Verse 3

Når grunnvollene rives ned, hva kan den rettferdige gjøre?

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

  • Språkflyt - Utmerket

    Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

  • Forståelsesgrad - Utmerket

    Veldig lett å forstå, uten uklare deler.

  • Moderne språkbruk - Moderne

    Språkbruken er moderne og oppdatert.

  • Bibelske konsepter - Utmerket

    Alle viktige bibelske begreper er tydelig og nøyaktig bevart, eller verset inneholder ikke spesifikke bibelske begreper.

  • Flyt med omliggende vers - Rimelig

    Verset forstyrrer flyten noe, med merkbare, men ikke store problemer.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 82:5 : 5 De vet ingenting, de forstår ingenting. De vandrer i mørke, og alle grunnvollene i jorden vakler.
  • Jes 58:12 : 12 De som kommer fra deg, skal bygge opp de gamle ruinene; du skal gjenoppbygge grunnvollene fra generasjon til generasjon, og du skal bli kalt 'den som reparerer murbrudd' og 'den som gjenoppretter stier til boliger.'
  • Jer 26:11-15 : 11 Prestene og profetene sa til fyrstene og hele folket: Denne mannen fortjener døden, for han har profetert mot denne byen, slik dere har hørt med egne ører. 12 Da sa Jeremia til alle fyrstene og hele folket: Herren har sendt meg til å profetere mot dette huset og denne byen alle de ordene dere har hørt. 13 Så forbedre nå deres veier og gjerninger, og adlyd Herrens, deres Guds, røst. Så vil Herren angre det onde han har talt mot dere. 14 Og jeg, se, jeg er i deres hender. Gjør med meg det dere anser som godt og rett. 15 Men vær klar over at hvis dere dreper meg, så legger dere uskyldig blod på dere selv, på denne byen og dens innbyggere. Jeg er blitt sendt av Herren til dere for å tale dette budskapet.
  • Dan 3:15-18 : 15 Hvis dere nå er villige til å falle ned og tilbe statuen jeg har laget når dere hører lyden av hornet, fløyten, citaren, harpen, lutten, sekkepipen og all slags musikk, er det bra. Men hvis dere ikke tilber, skal dere straks kastes i den brennende ildovnen. Og hvem er den Gud som kan redde dere fra min hånd? 16 Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kongen: 'Nebukadnesar, vi trenger ikke å svare deg på dette.' 17 Hvis så er, vår Gud som vi tjener, er i stand til å redde oss fra den brennende ildovnen, og Han vil redde oss fra din hånd, konge. 18 Men hvis ikke, må du vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder eller tilbe gullstatuen du har reist.'
  • Dan 6:10-28 : 10 Kong Darius utstedte så forbudet og skrev det ned. 11 Da Daniel fikk vite at forbudet var skrevet, gikk han hjem. I sin øvre sal, med vinduene åpne mot Jerusalem, falt han på kne tre ganger om dagen, ba og lovpriste sin Gud, slik han alltid hadde gjort. 12 Disse mennene kom løpende og fant Daniel som ba og bønnfalt sin Gud. 13 Så kom de fram for kongen og sa: 'Har du ikke utstedt et forbud om at enhver som ber til noen gud eller menneske utenom deg, konge, innen tretti dager, skal kastes i løvehulen?' Kongen svarte: 'Dette forbudet står fast, ifølge loven til mederne og perserne, som ikke kan oppheves.' 14 Da sa de til kongen: 'Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, viser ingen respekt for deg, konge, eller for det forbudet du har skrevet. Han ber til sin Gud tre ganger om dagen.' 15 Da kongen hørte dette, ble han svært bedrøvet, og han forsøkte i sitt hjerte å redde Daniel. Han strevde hele dagen for å redde ham. 16 Men mennene kom igjen til kongen og sa: 'Konge, du vet at ifølge loven til mederne og perserne er det umulig å endre et forbud eller påbud som kongen har fastsatt.' 17 Så befalte kongen at Daniel skulle hentes og kastes i løvehulen. Kongen sa til Daniel: 'Din Gud, som du tjener stadig, vil befrie deg.' 18 En stein ble hentet og lagt over åpningen til hulen. Kongen forseglet den med sitt eget segl og med sine stormenns segl for å sikre at det ikke kunne endres i Daniels sak. 19 Kongen gikk tilbake til palasset og forbant natten med faste; ingen underholdning ble brakt til ham, og han fikk ikke sove. 20 Ved daggry, så snart det ble lyst, stod kongen opp og skyndte seg til løvehulen. 21 Da han nærmet seg hulen, ropte han til Daniel med en bekymret stemme. Kongen talte og sa til Daniel: 'Daniel, du som tjener den levende Guds, har din Gud, som du alltid tjener, vært i stand til å redde deg fra løvene?' 22 Da svarte Daniel kongen: 'Kongen leve evig!' 23 Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har skadet meg, fordi jeg ble funnet uskyldig for ham. Og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noen urett. 24 Kongen ble svært glad og befalte at Daniel skulle løftes opp av hulen. Da Daniel ble løftet opp, ble det ikke funnet noen skade på ham, for han hadde stolt på sin Gud. 25 På kongens befaling ble de mennene som hadde anklaget Daniel, brakt og kastet i løvehulen sammen med sine koner og barn. Og før de nådde bunnen av hulen, overmannet løvene dem og knuste alle deres bein. 26 Da skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og språk som bor på hele jorden: 'Fred være med dere i overflod!' 27 Jeg gir denne befaling, at alle folk i hele mitt rike skal frykte og skjelve for Daniels Gud. For han er den levende Gud, som står fast for evig, og hans rike vil ikke ødelegges; hans herredømme varer til enden. 28 Han redder og befrir, og han gjør tegn og under både i himmelen og på jorden. Han har frelst Daniel fra løvenes makt.
  • 2 Kong 19:13-18 : 13 Hvor er kongen av Hamat, kongen av Arpad og kongen av byen Sefarvaim, Hena og Iva? 14 Hiskia tok brevet fra sendebudene og leste det med angst. Så gikk han opp til Herrens hus og bredte det ut for Herren. 15 Og Hiskia ba til Herren og sa: 'Herren, Israels Gud, du som troner over kerubene, du alene er Gud over alle rikene på jorden, du har skapt himmelen og jorden.' 16 Bøy ditt øre, Herre, og hør! Åpne øynene, Herre, og se! Hør ordene som Sankerib har sendt for å forakte den levende Gud. 17 Det er sant, Herre, at Assyrias konger har ødelagt folkeslagene og deres land. 18 Ja, Herre, Assyrias konger har vunnet over folkene og ødelagt deres land,
  • 2 Kong 22:12-14 : 12 Kongen gav umiddelbart ordre til Hilkia, Akikam, sønn av Sjafan, Akbor, sønn av Mikaja, statsskriveren Sjafan, og kongens tjeneste, Asaja: 13 "Gå og søk råd hos Herren for meg og folket, og for hele Juda, om innholdet i boken som er funnet. For Herrens vrede er stor mot oss fordi våre forfedre ikke har fulgt ordene i denne boken og ikke har gjort alt som er pålagt oss." 14 Så gikk ypperstepresten Hilkia, Akikam, Akbor, Sjafan og Asaja til profetinnen Hulda, som var kona til sjalbyrådføreren Sjallum, sønn av Tikva, sønn av Harhas. Hun bodde i Jerusalem i den nye bydelen. De samtalte med henne.
  • 2 Krøn 32:13-15 : 13 Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort mot alle nasjonene i de landene? Var gudene til de folkene i stand til å redde sitt folk fra min hånd? 14 Hvem var blant alle gudene til nasjonene som mine fedre ødela, som kunne redde sitt folk fra min hånd? Hvordan kan da deres Gud redde dere fra min hånd? 15 Ikke la Hiskia lure dere! Tro ham ikke, for ingen gud hos noe folk eller kongedømme har kunnet redde sitt folk fra min hånd eller fra mine fedres hånd. Hvorfor skulle derfor deres Gud kunne redde dere fra min hånd?»
  • Neh 6:10-12 : 10 En dag gikk jeg til Sjemaiass hus, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innelåst. Han sa: 'La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet. La oss stenge dørene til tempelet, for de kommer for å ta livet av deg. Ja, de kommer om natten for å drepe deg.' 11 Men jeg sa: 'Skulle en mann som jeg flykte? Og hvem kan gå inn i tempelet for å redde sitt liv? Jeg vil ikke gå inn.' 12 Men jeg forsto at Gud ikke hadde sendt ham; han talte profetisk mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde bestukket ham.
  • Sal 75:3 : 3 Når tiden er inne, vil jeg dømme med rettferd.