Verse 14

Å begynne en strid er som å åpne en demning; hold derfor opp med uenighet før den bryter ut.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Å starte en krangel er som å åpne en dam; trekk deg tilbake før konflikten bryter ut.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Begynnelsen på strid er som å slippe ut vann; slutt derfor med krangling før det oppstår.

• Norsk King James

  Begynnelsen på strid er som når vann slipper ut; derfor er det best å avslutte konflikter før de blir for mye blandet.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Å starte en krangel er som å åpne en demning; gi derfor opp før kampen bryter ut.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Som å slippe ut vann er det å begynne en krangel, så før striden bryter ut, forlat den.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Begynnelsen på strid er som å slippe vann løs; derfor, slutt før det bryter ut.

• o3-mini KJV Norsk

  Begynnelsen på strid er som å slippe ut vann, så avstå fra krangel før den får tatt overhånd.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Begynnelsen på strid er som å slippe vann løs; derfor, slutt før det bryter ut.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Å slippe løs vann er begynnelsen på strid, før tvisten bryter ut, gå fra den.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Starting a quarrel is like letting out water; so stop the dispute before it breaks out.

• biblecontext

  { "verseID": "Proverbs.17.14", "source": "פּוֹטֵר מַיִם רֵאשִׁית מָדוֹן וְלִפְנֵי הִתְגַּלַּע הָרִיב נְטוֹשׁ", "text": "*pôṭēr* *mayim* *rē'šît* *mādôn* *wə-lipnê* *hitgalla'* *hārîb* *nəṭôš*", "grammar": { "*pôṭēr*": "participle, Qal - letting out/releasing", "*mayim*": "noun, masculine plural - water", "*rē'šît*": "noun, feminine singular construct - beginning of", "*mādôn*": "noun, masculine singular - strife/dispute", "*wə-lipnê*": "conjunction + preposition + construct form - and before", "*hitgalla'*": "verb, Hithpael infinitive construct - being revealed/breaking out", "*hārîb*": "definite article + noun, masculine singular - the dispute", "*nəṭôš*": "verb, Qal imperative, masculine singular - leave/abandon" }, "variants": { "*pôṭēr*": "letting out/releasing/setting free", "*mayim*": "water/waters", "*rē'šît*": "beginning/first/start", "*mādôn*": "strife/contention/dispute", "*lipnê*": "before/ahead of", "*hitgalla'*": "being revealed/breaking out/erupting", "*rîb*": "dispute/quarrel/legal case", "*nəṭôš*": "leave/abandon/drop" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Å slippe løs strid er som å slippe opp for vann, så før krangelen bryter ut, slipp taket.

• Original Norsk Bibel 1866

  Hvo, som begynder Trætte, (er ligesom den), der aabner for Vand; forlad derfor Trætten, førend du blandes i den.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  The beginning of strife is as when one letteth out water: therefore leave off contention, before it be meddled with.

• KJV 1769 norsk

  Begynnelsen av strid er som å slippe vann ut: derfor, oppgi tvisten før den bryter ut.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  The beginning of strife is as when one lets out water, therefore leave off contention before it is meddled with.

• King James Version 1611 (Original)

  The beginning of strife is as when one letteth out water: therefore leave off contention, before it be meddled with.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Å begynne en krangel er som å slippe vannet løs, så la striden ligge før den bryter ut.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Begynnelsen på strid er som når man slipper ut vann; derfor, avslutt krangelen før det bryter ut.

• Norsk oversettelse av BBE

  Begynnelsen av strid er som å slippe ut vann: slutte før det kommer til uenighet.

• Coverdale Bible (1535)

  He yt soweth discorde & strife, is like one yt dyggeth vp a water broke: but an open enemie is like the water yt breaketh out & reneth abrode.

• Geneva Bible (1560)

  The beginning of strife is as one that openeth the waters: therefore or the contention be medled with, leaue off.

• Bishops' Bible (1568)

  The beginning of strife is, as when a man maketh an issue for water: therfore leaue of before the contention be medled with.

• Authorized King James Version (1611)

  ¶ The beginning of strife [is as] when one letteth out water: therefore leave off contention, before it be meddled with.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  The beginning of contention `is' a letting out of waters, And before it is meddled with leave the strife.

• American Standard Version (1901)

  The beginning of strife is [as] when one letteth out water: Therefore leave off contention, before there is quarrelling.

• Bible in Basic English (1941)

  The start of fighting is like the letting out of water: so give up before it comes to blows.

• World English Bible (2000)

  The beginning of strife is like breaching a dam, therefore stop contention before quarreling breaks out.

• NET Bible® (New English Translation)

  Starting a quarrel is like letting out water; abandon strife before it breaks out!

Referenced Verses

• Ordsp 20:3 : 3 Det er til ære for en mann å holde seg borte fra strid, men enhver tåpe vil krangle.
• Ordsp 25:8 : 8 Vær ikke for rask til å bringe anklager for retten. Hva vil du gjøre til slutt når din nabo gjør deg til skamme?
• 1 Tess 4:11 : 11 og at dere har som ambisjon å leve et stille liv, gjøre deres eget arbeid og arbeide med deres egne hender, slik vi har befalt dere;
• Jak 3:14-18 : 14 Men hvis dere har bitter sjalusi og egenrådighet i hjertet, skryt ikke og lyv ikke mot sannheten. 15 Denne visdommen kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig og demonisk. 16 For der sjalusi og egenrådighet finnes, der finnes også forvirring og all slags ond gjerning. 17 Men visdommen ovenfra er først ren, dernest fredsommelig, mild, fornuftig, full av barmhjertighet og gode frukter, uten partiskhet og uten hykleri. 18 Og rettferdighetens frukt såes i fred av dem som skaper fred.
• 2 Tim 2:23-24 : 23 Men avvis tåpelige og uvitenhetsspørsmål, vitende at de avler strid. 24 Herrens tjener må ikke stride, men være mild mot alle, i stand til å lære, tålmodig,
• Ordsp 26:21 : 21 Som kull gir glør, og ved gir flamme, slik egger en stridbar mann ufred.
• Ordsp 29:22 : 22 En sint mann oppildner strid, og en rasende mann er rik på synd.
• Fork 7:8-9 : 8 Slutten på en sak er bedre enn begynnelsen. Den som er tålmodig i ånden er bedre enn den stolt i ånden. 9 Vær ikke rask til å bli sint i ånden, for sinne hviler i dårers bryst.
• Matt 5:39-41 : 39 Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot et ondt menneske; men hvis noen slår deg på ditt høyre kinn, vend også det andre til. 40 Hvis noen vil saksøke deg og ta din kjortel, så la ham få kappen også. 41 Og hvis noen tvinger deg til å gå én mil, gå to med ham.
• Apg 6:1-5 : 1 I de dager, da antallet av disiplene økte, oppsto det en klage fra de gresktalende jødene mot hebreerne fordi deres enker ble oversett i den daglige utdelingen av mat. 2 De tolv kalte sammen hele flokken av disipler og sa: "Det er ikke riktig at vi forsømmer Guds ord for å betjene ved bordene. 3 Derfor, brødre, velg ut blant dere sju menn med godt omdømme, fulle av Den Hellige Ånd og visdom, som vi kan sette til denne oppgaven. 4 Men vi vil fortsette trofast i bønn og forkynnelse av ordet." 5 Denne talen fant bifall hos hele mengden. De valgte ut Stefanus, en mann full av tro og Den Hellige Ånd, Filip, Prokorus, Nikanor, Timon, Parmenas, og Nikolaos, en proselytt fra Antiokia.
• Apg 15:2-9 : 2 Da det oppsto ikke liten uenighet og diskusjon med dem, bestemte de at Paulus og Barnabas og noen andre skulle dra opp til Jerusalem for å diskutere spørsmålet med apostlene og de eldste. 3 Etter å ha blitt sendt av menigheten, reiste de gjennom Fønikia og Samaria. Underveis fortalte de om hedningenes omvendelse, og dette førte til stor glede blant alle brødrene. 4 Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten, apostlene og de eldste, og de fortalte om alt Gud hadde gjort med dem. 5 Men noen fra fariseernes sekt, som trodde, reiste seg og sa: "Det er nødvendig å omskjære dem og pålegge dem å holde Moseloven." 6 Apostlene og de eldste samlet seg for å diskutere denne saken. 7 Etter en lang diskusjon reiste Peter seg og sa til dem: "Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte blant dere at hedningene skulle høre evangeliets ord gjennom meg og komme til tro. 8 Gud, som kjenner hjertene, vitnet om dem ved å gi dem Den Hellige Ånd, liksom han gjorde med oss. 9 Han gjorde ingen forskjell mellom oss og dem, men renset deres hjerter ved tro. 10 Hvorfor vil dere da utfordre Gud ved å legge et åk på disiplenes nakke, et åk verken våre fedre eller vi kunne bære? 11 Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde, slik som også de." 12 Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus mens de fortalte om de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem. 13 Etter at de hadde talt, svarte Jakob og sa: "Brødre, hør på meg. 14 Simeon har fortalt hvordan Gud først besøkte hedningene for å ta ut et folk for sitt navn. 15 Dette stemmer med profetenes ord. Som det er skrevet: 16 Etter dette vil jeg komme tilbake og gjenoppbygge Davids fallne telt. Jeg vil bygge opp igjen dets ruiner og reise det opp, 17 slik at resten av menneskene kan søke Herren, alle hedningene som er kalt ved mitt navn, sier Herren, som gjør alt dette. 18 Alle hans verk har vært kjent for Gud fra evighet av." 19 Derfor mener jeg at vi ikke skal legge byrder på de hedningene som vender seg til Gud, 20 men at vi skal skrive til dem at de skal holde seg unna avguders urenhet, fra hor, fra det som er kvalt, og fra blod. 21 For Moses har fra gammelt av hatt dem som forkynner ham i hver by, og han blir lest i synagogene hver sabbat."
• Rom 12:18 : 18 Om det er mulig, så langt det står til dere, lev i fred med alle mennesker.
• 1 Mos 13:8-9 : 8 Abram sa til Lot: "Vær så snill, la det ikke være strid mellom meg og deg, og mellom mine gjetere og dine gjetere; for vi er slektninger. 9 Hele landet ligger foran deg. Skill deg fra meg! Hvis du går mot venstre, vil jeg gå mot høyre. Eller hvis du går mot høyre, vil jeg gå mot venstre."
• Dom 8:1-3 : 1 Mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du handlet slik mot oss, at du ikke kalte på oss da du dro for å kjempe mot Midjan? De irettesatte ham skarpt. 2 Han sa til dem: Hva har jeg nå gjort i sammenligning med dere? Er ikke Efraims etterhøst bedre enn Aviesers vinhøst? 3 Gud har gitt Midjans fyrster, Oreb og Seeb, i deres hånd. Hva kunne jeg gjøre i sammenligning med dere? Da hans tale dempet deres sinne mot ham.
• Dom 12:1-6 : 1 Mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover, og de sa til Jefta: Hvorfor dro du for å kjempe mot Ammonittene uten å kalle oss med? Vi vil brenne huset ditt ned over hodet på deg. 2 Jefta svarte dem: Jeg og folket mitt var i heftig strid med Ammonittene; og da jeg kalte på dere, reddet dere meg ikke fra dem. 3 Da jeg så at dere ikke ville hjelpe meg, satte jeg livet mitt på spill og dro mot Ammonittene, og Herren overgav dem i min hånd. Hvorfor kommer dere da opp til meg i dag for å kjempe mot meg? 4 Jefta samlet da alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim. Mennene fra Gilead slo Efraim, fordi de sa: Dere er desertører fra Efraim, dere gileaditter, midt blant Efraim og Manasse. 5 Gileadittene tok vadestedene ved Jordan mot Efraimiterne. Hver gang noen av Efraims desertører sa: La meg få gå over, spurte mennene fra Gilead: Er du en Efraimit? Hvis han svarte: Nei, 6 sa de: Si nå 'Shibboleth'; og han sa 'Sibboleth' fordi han ikke kunne uttale det riktig. Da grep de ham og drepte ham ved Jordans vadesteder. Det falt på den tiden førtitotusen fra Efraim.
• 2 Sam 2:14-17 : 14 Abner sa til Joab: La de unge mennene reise seg og kjempe for oss. Joab svarte: La dem reise seg. 15 Så reiste de seg og gikk frem i tallet tolv for Benjamin og Isjbosjet, Sauls sønn, og tolv av Davids tjenere. 16 De grep hver sin motstander i hodet og stakk sverdet i siden på hverandre, slik at de falt sammen. Derfor kaltes stedet Helkat Hazzurim, som ligger ved Gibeon. 17 Den dagen ble slaget veldig hardt, og Abner og Israels menn ble beseiret av Davids tjenere.
• 2 Sam 19:41-20:22 : 41 Se, alle mennene fra Israel kom til kongen og sa til kongen: Hvorfor har våre brødre, mennene fra Juda, stjålet deg bort, og ført kongen, hans husstand, over Jordan, og alle Davids menn med ham? 42 Alle mennene fra Juda svarte mennene fra Israel: Fordi kongen er en nær slektning til oss; hvorfor er dere da sinte for dette? Har vi spist på kongens bekostning? Eller har han gitt oss noen gave? 43 Mennene fra Israel svarte mennene fra Juda og sa: Vi har ti deler i kongen, og vi har også mer rett til David enn dere: hvorfor foraktet dere oss, slik at vårt råd ikke skulle være det første i å få kongen tilbake? Ordene til mennene fra Juda var hardere enn ordene til mennene fra Israel. 1 Der var det en skruppelløs mann ved navn Sjeba, sønn av Bikri, fra Benjamin-stammen. Han blåste i trompeten og sa: Vi har ingen del i David, heller ikke noen arv i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel! 2 Så forlot alle mennene i Israel David og fulgte Sjeba, sønn av Bikri. Men mennene fra Juda holdt seg til sin konge, fra Jordan helt til Jerusalem. 3 David kom til sitt hus i Jerusalem. Der tok kongen de ti kvinnene som var hans medhustruer, som han hadde latt være igjen for å ta hånd om huset, og satte dem i forvaring. Han sørget for dem, men hadde ikke omgang med dem. Slik levde de innesperret til sin dødsdag, som enker. 4 Deretter sa kongen til Amasa: Kall sammen mennene fra Juda til meg innen tre dager, og kom hit med dem. 5 Amasa gikk for å kalle sammen Juda, men han lot vente på seg utover den tiden kongen hadde satt. 6 David sa til Abisjai: Nå vil Sjeba, sønn av Bikri, gjøre oss mer skade enn Absalom. Ta din herres tjenere og forfølg ham, så han ikke greier å befeste seg i noen byer og slipper unna vår synsvidde. 7 Joabs menn, sammen med keretittene, peletittene og alle de sterke mennene, drog ut etter ham. De forlot Jerusalem for å forfølge Sjeba, sønnen av Bikri. 8 Da de kom til den store steinen som er i Gibeon, møtte Amasa dem. Joab var kledd i sin krigsmundering, og i beltet han hadde på seg, satt et sverd festet. Da han gikk fram, falt det ut. 9 Joab sa til Amasa: Hvordan går det med deg, min bror? Joab tok Amasa i skjegget med høyre hånd for å kysse ham. 10 Men Amasa merket ikke sverdet i Joabs hånd, så han stakk ham med det i magen, så innvollene rant ut på bakken. Han slo ham ikke en gang til, og han døde. Joab og hans bror Abisjai fortsatte etter Sjeba, sønnen av Bikri. 11 En av Joabs unge menn sto ved siden av Amasa og sa: Enhver som er for Joab og for David, skal følge Joab! 12 Amasa lå veltende i sitt blod midt på veien. Da mannen så at folk stanset, dro han Amasa ut av veien inn i en åker og kastet et klede over ham, siden han så at alle som kom forbi stoppet opp. 13 Da han var fjernet fra veien, fulgte alle folket etter Joab for å forfølge Sjeba, sønnen av Bikri. 14 Han dro gjennom alle Israels stammer til Abel og Bet-Ma'akah og hele Berim-området, som også samlet seg og fulgte etter ham. 15 De kom og beleiret ham i Abel-Bet-Ma'akah. De bygget en voll mot byen som nådde opp til festningsmuren, og alle folkene som var med Joab, forsøkte å rive ned muren. 16 Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør! Si til Joab: Kom nær hit, så jeg kan tale med deg. 17 Han nærmet seg henne, og kvinnen sa: Er du Joab? Han svarte: Ja, jeg er det. Så sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg hører. 18 Deretter talte hun og sa: Det var en gang folk talte og sa: De skal sikkert spørre til råds i Abel, og slik endte de saken. 19 Jeg tilhører de fredelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du sluke Herrens arv? 20 Joab svarte: Aldri, aldri vil jeg sluke eller ødelegge. 21 Det er ikke slik: men en mann fra Efraims høyland, ved navn Sjeba, sønn av Bikri, har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Overgi ham alene, så vil jeg dra bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet til deg over muren. 22 Så gikk kvinnen til hele folket med sin visdom. De hogget av hodet til Sjeba, sønnen av Bikri, og kastet det ut til Joab. Dermed blåste han i trompeten, og de spredde seg fra byen, hver mann til sitt telt. Joab vendte tilbake til Jerusalem til kongen.
• 2 Krøn 10:14-16 : 14 og han talte til dem i tråd med rådet fra de unge mennene, og sa: Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil legge mer til det; min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner. 15 Kongen var ikke lydhør overfor folket, for det var Gud som gjorde det slik at Herren kunne oppfylle sitt ord som han talte gjennom Ahija fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat. 16 Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se etter ditt eget hus, David. Så dro hele Israel til sine telt.
• 2 Krøn 13:17 : 17 Abia og hans folk drepte dem med et stort slag, og det falt fem hundre tusen utvalgte menn av Israel.
• 2 Krøn 25:17-24 : 17 Deretter konsulterte Amazja, kongen av Juda, og sendte bud til Joasj, sønn av Joahaz, sønn av Jehu, kongen av Israel, og sa: Kom, la oss møte ansikt til ansikt. 18 Joasj, kongen av Israel, sendte bud til Amazja, kongen av Juda, og sa: Tornebuketten i Libanon sendte bud til sedertreet i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn som kone. Men et vilt dyr fra Libanon kom forbi og tråkket ned tornebusken. 19 Du sier, Se, du har slått Edom; og ditt hjerte gjør deg stor for å skryte: Forbli nå hjemme; hvorfor skal du utsette deg for ulykke, så du faller, du og Juda med deg? 20 Men Amazja ville ikke høre; for det kom fra Gud, slik at han kunne overgi dem i fiendens hånd fordi de hadde søkt Edoms guder. 21 Så drog Joasj, kongen av Israel, opp; og han og Amazja, kongen av Juda, så hverandre i øynene ved Bet-semes, som hører til Juda. 22 Juda ble beseiret av Israel, og de flyktet hver mann til sitt telt. 23 Joasj, kongen av Israel, tok Amazja, kongen av Juda, sønnen av Joasj, sønnen av Joahaz, ved Bet-semes og førte ham til Jerusalem, og rev ned muren i Jerusalem fra Efraim-porten til hjørneporten, fire hundre alen. 24 Han tok alt gullet og sølvet, og alle karene som ble funnet i Guds hus hos Obed-Edom, og skattene i kongens hus, og også gislene, og dro så tilbake til Samaria.
• 2 Krøn 28:6 : 6 For Pekah, Remaljas sønn, drepte i Juda hundre og tjue tusen på en dag, alle sammen tapre menn, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud.
• Ordsp 13:10 : 10 Stolthet avler kun krangler, men hos de som tar imot råd, er det visdom.
• Ordsp 14:29 : 29 Den som er langsom til vrede, har stor forstand, men den som er bråsint, viser dårskap.
• Ordsp 15:1 : 1 Et mildt svar vender bort vrede, men et hardt ord vekker sinne.
• Ordsp 16:32 : 32 Den som er sen til vrede er bedre enn en helt; den som styrer sin ånd, bedre enn den som inntar en by.
• Ordsp 17:19 : 19 Den som elsker ulydighet, elsker strid. Den som bygger en høy port, søker ødeleggelse.
• Ordsp 19:11 : 11 Et klokt menneske er treg til vrede, og det er hans ære å overse en krenkelse.