Verse 10

Herrens vrede flammet opp den dagen, og han sverget og sa,

Other Translations

Referenced Verses

  • 4 Mos 14:11 : 11 Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, tross alle de tegn jeg har gjort blant dem?
  • 4 Mos 14:21 : 21 Men så sant jeg lever, og så sant hele jorden skal fylles med Herrens herlighet,
  • 4 Mos 14:23 : 23 sannelig, de skal ikke se det landet som jeg sverget å gi deres fedre, og ingen av dem som foraktet meg skal se det.
  • 4 Mos 14:29 : 29 Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, og alle fra tjue år og oppover, som er talt blant dere, som har knurret mot meg,
  • 5 Mos 1:34-40 : 34 Herren hørte stemmen av deres ord, ble sint og sverget, og sa: 35 Ingen av disse menn fra denne onde generasjon skal se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre, 36 unntatt Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal se det, og til ham vil jeg gi landet han har trådt på, og til hans barn, fordi han fullt ut fulgte Herren. 37 Herren var også sint på meg for deres skyld, og sa: Du skal heller ikke gå inn der. 38 Men Josva, sønn av Nun, som står foran deg, han skal gå inn der. Oppmuntre ham, for han skal føre Israel til å ta landet i eie. 39 Dessuten deres små barn, som dere sa ville bli byttet, og deres barn, som i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal gå inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal eie det. 40 Men dere, vend om, og ta veien gjennom ørkenen mot Sivettenhavet.
  • Sal 95:11 : 11 Derfor sverget jeg i min vrede: "De skal ikke komme inn i min hvile."
  • Esek 20:15 : 15 Dessuten svor jeg til dem i ørkenen, at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, som er alle lands herlighet;
  • Hebr 3:8-9 : 8 forharde ikke deres hjerter, som under provokasjonen, som på prøvelsens dag i ørkenen, 9 hvor deres fedre fristet meg ved å prøve meg, og så mine gjerninger i førti år. 10 Derfor var jeg misfornøyd med den generasjon, og sa: 'De farer alltid vill i sitt hjerte, men de kjente ikke mine veier;' 11 som jeg sverget i min vrede, 'De skal ikke komme inn til min hvile.'" 12 Pass på, brødre, at det ikke er hos noen av dere et ondt og vantro hjerte som faller fra den levende Gud; 13 men oppmuntre hverandre dag for dag, så lenge det heter "i dag;" for at ingen av dere skal bli forherdet ved syndens bedrag. 14 For vi er blitt deltakere i Kristus, hvis vi holder fast på begynnelsen av vår tillit fast til enden: 15 mens det er sagt, "I dag, om dere hører hans røst, forharde ikke deres hjerter, som under opprøret." 16 For hvem, når de hørte, gjorde opprør? Var det ikke alle de som kom ut av Egypt ved Moses? 17 Med hvem var han misfornøyd i førti år? Var det ikke med dem som syndet, hvis kropper falt i ørkenen? 18 Til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til de ulydige? 19 Vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.