Verse 36

Som jeg holdt dom over deres fedre i Egyptens ørken, vil jeg også holde dom over dere, sier Herren Gud.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Som jeg dømte deres fedre i Egypts ørken, slik vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Som jeg dømte deres fedre i ørkenen i Egyptens land, slik vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

• Norsk King James

  Som jeg stridte med deres fedre i ørkenen i Egyptens land, så vil jeg stride med dere, sier den Herre Gud.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Som jeg dømte deres fedre i ørkenen ved Egyptens land, slik vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Slik som jeg tilberede deres fedre i Egypts ørken, vil jeg tilberede dere, sier Herren Gud.

• o3-mini KJV Norsk

  Som jeg talte med deres fedre i ødemarken i Egypt, slik skal jeg tale med dere, sier Herren Gud.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Slik som jeg tilberede deres fedre i Egypts ørken, vil jeg tilberede dere, sier Herren Gud.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Som jeg gikk i rette med deres fedre i Egyptens ørken, slik vil jeg gå i rette med dere, sier Herren Gud.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Just as I entered into judgment with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so I will enter into judgment with you, declares the Sovereign LORD.

• biblecontext

  { "verseID": "Ezekiel.20.36", "source": "כַּאֲשֶׁ֤ר נִשְׁפַּ֙טְתִּי֙ אֶת־אֲב֣וֹתֵיכֶ֔ם בְּמִדְבַּ֖ר אֶ֣רֶץ מִצְרָ֑יִם כֵּ֚ן אִשָּׁפֵ֣ט אִתְּכֶ֔ם נְאֻ֖ם אֲדֹנָ֥י יְהוִֽה׃", "text": "*kaʾăšer* *nišpaṭtî* *ʾeṯ*-*ʾăḇôṯêḵem* *bəmiḏbar* *ʾereṣ* *miṣrāyim* *kēn* *ʾiššāp̄ēṭ* *ʾittəḵem* *nəʾum* *ʾăḏōnāy* *YHWH*", "grammar": { "*kaʾăšer*": "preposition + relative pronoun - just as/according to how", "*nišpaṭtî*": "niphal perfect, 1st singular - I entered into judgment", "*ʾeṯ*": "direct object marker", "*ʾăḇôṯêḵem*": "noun, masculine plural construct + 2nd masculine plural suffix - your fathers", "*bəmiḏbar*": "preposition + noun, masculine singular construct - in wilderness of", "*ʾereṣ*": "noun, feminine singular construct - land of", "*miṣrāyim*": "proper noun - Egypt", "*kēn*": "adverb - so/thus", "*ʾiššāp̄ēṭ*": "niphal imperfect, 1st singular - I will enter into judgment", "*ʾittəḵem*": "preposition + 2nd masculine plural suffix - with you", "*nəʾum*": "construct noun, masculine singular - declaration of", "*ʾăḏōnāy*": "noun, masculine singular - Lord/Master", "*YHWH*": "proper noun - the divine name" }, "variants": { "*kaʾăšer*": "just as/according to how/in the same way that", "*nišpaṭtî*": "I entered into judgment/I contended/I executed judgment", "*ʾăḇôṯêḵem*": "your fathers/your ancestors/your forefathers", "*bəmiḏbar*": "in the wilderness of/in the desert of/in the uninhabited region of", "*ʾiššāp̄ēṭ*": "I will enter into judgment/I will contend/I will execute judgment", "*nəʾum*": "declaration of/utterance of/oracle of" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Som jeg dømte deres fedre i Egyptens land ørken, så vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

• Original Norsk Bibel 1866

  Ligesom jeg gik irette med eders Fædre i Ørken ved Ægypti Land, saa vil jeg gaae irette med eder, siger den Herre Herre.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Like as I pleaded with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I plead with you, saith the Lord GOD.

• KJV 1769 norsk

  Som jeg gikk i rette med deres fedre i Egyptens ørken, slik vil jeg gå i rette med dere, sier Herren Gud.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  As I pleaded with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I plead with you, says the Lord GOD.

• King James Version 1611 (Original)

  Like as I pleaded with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I plead with you, saith the Lord GOD.

• Norsk oversettelse av Webster

  Slik som jeg gikk i rette med fedrene deres i Egyptens lands ørken, så vil jeg gå i rette med dere, sier Herren Gud.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Som jeg dømte deres fedre i ørkenen i Egyptens land, slik vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Som jeg dømte deres fedre i Egyptens lands ørken, slik vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

• Norsk oversettelse av BBE

  Slik jeg møtte deres fedre i Egypts land sin ødemark, slik vil jeg også møte dere, sier Herren.

• Coverdale Bible (1535)

  Like as I punished yor forefathers in the wildernesse, so wil I punish you also, saieth the LORDE God.

• Geneva Bible (1560)

  Like as I pleaded with your fathers in the wildernes of the lande of Egypt, so will I pleade with you, saith the Lord God.

• Bishops' Bible (1568)

  Like as I pleaded with your fathers in the wildernesse of Egypt: so wyll I pleade with you also, saith the Lorde God.

• Authorized King James Version (1611)

  Like as I pleaded with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I plead with you, saith the Lord GOD.

• Webster's Bible (1833)

  Like as I entered into judgment with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I enter into judgment with you, says the Lord Yahweh.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  As I was judged with your fathers, In the wilderness of the land of Egypt, So I am judged with you, An affirmation of the Lord Jehovah.

• American Standard Version (1901)

  Like as I entered into judgment with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I enter into judgment with you, saith the Lord Jehovah.

• Bible in Basic English (1941)

  As I took up the cause with your fathers in the waste land of the land of Egypt, so will I take up the cause with you says the Lord.

• World English Bible (2000)

  Like as I entered into judgment with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I enter into judgment with you, says the Lord Yahweh.

• NET Bible® (New English Translation)

  Just as I entered into judgment with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so I will enter into judgment with you, declares the Sovereign LORD.

Referenced Verses

• 4 Mos 11:1-9 : 1 Folket begynte å klage vondt i Herrens ører, og Herren hørte det. Hans vrede flammet opp, og Herrens ild brant blant dem, og fortærte noen i leiren ytterst. 2 Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden sluknet. 3 Stedet ble kalt Tabera, fordi Herrens ild hadde brent blant dem. 4 Den sammensatte flokken blant dem begynte å begjære, og Israels barn gråt igjen og sa: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? 5 Vi minnes fisken vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken. 6 Men nå er vi tørre, vi ser ikke annet enn manna. 7 Mannaen var som korianderfrø, og den så ut som harpiks. 8 Folket gikk omkring og samlet den, malte den på håndkverner eller knuste den i mortere. De kokte den i gryter og laget kaker av den, og smaken var som bakverk med olje. 9 Når dugg falt over leiren om natten, falt også mannaen over den. 10 Moses hørte folket gråte ved sine familier, hver ved inngangen til sitt telt, og Herrens vrede flammet voldsomt opp. Dette så også galt ut for Moses. 11 Moses sa til Herren: Hvorfor plager du din tjener, og hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du har lagt hele dette folkets byrde på meg? 12 Har jeg båret frem hele dette folket, eller fostret dem, som en pleiefar bærer et spedbarn, til det landet du sverget å gi til deres fedre? 13 Hvor skal jeg få kjøtt til å gi hele dette folket? De gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi får spise! 14 Jeg klarer ikke å bære hele dette folket alene, for det er for tungt for meg. 15 Hvis du gjør så mot meg, vær så snill å ta mitt liv, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke ser min elendighet. 16 Herren sa til Moses: Samle sytti av Israels eldste, som du vet er folkets eldste og ledere, og før dem til åpenbaringsteltet; der skal de stå hos deg. 17 Jeg vil komme ned og tale med deg der, og jeg vil ta av den Ånd som er over deg, og legge den på dem; så skal de bære folkets byrde sammen med deg, så du ikke trenger å bære den alene. 18 Til folket skal du si: Hellige dere til i morgen, og dere skal spise kjøtt. For dere har klaget i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? For vi hadde det godt i Egypt. Herren vil gi dere kjøtt, og dere skal spise. 19 Ikke én dag skal dere spise, ikke to dager, ikke fem dager, ikke ti dager, ikke tyve dager, 20 men en hel måned, til det kommer ut av neseborene deres, og blir en vederstyggelighet for dere, fordi dere vraket Herren som er midt iblant dere, og gråt foran ham og sa: Hvorfor dro vi ut fra Egypt? 21 Moses sa: Seks hundre tusen mann til fots er folket jeg er blant, og likevel har du sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise i en måned. 22 Skal saue- og storfeflokker slaktes for dem, så det blir nok for dem? Eller skal alle havets fisker samles for dem, så det blir nok for dem? 23 Herren sa til Moses: Er Herrens arm for kort? Nå skal du få se om mitt ord går i oppfyllelse for deg eller ikke. 24 Så gikk Moses ut og sa til folket Herrens ord. Han samlet sytti av folkets eldste og lot dem stå rundt omkring teltet. 25 Herren kom ned i skyen og talte til ham, og han tok av den Ånd som var over Moses, og la den på de sytti eldste. Da Ånden hvilet over dem, profeterte de, men senere gjorde de det ikke mer. 26 Men to av mennene hadde blitt igjen i leiren, den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden hvilte over dem, for de var blant de opplistede, men de hadde ikke gått ut til teltet, og de profeterte i leiren. 27 En ung mann løp og fortalte Moses og sa: Eldad og Medad profeterer i leiren. 28 Josva, Nuns sønn, som hadde tjent Moses fra sin ungdom, svarte og sa: Moses, min herre, forbød dem! 29 Moses sa til ham: Er du nidkjær for min skyld? Måtte bare hele Herrens folk være profeter, og at Herren ville gi sin Ånd over dem! 30 Moses gikk tilbake til leiren, han og Israels eldste. 31 Da steg en vind ut fra Herren, og den førte vaktler og kastet dem over leiren, rundt omkring, daglig en dags reise i alle retninger, og de dekket bakken omkring leiren i to alens høyde. 32 Folket reiste seg og samlet vaktlene hele den dagen og natten og hele neste dag. Den som samlet minst, hadde ti homere, og de bredte dem ut rundt omkring leiren. 33 Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var fortært, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en stor plage. 34 Stedet ble kalt Kibrot-Hatta'ava, fordi de begravde de som hadde vært begjærlige der. 35 Fra Kibrot-Hatta'ava brøt folket opp til Haserot, og de ble værende i Haserot.
• Esek 20:13 : 13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine forskrifter, og de forkastet mine lover, de som mennesker når de gjør, skal leve ved. Mine sabbater vanhelliget de grovt. Så jeg sa at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å tilintetgjøre dem.
• Esek 20:21 : 21 Men også barna trosset meg, de fulgte ikke mine forskrifter, holdt ikke mine lover, de som mennesker når de gjør, skal leve ved. Mine sabbater vanhelliget de. Så jeg sa at jeg ville utøse min vrede over dem for å tømme min harme i ørkenen.
• 2 Mos 32:7-9 : 7 Herren sa til Moses: 'Gå ned, for ditt folk som du førte opp fra Egypt, har fordervet seg selv.' 8 De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg har befalt dem. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den, og sagt: 'Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra Egypt.' 9 Herren sa videre til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et hardnakket folk.' 10 La meg nå få være i fred, så min vrede kan brenne mot dem og jeg kan ødelegge dem. Jeg vil gjøre deg til et stort folk.' 11 Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: 'Hvorfor, Herre, skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor makt og sterk hånd?' 12 Hvorfor skal egypterne si: 13 Husk dine tjenere Abraham, Isak og Israel, som du sverget til med deg selv og lovet: 'Jeg vil gjøre deres etterkommere så tallrike som stjernene på himmelen, og hele dette land som jeg har talt om, vil jeg gi deres etterkommere, så de kan eie det for alltid.' 14 Og Herren angret på det onde han hadde talt om å gjøre mot sitt folk. 15 Moses vendte om og gikk ned fra fjellet med vitnesbyrdets to tavler i sine hender, tavler skrevet på begge sider, både foran og bak. 16 Tavlene var Guds eget verk, og skriften var Guds egen, inngravert på tavlene. 17 Da Josva hørte larmet fra folket som brøt ut i jubel, sa han til Moses: 'Det er lyden av krig i leiren.' 18 Men Moses svarte: 'Det er ikke lyden av seier, og heller ikke lyden av nederlag, men lyden av sang som jeg hører.' 19 Da Moses nærmet seg leiren og så kalven og dansene, flammet hans vrede opp. Han kastet tavlene fra seg og knuste dem ved foten av fjellet. 20 Så tok han kalven som de hadde laget, brente den i ilden, malte den til støv, strødde det på vannet og lot Israels barn drikke det. 21 Moses sa til Aron: 'Hva har dette folket gjort mot deg at du har ført en så stor synd over dem?' 22 Aron svarte: 'La ikke din vrede flamme opp, min herre. Du vet at dette folket er tilbøyelig til ondt. 23 De sa til meg: 'Lag oss en gud som kan gå foran oss, for vi vet ikke hva som har hendt med denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt.' 24 Jeg sa derfor til dem: 'De som har gull, ta det av,' og de ga det til meg. Jeg kastet det i ilden, og ut kom denne kalven.' 25 Da Moses så at folket hadde blitt uhemmet, for Aron hadde latt dem bli uhemmet og til skam blant deres fiender, 26 sto han ved inngangen til leiren og ropte: 'Hvem er på Herrens side? Kom til meg!' Og alle levs sønner samlet seg om ham. 27 Han sa til dem: 'Så sier Herren, Israels Gud: Ta hvert sitt sverd, gå fram og tilbake gjennom leiren fra port til port, og drep hver sin bror, hver sin venn og hver sin nærstående.' 28 Levis sønner gjorde som Moses hadde sagt, og den dagen falt omkring tre tusen mann av folket. 29 Moses sa: 'I dag har dere helliget dere selv til Herren, hver med sitt eget liv, mot sin sønn og mot sin bror, slik at han kunne gi dere en velsignelse denne dagen.' 30 Neste dag sa Moses til folket: 'Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.' 31 Moses vendte tilbake til Herren og sa: 'Å, dette folket har syndet en stor synd ved å lage seg en gud av gull.' 32 Men tilgi nå deres synd – hvis ikke, stryk meg ut av den boken du har skrevet.' 33 Herren svarte Moses: 'Den som har syndet mot meg, ham vil jeg slette av min bok.' 34 Gå nå, led folket dit jeg har sagt deg. Se, min engel skal gå foran deg, men på den dagen jeg gjengjelder, vil jeg også gjengjelde dem for deres synd.' 35 Herren slo folket fordi de hadde laget kalven som Aron hadde laget.
• 4 Mos 14:1-9 : 1 Hele menigheten løftet sin stemme og ropte høyt, og folket gråt den natten. 2 Alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: "Hadde vi bare dødd i Egyptens land, eller i denne ørkenen." 3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å dø ved sverdet? Våre kvinner og barn vil bli tatt til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt? 4 De sa til hverandre: "La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt." 5 Moses og Aron falt på sine ansikter foran hele forsamlingen av Israels barn. 6 Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant dem som hadde utspeidet landet, rev i stykker klærne sine. 7 De sa til hele Israels menighet: "Landet som vi dro gjennom og speidet, er meget godt." 8 Hvis Herren har behag i oss, vil han føre oss til dette landet og gi det til oss, et land som flyter av melk og honning. 9 Men gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke for folket i landet, for de vil bli vår føde. Deres beskyttelse har trukket seg tilbake fra dem, men Herren er med oss. Frykt dem ikke. 10 Hele menigheten talte om å steine dem. Men Herrens herlighet viste seg i møte teltet for alle Israels barn. 11 Herren sa til Moses: "Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle de tegnene jeg har gjort blant dem?" 12 Jeg vil slå dem med pest og gjøre ende på dem, men gjøre deg til et folk større og sterkere enn dem." 13 Moses sa til Herren: "Men egypterne vil høre om det, da du med din makt førte dette folket ut fra deres midte." 14 De vil si det til innbyggerne i dette landet, de har hørt at du, Herre, er blandt dette folket, og at du har vist deg for dem ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og du leder dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten. 15 Hvis du dreper dette folket, som en mann, vil nasjonene som har hørt om ditt navn si: 16 "Fordi Herren ikke kunne bringe dette folket til det landet han sverget å gi dem, har han drept dem i ørkenen." 17 Nå, Herre, måtte din makt vise seg stor, slik du talte og sa: 18 'Herren er langmodig og rik på kjærlighet, tilgir synd og forbrytelse, men unnskylder ingenting. Han holder fedrenes synd mot barna til tredje og fjerde generasjon.' 19 Tilgi derfor folkets synd i din store kjærlighet, slik du har tilgitt dem fra Egypt til nå." 20 Herren svarte: "Jeg har tilgitt slik du har bedt om. 21 Men så sant jeg lever, og Herrens herlighet fyller hele jorden, 22 ingen av de menn som har sett min herlighet og de tegn jeg har gjort i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg ti ganger og ikke har hørt på min røst, 23 skal få se det landet jeg sverget å gi deres fedre. Ingen som har foraktet meg skal få se det. 24 Men min tjener Kaleb, fordi det var en annen ånd i ham, og han fulgte meg trofast, vil jeg bringe inn i det landet han dro til, og hans etterkommere skal ta det i eie. 25 Amalekittene og kanaanittene bor i dalen. I morgen skal dere vende dere og dra til ørkenen på veien til Rødehavet. 26 Herren talte til Moses og Aron og sa: 27 Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt israelittenes klager de har rettet mot meg. 28 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren, som dere har sagt i mine ører, slik vil jeg gjøre med dere. 29 I denne ørkenen skal deres døde kropper falle, alle dere som er registrert, fra tjueårsalderen og oppover, dere som har klaget mot meg. 30 Ingen av dere skal komme inn i det landet jeg sverget med løftet hånd å gi dere lugar, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun. 31 Men deres små barn, som dere sa ville bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne landet som dere har forkastet. 32 Men deres egne døde kropper skal falle i denne ørkenen. 33 Deres barn skal være hyrder i ørkenen i førti år, og bære straffen for deres utroskap, inntil deres kropper er borte i ørkenen. 34 I samsvar med antall dager dere speidet landet, førti dager, en dag for hvert år, skal dere bære deres synder førti år, og dere skal vite hva det er å motstå meg. 35 Jeg, Herren, har talt; jeg vil gjøre dette med hele denne onde menigheten, de som har gjort opprør mot meg: I denne ørkenen skal de fullføres, der skal de dø. 36 De menn som Moses sendte for å speide landet, og som, da de vendte tilbake, fikk hele menigheten til å klage mot ham ved å bringe dårlig rapport om landet, 37 de menn som brakte denne onde rapporten om landet, døde ved plage foran Herren. 38 Men Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, levde fortsatt, de var blant de som var dratt for å speide landet. 39 Moses fortalte disse ordene til hele Israels barn, og folket sørget meget. 40 De stod tidlig opp neste morgen og dro til toppen av fjellet, og sa: "Se, vi vil gå opp til det stedet som Herren har talt om, for vi har syndet." 41 Men Moses sa: "Hvorfor går dere imot Herrens befaling? Dette vil ikke lykkes. 42 Gå ikke opp, for Herren er ikke med dere, og dere vil bli slått av deres fiender. 43 For amalekittene og kanaanittene står foran dere, og dere vil falle for sverdet. For dere har vendt dere bort fra å følge Herren, og Herren vil ikke være med dere." 44 Men de dristet seg til å dra opp til fjelltoppen, selv om Herrens paktsark og Moses forble i leiren. 45 Da kom amalekittene og kanaanittene ned, de som bodde i fjellet, og slo dem og jaget dem bort helt til Horma.
• 4 Mos 16:1-9 : 1 Korah, sønn av Jishar, sønn av Kehat, sønn av Levi, og Datan og Abiram, sønner av Eliab, samt On, sønn av Pelet, som var Reubenitter, samlet seg. 2 De sto frem for Moses med ansikt mot ansikt, sammen med to hundre og femti menn av Israels barn, ledere for menigheten, innkalte til møtet, aktede menn. 3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: 'Dere har tatt for mye på dere! Hele menigheten er hellig, alle er det, og Herren er blant dem. Hvorfor opphøyer dere dere over Herrens menighet?' 4 Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt. 5 Så talte han til Korah og hele hans følge og sa: 'I morgen vil Herren vise hvem som tilhører ham, hvem som er hellig og hvem som han vil la komme nær seg. Den han velger, vil han la komme nær seg.' 6 Gjør dette, Korah og hele følget hans: Ta røkelseskar. 7 Legg ild i dem, og legg røkelse på dem foran Herren i morgen. Den mannen som Herren velger, han er den hellige. Det er nok for dere, Levi-sønner!' 8 Moses sa også til Korah: 'Hør nå, Levi-sønner! 9 Er det ikke nok for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra Israels menighet for å la dere komme nær ham og utføre tjenesten ved Herrens bolig og stå foran menigheten og tjene dem? 10 Han har latt deg og alle dine brødre, Levi-sønner, komme nær seg. Men nå vil dere også ha presteskapet? 11 Det er derfor du og hele ditt følge er samlet mot Herren. Hva er Aron at dere klager mot ham?' 12 Så sendte Moses bud for å kalle Datan og Abiram, Eliabs sønner. Men de sa: 'Vi kommer ikke opp! 13 Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som fløt av melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, siden du også vil herske over oss? 14 Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arveland med marker og vinmarker. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke opp!' 15 Da ble Moses svært vred og sa til Herren: 'Vend deg ikke til deres offergave! Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, ei heller har jeg gjort urett mot noen av dem.' 16 Moses sa til Korah: 'Vær klar i morgen, du og hele ditt følge, for Herren, du og de, og Aron. 17 Ta et røkelseskar, legg røkelse i dem, og alle skal frembære sine røkelseskar for Herren, to hundre og femti i alt. Du og Aron skal også ta hvert sitt røkelseskar.' 18 Så tok hver mann sitt røkelseskar, la ild og røkelse i dem, og de stilte seg ved inngangen til møteteltet sammen med Moses og Aron. 19 Da samlet Korah hele menigheten mot dem ved inngangen til møteteltet. Og Herrens herlighet viste seg for hele menigheten. 20 Herren talte til Moses og Aron og sa, 21 'Skil dere ut fra denne menigheten, så jeg kan tilintetgjøre dem på et øyeblikk.' 22 Men de falt på sine ansikter og sa: 'Å Gud, du englenes og menneskers Gud! Når én mann synder, vil du da være vred på hele menigheten?' 23 Så talte Herren til Moses og sa, 24 'Si til menigheten: Gå bort fra bostedene til Korah, Datan og Abiram.' 25 Moses reiste seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham. 26 Han talte til menigheten og sa: 'Gå bort fra teltene til disse ugudelige mennene, rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke går til grunne for alle deres synder.' 27 Så flyttet de seg bort fra teltene til Korah, Datan og Abiram, og Datan og Abiram kom ut og sto ved inngangen til teltene sine, sammen med konene, barna og småbarna sine. 28 Moses sa: 'Ved dette skal dere vite at Herren har sendt meg for å gjøre alle disse gjerningene, for det kommer ikke fra meg selv. 29 Hvis disse mennene dør som alle mennesker dør, eller blir rammet av menneskelige skjebner, da har ikke Herren sendt meg. 30 Men hvis jorden skaper noe nytt, og jorden åpner sitt gap og sluker dem og alt som tilhører dem, og de går levende ned i dødsriket, da skal dere vite at disse mennene har foraktet Herren.' 31 Så snart han hadde sagt disse ordene, revnet jorden under dem. 32 Jorden åpnet sitt gap og slukte dem med deres hus, alle Korahs folk og alt deres gods. 33 De gikk ned levende i dødsriket, de og alt som tilhørte dem, og jorden lukket seg over dem, og de ble utryddet fra menigheten. 34 Alle israelittene omkring dem flyktet ved skrikene deres, for de sa: 'Jorden vil sluke oss også!' 35 Så kom det ild fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som hadde båret frem røkelse.
• 4 Mos 25:1-9 : 1 Og Israel bodde i Sjittim, og folket begynte å drive hor med moabittiske kvinner. 2 De innbød folket til ofringer for sine guder, og folket spiste og tilba deres guder. 3 Israel knyttet seg til Baal-Peor, og Herrens vrede flammet opp mot Israel. 4 Herren sa til Moses: 'Ta alle lederne til folket og heng dem opp foran Herren under solen, så Herrens brennende vrede kan vende seg bort fra Israel.' 5 Da sa Moses til Israels dommere: 'Hver av dere skal drepe dem av sine menn som har knyttet seg til Baal-Peor.' 6 Se, en mann av Israels sønner kom og brakte en midjanittisk kvinne til sine brødre, rett foran Moses og hele Israels menighet, mens de satt og gråt ved inngangen til sammenkomstens telt. 7 Da så Pinehas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, presten, dette, reiste han seg fra menigheten og tok et spyd i hånden. 8 Han gikk etter den israelittiske mannen inn i teltet og stakk dem begge i hjel, både den israelittiske mannen og kvinnen, gjennom magen. Da stanset pesten blant Israels barn. 9 De som døde i pesten var 24 000. 10 Herren talte til Moses og sa: 11 'Pinehas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, presten, har vendt min vrede bort fra Israels barn ved å være nidkjær for meg blant dem, slik at jeg ikke utslettet Israels barn i min nidkjærhet.' 12 'Derfor, si: Se, jeg gir ham min fredspakt.' 13 'Det skal være en pakt om en evig presteskap for ham og etterkommerne hans, fordi han var nidkjær for sin Gud og gjorde soning for Israels barn.' 14 Navnet på den israelittiske mannen som ble drept med den midjanittiske kvinnen var Simri, sønn av Salu, en leder for en familie blant Simon-stammen. 15 Navnet på den drepte midjanittiske kvinnen var Kosbi, datter av Sur; han var overhode for sine folk og en leder av en familie i Midjan. 16 Herren talte til Moses og sa: 17 'Legg fiendskap mot midjanittene og slå dem ned. 18 For de har vært fiender for dere gjennom listene de brukte mot dere i Peor-saken og i saken med Kosbi, deres lederdattersøster, som ble drept på pestens dag over Peor-saken.'
• Sal 106:15-48 : 15 Så ga han dem det de ba om, men sendte magerhet over deres sjel. 16 De var misunnelige på Moses i leiren, og på Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket til Abirams menighet. 18 En ild brøt ut blant dem, en flamme fortærte de onde. 19 De laget en kalv ved Horeb og tilba en støpt figur. 20 De byttet ut deres herlighet mot formen av en okse som eter gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt. 22 Underverker i landet Kams, fryktelige ting ved Sivsjøen. 23 Han sa at han ville ødelegge dem, hvis ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i gapet for å vende hans vrede bort fra å ødelegge dem. 24 Da foraktet de det elskede landet, de trodde ikke på hans ord. 25 De klaget i teltene sine, de hørte ikke på Herrens røst. 26 Så løftet han hånden mot dem for å la dem falle i ørkenen. 27 Og for å la deres etterkommere falle blant folkeslagene og spre dem i landene. 28 Da bandt de seg til Baal-Peor og spiste ofrene for de døde. 29 De vakte hans sinne med sine gjerninger, og en plage brøt ut blant dem. 30 Da stilte Pinehas seg frem og grep inn, og plagen ble stanset. 31 Dette ble regnet ham til rettferdighet, fra slekt til slekt, for evig. 32 Ved Meribas vann vakte de hans vrede, så det gikk ille med Moses på grunn av dem. 33 Fordi de gjorde hans ånd opprørt, talte han lite gjennom sine lepper. 34 De utryddet ikke folkeslagene, som Herren hadde befalt dem. 35 Men de blandet seg med hedningene og lærte deres gjerninger. 36 De dyrket deres avguder, som ble en snare for dem. 37 De ofret sine sønner og sine døtre til demoner. 38 De utøste uskyldig blod, sitt barns blod, som de ofret til Kanaans avguder, og landet ble vanhelliget av blod. 39 De ble urene ved sine gjerninger og utro i sine handlinger. 40 Herrens vrede ble opptent mot hans folk, og han avskydde sin arv. 41 Han lot dem falle i fienders hender, så de som hatet dem hersket over dem. 42 Deres fiender undertrykte dem, og de ble kuet under deres hånd. 43 Mange ganger fridde han dem ut, men de gjorde oppstandelse mot hans råd og sank ned i sin synd. 44 Likevel så han deres nød og hørte deres klagerop. 45 Han husket sin pakt med dem, og han angret etter sin store barmhjertighet. 46 Han lot dem finne nåde hos alle som tok dem til fange. 47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra folkeslagene, så vi kan prise ditt hellige navn og glede oss i din lovprisning. 48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet. Og hele folket skal si: Amen! Pris Herren!