Verse 10

Hiskia ble far til Manasse. Manasse ble far til Amon. Amon ble far til Josjia.

Other Translations

Referenced Verses

  • 1 Kong 13:2 : 2 Han ropte mot alteret etter Herrens ord og sa: Altar, alter, så sier Herren: Se, en sønn ved navn Josjia skal fødes til Davids hus; han skal ofre prestene fra offerhaugene som brenner røkelse på deg, og menneskebein skal brennes på deg.
  • 2 Kong 20:21-23:30 : 21 Hiskia døde og ble gravlagt hos sine fedre, og hans sønn Manasse ble konge i hans sted. 1 Manasse var tolv år gammel da han ble konge, og han regjerte i femtifem år i Jerusalem. Hans mor het Hefziba. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, etter de avskyelige skikkene til de folkeslagene som Herren hadde drevet ut for Israels barn. 3 For han bygde opp igjen offerhaugene som Hiskia, hans far, hadde ødelagt. Han reiste altere for Ba’al og laget en Asjera-støtte, som Akab, kongen av Israel, hadde gjort, og han tilba hele himmelens hær og tjente dem. 4 Han bygde altere i Herrens hus, om hvilket Herren hadde sagt: «I Jerusalem vil jeg sette mitt navn.» 5 Han bygde altere for hele himmelens hær i de to forgårdene til Herrens hus. 6 Han lot sin sønn gå gjennom ilden, praktiserte trolldom og spådom, og han holdt seg til dem som kalte på ånder og spåmenn. Han gjorde mye ondt i Herrens øyne og vakte hans vrede. 7 Han plasserte det inngravde bildet av Asjera som han hadde laget, i det huset som Herren hadde sagt til David og til hans sønn Salomo: «I dette huset og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer, vil jeg sette mitt navn for alltid.» 8 Jeg skal ikke la Israel vandre bort fra landet jeg ga deres fedre, hvis de bare er nøye med å leve etter alt som jeg har befalt dem, og etter hele loven som min tjener Moses befalte dem. 9 Men de lyttet ikke, og Manasse forførte dem til å gjøre mer ondt enn de folkeslagene som Herren hadde ødelagt for Israels barn. 10 Herren talte gjennom sine tjenere profetene og sa: 11 «Fordi Manasse, kongen av Juda, har gjort disse avskyelighetene og handlet verre enn amorittene som var før ham, og også fått Juda til å synde med sine avguder, 12 da sier Herren, Israels Gud, så: 'Se, jeg lar så stor ulykke komme over Jerusalem og Juda, at det skal bruse i ørene på alle som hører om det.' 13 Jeg skal måle Jerusalem med Samarias målestokk og bruke målesnoren fra Ahabs hus. Jeg skal tørke Jerusalem ut som man tørker en skål, ved å tørke den av og vende den opp ned. 14 Jeg skal forkaste resten av min arv og gi dem i hendene på deres fiender, og de skal bli til rov og bytte for alle deres fiender; 15 for de har gjort det som er ondt i mine øyne og vakte min vrede fra den dag deres fedre dro ut av Egypt til denne dag.» 16 Manasse utøste også mye uskyldig blod, til han hadde fylt Jerusalem fra den ene enden til den andre, i tillegg til sin synd som han fikk Juda til å gjøre ved å gjøre det som var ondt i Herrens øyne. 17 Resten av Manasses handlinger, alt han gjorde, og synden han syndet, er de ikke skrevet i Judas kongers krønike? 18 Manasse la seg til hvile hos sine fedre og ble begravet i hagen til sitt eget hus, i Ussas hage. Hans sønn Amon ble konge i hans sted. 19 Amon var tjue to år gammel da han ble konge, og han regjerte i to år i Jerusalem. Hans mor het Mesjullemet, datter av Harus fra Jotba. 20 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans far Manasse hadde gjort. 21 Han vandret på alle de veier som hans far hadde vandret på, og tjente de avgudene som hans far hadde tjent, og tilba dem. 22 Han forlot Herren, sine fedres Gud, og vandret ikke på Herrens vei. 23 Amons tjenere sammensverget seg mot ham og drepte kongen i hans eget hus. 24 Men landets folk slo i hjel alle dem som hadde sammensverget seg mot kong Amon, og folket gjorde sønnen hans, Josjia, til konge i hans sted. 25 Resten av Amons handlinger, som han gjorde, er de ikke skrevet i Judas kongers krønike? 26 Han ble begravet i sin grav i Ussas hage, og hans sønn Josjia ble konge i hans sted. 1 Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte trettien år i Jerusalem. Hans mors navn var Jedidah, datter av Adaia fra Bozkath. 2 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, og fulgte i alle Davids, sin fars, veier uten å vike av verken til høyre eller venstre. 3 Det hendte i det attende året av kong Josjias regjering, at kongen sendte Sjafan, sønn av Asalja, sønn av Mesjullam, skriveren, til Herrens hus og sa, 4 Gå opp til Hilkia, ypperstepresten, så han kan telle pengene som er brakt inn i Herrens hus, som dørvokterne har samlet inn fra folket. 5 La dem gi pengene til arbeiderne som har tilsyn med Herrens hus, og la dem gi det til arbeiderne som er i Herrens hus, for å reparere skadene på huset, 6 til tømrerne, til byggherrene, og til steinhuggerne, samt til innkjøp av tre og tilhogget stein for å reparere huset. 7 Det ble imidlertid ikke gjort noen oppgjør med dem for pengene som ble overlevert til dem, for de handlet trofast. 8 Hilkia, ypperstepresten, sa til Sjafan, skriveren: Jeg har funnet lovens bok i Herrens hus. Hilkia ga boken til Sjafan, og han leste den. 9 Sjafan, skriveren, kom til kongen, og rapporterte til ham: Dine tjenere har tømt pengene som ble funnet i huset, og har overlevert dem til arbeiderne som har tilsyn med Herrens hus. 10 Sjafan, skriveren, fortalte kongen: Hilkia, presten, har gitt meg en bok. Sjafan leste den for kongen. 11 Det skjedde, da kongen hørte ordene i lovens bok, at han rev sine klær. 12 Kongen befalte Hilkia, presten, og Ahikam, Sjafans sønn, og Akbor, Mikas sønn, og Sjafan, skriveren, og Asaia, kongens tjener, og sa, 13 Gå og spør Herren for meg, for folket, og for hele Juda, angående ordene i denne boken som er funnet; for stor er Herrens vrede som har flammet opp mot oss, fordi våre fedre ikke har lyttet til ordene i denne boken, eller handlet etter alt som er skrevet om oss. 14 Da gikk Hilkia, presten, og Ahikam, Akbor, Sjafan, og Asaia til profetinnen Hulda, kone til Sjallum, Tikvas sønn, Harhas' sønn, klesvokteren. Hun bodde i Jerusalem, i den andre bydelen; og de talte med henne. 15 Hun sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Si til mannen som sendte dere til meg: 16 Så sier Herren: Se, jeg vil bringe ondskap over dette stedet og over dets innbyggere, alt det som står i boken som Judas konge har lest. 17 Fordi de har forlatt meg, og brent røkelse for andre guder, for å vekke min vrede med all det deres hender har gjort, derfor skal min vrede flamme opp mot dette stedet, og den skal ikke slukkes. 18 Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Angående ordene du har hørt, 19 fordi ditt hjerte var ydmykt, og du ydmyket deg for Herren, da du hørte hva jeg talte mot dette stedet, og mot dets innbyggere, at det skulle bli en ødeleggelse og en forbannelse, og du rev dine klær og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren. 20 Derfor, se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til din grav i fred, og dine øyne skal ikke se alt det onde som jeg vil bringe over dette stedet. De brakte meldingen tilbake til kongen. 1 Kongen sendte bud og samlet til seg alle de eldste i Juda og Jerusalem. 2 Kongen gikk opp til Herrens hus, og med ham fulgte alle mennene i Juda og alle innbyggerne i Jerusalem, samt prestene, profetene og hele folket, både små og store. Han leste for dem alle ordene i paktens bok som var funnet i Herrens hus. 3 Kongen sto ved søylen og inngikk en pakt for Herrens åsyn: å følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og lover av hele sitt hjerte og hele sin sjel, og stadfeste ordene i denne pakten som var skrevet i boken. Og hele folket sluttet seg til pakten. 4 Kongen befalte Hilkia, ypperstepresten, prestene av den andre rang og dørvokterne å bringe ut av Herrens tempel alle karene som var laget for Baal, Asjera og hele himmelens hær, og han brente dem utenfor Jerusalem på Kidrons marker og førte asken til Betel. 5 Han avsatte avgudsprestene som Judas konger hadde innsatt for å brenne røkelse på offerhaugene i Judas byer og områdene rundt Jerusalem, og også de som brente røkelse for Baal, solen, månen, planetene og hele himmelens hær. 6 Han brakte ut Asjera fra Herrens hus, utenfor Jerusalem til bekken Kidron, og brente den der, slo den til støv og kastet støvet på graven til folket. 7 Han rev ned husene til tempelprostituerte som var i Herrens hus, der kvinnene vevde klær for Asjera. 8 Han førte alle prestene ut av Judas byer og vanhelliget de offerhaugene der prestene hadde brent røkelse, fra Geba til Beersheba, og han rev ned offerhaugene ved portene, ved inngangen til Josvas byport, som var til venstre når man gikk inn i byporten. 9 Men prestene fra offerhaugene kom ikke opp til Herrens alter i Jerusalem, men de spiste usyret brød blant sine brødre. 10 Han vanhelliget Tofet, som var i Hinnoms barns dal, slik at ingen skulle la sin sønn eller datter gå gjennom ilden til Molok. 11 Han tok bort hestene som Judas konger hadde gitt til solen ved inngangen til Herrens hus, i nærheten av rommet til hoffmannen Natan-Melek i forgårdene, og han brente solens vogner. 12 Han rev ned de altrene som var på taket av Ahas' øvre kammer, som Judas konger hadde laget, og altrene som Manasse hadde laget i de to forgårdene til Herrens hus. Han knuste dem der, og kastet støvet i bekken Kidron. 13 Offerplassene foran Jerusalem, på høyre side av Ødeleggelsens berg, som Salomo Israels konge hadde bygget for Astarte, sidoniernes styggedom, Kamon, moabittenes styggedom, og Milkom, ammonittenes styggedom, gjorde han urene. 14 Han knuste steinstøttene og hogde ned Astartene og fylte stedene deres med menneskeben. 15 Alteren ved Betel og offerhaugen som Jeroboam, Nebats sønn, hadde laget, han som forledet Israel til synd, rev han ned. Han brente offerhaugen, malte den til støv og brente Astarte. 16 Da Josjia snudde seg, så han gravene der på fjellet. Han sendte folk til å ta ut benene fra gravene og brente dem på alteret, og gjorde det urent, slik Herrens ord som Guds mann hadde forkynt, ble oppfylt. 17 Så sa han: Hva er det for et minnesmerke jeg ser? Mennene i byen svarte: Det er graven til Guds mann, som kom fra Juda og forkynte det du har gjort med alteret i Betel. 18 Og han sa: La ham være; ingen må flytte knoklene hans. Så lot de hans knokler være, sammen med knoklene til profeten som hadde kommet fra Samaria. 19 Også alle husene på høydedragene i Samarias byer, som Israels konger hadde gjort for å vekke Herrens vrede, fjernet Josjia og behandlet dem som han hadde behandlet Betel. 20 Han drepte alle prestene på høydedragene der, på altrene, og brente menneskeben på dem. Så vendte han tilbake til Jerusalem. 21 Kongen befalte hele folket og sa: Feir påske for Herren deres Gud, som det står skrevet i denne paktsboken. 22 En slik påske hadde ikke blitt feiret siden dommerne ledet Israel, eller i alle kongenes tid i Israel og Juda. 23 Men i det attende året av kong Josjia ble denne påsken feiret for Herren i Jerusalem. 24 Dessuten fjernet Josjia de som praktiserte spådomskunst, de som hadde husguder, avguder og alle de avskyelige tingene som ble sett i Judas land og Jerusalem, så han kunne oppfylle lovens ord som var skrevet i boken som presten Hilkia fant i Herrens hus. 25 Det var ingen konge før ham som vendte seg til Herren med hele sitt hjerte, hele sin sjel og hele sin kraft, i samsvar med hele Mose lov; og etter ham var det heller ingen som ham. 26 Likevel vendte ikke Herren seg bort fra sin store vrede, som hans harme var flammet opp for mot Juda, på grunn av det Manasse hadde gjort for å vekke hans vrede. 27 Herren sa: Også Juda vil jeg fjerne fra mitt åsyn, slik jeg fjernet Israel, og jeg vil forkaste denne byen som jeg har valgt, Jerusalem, og huset som jeg har sagt: Mitt navn skal være der. 28 Resten av Josjias gjerninger, alt han gjorde, er de ikke nedtegnet i boken om Judas konger? 29 I hans tid dro farao Nekho, kongen av Egypt, opp mot kongen av Assyria til elven Eufrat; og kong Josjia dro mot ham og ble drept i Megiddo da han møtte ham. 30 Hans tjenere førte ham død i vogn fra Megiddo, og brakte ham til Jerusalem og begravde ham i hans egen grav. Folket i landet tok Josjias sønn Joahas og salvet ham til konge i hans fars sted.
  • 2 Kong 24:3-4 : 3 Dette kom over Juda etter Herrens befaling, for å fjerne dem for hans åsyn, på grunn av Manasses synder, i alt det han hadde gjort. 4 Og også for det uskyldige blodet han hadde utøst; for han fylte Jerusalem med uskyldig blod, og Herren ville ikke tilgi.
  • 1 Krøn 3:13-15 : 13 hans sønn Akas, hans sønn Hiskia, hans sønn Manasse, 14 hans sønn Amon, hans sønn Josjia. 15 Josjias sønner: den førstefødte Johanan, den andre Jojakim, den tredje Sidkia, den fjerde Sjallum.
  • 2 Krøn 32:33-35:27 : 33 Hiskia hvilte med sine fedre, og de begravde ham ved veien til Davids sønners graver; og hele Juda og innbyggerne i Jerusalem æret ham ved hans død. Hans sønn Manasseh ble konge i hans sted. 1 Manasse var tolv år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i femtifem år i Jerusalem. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, etter de avskyelige handlingene til de folkeslagene som Herren hadde drevet bort for Israels barn. 3 For han bygde opp igjen offerhaugene som Hiskia, hans far, hadde revet ned; og han reiste altere for Ba'alene, og laget Asjera-staver, og tilba hele himmelens hær, og tjente dem. 4 Han bygde altere i Herrens hus, om hvilket Herren hadde sagt: I Jerusalem skal mitt navn være for alltid. 5 Han bygde altere for hele himmelens hær i de to forgårdene til Herrens hus. 6 Han lot også sine barn gå gjennom ilden i Hinnoms dal og drev med spådomskunster og magi, og brukte trollmenn og åndemanere: han gjorde mye ondt i Herrens øyne, for å vekke hans vrede. 7 Han plasserte det utskårne bildet, avguden han hadde laget, i Guds hus, om hvilket Gud hadde sagt til David og Salomo, hans sønn: I dette huset, og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer, vil jeg sette mitt navn for alltid. 8 Og jeg vil ikke mer la Israels fot forlates fra det landet jeg har gitt deres fedre, hvis de bare holder seg til å gjøre alt jeg har befalt dem, selv hele loven, statuttene og forskriftene gitt av Moses. 9 Manasse forførte Juda og innbyggerne i Jerusalem, slik at de gjorde mer ondt enn de nasjonene som Herren hadde ødelagt foran Israels barn. 10 Herren talte til Manasse og hans folk, men de lyttet ikke. 11 Derfor lot Herren Assyrias konges hærførere komme over dem, som fanget Manasse med kroker, lenket ham med kjettinger og førte ham til Babylon. 12 Da han var i nød, bønnfalt han Herren, sin Gud, og ydmyket seg stort for sine fedres Gud. 13 Han bad til ham; og Gud ble beveget av hans bønn og hørte hans inntrengende bønn, og førte ham tilbake til Jerusalem og hans kongedømme. Da innså Manasse at Herren er Gud. 14 Etter dette bygde han en yttervegg til Davids by, på vestsiden av Gihon i dalen, ved inngangen til fiskeporten, og omringet Ofel med den, og hevet den til stor høyde. Han satte også tapre høvedsmenn i alle de befestede byene i Juda. 15 Han fjernet de fremmede gudene og avguden fra Herrens hus, og alle de altrene han hadde bygget på fjellet til Herrens hus og i Jerusalem, og kastet dem ut av byen. 16 Han gjenoppbygde Herrens alter og ofret takksigelsesoffer og fredsoffer på det, og befalte Juda å tjene Herren, Israels Gud. 17 Likevel ofret folket fremdeles på offerhaugene, men bare til Herren deres Gud. 18 Resten av Manasses gjerninger og hans bønn til sin Gud, og seernes ord som talte til ham i Herrens, Israels Guds, navn, se, de er skrevet blant Israels kongers gjerninger. 19 Hans bønn også, og hvordan Gud ble beveget av ham, og all hans synd og overtredelse, og stedene hvor han bygde offerhaugene, og satte opp Asjerastaver og de utskårne bildene, før han ydmyket seg: se, de er skrevet i Hozais krønike. 20 Så hvilte Manasse med sine fedre, og de gravla ham i hans eget hus; og Amon, hans sønn, regjerte i hans sted. 21 Amon var tjue år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i to år i Jerusalem. 22 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, som Manasse, hans far, hadde gjort; og Amon ofret til alle de utskårne bildene som Manasse, hans far, hadde laget, og tjente dem. 23 Han ydmyket seg ikke for Herren, som Manasse, hans far, hadde gjort; men denne samme Amon syndet mer og mer. 24 Hans tjenere sammensverget seg mot ham og drepte ham i hans eget hus. 25 Men landets folk drepte alle som hadde sammensverget seg mot kong Amon; og landets folk gjorde Josjia, hans sønn, til konge i hans sted. 1 Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte trettien år i Jerusalem. 2 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, og vandret på Davids, sin fars, veier, og vek ikke av til høyre eller venstre. 3 I det åttende året av hans regjering, mens han enda var ung, begynte han å søke etter Davids Gud, sin far; og i det tolvte året begynte han å rense Juda og Jerusalem for offerhaugene, Asjera-stolpene, de utskårne bildene og de støpte bildene. 4 De brøt ned Ba'al-altrene i hans nærvær; og solstøttene som var høyt over dem, hogde han ned, og Asjera-stolpene og de utskårne bildene og de støpte bildene knuste han, gjorde dem til støv og strødde det over gravene til dem som hadde ofret til dem. 5 Han brente prestenes bein på deres alter, og renset Juda og Jerusalem. 6 Det samme gjorde han i byene Manasse, Efraim, Simeon, helt til Naftali, rundt om i deres ruiner. 7 Han brøt ned altrene og knuste Asjera-stolpene og de utskårne bildene til støv, og hogde ned alle solstøttene gjennom hele Israel, og vendte tilbake til Jerusalem. 8 I det attende året av hans regjering, da han hadde renset landet og tempelet, sendte han Sjafan, sønn av Asalja, Maaseja byens guvernør, og Joah, sønn av Joahaz, historiografen, for å reparere Herrens, hans Guds, hus. 9 De kom til Hilkia, ypperstepresten, og overleverte pengene som var brakt inn i Guds hus, som levittene, dørvokterne, hadde samlet inn fra Manasse, Efraim, og hele resten av Israel, og fra hele Juda og Benjamin, og fra innbyggerne i Jerusalem. 10 De overleverte det til arbeidslederne som hadde ansvar for Herrens hus; og de arbeidere som arbeidet i Herrens hus, mottok det for å reparere og istandsette huset. 11 De ga det til tømmermennene og bygningsarbeiderne for å kjøpe tilhugget stein og treverk til sammenføyning, og bjelker til de husene som Judas konger hadde ødelagt. 12 Mennene gjorde arbeidet trofast: og deres ledere var Jahat og Obadja, levittene av Meraris sønner; og Sakarja og Mesjullam av Kehatiternes sønner, for å lede arbeidet; og andre av levittene, alle dyktige med musikinstrumenter. 13 De hadde også ansvar for bærerne, og ledet dem som utførte arbeidet i alle tjenester: Levitter var der også som skrivere, forvaltere og portvoktere. 14 Da de tok ut pengene som var brakt inn i Herrens hus, fant Hilkia presten lovens bok som var gitt av Moses. 15 Hilkia talte til Sjafan, skriveren: Jeg har funnet lovens bok i Herrens hus. Hilkia gav boken til Sjafan. 16 Sjafan bar boken til kongen, og ga også rapport til kongen og sa: Alt som er pålagt dine tjenere, utfører de. 17 De har tømmet ut pengene som ble funnet i Herrens hus, og overgitt dem til lederne og til arbeiderne. 18 Sjafan, skriveren, fortalte kongen: Hilkia presten har gitt meg en bok. Sjafan leste i den for kongen. 19 Da kongen hørte ordene i loven, rev han sine klær. 20 Kongen befalte Hilkia, Ahikam, sønnen til Sjafan, Abdon, sønnen til Mika, Sjafan, skriveren, og Asaja, kongens tjener, og sa: 21 Gå og spør Herren for meg, og for dem som er igjen i Israel og Juda, om ordene i boken som er funnet; for stor er Herrens vrede som er utøst over oss, fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord, for å gjøre alt det som er skrevet i denne boken. 22 Hilkia og de kongen hadde sendt, gikk til Hulda, profetinnen, hustruen til Sjallum, sønn av Tokhat, sønn av Hasra, vokteren av garderoben; (nå bodde hun i det andre distriktet i Jerusalem;) og de talte med henne om dette. 23 Hun sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Si til mannen som sendte dere til meg: 24 Så sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alle de forbannelser som er skrevet i boken som de har lest for Judas konge. 25 Fordi de har forlatt meg, og brent røkelse til andre guder, for å vekke min vrede med alle sine henders verk; derfor er mitt sinne utøst over dette stedet, og det skal ikke slukkes. 26 Men til kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, så skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt, 27 fordi ditt hjerte var bløtt, og du ydmyket deg for Gud, da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og ydmyket deg for meg, rev dine klær og gråt for meg; så har jeg også hørt deg, sier Herren. 28 Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal føyes til din grav i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykke jeg vil bringe over dette stedet og dets innbyggere. De brakte ord tilbake til kongen. 29 Da sendte kongen bud og samlet alle eldste i Juda og Jerusalem. 30 Kongen gikk opp til Herrens hus, og alle Judas menn og Jerusalems innbyggere, prestene, levittene og hele folket, både store og små: og han leste for dem alle ordene i paktens bok som var funnet i Herrens hus. 31 Kongen sto på sin plass og gjorde en pakt for Herrens åsyn om å følge Herren, og holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter med hele sitt hjerte og hele sin sjel, for å oppfylle ordene i pakten som var skrevet i denne boken. 32 Han fikk alle som ble funnet i Jerusalem og Benjamin til å gå med på det. Jerusalems innbyggere handlet i samsvar med Guds pakt, Gud av deres fedre. 33 Josjia fjernet alle vederstyggeligheter ut av alle landene som tilhørte Israels barn, og fikk alle som ble funnet i Israel til å tjene Herren deres Gud. Alle hans dager vek de ikke fra å følge Herren, deres fedres Gud. 1 Josjia holdt påske for Herren i Jerusalem, og de slaktet påskelammet den fjortende dagen i den første måneden. 2 Han satte prestene på deres poster og oppmuntret dem til tjenesten i Herrens hus. 3 Han sa til levittene som underviste hele Israel og var helliget til Herren: Sett den hellige arken i huset som Salomo, Davids sønn, Israels konge, bygde. Dere skal ikke lenger bære den på skuldrene. Tjen nå Herren deres Gud og hans folk Israel. 4 Gjør dere klare etter deres fedres hus, i deres avdelinger, slik som det er skrevet av Israels konge David og hans sønn Salomo. 5 Stå på hellig grunn etter avdelingene av fedrenes hus til deres brødre, folkets barn, og sørg for at det for hver del av fedrenes hus er en del av levittene. 6 Slakt påskelammet og hellige dere, og forbered for deres brødre, slik det er skrevet i Guds ord ved Moses. 7 Josjia ga til folkets barn fra småfeet, lam og kje, alle til påskeofringene for dem som var til stede, med antall tretti tusen og tre tusen okser. Dette var fra kongens rikdom. 8 Prinsene ga frivillige gaver til folket, prestene og levittene. Hilkia, Sakarja og Jehiel, lederne for Guds hus, ga prestene to tusen seks hundre småfe og tre hundre okser til påskeoffer. 9 Også Konanja, Sjemaja og Netanel, hans brødre, og Hasjabja, Jeiel og Josabad, lederne for levittene, ga til levittene fem tusen småfe og fem hundre okser til påskeoffer. 10 Så ble tjenesten forberedt, og prestene sto på sine poster, og levittene i sine avdelinger, i samsvar med kongens befaling. 11 De slaktet påskelammet, og prestene sprengte blodet som de hadde mottatt av dem, og levittene flådde dem. 12 De fjernet brennofferne for å gi dem i henhold til fedrenes hus av folkets barn, for å ofre dem til Herren, slik det står skrevet i Moseboken. Det samme gjorde de med oksene. 13 De stekte påskelammet på valgte måten, og de hellige offerene kokte de i kjeler, og i kar og i panner, og de brakte dem raskt til alle folkets barn. 14 Deretter forberedte de for seg selv og for prestene, fordi prestene, Arons sønner, var opptatt med å ofre brennoffer og fett til natten. Derfor forberedte levittene for seg selv og for Arons sønner, prestene. 15 Sangerne, Asafs sønner, var på sine poster, i samsvar med befalingene fra David, Asaf, Heman og Jedutun, kongens seer. Portvaktene var ved hver port, og de trengte ikke forlate sin tjeneste, for deres brødre, levittene, forberedte for dem. 16 Så hele Herrens tjeneste ble forberedt samme dag for å holde påske og ofre brennoffer på Herrens alter i henhold til kong Josjias befaling. 17 Israels barn som var til stede, holdt påske ved den tiden, og de holdt de usyrede brøds fest i syv dager. 18 Det hadde aldri vært en påske som den som ble holdt i Israel siden profeten Samuels dager, heller ikke holdt noen av Israels konger en slik påske som Josjia holdt, med prestene, levittene, hele Juda og Israel som var til stede, og Jerusalems innbyggere. 19 Denne påsken ble holdt i det attende året av Josjias regjering. 20 Etter alt dette, da Josjia hadde forberedt tempelet, dro Neko, Egypts konge, for å kjempe mot Karkemisj ved Eufrat, og Josjia dro ut mot ham. 21 Men han sendte sendebud til ham og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Juda konge? Jeg kommer ikke mot deg i dag, men mot huset som jeg har krig med. Gud har beordret meg å skynde meg; hold deg unna Gud, som er med meg, så han ikke skal ødelegge deg. 22 Josjia ville likevel ikke vende ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham, og hørte ikke på Nekos ord fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddos dal. 23 Bueskytterne skjøt mot kong Josjia, og kongen sa til sine tjenere: Ta meg bort, for jeg er hardt såret. 24 Så tok hans tjenere ham ut av vognen og satte ham i hans andre vogn, og brakte ham til Jerusalem. Der døde han og ble begravet i sine fedres graver. Hele Juda og Jerusalem sørget for Josjia. 25 Jeremia sørget over Josjia, og alle sangere og sangerinner talte om Josjia i sine klagesanger til denne dag. De gjorde det til en orden i Israel, og se, de er skrevet ned i klagesangene. 26 Resten av Josjias gjerninger og hans gode gjerninger, slik de er skrevet i Herrens lov, 27 og hans handlinger, først og sist, se, de er skrevet i Israels og Judas kongers bok.
  • Jer 1:2-3 : 2 Til ham kom Herrens ord i dagene til Josjia, sønn av Amon, kongen av Juda, i det trettende år av hans regjeringstid. 3 Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, helt til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.