Verse 13

Og han sa til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres, og de skal tjene dem og bli plaget i fire hundre år.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Så sa Gud til Abram: "Vet at dine etterkommere vil bli fremmede i et land som ikke tilhører dem; der skal de være slaver og bli plaget i fire hundre år.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Og han sa til Abram: Vær viss på at din ætt skal være fremmed i et land som ikke tilhører dem, og de skal tjene der, og de skal plage dem i fire hundre år.

• Norsk King James

  Og Han sa til Abram: Vit sikkert at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres eget, og de skal tjene dem, og de skal plage dem i fire hundre år.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Og han sa til Abram: Du skal vite for visst at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres. De skal tjene det folket, og det vil plage dem i fire hundre år.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Og Herren sa til Abram: "Vær viss på at din ætt skal bli fremmede i et land som ikke tilhører dem, hvor de skal bli slaver og bli plaget i fire hundre år.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Da sa Gud til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og tjene dem og bli plaget i fire hundre år.

• o3-mini KJV Norsk

  Og han sa til Abram: «Vær sikker på at din etterkommer skal være en fremmed i et land som ikke tilhører dem, og at de vil tjene dem; de skal plage dem i fire hundre år.»

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Da sa Gud til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og tjene dem og bli plaget i fire hundre år.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Da sa han til Abram: Visselig skal du vite at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal gjøre dem til slaver og undertrykke dem i fire hundre år.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  The LORD said to him, "Know for certain that your descendants will be foreigners in a land not their own, where they will be enslaved and oppressed for four hundred years."

• biblecontext

  { "verseID": "Genesis.15.13", "source": "וַיֹּ֣אמֶר לְאַבְרָ֗ם יָדֹ֨עַ תֵּדַ֜ע כִּי־גֵ֣ר ׀ יִהְיֶ֣ה זַרְעֲךָ֗ בְּאֶ֙רֶץ֙ לֹ֣א לָהֶ֔ם וַעֲבָד֖וּם וְעִנּ֣וּ אֹתָ֑ם אַרְבַּ֥ע מֵא֖וֹת שָׁנָֽה׃", "text": "And-*yōʾmer* to-*ʾAḇrām* *yāḏōaʿ* *tēḏaʿ* that-*gēr* *yihyeh* *zarʿăḵā* in-*ʾereṣ* not to-them and-*ʿăḇāḏûm* and-*ʿinnû* them four *mēʾôṯ* *šānāh*.", "grammar": { "*yōʾmer*": "Qal imperfect 3rd masculine singular with waw consecutive - and he said", "*ʾAḇrām*": "proper name", "*yāḏōaʿ*": "Qal infinitive absolute - to know", "*tēḏaʿ*": "Qal imperfect 2nd masculine singular - you will know", "*gēr*": "masculine singular noun - sojourner/alien", "*yihyeh*": "Qal imperfect 3rd masculine singular - will be", "*zarʿăḵā*": "masculine singular noun with 2nd masculine singular suffix - your seed/offspring", "*ʾereṣ*": "feminine singular noun - land", "*ʿăḇāḏûm*": "Qal perfect 3rd common plural with waw consecutive and 3rd masculine plural suffix - and they will serve them", "*ʿinnû*": "Piel perfect 3rd common plural with waw consecutive - and they will afflict/oppress", "*mēʾôṯ*": "feminine plural construct noun - hundreds of", "*šānāh*": "feminine singular noun - year" }, "variants": { "*yāḏōaʿ* *tēḏaʿ*": "surely know/certainly know (emphatic construction)", "*gēr*": "sojourner/alien/foreigner/stranger", "*zarʿăḵā*": "your seed/your offspring/your descendants", "*ʾereṣ*": "land/earth/territory/country", "*ʿăḇāḏûm*": "serve them/be slaves to them/work for them", "*ʿinnû*": "afflict/oppress/humble/mistreat" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Så sa Herren til Abram: «Vær forvisset om at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke tilhører dem, og de skal gjøre dem til slaver og plage dem i fire hundre år.

• Original Norsk Bibel 1866

  Da sagde han til Abram: Du skal visseligen vide, at din Afkom skal være fremmed i et Land, som ikke er deres, og de skulle tjene de Fremmede, og disse skulle plage dem, fire hundrede Aar.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And He said to Abram, Know certainly that your offspring shall be strangers in a land that is not theirs, and shall serve them; and they shall afflict them four hundred years;

• King James Version 1611 (Original)

  And he said unto Abram, Know of a surety that thy seed shall be a stranger in a land that is not theirs, and shall serve them; and they shall afflict them four hundred years;

• Norsk oversettelse av Webster

  Herren sa til Abram: "Vit for visst at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal tjene dem, og de skal plage dem i fire hundre år.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Da sa Gud til Abram: 'Vit at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres, og de skal tjene dem og bli undertrykt i fire hundre år.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Da sa Gud til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres eget, og de skal tjene dem og bli plaget i fire hundre år.

• Norsk oversettelse av BBE

  Og han sa til Abram: Vit for visst at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal gjøre dem til slaver og undertrykke dem i fire hundre år.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  And he sayde vnto Abram: knowe this of a suertie that thi seed shalbe a straunger in a lande that perteyneth not vnto the. And they shall make bondmen of them and entreate them evell iiij. hundred yeares.

• Coverdale Bible (1535)

  And he sayde vnto Abram: knowe this of a suertye, that thy sede shalbe a strauger, in a londe that is not theirs. And they shall make bonde men of them, and intreate them euell foure hundreth yeares.

• Geneva Bible (1560)

  Then he saide to Abram, Knowe for a suretie, that thy seede shalbe a stranger in a land, that is not theirs, foure hundreth yeeres, and shall serue them: & they shall intreate them euill.

• Bishops' Bible (1568)

  And he sayde vnto Abram: Knowe this of a suertie, that thy seede shalbe a straunger in a lande that is not theirs, and shall serue them, and they shall entreate them euyll foure hundreth yeres.

• Authorized King James Version (1611)

  And he said unto Abram, Know of a surety that thy seed shall be a stranger in a land [that is] not theirs, and shall serve them; and they shall afflict them four hundred years;

• Webster's Bible (1833)

  He said to Abram, "Know for sure that your seed will live as foreigners in a land that is not theirs, and will serve them. They will afflict them four hundred years.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  and He saith to Abram, `knowing -- know that thy seed is a sojourner in a land not theirs, and they have served them, and they have afflicted them four hundred years,

• American Standard Version (1901)

  And he said unto Abram, Know of a surety that thy seed shall be sojourners in a land that is not theirs, and shall serve them; and they shall afflict them four hundred years;

• Bible in Basic English (1941)

  And he said to Abram, Truly, your seed will be living in a land which is not theirs, as servants to a people who will be cruel to them for four hundred years;

• World English Bible (2000)

  He said to Abram, "Know for sure that your seed will live as foreigners in a land that is not theirs, and will serve them. They will afflict them four hundred years.

• NET Bible® (New English Translation)

  Then the LORD said to Abram,“Know for certain that your descendants will be strangers in a foreign country. They will be enslaved and oppressed for four hundred years.

Referenced Verses

• Apg 7:6-7 : 6 Og Gud talte slik: Hans etterkommere skulle bo som fremmede i et fremmed land, og at de skulle gjøre dem til slaver og hengi dem til ondskap i fire hundre år. 7 Og det folket som de skulle være slaver for, vil jeg dømme, sa Gud. Og etter det skal de komme ut og tjene meg på dette stedet.
• Gal 3:17 : 17 Og dette sier jeg: En pakt som tidligere er stadfestet av Gud i Kristus, kan ikke loven, som kom 430 år etter, gjøre ugyldig, så den opphever løftet.
• Sal 105:23-25 : 23 Israel kom også til Egypt, og Jakob bodde som fremmed i Hams land. 24 Han gjorde sitt folk svært tallrikt, og gjorde dem sterkere enn deres motstandere. 25 Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å handle listig mot hans tjenere.
• Apg 7:17 : 17 Men da tiden for løftet Gud hadde gitt Abraham nærmet seg, vokste folket og ble tallrikt i Egypt,
• 2 Mos 1:11 : 11 Derfor satte de arbeidsformenn over dem for å plage dem med tungt arbeid. De bygde byene Pitom og Ramses som forrådsbyer for farao.
• 2 Mos 5:1-9 : 1 Etterpå gikk Moses og Aron inn til farao og sa til ham: «Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk dra, så de kan holde en fest for meg i ørkenen.» 2 Men farao sa: «Hvem er Herren, som jeg skulle adlyde hans stemme og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren og vil heller ikke la Israel dra.» 3 De svarte: «Hebreernes Gud har møtt oss. Vi ber deg, la oss dra en tre-dagers reise ut i ørkenen, så vi kan ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal ramme oss med pest eller sverd.» 4 Da sa kongen i Egypt til dem: «Moses og Aron, hvorfor vil dere ta folket bort fra arbeidet deres? Kom tilbake til byrdene deres.» 5 Farao sa videre: «Se, nå er folket i landet mange, og dere får dem til å hvile fra deres arbeid.» 6 Samme dag ga farao ordre til slavefogdene og oppsynsmennene, og sa: 7 «Dere skal ikke lenger skaffe halm til folket for å lage murstein, som tidligere. La dem selv gå og samle halm. 8 Likevel skal dere kreve av dem samme antall murstein som før. Dere skal ikke gi dem mindre, for de er late. Derfor roper de og sier: La oss dra av sted og ofre til vår Gud. 9 La dem få enda mer arbeid, slik at de må streve med det, og ikke lytter til tomme ord.» 10 Slavefogdene og oppsynsmennene gikk ut og sa til folket: «Så sier Farao: Jeg vil ikke gi dere halm. 11 Gå selv og finn dere halm hvor dere kan; men arbeidet deres skal ikke bli mindre.» 12 Så ble folket spredt over hele landet Egypt for å samle halmstubber i stedet for halm. 13 Slavefogdene skyndte dem og sa: «Fullfør arbeidet deres, dagens oppdrag, som da dere fikk halm.» 14 Og de israelittiske lederne, som faraos slavefogder hadde satt over dem, ble slått, og de ble spurt: «Hvorfor har dere ikke fullført arbeidet deres med å lage murstein, som før, både i går og i dag?» 15 Da kom de israelittiske lederne og ropte til farao og sa: «Hvorfor gjør du dette mot dine tjenere? 16 Det gis ikke halm til dine tjenere, men de sier til oss: Lag murstein! Se, dine tjenere blir slått, men dette er ditt folks feil.» 17 Men han sa: «Dere er late, dere er late, og derfor sier dere: La oss dra og ofre til Herren. 18 Gå nå og arbeid; halm skal dere ikke få, men antallet murstein skal dere levere.» 19 De israelittiske lederne forsto at de var i vanskeligheter da det ble sagt: «Dere skal ikke redusere antallet murstein, som er deres daglige arbeidsomfang.» 20 Da de kom ut fra farao, møtte de Moses og Aron, som ventet på dem. 21 De sa til dem: «Måtte Herren se dere og dømme, fordi dere har gjort oss motbydelige i faraos øyne og i øynene til hans tjenere, slik at de kan drepe oss med sverdet.» 22 Moses vendte seg da tilbake til Herren og sa: «Herre, hvorfor har du gjort så vondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg? 23 Fra den dag jeg gikk til farao for å tale i ditt navn, har han gjort vondt mot dette folket, og du har ikke reddet ditt folk i det hele tatt.»
• 2 Mos 12:40-41 : 40 Nå hadde Israels barn bodd i Egypt i fire hundre og tretti år. 41 Og det skjedde ved slutten av de fire hundre og tretti årene, på akkurat den samme dagen, at alle Herrens hærer gikk ut av landet Egypt.
• 2 Mos 22:21 : 21 Du skal ikke plage en fremmed eller undertrykke ham, for dere var fremmede i Egypts land.
• 2 Mos 23:9 : 9 Du skal ikke undertrykke en fremmed, for dere vet hvordan en fremmed føler seg, siden dere var fremmede i Egypts land.
• 3 Mos 19:34 : 34 Men den fremmede som bor blant dere skal være som en som er født blant dere, og du skal elske ham som deg selv; for dere var fremmede i Egyptens land: Jeg er Herren deres Gud.
• 5 Mos 10:19 : 19 Derfor skal dere elske den fremmede, for dere var selv fremmede i Egypts land.
• Sal 105:11-12 : 11 Han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, som deres arvelodd. 12 Den gang de var få i antall, ja, meget få, og fremmede der.
• 1 Mos 17:8 : 8 Jeg vil gi deg og din ætt etter deg det land hvor du er en fremmed, hele Kanaans land, som en evig eiendom; og jeg vil være deres Gud.
• 2 Mos 1:1-2 : 1 Dette er navnene på Israels barn som kom til Egypt; hver mann kom med sitt husfolk sammen med Jakob. 2 Ruben, Simeon, Levi og Juda,
• Hebr 11:8-9 : 8 Ved tro, da Abraham ble kalt, lydde han for å gå ut til et sted han skulle få til arv; han dro av gårde, uten å vite hvor han skulle. 9 Ved tro oppholdt han seg i det lovede landet, som i et fremmed land, og bodde i telt med Isak og Jakob, medarvingene til det samme løftet. 10 For han ventet på byen med faste grunnvoller, som har Gud som byggmester og skaper. 11 Ved tro fikk også Sara selv kraft til å bli mor, selv om hun var over alder, fordi hun vurderte ham som trofast som hadde lovet. 12 Derfor kom det også etter én, en som var så god som død, så mange som stjernene på himmelen i tall, og som sanden på havets bredd, uten tall. 13 Disse alle døde i tro, uten å ha mottatt løftene, men så dem langt borte, og ble overbevist om dem og omfavnet dem, og erklærte at de var fremmede og pilegrimer på jorden.