1 Samuelsbok 1:23
Elkana, hennes mann, sa til henne: "Gjør det som virker best for deg; bli her til du har avvent ham. Må Herren oppfylle sitt ord." Så ble kvinnen og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.
Elkana, hennes mann, sa til henne: "Gjør det som virker best for deg; bli her til du har avvent ham. Må Herren oppfylle sitt ord." Så ble kvinnen og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.
Elkana, mannen hennes, sa til henne: Gjør det som synes godt for deg; bli her til du har avvent ham. Må bare Herren oppfylle sitt ord. Så ble kvinnen hjemme og ammet sønnen sin til hun avvent ham.
Elkana, hennes mann, sa til henne: Gjør det som er godt i dine øyne. Bli til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord. Så ble kvinnen hjemme og ammet sønnen sin til hun hadde avvent ham.
Elkana, hennes mann, sa til henne: Gjør det som synes best for deg. Bli her til du har avvent ham. Må bare Herren oppfylle sitt ord. Så ble kvinnen hjemme og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.
Elkana, mannen hennes, sa: 'Gjør det som synes best for deg, bli hjemme til du har ammet ham. Bare må Herren oppfylle sitt ord.' Så ble kvinnen hjemme og ammet sin sønn til han var avvent.
Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Gjør hva som synes godt for deg; bli her til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord.' Så ble kvinnen hos ham og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.
Elkanah, hennes ektemann, sa til henne: "Gjør det som virker godt for deg; vent til du har ammet ham; men la HERREN sørge for at hans ord blir oppfylt." Så ble kvinnen hjemme og ammet sønnen til hun hadde avvent ham.
Elkana, mannen hennes, sa til henne: "Gjør det som er best for deg; bli til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord." Så ble Hanna hjemme og ammet sønnen til hun avvent ham.
Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Gjør det som er best i dine øyne. Bli her til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord.' Så ble kvinnen værende og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.
Elkana, hennes mann, sa til henne: "Gjør det du synes er best. Bli her til du har avvent ham. Bare Herren oppfylle sitt ord." Så ble kvinnen hjemme og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.
Elkanah svarte: «Gjør som du synes er best; vent med å dra til barnet er avvennet – det viktigste er at HERREN holder sitt ord.» Så forble hun hjemme og lot sin sønn amme til han var avvennet.
Elkana, hennes mann, sa til henne: "Gjør det du synes er best. Bli her til du har avvent ham. Bare Herren oppfylle sitt ord." Så ble kvinnen hjemme og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.
Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Gjør hva du mener er best. Bli til du har avvent ham; måtte Herren stadfeste sitt ord.' Så ble kvinnen igjen og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.
Elkanah her husband said to her, 'Do what seems best to you. Stay here until you have weaned him; only may the LORD establish His word.' So the woman stayed and nursed her son until she weaned him.
Elkana, hennes mann, sa til henne: «Gjør det du synes er best. Bli her til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord.» Så ble Hanna hjemme og ammet sin sønn til han var avvent.
Og Elkana, hendes Mand, sagde til hende: Gjør det, som er godt for dine Øine; bliv, indtil du har afvant ham; Herren stadfæste kun sit Ord! Saa blev Qvinden (hjemme) og gav sin Søn at die, indtil hun afvante ham.
And Elkanah her husband said unto her, Do what seemeth thee good; tarry until thou have weaned him; only the LORD establish his word. So the woman abode, and gave her son suck until she weaned him.
Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Gjør det som synes best for deg; bli til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord.' Så ble kvinnen hjemme og ammet sønnen sin til hun avvent ham.
And Elkanah her husband said to her, Do what seems good to you; wait until you have weaned him; only let the LORD establish his word. So the woman remained at home and nursed her son until she weaned him.
And Elkanah her husband said unto her, Do what seemeth thee good; tarry until thou have weaned him; only the LORD establish his word. So the woman abode, and gave her son suck until she weaned him.
Elkana, hennes mann, sa til henne: Gjør det som synes godt for deg; bli her til du har avvent ham; bare Herren oppfylle sitt ord. Så ble kvinnen hjemme og ga bryst til sin sønn til hun avvent ham.
Elkana, hennes mann, sa til henne: Gjør det som synes godt for deg; bli til du avvenner ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord! Så ble kvinnen hjemme og gav sin sønn bryst til hun avvent ham.
Hennes mann Elkana sa til henne: «Gjør som du synes er best; bli til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord.» Så forble kvinnen hjemme mens hun ga sønnen melk til han var gammel nok til å avvennes.
And Elkanah{H511} her husband{H376} said{H559} unto her, Do{H6213} what seemeth{H5869} thee good;{H2896} tarry{H3427} until thou have weaned{H1580} him; only Jehovah{H3068} establish{H6965} his word.{H1697} So the woman{H802} tarried{H3427} and gave her son{H1121} suck,{H3243} until she weaned{H1580} him.
And Elkanah{H511} her husband{H376} said{H559}{(H8799)} unto her, Do{H6213}{(H8798)} what seemeth{H5869} thee good{H2896}; tarry{H3427}{(H8798)} until thou have weaned{H1580}{(H8800)} him; only the LORD{H3068} establish{H6965}{(H8686)} his word{H1697}. So the woman{H802} abode{H3427}{(H8799)}, and gave her son{H1121} suck{H3243}{(H8686)} until she weaned{H1580}{(H8800)} him.
Elcana hir husbande sayde vnto her: The do as thou thynkest best, tary tyll thou haue weened him: but the LORDE perfourme that he hath spoken. So the woman abode, and gaue hir sonne sucke, tyll she weened him.
And Elkanah her husband sayd vnto her, Do what seemeth thee best: tarie vntill thou hast weined him: only the Lord accomplish his word. So the woman abode, and gaue her sonne sucke vntill she weined him.
Elkana her husband aunswered her: Do what seemeth thee best, tary at home vntyll thou hast weaned him, and I beseche the Lord to make good his saying. And so the woman abode, and gaue her sonne sucke, vntyll she weaned hym.
And Elkanah her husband said unto her, Do what seemeth thee good; tarry until thou have weaned him; only the LORD establish his word. So the woman abode, and gave her son suck until she weaned him.
Elkanah her husband said to her, Do what seems you good; wait until you have weaned him; only Yahweh establish his word. So the woman waited and nursed her son, until she weaned him.
And Elkanah her husband said unto her, Do what seemeth thee good; tarry until thou have weaned him; only Jehovah establish his word. So the woman tarried and gave her son suck, until she weaned him.
And Elkanah her husband said unto her, Do what seemeth thee good; tarry until thou have weaned him; only Jehovah establish his word. So the woman tarried and gave her son suck, until she weaned him.
And her husband Elkanah said to her, Do whatever seems right to you, but not till you have taken him from the breast; only may the Lord do as he has said. So the woman, waiting there, gave her son milk till he was old enough to be taken from the breast.
Elkanah her husband said to her, "Do what seems good to you. Wait until you have weaned him; only may Yahweh establish his word." So the woman waited and nursed her son, until she weaned him.
Then her husband Elkanah said to her,“Do what you think best. Stay until you have weaned him. Only may the LORD fulfill his promise.” So the woman stayed and nursed her son until she had weaned him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Det var en mann fra Ramatajim-Sofim i Efraims fjelland, som het Elkana, sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf, en efraimiter.
2 Han hadde to koner. Den ene het Hanna, og den andre het Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen barn.
3 Den mannen dro opp år etter år fra sin by for å tilbe og ofre til Herren, hærskarenes Gud, i Sjilo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinehas, prester for Herren.
4 Når dagen kom for Elkana å ofre, ga han deler til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.
5 Men til Hanna ga han en spesiell del — dobbel — for han elsket Hanna, men Herren hadde lukket hennes livmor.
6 Og hennes motstander vekket hennes sorg alvorlig, for å få henne til å ryste, fordi Herren hadde lukket hennes livmor.
7 Slik gjorde han år etter år, og hver gang hun dro opp til Herrens hus, vekket det hennes sorg, og hun gråt og ville ikke spise.
8 Da sa Elkana, hennes mann, til henne: "Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er hjertet ditt sorgfylt? Er jeg ikke bedre for deg enn ti sønner?"
9 Etter de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg, mens Eli presten satt på sin stol ved dørstolpen til Herrens tempel.
10 Hanna var i dyp sorg og ba til Herren og gråt sårt.
11 Hun avla et løfte og sa: "Herre, hærskarenes Gud, om du virkelig vil se din tjenestekvinnes nød og huske meg, og ikke glemme din tjenestekvinne, men gi din tjenestekvinne en sønn, så vil jeg gi ham til Herren alle hans livets dager, og ingen barberkniv skal komme på hans hode."
12 Mens hun ba lenge for Herren, la Eli merke til hennes munn.
13 Hanna talte i sitt hjerte, bare leppene hennes beveget seg, men stemmen hørtes ikke, så Eli trodde hun var beruset.
14 Eli sa til henne: "Hvor lenge vil du være full? Fjern din vin fra deg."
15 Hanna svarte: "Nei, min herre, jeg er en kvinne i dyp sorg; jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg utøser min sjel for Herren.
16 Ta ikke din tjenestekvinne for en ubrukelig kvinne, for av stor bekymring og sorg har jeg talt til nå."
17 Eli svarte og sa: "Gå i fred, og må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om."
18 Hun sa: "La din tjenestekvinne finne nåde i dine øyne." Så gikk kvinnen sin vei, spiste, og hennes ansikt var ikke lenger trist.
19 De sto tidlig opp om morgenen, tilba Herren, vendte tilbake og kom til sitt hus i Rama. Elkana hadde samvær med Hanna, sin kone, og Herren husket henne.
20 Og på tiden ble Hanna med barn, fødte en sønn og kalte ham Samuel, "for jeg har bedt om ham fra Herren."
21 Elkana gikk opp med hele sitt hus for å ofre til Herren det årlige offeret, og for å oppfylle sitt løfte.
22 Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: "Når gutten er avvent, vil jeg bringe ham opp, for at han kan bli stående for Herrens ansikt og bli der for alltid."
24 Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med tre okser, en efa mel og en flaske vin, og brakte ham til Herrens hus i Sjilo. Gutten var enda liten.
25 De slaktet oksen og førte gutten til Eli.
26 Hun sa: "Min herre, så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.
27 For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba om.
28 Derfor har jeg gitt ham til Herren; så lenge han lever, er han gitt til Herren.» Og de tilba der for Herren.
19 Hans mor laget en liten overkjortel til ham, og hun tok den med til ham år etter år når hun dro opp med mannen sin for å ofre det årlige offeret.
20 Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: 'Herren gir deg etterkommer av denne kvinnen for den begjæring hun bad Herren om,' og de dro hjem.
21 Herren så til Hanna, og hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Gutten Samuel vokste opp for Herren.
11 Elkana dro hjem til Rama, men gutten tjente Herren i nærvær av Eli, presten.
18 Og hun sa: 'Bli i ro, min datter, til du vet hvordan saken faller ut, for mannen vil ikke ha ro før han har fullført saken i dag.'
8 Da hun hadde avvendt Lo-Ruhama, ble hun igjen gravid og fødte en sønn.
7 Men han sa til meg: 'Se, du blir gravid og føder en sønn. Nå må du ikke drikke vin eller sterk drikk, og ikke spise noe urent, for gutten skal være en nasireer for Gud fra mors liv til sin død.'
36 Hun sa til ham: 'Min far, du har åpnet din munn for Herren. Gjør med meg som du har sagt, siden Herren har hjulpet deg med å hevne deg på dine fiender, ammonittene.'
37 Så sa hun til ham: 'La dette bli gjort for meg: Gi meg to måneder så jeg kan dra opp på fjellene og gråte over min jomfruelighet, jeg og mine venninner.'
38 Han sa: 'Gå,' og sendte henne bort for to måneder. Hun dro og gråt over sin jomfruelighet med venninnene sine på fjellene.
18 Da hun så at Ruth var fast bestemt på å bli med henne, sluttet hun å tale til henne.
13 skulle dere da vente til de ble voksne? Skulle dere stenge dere inne for dem og bli uten menn? Nei, mine døtre, for jeg har det mye bitrere enn dere, for Herrens hånd er vendt mot meg.»
16 Og Noomi tok gutten og la ham i fanget, og ble hans amme.
16 sa han: 'Neste år på denne tiden skal du bære en sønn i dine armer.' Hun svarte: 'Å nei, herre, du Guds mann, ikke bedrag din tjenestepike.'
17 Kvinnen ble gravid og fødte en sønn samme tid neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.
20 Mens hun holdt på å dø, sa kvinnene rundt henne: 'Frykt ikke, du har født en sønn.' Men hun svarte ikke og ga ikke akt på det.
21 Hun kalte gutten I-Kabod og sa: 'Æren er borte fra Israel,' på grunn av at Guds ark var tatt og på grunn av hennes svigerfar og manns død.
5 For se, du skal bli gravid og føde en sønn, og det skal ikke komme rakkniv på hans hode, for gutten skal være en nasireer for Gud fra mors liv, og han skal begynne å frelse Israel fra filisternes hånd.'
55 Hennes bror og mor sa: "La den unge kvinnen bli hos oss en uke eller ti dager, og deretter kan hun dra.
2 Kvinnen ble gravid og fødte en sønn. Da hun så at han var vakker, skjulte hun ham i tre måneder.
3 Og en Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: 'Se, du er barnløs og har ikke fått barn, men du skal bli gravid og føde en sønn.
12 Da sa Manoah: 'La dine ord bli oppfylt. Hva skal være guttens livsførsel og hans oppdrag?'
18 (men fra min ungdom vokste han opp med meg som med en far, og fra min mors liv er jeg veiledet.)