Verse 1

Byrden om Babylon som Jesaja, sønn av Amos, så:

Other Translations

Referenced Verses

  • Jes 1:1 : 1 Synene til Jesaja, sønn av Amos, som han så om Juda og Jerusalem i dagene til Ussia, Jotam, Akas, Hiskia, kongene i Juda.
  • Jes 14:28 : 28 I året da kong Akas døde, kom dette budskapet:
  • Jes 15:1 : 1 En profeti om Moab: Om natten ble Ar i Moab ødelagt og kuttet ned. Om natten ble Kir i Moab ødelagt og kuttet ned.
  • Jes 47:1-9 : 1 Kom ned og sett deg i støvet, du jomfrudatter av Babylon. Sitt på jorden, det er ingen trone for deg, datter av Kaldea, for de roper ikke lenger til deg, 'Å du milde og delikate.' 2 Ta kvernsteiner og kvern mel. Ta bort sløret, løft opp skjørtet, avdekk beinet og gå over elvene. 3 Din nakenhet er avdekket, ja, din skam er sett. Jeg tar hevn og møter ikke noen mann. 4 Vår løser er Herren, hærskarenes Gud, Hans navn er Israels Hellige. 5 Sitt stille og gå inn i mørket, du datter av Kaldea, for de roper ikke lenger til deg, 'Kongedømmenes herskerinne.' 6 Jeg har vært vred på mitt folk, jeg har forurenset min arv og gitt dem i din hånd. Du har ikke vist dem barmhjertighet, du har gjort åket tungt for de eldre. 7 Og du sier: 'Jeg er herskerinne for alltid,' mens du ikke har lagt disse tingene på hjertet, du har ikke husket slutten på det. 8 Og nå hør dette, du som lever i overflod og trygghet, som sier i sitt hjerte: 'Jeg er, og ingen annen. Jeg er ikke enke, og kjenner ikke til sorg.' 9 Men i ett øyeblikk, på én dag, kommer disse to ting over deg: barnløshet og enkehet. I fullt mål kommer de over deg, på grunn av dine mange trolldommer og din store makt av besvergelser. 10 Du er trygg i din ondskap, du sier: 'Ingen ser meg.' Din visdom og din kunnskap har vendt deg bort, og du sier i ditt hjerte: 'Jeg er, og ingen annen.' 11 Men ulykke kommer over deg, som du ikke vet hvor den kommer fra, og ondt faller over deg som du ikke kan avverge. Plutselig kommer ødeleggelse over deg, som du ikke vet om. 12 Stå fast, jeg ber deg, med dine besvergelser og din mengde av trolldom, som du har strevd med fra ungdommen. Kanskje du kan få noen nytte, kanskje du kan skremme. 13 Du er blitt trett av dine mange råd, la nå dine astrologer stå opp og frelse deg, de som ser på stjernene, de som lærer om månedene, fra de ting som kommer over deg. 14 Se, de er blitt som halm! Ilden har fortært dem, de redder seg ikke fra flammens makt, det er ingen kull å varme seg med, ingen ild å sitte foran. 15 Slik er de blitt for deg, de du har arbeidet med, dine kjøpmenn fra ungdommen, de har vandret hver til sin egen vei, din frelser er ikke!
  • Jer 23:33-38 : 33 Og når dette folket, eller en profet, eller en prest spør deg: 'Hva er Herrens byrde?' Da skal du svare dem: 'Dere er byrden, og jeg har forkastet dere,' sier Herren. 34 Og profeten, presten og folket som sier: 'Herrens byrde', den mannen og hans hus vil jeg straffe. 35 Dette skal dere si til hverandre og til din bror: 'Hva har Herren svart?' og 'Hva har Herren talt?' 36 Og Herrens byrde skal dere ikke nevne mer, for byrden for hver enkelt er hans ord, og dere har fordreid den levende Guds ord, Herrens over hærskarene, vår Gud. 37 Dette skal du si til profetene: 'Hva har Herren svart deg?' og 'Hva har Herren talt?' 38 Men hvis dere sier 'Herrens byrde', derfor sier Herren: Fordi dere sier dette ordet 'Herrens byrde', og jeg har sendt dere, og sagt at dere ikke skal si 'Herrens byrde'.
  • Jer 25:12-26 : 12 Og det skal skje, når de sytti år er fullført, skal jeg straffe kongen av Babel og den nasjonen, - et utsagn fra Herren - for deres misgjerning, og det kaldeiske land, og jeg skal gjøre det til evige ødeleggelse. 13 Og jeg vil føre over det landet alle mine ord som jeg har talt mot det, alt som er skrevet i denne boken, som Jeremia har profetert angående alle nasjonene. 14 For de skal bli tjent av mange folkeslag og store konger, og jeg vil gi dem igjen etter deres gjerninger, og etter deres henders arbeid. 15 For så sier Herren, Israels Gud, til meg: Ta dette vredens beger fra min hånd og få alle folk til å drikke det, de som jeg sender deg til. 16 Og de skal drikke, og bli skjelvende, og vise seg ukloke på grunn av sverdet jeg sender blant dem. 17 Og jeg tok begeret fra Herrens hånd, og fikk alle de nasjonene til å drikke, som Herren sendte meg til: 18 Jerusalem og byene i Juda, og deres konger, deres høvdinger, for å gi dem til ødeleggelse, til forbauselse, til hån og aktelse, som det er på denne dag. 19 Farao, kongen av Egypt, og hans tjenere, hans høvdinger, og hele hans folk. 20 Og alt det blandede folket, og alle kongene i landet Us, og alle kongene i landet Filisterne, og Ashkelon, Gaza, Ekron, og resten av Ashdod, 21 Edom, Moab, og Ammonittenes barn, 22 Og alle kongene i Tyrus, og alle kongene i Sidon, og kongene på øyene hinsides havet, 23 Dedan, Tema, Buz, og alle de som klipper håret ved tinningene, 24 Og alle kongene i Arabia, og alle kongene av det blandede folket som bor i ødemarken, 25 Og alle kongene i Simri, og alle kongene i Elam, og alle kongene i Media, 26 Og alle kongene i nord, de nær og de fjerne, en etter en, og alle kongerikene på jorden som er på jordens overflate, og kongen i Sjesjak skal drikke etter dem.
  • Jer 50:1-51:64 : 1 Ordet som Herren har talt om Babylon, om Kaldeernes land, ved profeten Jeremia: 2 «Forkynn blant folkeslagene, og la det bli hørt. Reis et banner, la det bli kjent, skjul det ikke! Si: Babylon er inntatt, Bel er til spott, Merodak er knust, til spott er blitt hennes avskyelige avguder, hennes bilder er ødelagt.» 3 For mot henne stiger det opp et folk fra nord, som gjør hennes land øde, og det er ingen innbyggere der, verken menneske eller dyr har blitt tilbake, de er flyktet bort. 4 I de dager og på den tiden, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas sønner sammen. Gående og gråtende skal de søke Herren sin Gud. 5 De spør etter veien til Sion, vendt mot dit går deres ansikter: «Kom, la oss holde fast ved Herren, en evig pakt som ikke skal glemmes.» 6 Mitt folk har vært som en bortkommen flokk, deres hyrder har ført dem vill, og drevet dem til fjellene. Fra fjell til høyde har de gått, de har glemt sitt hvilested. 7 Alle som fant dem, har fortært dem. Deres fiender sa: «Vi bærer ingen skyld, for de har syndet mot Herren, rettferdighetens hjemsted, sine fedres håp – Herren.» 8 Flykt ut fra Babylon, dra bort fra Kaldeernes land, og vær som bukker foran en flokk. 9 For se, jeg vekker opp og lar komme mot Babylon en stor nasjons forsamling fra et land i nord. De stiller seg i slagorden mot henne, derfra blir hun tatt. Deres piler er som en dyktig kriger – de vender ikke tomme tilbake. 10 Og Kaldea vil bli til bytte; alle som røver henne, blir mettet, sier Herren. 11 Fordi dere gleder dere, fordi dere jubler, dere som plyndret min arv, fordømmer dere som en kalv i det grønne gresset, og brøler som okser, 12 er deres mor blitt skamfull, hun som fødte dere er forvirret. Se, den bakerste av folkene er blitt en ørken, et tørt land og en ødemark. 13 På grunn av Herrens vrede vil det ikke bli bebodd, det skal bli en fullstendig ødeleggelse. Hver den som går forbi Babylon, skal bli slått av undring og plystre over alle hennes plager. 14 Still dere opp mot Babylon fra alle kanter, alle dere som spenner buen, skyt på henne, spar ikke på pilene, for mot Herren har hun syndet. 15 Rop mot henne fra alle kanter, hun har løftet hånden, falt er hennes grunnvoller, revet ned er hennes murer, for det er Herrens hevn. Ta hevn over henne, som hun har gjort, gjør slik mot henne. 16 Utrydd den som sår i Babylon, og han som håndterer sigden ved innhøstningen. For frykten for det undertrykkende sverdet vender de seg hver og en til sitt folk, og de flykter hver til sitt land. 17 Israel er som en spredt sau, løver har drevet den bort. Først fortæret kongen i Assyria den, senere har Nebukadnesar, Babylons konge, knekt hans bein. 18 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg straffer Babylons konge og hans land, slik jeg har straffet Assyrias konge. 19 Og jeg vil føre Israel tilbake til deres beitemark, og de skal beite på Karmel og Basan, og i fjellene i Efraim og Gilead skal deres sjel finne tilfredsstillelse. 20 I de dager og på den tiden, sier Herren, vil Israels misgjerning bli søkt, men den skal ikke finnes, og Judas synder skal ikke bli funnet, for jeg vil tilgi dem jeg lar bli igjen. 21 Gå opp mot Meratajims land, mot Pekods innbyggere, ødelegg og innvies deres etterkommere til utryddelse, sier Herren, og gjør etter alt jeg har befalt deg. 22 Lyd av kamp er i landet, og stor ødeleggelse. 23 Hvordan er hammeren for hele jorden hogget ned og knust! Hvordan er Babylon blitt en ørken blant nasjonene! 24 Jeg har lagt en felle for deg, og du er fanget, Babylon, uten at du visste det. Du er truffet og grepet, fordi du har utfordret Herren. 25 Herren har åpnet sitt lager, og han bringer fram sitt harmefulle våpenverk. For en gjerning har Herren Gud, hærskarenes Gud, i Kaldeernes land. 26 Kom mot henne fra alle kanter, åpne hennes magasiner, kast opp hauger mot henne, og ødelegg henne fullstendig. La henne ikke ha noen rest tilbake. 27 Slå alle hennes okser ned, gå til slakteren med dem. Ve over dem, for deres dag er kommet, tiden da de blir straffet. 28 Lydden av flyktninger og rømlinger fra Babylons land er til å fortelle i Sion om Herrens vår Guds hevn, om hevnen for hans tempel. 29 Kall bueskytterne mot Babylon, alle som spenner buen, slå leir rundt henne, la ingen slippe unna. Gjengjeld henne etter hennes gjerning, etter alt hun har gjort, gjør mot henne. For hun har vært stolt mot Herren, Israels Hellige. 30 Derfor vil hennes unge menn falle på hennes gater, og alle hennes krigere bli drept den dagen, sier Herren. 31 Se, jeg er imot deg, du stolthet, sier Herren Gud, hærskarenes Gud, for din dag er kommet, tiden for din straff. 32 Stoltheten snubler og faller, og det er ingen som reiser ham opp. Jeg har tent en ild i hans byer, og den skal fortære det som er rundt ham. 33 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israel og Judas barn er undertrykt sammen, og alle som har tatt dem til fange, holder fast på dem, de nekter å la dem gå. 34 Deres gjenløser er mektig, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. Han skal forsvare deres sak, slik at han kan gi landet ro og bringe urolighet til Babylons innbyggere. 35 Sverd mot Kaldeerne, sier Herren, og mot Babylons innbyggere, mot hennes ledere og mot hennes vise menn. 36 Sverd mot hennes høvdinger, og de blir dårer. Sverd mot hennes mektige menn, og de blir knust. 37 Sverd mot hennes hester og vogner, og mot alle hennes folk som er i hennes midte, de blir som kvinner. Sverd mot hennes skatter, og de blir røvet. 38 Tørke over hennes vann, og de tørkes ut, for det er et land med utskårne bilder, og deres avguder skremmer. 39 Derfor skal villdyr fra ørkenen bo der sammen med ulver, og strutsenes døtre skal bo der. Det skal aldri bli bebodd igjen, og fra slekt til slekt skal ingen bo der. 40 Som da Gud ødela Sodoma og Gomorra og deres naboer, sier Herren, skal ingen bo der, ingen menneskesønn skal bo i henne. 41 Se, et folk kommer fra nord, en stor nasjon og mange konger vekkes opp fra jordens ytterste kanter. 42 Bue og lanse griper de, grusomme er de, og de viser ingen nåde. Deres lyd er som et brølende hav, og de rir på hester, stilt opp som én mann til kamp, mot deg, du datter av Babylon. 43 Kongen av Babylon har hørt deres rykte, og hans hender skjelver, angst har grepet ham, smerte som hos en fødende kvinne. 44 Se, lik en løve stiger han opp fra Jordans tykke kratt til den faste beitemarken, men jeg vil snart tvinge dem til å flykte fra henne. Og den utvalgte jeg gir myndighet over henne. For hvem er som jeg? Hvem vil stevne meg? Og hvem er den hyrden som kan stille seg foran meg? 45 Hør derfor Herrens råd, som han har besluttet om Babylon, hans planer som han har lagt om Kaldeernes land: Sannelig, de minste av flokken skal dra dem av gårde, han skal legge bostedet øde over dem. 46 Fra lyden av Babylons fall er jorden rystet, og ropet høres blant nasjonene! 1 Så sier Herren: Se, jeg reiser opp mot Babylon, og innbyggerne i Leb - mine motstandere, en ødeleggende vind. 2 Jeg har sendt vifter til Babylon, og de har viftet det, og tømt landet, for de har vært mot det fra alle kanter på ondskapens dag. 3 La bueskytteren ikke spenne buen sin, og la ham ikke løfte seg i rustningen sin, og ha ikke medlidenhet med hennes unge menn. Fullstendig ødelegg hele hæren hennes. 4 De sårede har falt i Kaldeernes land, og de gjennomborede i gatene hennes. 5 For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren over hærskarenes Gud, selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige. 6 Flykt fra Babylon, og redd sjelen hver især! La deg ikke kuttes av i hennes synd, for dette er en tid for hevn til Herren, han gir henne den gjengjeldelse hun fortjener. 7 Babylon er en gullkopp i Herrens hånd, som har gjort all jorden beruset. Av vinen hennes har folkeslagene drukket, derfor har folkeslagene rost seg. 8 Plutselig har Babylon falt, ja, det er ødelagt; rop for det, ta balsam for hennes smerte, kanskje kan det bli helbredet. 9 Vi helbredet Babylon, men det ble ikke helbredet. Forlat det, og la oss dra, hver til sitt land, for hennes dom har nådd til himmelen og er løftet opp til skyene. 10 Herren har brakt frem vår rettferdighet. Kom, la oss fortelle i Sion om Herrens, vår Guds, handlinger. 11 Rens pilene, fyll skjoldene. Herren har vekket ånden til kongene av Media, for Hans plan mot Babylon er å ødelegge det. Dette er Herrens hevn, hevnen for Hans tempel. 12 Løft et banner mot Babylons murer, styrk vakten, opprett vaktene, gjør klare bakholdet. Herren har både utformet og utført hva han talte om Babylons innbyggere. 13 Du som bor ved mange vann, rik på skatter, din ende har kommet, målet for din uærlige vinning. 14 Herren over hærskarenes Gud har sverget ved seg selv: Sannelig, jeg har fylt deg med menn som gresshopper, og de skal rope mot deg - med et rop. 15 Han, som skapte jorden ved sin kraft, som grunnla verden ved sin visdom, som ved sin forstand strakte ut himmelen. 16 Når han gir sin røst, er det en mengde av vann i himmelen, og han lar damp stige opp fra jordens ender, han gjør lynet til regn, og han bringer ut vinden fra sine skatter. 17 Hver mann har blitt som et fe, uten kunnskap; alle gullsmeder blir til skamme av sin utskårne bilde, for deres støpte bilder er falskhet, og det er ikke ånde i dem. 18 Forfengelighet er de, arbeid av feiltakelser, i deres tid for undersøkelse vil de gå til grunne. 19 Jakobs del er ikke som disse, for han er skaperen av alle ting. Israel er hans arvs stav, Herren over hærskarenes Gud er hans navn. 20 Du er det våpen av krig for meg, og jeg har knust folkeslag ved deg, og ødelagt kongedømmer. 21 Ved deg har jeg knust hesten og dens rytter, og ved deg har jeg knust vognen og dens vognfører. 22 Ved deg har jeg knust mann og kvinne, og ved deg har jeg knust gammel og ung, og ved deg har jeg knust ung mann og jomfru. 23 Ved deg har jeg knust hyrden og hans flokk, og ved deg har jeg knust bonden og hans okser, og ved deg har jeg knust guvernører og prefekter. 24 Jeg har betalt Babilon og alle innbyggerne i Kaldea tilbake for alt det onde de har gjort i Sion, foran øynene deres - sier Herren. 25 Se, jeg er mot deg, du ødeleggende fjell, sier Herren, som ødelegger hele jorden. Jeg vil strekke ut hånden mot deg, velte deg ned fra fjellene og gi deg som en brennende fjell. 26 De skal ikke ta ut fra deg hverken en hjørnestein eller en stein til grunnvoll, for du skal være evigøde, sier Herren. 27 Løft et banner i landet, blås i basun blant nasjonene! Hellige mot det nasjoner, kall til mot det rikene Ararat, Minni og Ashkenaz, utnevnt mot det en general, la hestene stige opp som gresshopper. 28 Hellige nasjonene mot det med kongene av Media, dens guvernører og alle deres prefekter og hele landet under deres herredømme. 29 Og jorden skjelver og lider, for Herrens planer mot Babylon står fast for å gjøre landet Babylon til en øde uten innbyggere. 30 Babylons mektige menn har sluttet å kjempe, de har blitt værende i sine festninger, deres styrke har sviktet, de har blitt som kvinner. Hennes boliger er brent, hennes porter er brutt. 31 Løperen løper for å møte løperen, budbringeren for å møte budbringeren, for å kunngjøre for Babylons konge at hans by er overtatt. 32 Passasjene har blitt tatt, sivene har blitt satt i brann med ild, og krigerne er uten råd. 33 For så sier Herren over hærskarenes Gud, Israels Gud: Babylons datter er som en treskeplass i innhøstningstiden, litt tid, og innhøstningen kommer. 34 Nebukadnesar, kongen av Babylon, har slukt oss, har knust oss, satt oss som et tomt kar, svelget oss som en drage, fylt sin mage med det beste fra oss, og sendt oss bort. 35 Vår urett og vårt blod er på Babylon, sier Sions innbyggere, og vårt blod er på Kaldeas innbyggere, sier Jerusalem. 36 Derfor sier Herren: Se, jeg skal ta din sak, og gjengjelde din hevn, jeg har tørket ut hennes sjø og gjort hennes brønner tørre. 37 Babylon skal bli til hauger, et tilholdssted for drager, en forferdelse, og en hån uten innbyggere. 38 De brøler sammen som unge løver, de rister seg som løveunger. 39 I deres glød vil jeg sette deres festmåltider, og jeg skal få dem til å drikke, slik at de jubler, og de vil sove en evig søvn og ikke våkne - sier Herren. 40 Jeg vil få dem til å gå ned som lam til slakt, som værer med geitebukker. 41 Hvordan er Sheshach blitt fanget, ja, tatt er den rosede i hele verden! Hvordan har Babylon blitt til en forferdelse blant nasjonene! 42 Havet har steget opp mot Babylon, med en mengde av sine bølger det har dekket. 43 Byene hennes har blitt til ødeleggelse, et tørt land og en ørken, et land hvor ingen bor, og ingen mann passerer. 44 Og jeg vil holde oppsyn med Bel i Babylon, og det han svelget vil jeg bringe ut fra hans munn, og folkeslag skal ikke strømme til ham mer, også Babylons mur er falt. 45 Gå ut fra hennes midte, mitt folk, og redd ditt liv, hver især, fra Herrens brennende vrede. 46 Og la ikke hjertet ditt bli svakt, og frykt ikke for budskapet som høres i landet, for i ett år kommer budskapet, og etter det i ett år, og vold er i landet, hersker mot hersker. 47 Derfor, se, dager kommer, og jeg vil inspisere Babylons utskårne bilder. Hele landet hennes skal skamme seg, og alle hennes gjennomborede vil falle i hennes midte. 48 Og både himmelen og jorden og alt som er i dem vil rope mot Babylon, for fra nord kommer ødeleggerne til henne, sier Herren. 49 Også Babylon må falle, alle Israels drepte, og de av hele jorden har falt. 50 Dere som har unnsluppet sverdet, gå, stå ikke, husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme opp i hjertet ditt. 51 Vi har blitt skamfulle, for vi har hørt hån, vår skam har dekket våre ansikter, for fremmede har kommet inn i Herrens helligdom. 52 Derfor, se, dager kommer, sier Herren, og jeg vil inspisere dens utskårne bilder, og over hele hennes land vil de sårede stønne. 53 Fordi Babylon stiger opp til himmelen, og fordi hun styrker sin høyde, fra meg kommer ødeleggerne til henne, sier Herren. 54 En ropstemme lyder fra Babylon, og en stor ødeleggelse fra Kaldeernes land. 55 For Herren ødelegger Babylon og får dens store stemme til å forsvinne, bølgene hennes bruser som mange vann, en støy avgir stemmen deres. 56 For det har kommet en ødelegger over Babylon, hennes mektige har blitt fanget, deres buer er brutt, for gjengjeldelsens Gud - Herren - vil sikkert gjengjelde. 57 Jeg vil få hennes fyrster til å drikke, hennes vismenn, hennes guvernører, hennes prefekter, og hennes sterke menn, og de skal sove en evig søvn uten å våkne - sier kongen, Herren over hærskarenes Gud er hans navn. 58 Så sier Herren over hærskarenes Gud, Babylons mur - den bredeste - er fullstendig blottet, og hennes høye porter er brent med ild, folkeslagene arbeider forgjeves, og nasjonene med ild, og har blitt slitne! 59 Dette er ordet som profeten Jeremia befalte Seraia, sønn av Neria, sønn av Maaseia, da han dro med Sidkia, kongen av Juda, til Babylon i hans regjerings fjerde år - og Seraia var en stille fyrste. 60 Og Jeremia skrev ned alt det onde som skulle komme over Babylon i en bok - alle disse ordene som er skrevet om Babylon. 61 Og Jeremia sa til Seraia: Når du kommer til Babylon og ser og leser alle disse ordene, 62 skal du si: Herre, du har talt om dette stedet, at det skal avskjæres, slik at ingen skal bo i det, fra menneske til dyr, for det er en evig ødeleggelse. 63 Og det skal skje når du er ferdig med å lese denne boken, skal du binde til den en stein og kaste den midt i Eufrat. 64 Og si: Slik vil Babylon synke, og det skal ikke reise seg, på grunn av det onde jeg bringer over det, og de blir trette. Til nå er Jeremias ord.
  • Esek 12:10 : 10 Si til dem: Så sier Herren Gud: Denne byrden handler om fyrsten i Jerusalem og hele Israels hus som er der.
  • Dan 5:6 : 6 og ansiktet hans bleknet av skrekk. Tankene hans skremte ham, og hoftene hans ble svake, knærne slo mot hverandre.
  • Dan 5:28 : 28 Peres: Ditt rike er delt og gitt til mederne og perserne.'
  • Nah 1:1 : 1 Byrden om Ninive. Boken om Nahums syn, Elkosjitten.
  • Hab 1:1 : 1 Det syn som profeten Habakkuk har sett:
  • Sak 9:1 : 1 Herrens ord mot landet Hadrak, og Damaskus - der har han slått seg ned: (Når menneskets øyne, og alle Israels stammer, ser mot Herren.)
  • Sak 12:1 : 1 Herrens ords byrde over Israel. Så sier Herren, som strekker ut himmelen, grunnlegger jorden og former menneskets ånd i hans midte.
  • Mal 1:1 : 1 En byrde av Herrens ord til Israel gjennom Malakias:
  • Åp 17:1-9 : 1 En av de syv englene som hadde de syv skålene, kom og talte med meg, og sa: 'Kom, jeg vil vise deg dommen over den store skjøgen som sitter ved de mange vannene, 2 som jordens konger har drevet hor med; og jordens innbyggere ble drukne av hennes horvins. 3 Og han førte meg bort i Ånden til en ørken, og jeg så en kvinne som satt på et skarlagenrødt dyr, fullt av blasfemiske navn, med sju hoder og ti horn. 4 Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen, og glitrende av gull, edelsteiner og perler, og hun hadde en gyllen kalk i hånden, full av styggedommer og urenheter fra sitt horeliv. 5 På pannen hennes var skrevet et navn: 'Hemmelighet, Babylon den store, mor til skjøgene og styggedommene på jorden.' 6 Og jeg så at kvinnen var drukken av de helliges blod, og av Jesu vitners blod, og jeg begynte å undre meg storlig da jeg så henne. 7 Og engelen sa til meg: 'Hvorfor undrer du deg? Jeg skal fortelle deg hemmeligheten med kvinnen og dyret som bærer henne, som har de sju hoder og de ti horn. 8 Dyret du så, det var, og er ikke, men skal snart stige opp fra avgrunnen og dra til sin undergang, og de som bor på jorden, hvis navn ikke er skrevet i livets bok fra verdens grunnleggelse, skal undre seg når de ser dyret, som var, og ikke er, men likevel er. 9 Her trengs det en forstand med visdom: De sju hodene er sju fjell som kvinnen sitter på, 10 og det er sju konger; de fem har falt, den ene er, den andre har ennå ikke kommet, og når han kommer, må han bli en kort stund. 11 Og dyret som var, og ikke er, det er også den åttende, men er av de sju, og går til sin undergang. 12 Og de ti hornene du så, er ti konger som ennå ikke har fått kongerike, men som skal få makt som konger én time sammen med dyret. 13 De har én hensikt, og de gir sin makt og myndighet til dyret. 14 Disse skal føre krig mot Lammet, men Lammet skal overvinne dem, for han er herrenes Herre og kongenes Konge, og de som er med ham, er utvalgte og trofaste. 15 Og han sa til meg: 'De vannene du så, hvor skjøgen sitter, er folk og mengder og nasjoner og tungemål. 16 Og de ti hornene du så på dyret, de skal hate skjøgen og gjøre henne øde og naken, og de skal ete hennes kjøtt og brenne henne opp med ild. 17 For Gud har inngitt dem i deres hjerter å utføre hans vilje, å gjøre én hensikt og gi sitt kongerike til dyret, inntil Guds ord er fullendt. 18 Og kvinnen du så, er den store byen som hersker over kongene på jorden.'
  • Jes 17:1 : 1 Dom over Damaskus. Se, Damaskus er ikke lenger en by, og den har blitt en ruin.
  • Jes 19:1 : 1 Profetien om Egypt. Se, Herren rir på en rask, tykk sky og kommer til Egypt. Egypternes avguder skjelver for hans nærvær, og hjertet til Egypt smelter i sitt indre.
  • Jes 21:1-9 : 1 Det profetiske utsagn om havets ødemark. Som stormer fra sør kommer det gjennom, fra ødemarken, fra et fryktelig land. 2 En hard visjon har blitt erklært for meg. Den falske forræderen handler forræderisk, og ødeleggeren ødelegger. Gå opp, Elam, beleir, Media. Jeg har fått all deres klage til å opphøre. 3 Derfor har jeg fått store smerter i lendene, rier har grepet meg som riene til en fødende kvinne. Jeg har blitt bøyd av å høre, og uro har grepet meg ved synet. 4 Mitt hjerte har virret, skjelv har skremt meg, skumring som jeg lengter etter har han gjort til frykt for meg. 5 Sett i stand bordet, vak i vakttårnet, spis, drikk, stå opp, høvdinger, salv skjoldet. 6 For slik sa Herren til meg: 'Gå, plasser vaktmannen, det han ser, skal han fortelle.' 7 Og han så en vogn, et par hestemenn, rytteren på et esel, rytteren på en kamel, og han la merke til alt. 8 Og han ropte som en løve: 'På et vakttårn, min herre, står jeg stadig om dagen, og på mitt vaktsted er jeg hele nettene.' 9 Og se, en vogn med en mann kommer, et par hestemenn.' Og han svarte og sa: 'Fallet, fallet har Babylon, og alle avbildede gudene har han knust til jorden.' 10 Å, min tresking, og min dyngerens sønn, det jeg har hørt fra Herren, Herskarenes Gud, Israels Gud, har jeg kunngjort for dere! 11 Byrden om Dumah. Noen roper til meg fra Se'ir: 'Vaktmann, hva med natten? Vaktmann, hva med natten?'
  • Jes 21:13 : 13 Byrden om Arabia. I en skog i Arabia slår dere leir, reisende fra Dedan.
  • Jes 22:1 : 1 Byrden over Synsdalen. Hva er det nå med deg, at du har gått opp på takene, alle sammen?
  • Jes 22:25-23:1 : 25 På den dagen, sier hærskarenes Herre, skal naglen som er festet på et fast sted, bli flyttet. Ja, den skal bli kuttet ned og falle, og vekten på den skal bli kuttet av, for Herren har talt!' 1 Byrden over Tyrus. Skrik, dere skip fra Tarsis, for det er ødelagt, uten hus, uten innløp. Fra Kittims land ble det åpenbart for dem.
  • Jes 44:1-2 : 1 Og nå, hør, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt: 2 Så sier Herren, din skaper og din former, som hjelper deg fra mors liv; Frykt ikke, min tjener Jakob, og Jeshurun, som jeg har utvalgt.
  • Jes 13:19 : 19 Og Babylon, rikets skjønnhet, Kaldéernes pryd og prakt, Skal bli som når Gud ødela Sodoma og Gomorra.
  • Jes 14:4-9 : 4 da skal du si dette som et ordtak om kongen av Babylon: Hvor er det slutt med undertrykkeren? 5 Det er slutt på den gylne. Herren har brutt de ondes stav, herskernes septer. 6 Han som slo folkene i vrede, en slag uten opphold, han som hersket over nasjonene i sinne, forfulgte uten barmhjertighet! 7 Hele verden er blitt rolig og stille, de har kommet i sang. 8 Selv sypressene gleder seg over deg, Libanons sedrer sier: Siden du har lagt deg ned, kommer ikke huggeren opp mot oss. 9 Dødsriket nedenfor er i uro for å møte deg ved din ankomst, det vekker for deg skyggenes ånder, alle jordens mektige, reiser opp fra sine troner alle nasjoners konger. 10 Alle disse svarer og sier til deg: Du er også blitt svak som oss! Du er blitt lik oss! 11 Din prakt er brakt ned til Dødsriket, lyden av dine harper; under deg er marken bredt ut, og dekkende er mark. 12 Hvordan er du falt fra himmelen, du strålende, morgenens sønn! Du er blitt hogget ned til jorden, du som svekket nasjonene. 13 Du sa i ditt hjerte: Til himmelen skal jeg stige opp, over Guds stjerner skal jeg reise min trone, og på forsamlingsfjellet i det ytterste nord skal jeg sitte. 14 Jeg skal stige opp over skyenes høyder, bli lik den Høyeste. 15 Men du er brakt ned til Dødsriket, til gravens dyp. 16 De som ser deg, ser nøye på deg og betrakter deg: Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet riker? 17 Han gjorde verden til en ørken, ødela byene, han åpnet aldri fangenes hus. 18 Alle nasjoners konger har lagt seg med ære, hver i sitt hus, 19 men du er kastet ut av din grav som en avskyelig gren, dekket med drepte, gjennomboret av sverdet, som går ned til gravens dyp, som en lik man tråkker over. 20 Du skal ikke forenes med dem i gravferd, for du har ødelagt ditt land, slått ditt folk. Ikke skal onde trellers ætt nevnes. 21 Gjør i stand slakt for hans sønner på grunn av fedrenes skyld, for at de ikke skal reise seg, besitte landet eller fylle verden med byer. 22 Og jeg vil reise meg mot dem, sier Herren over hærskarene, og utrydde Babylon av navn, av rest, av ætt og arving, sier Herren. 23 Jeg gjør det til et hjemsted for pigghunder, til dammer av vann, og feier det ut med ødeleggelsens feiekost, sier Herren over hærskarene!