Verse 19

De som hadde vendt tilbake fra eksilet, feiret påske på den fjortende dagen i den første måneden.

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Mos 12:6-9 : 6 Dere skal ta vare på det til den fjortende dagen i denne måneden, og hele Israels menighet skal slakte det i skumringen. 7 Deretter skal de ta noe av blodet og stryke det på begge dørstolpene og overliggeren på de husene hvor de spiser det. 8 Samme natt skal de spise kjøttet som er stekt over ild, med usyret brød og bitre urter. 9 Dere skal ikke spise noe av det rått eller kokt i vann, men stekt over ild, med hodet, bena og innvollene. 10 Ingenting skal bli igjen til morgenen. Det som blir igjen til morgenen skal dere brenne opp. 11 Slik skal dere spise det: med beltene festet rundt livet, sandalene på føttene og staven i hånden. Dere skal spise det i hast. Det er Herrens påske. 12 Denne natten vil jeg gå gjennom Egypts land og slå alle førstefødte, både mennesker og dyr, og over alle Egypts guder vil jeg holde dom. Jeg er Herren. 13 Blodet skal være et tegn for dere på husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår Egypt. 14 Denne dagen skal være en minnedag for dere. Dere skal feire den som en høytid for Herren gjennom alle slekter, en evig forskrift. 15 I sju dager skal dere spise usyret brød. Men på den første dagen skal dere fjerne alt surdeig fra hjemmene. For hver den som spiser noe syret fra den første til den sjuende dagen, skal hans sjel bli utryddet fra Israel. 16 På den første dagen skal dere holde en hellig sammenkomst, og på den sjuende dagen også. Ingen arbeid skal gjøres på disse dagene. Men det som alle skal spise, det alene kan forberedes av dere. 17 Dere skal holde de usyrede brøds høytid, for på denne selve dag har jeg ført hærene deres ut av Egypt. Derfor skal dere holde denne dagen som en evig forskrift gjennom alle slekter. 18 Fra den fjortende dagen i den første måneden om kvelden skal dere spise usyret brød til den tjueførste dagen i måneden om kvelden. 19 I sju dager skal det ikke finnes surdeig i husene deres. For hver den som spiser noe med surdeig, skal hans sjel bli utryddet fra Israels menighet, enten han er innfødt eller fremmed. 20 Ingenting syret skal dere spise. I alle hjemmene deres skal dere spise bare usyret brød. 21 Da kalte Moses alle Israels eldste sammen og sa til dem: «Gå og ta lam til familiene deres og slakt påskelammet. 22 Dere skal ta en bunt med isop, dyppe den i blodet som er i bollen og stryke noe av blodet på overliggeren og begge dørstolpene. Ingen av dere skal gå ut gjennom døren i huset sitt før morgenen. 23 For Herren vil gå forbi for å slå egypterne. Når han ser blodet på overliggeren og begge dørstolpene, vil Herren gå forbi døren og ikke tillate ødeleggeren å komme inn i husene deres for å slå dem. 24 Dere skal holde denne forskriften som en evig lov for dere og barna deres. 25 Når dere kommer inn i det landet Herren har lovet å gi dere, skal dere holde denne tjenesten. 26 Når barna deres spør: Hva betyr denne tjenesten for dere? 27 Da skal dere si: Det er påskeofferet for Herren, som gikk forbi israelittenes hus i Egypt da han slo egypterne, men sparte våre hus. Så bøyde folket seg og tilbad. 28 Så gikk israelittene av sted og gjorde som Herren hadde befalt Moses og Aron. 29 Ved midnatt slo Herren alle førstefødte i Egypt fra faraos førstefødte, som satt på tronen, til den førstefødte av fangene i fengselet, og alle førstefødte av buskapen. 30 Farao stod opp om natten, han med alle tjenerne sine og alle egypterne, og det ble et stort skrik i Egypt, for det var ikke et hus hvor det ikke var en død. 31 Han kalte Moses og Aron til seg om natten og sa: «Stå opp, gå ut fra mitt folk, dere og israels barn, og gå for å tjene Herren, som dere har sagt. 32 Ta med dere også sauene og buskapen deres, som dere har sagt, og dra av sted, og velsign meg også.» 33 Egypterne presset på folket for å få dem ut av landet i all hast, for de sa: «Ellers dør vi alle.» 34 Så tok folket deigen sin før den ble syret, pakket deigtrauene inn i klærne sine og bar dem på skuldrene. 35 Israels barn gjorde som Moses hadde sagt, og ba egypterne om smykker av sølv og gull og klær. 36 Herren hadde gitt folket velvilje i egypternes øyne, og de ga dem det de ba om. Og slik plyndret de egyptene.
  • Jos 5:10 : 10 Mens israelittene lå i leir ved Gilgal, feiret de påsken den fjortende dagen i måneden, på kvelden, i Jerikos lavland.
  • 2 Krøn 30:1-9 : 1 Hiskia sendte bud over hele Israel og Juda, og skrev også brev til Efraim og Manasse om å komme til Herrens hus i Jerusalem for å feire påske for Herren, Israels Gud. 2 Kongen, hans ledere og hele forsamlingen i Jerusalem ble enige om å feire påske i den andre måneden. 3 De kunne ikke feire den i den først bestemte tid, fordi prestene ikke hadde helliget seg i tilstrekkelig grad, og fordi folket ikke hadde samlet seg i Jerusalem. 4 Det virket som en god beslutning for kongen og hele forsamlingen. 5 Så de bestemte å spre et budskap gjennom Israel, fra Beersheba til Dan, om å komme til Jerusalem for å feire påske for Herren, Israels Gud, for det hadde ikke vært gjort ofte slik det var foreskrevet. 6 Rytterne gikk med brevene fra kongen og hans ledere gjennom hele Israel og Juda, etter kongens påbud, og sa: 'Dere, Israels barn, vend tilbake til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så vil han vende seg til den gjenlevende rest som er blitt igjen for dere fra Assyrerkongenes hånd.’ 7 ‘Vær ikke som deres fedre og brødre som handlet troløst mot Herren, deres fedres Gud, så han gjorde dem til en redselsdom, slik dere selv ser.’ 8 ‘Nå, gjør ikke nakken stiv som deres fedre. Gi hånd til Herren, kom til hans helligdom som han har gjort hellig for alltid, og tjen Herren deres Gud, så vil hans brennende vrede vende seg bort fra dere.’ 9 ‘For når dere vender tilbake til Herren, vil deres brødre og barn finne barmhjertighet hos dem som har ført dem i fangenskap, så de kan komme tilbake til dette landet. For Herren deres Gud er nådig og barmhjertig., og han vil ikke vende sitt ansikt bort fra dere hvis dere vender tilbake til ham.’ 10 Brevbærerne dro fra by til by, gjennom Efraims, Manasses og Sebulons land, men folket lo av dem og hånet dem. 11 Men noen menn fra Aser, Manasse og Sebulon ydmyket seg og kom til Jerusalem. 12 Også i Juda var Guds hånd virksom for å gi dem ett hjerte til å følge kongens og ledernes påbud etter Herrens ord. 13 Og det samlet seg en stor folkemengde i Jerusalem for å feire de usyrede brøds høytid i den andre måneden, en veldig stor forsamling. 14 De reiste seg og fjernet altrene som lå i Jerusalem, og de fjernet alle røkelsesaltrene og kastet dem i Kidron-dalen. 15 Så slaktet de påskelammet på den fjortende dagen i den andre måneden. Prestene og levittene skammet seg og helliget seg, og brakte brennoffer til Herrens hus. 16 De stod på plassene sine etter sine forskrifter i Moses, Guds manns, lov, og prestene sprengte blodet fra leviskene. 17 For det var mange i forsamlingen som ikke hadde helliget seg, derfor utførte levittene slaktingen av påskelammene for alle som ikke var rene, for å hellige dem for Herren. 18 For en stor mengde av folket, mange fra Efraim, Manasse, Isaskar og Sebulun, hadde ikke helliget seg, men de spiste påske uten å følge det som er skrevet. Derfor ba Hiskia for dem og sa: Herren, den gode, tilgi alle dem. 19 som har gjort sine hjerter villige til å søke Gud, Herren, deres fedres Gud, selv om de ikke er rene etter hellighetens forskrifter. 20 Herren hørte til Hiskia og helbredet folket. 21 Israels barn som var til stede i Jerusalem, feiret de usyrede brøds høytid i syv dager med stor glede, og lovpriste Herren hver dag, med levittenes og prestene instrumenter for Herrens kraft. 22 Hiskia talte til levittene med innsikt og visdom i Herrens anliggender, og de spiste høytidsmåltidet i syv dager mens de ofret fredsofre og bekjente Herrens, deres fedres Guds, navn. 23 Hele forsamlingen bestemte seg for å feire ytterligere syv dager, og de feiret syv dager med glede. 24 For Hiskia, kongen av Juda, hadde gitt menigheten tusen okser og sju tusen sauer, og lederne hadde gitt menigheten tusen okser og ti tusen sauer. Mange prester helliget seg. 25 Hele Juda-forsamlingen gledet seg, prestene, levittene, og hele forsamlingen som var kommet fra Israel, og de fremmede som var kommet fra Israels land og som bodde i Juda. 26 Det var stor glede i Jerusalem, for siden dagene til Salomo, Davids sønn, Israels konge, hadde det ikke vært noe slikt i Jerusalem. 27 Prestene og levittene reiste seg og velsignet folket, og deres stemme ble hørt, og bønnen deres nådde opp til hans hellige bolig i himmelen.