Verse 6

Fra Judas stamme, Kaleb, sønn av Jefunne.

Other Translations

Referenced Verses

  • 4 Mos 14:6 : 6 Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som hadde vært blant dem som speidet landet, rev sine klær,
  • 4 Mos 14:30 : 30 sannelig, dere skal ikke komme inn i det landet jeg sverget å gi dere, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
  • 4 Mos 34:19 : 19 Dette er navnene på mennene: Fra Judas stamme, Kaleb, sønn av Jefunne.
  • 4 Mos 13:30 : 30 Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp med én gang og innta det, for vi har styrken til å overvinne det.
  • Jos 14:6-9 : 6 Judas barn nærmet seg Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-barnea. 7 Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-barnea for å utforske landet; og jeg kom tilbake med en rapport slik det lå på mitt hjerte. 8 Men mine brødre som gikk opp med meg gjorde folket mismodige, men jeg fulgte Herren min Gud fullt ut. 9 Moses sverget den dagen og sa: Sannelig, landet som din fot har tråkket på skal være en arv for deg og dine barn for alltid, fordi du har fulgt Herren min Gud fullt ut. 10 Nå, se, Herren har holdt meg i live, slik han sa, disse førtifem årene, siden Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen: og nå, se, jeg er i dag åttifem år gammel. 11 Ennå er jeg like sterk i dag som jeg var den dagen Moses sendte meg: som min styrke var da, slik er min styrke nå, til krig, og til å gå ut og komme inn. 12 Så gi meg nå dette fjellandet som Herren talte om den dagen; for du hørte den dagen at anakittene var der, og byer store og befestede: det kan være at Herren vil være med meg, og jeg skal drive dem ut, slik Herren har sagt. 13 Josva velsignet ham; og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv. 14 Derfor ble Hebron arven til Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, til denne dag; fordi han fulgte Herren, Israels Gud, fullt ut. 15 Hebron het tidligere Kirjat Arba; Arba var den største mann blant anakittene. Landet hadde fred fra krig.
  • 1 Krøn 4:15 : 15 Sønnene til Kaleb, sønn av Jefunne, var Iru, Ela, og Na'am; og sønnene til Ela og Kenaz.
  • 4 Mos 26:65 : 65 For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Det var ikke en mann igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
  • 4 Mos 14:24 : 24 Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd og har fulgt meg trofast, ham vil jeg føre inn i det landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.
  • 4 Mos 14:38 : 38 Men Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, ble levende blant de mennene som gikk for å speide landet.
  • 4 Mos 27:15-23 : 15 Moses talte til Herren og sa, 16 La Herren, alle kjøds ånders Gud, utnevne en mann over menigheten, 17 som kan gå ut og inn foran dem, og som kan føre dem ut og inn, så Herrens menighet ikke er som sauer uten gjeter. 18 Herren sa til Moses: Ta Josva, sønn av Nun, en mann i hvem Ånden er, og legg din hånd på ham; 19 sett ham foran Eleasar presten og hele menigheten, og gi ham oppdrag i deres påsyn. 20 Du skal gi ham av din ære, så hele Israels barns menighet vil lyde ham. 21 Han skal stå foran Eleasar presten, som skal spørre for ham etter dommen ved Urim foran Herren. På hans ord skal de gå ut, og på hans ord skal de komme inn, både han og alle Israels barn med ham, ja, hele menigheten. 22 Moses gjorde som Herren befalte ham; han tok Josva og stilte ham foran Eleasar presten og hele menigheten. 23 Han la sine hender på ham og ga ham oppdrag, slik Herren talte ved Moses.
  • 5 Mos 31:7-9 : 7 Moses kalte på Josva og sa til ham, foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren har lovet deres fedre å gi dem, og du skal gi det til dem i arv. 8 Herren går foran deg, han vil være med deg, han vil ikke svikte deg eller forlate deg. Vær ikke redd og bli ikke motløs. 9 Moses skrev ned denne loven og ga den til prestene, Levis sønner, som bar Herrens paktsark, og til alle Israels eldste. 10 Moses befalte dem og sa: Ved slutten av hvert syvende år, i frigivelsesåret, under løvhyttefesten, 11 når hele Israel kommer for å vise seg foran Herren din Gud på det stedet han velger, skal dere lese denne loven opp for hele Israel så de hører den. 12 Samle folket, mennene, kvinnene og barna, og de fremmede som bor i byene deres, slik at de kan høre og lære å frykte Herren deres Gud og følge alle ordene i denne loven. 13 Og deres barn, som ikke kjenner loven, skal høre og lære å frykte Herren deres Gud så lenge dere lever i det landet som dere nå går over Jordan for å ta i eie. 14 Herren sa til Moses: Se, dine dager nærmer seg, og du skal dø. Kall på Josva, og still dere frem i møteteltet, så jeg kan gi ham en befaling. Moses og Josva gikk og stilte seg frem i møteteltet. 15 Herren viste seg i teltet i en skystøtte, og skystøtten sto ved inngangen til teltet. 16 Herren sa til Moses: Se, du skal hvile med dine fedre, og dette folket vil reise seg og følge fremmede guder i det landet de går til, og de vil forlate meg og bryte min pakt som jeg har inngått med dem. 17 Da skal min vrede flamme opp mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, så de blir fortært, og mange ulykker og trengsler vil ramme dem. Da skal de si: Har ikke disse ulykkene rammet oss fordi vår Gud ikke er blant oss?
  • Luk 1:10-15 : 10 Hele folkemengden stod og ba utenfor ved timen for røkelsen. 11 En Herrens engel viste seg for ham, stående ved høyre side av røkelsesalteret. 12 Sakarias ble forferdet da han så ham, og frykt kom over ham. 13 Men engelen sa til ham: "Frykt ikke, Sakarias, for din bønn er hørt, og din hustru, Elisabet, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes. 14 Du skal ha glede og fryd, og mange skal glede seg over hans fødsel. 15 For han skal være stor i Herrens øyne, og han skal ikke drikke vin eller sterk drikk. Han skal være fylt med Den Hellige Ånd, allerede fra sin mors liv.
  • Jos 15:13-19 : 13 Til Kaleb, Jephunnes sønn, ga han en del blant Juda barn, etter Herrens bud til Josva, nemlig Kiriat-Arba (Arba var Anaks far), som er Hebron. 14 Kaleb drev der ut de tre sønnene til Anak: Sesjaj, Ahiman og Talmaj, Anaks barn. 15 Derfra dro han opp mot innbyggerne i Debir. (Debirs navn var tidligere Kiriat-Sefer.) 16 Kaleb sa: Han som slår Kiriat-Sefer og tar den, til ham vil jeg gi min datter Aksa til kone. 17 Og Otniel, Kenaz' sønn, Kalebs bror, tok den: og han ga ham sin datter Aksa til kone. 18 Da hun kom til ham, påvirket hun ham til å be sin far om en mark: hun steg av eselet sitt, og Kaleb sa: Hva vil du? 19 Hun sa: Gi meg en velsignelse; ettersom du har satt meg i Sørlandet, gi meg også vannkilder. Han ga henne de øvre og de nedre kildene.
  • Dom 1:12-15 : 12 Kaleb sa: Den som slår Kirjat-Sefer og inntar den, vil jeg gi min datter Aksa til hustru. 13 Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs yngre bror, inntok byen, og han ga ham sin datter Aksa til hustru. 14 Da hun kom til ham, oppmuntret hun ham til å be faren om en mark. Hun steg av eslet, og Kaleb spurte henne: Hva ønsker du? 15 Hun sa til ham: Gi meg en velsignelse; siden du har gitt meg et landområde i sør, gi meg også kilder med vann. Kaleb ga henne øvre og nedre kilder.