Verse 15

Som på de dagene da du dro ut av Egyptens land, vil jeg vise dem underfulle ting.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

  • Språkflyt - Utmerket

    Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

Other Translations

Referenced Verses

  • Jes 11:16 : 16 Det skal være en landevei for den rest som er igjen av hans folk fra Assyria, slik det var for Israel den dag de dro opp fra Egyptens land.
  • Jes 51:9 : 9 Våkn opp, våkn opp, klær deg i styrke, Herrens arm. Våkn opp som i gamle dager, som i eldgamle tider. Er det ikke du som hogget Rahab i stykker og stakk dragen?
  • Jes 63:11-15 : 11 Da mintes folket gamle dager, Moses' dager: Hvor er han som førte dem opp av havet med sin hjords hyrde? Hvor er han som la sin hellige Ånd i deres midte? 12 Som førte Moses ved sin herlige arm, som kløvde vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn, 13 som førte dem gjennom dypene som en hest i ørkenen, uten å snuble? 14 Som en buskap som går ned i dalen, så førte Herrens Ånd dem til ro. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn. 15 Se ned fra himmelen og skue fra din hellige og herlige bolig. Hvor er din nidkjærhet og din kraft, din hjertelag og din barmhjertighet? Holdt du dem tilbake fra meg?
  • Jer 23:7-8 : 7 Derfor skal dager komme, sier Herren, da de ikke lenger skal si: 'Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra Egyptens land,' 8 men: 'Så sant Herren lever, han som førte Israels ætt og brakte dem tilbake fra landet i nord og fra alle landene hvor han hadde drevet dem bort.' Da skal de bo i sitt eget land.
  • 2 Mos 3:20 : 20 Derfor vil jeg strekke ut min hånd og slå Egypten med alle mine under, som jeg skal gjøre blant dem. Etter det vil han sende dere bort.
  • Sal 68:22 : 22 Ja, Gud vil knuse sine fienders hode, skallen på den som vandrer i sin skyld.
  • Sal 78:12-72 : 12 Foran deres fedre, gjorde han underverker i Egyptens land, på Soans mark. 13 Han kløvde havet og lot dem gå over; han samlet vannene som en haug. 14 Han ledet dem med sky om dagen og med ildens lys om natten. 15 Han kløvde klipper i ørkenen og ga dem å drikke, som fra store dyp. 16 Han lot bekker strømme ut av klippen og vann flomme ned som elver. 17 Men de fortsatte å synde mot ham, åpenlyst å utfordre Den Høyeste i den tørre ørken. 18 De satte Gud på prøve i sitt hjerte, ved å kreve mat for sin lengsel. 19 De talte mot Gud; de sa: «Kan Gud dekke et bord i ørkenen?» 20 «Se, han slo klippen, og vannet strømmet ut, bekker flommet, men kan han også gi brød eller skaffe kjøtt til sitt folk?» 21 Når Herren hørte dette, ble han harm, en ild brøt ut mot Jakob, vrede kom opp mot Israel. 22 For de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse. 23 Likevel ga han befaling til skyene ovenfra og åpnet himmelens dører. 24 Han lot manna regne over dem som føde, og ga dem korn fra himmelen. 25 Menneskene åt englebrød; han sendte dem mat til overflod. 26 Han lot østavinden blåse i himmelen og ved sin kraft førte han sønnavinden. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv, fugler som havets sand. 28 Han lot dem falle midt i leiren, rundt deres boliger. 29 Så åt de og ble overmett, for han ga dem hva de ønsket. 30 De mistet ikke sin lengsel, selv når maten fortsatt var i deres munn, 31 da steg Guds vrede opp mot dem, og han drepte av deres kraftige menn, og slo ned Israels unge menn. 32 Til tross for alt dette, syndet de fortsatt og trodde ikke på hans undergjerninger. 33 Derfor tok han deres dager bort som en vind, og deres år ved brå ende. 34 Når han drepte dem, søkte de ham; de vendte tilbake og søkte Gud oppriktig. 35 De husket at Gud var deres klippe, og Gud den Høyeste deres forløser. 36 Men de smigret ham med sin munn og løy for ham med sin tunge. 37 Deres hjerte var ikke stødig hos ham; de var ikke trofaste mot hans pakt. 38 Men han er barmhjertig, tilgir synd og ødelegger ikke; mange ganger holder han sin vrede tilbake og lar ikke sin hele harme bli vekket. 39 Han husket at de var kjøtt, en vind som farer og ikke vender tilbake. 40 Hvor ofte trosset de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken! 41 De vendte tilbake og satte Gud på prøve og utfordret Israels Hellige. 42 De husket ikke hans kraft, dagen da han forløste dem fra fienden, 43 da han gjorde sine tegn i Egypt og sine undergjerninger på Soans mark. 44 Da han forvandlet deres elver til blod, så de ikke kunne drikke av sine vannstrømmer. 45 Han sendte svermer av fluer som fortærte dem, og froskene som ødela dem. 46 Han ga deres avling til gresshopper og deres arbeid til gnagende insekter. 47 Han slo deres vinranker med hagel og deres morbærtrær med frost. 48 Han ga deres kveg over til hagel, og deres buskap til lyn. 49 Han sendte mot dem sin brennende vrede, raseri, harme og nød, som utsendelser av onde engler. 50 Han lot sin vrede slippe fri; han sparte dem ikke fra døden, men ga deres liv over til pesten. 51 Han slo alle førstefødte i Egypt, blomsten av deres kraft i Kams telt. 52 Men han ledet sitt folk ut som får og førte dem som en hjord gjennom ørkenen. 53 Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, og deres fiender ble dekket av havet. 54 Så førte han dem til sitt hellige land, fjellet han ervervet med sin høyre hånd. 55 Han drev nasjonene bort foran dem og delte ut arven til dem med line. Han lot Israels stammer slå seg ned i deres telt. 56 Men de satte Gud på prøve og trosset Den Høyeste, og holdt ikke hans vitnesbyrd. 57 De vendte bort og brøt troen, akkurat som deres fedre; de var som en upålitelig bue. 58 De gjorde ham vred med sine offerhauger og med sine utskårne bilder vakte de hans harme. 59 Gud hørte det og ble harm, så han forkastet Israel fullstendig. 60 Han forlot sin bolig i Shilo, det teltet han reiste blant menneskene. 61 Han ga sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd. 62 Han lot sitt folk falle for sverdet og ble meget harm på sin arv. 63 Ilden fortærte deres unge menn; deres jomfruer fikk ingen bryllupssang. 64 Deres prester falt for sverdet, og deres enker gråt ikke. 65 Herren våknet som fra søvn, som en helt som roper etter å ha drukket vin. 66 Han slo sine fiender tilbake; han påførte dem en evig vanære. 67 Han forkastet teltene til Josef, og valgte ikke Efraims stamme. 68 Men han valgte Judas stamme, fjellet Sion, som han elsker. 69 Han bygde sin helligdom som høydene, som jorden han grunnla for evig. 70 Han valgte David, sin tjener, og tok ham fra sauekveen. 71 Fra å følge diegivende sauer, hentet han ham for å være hyrde for Jakob, hans folk, og Israel, hans arv. 72 Og han gjette dem med et oppriktig hjerte og ledet dem med kyndige hender.