Verse 15

Som i de dager da du kom ut fra landet Egypt, vil jeg vise ham underfulle ting.

Other Translations

Referenced Verses

  • Jes 11:16 : 16 Det skal bli en vei for restene av hans folk som er igjen fra Assyria, slik som det var for Israel den dagen da de kom opp fra landet Egypt.
  • Jes 51:9 : 9 Våkn opp, våkn opp, ta kraft på deg, Herrens arm; våkn opp, som i gamle dager, i eldgamle generasjoner. Er det ikke du som har hogd Rahab og såret dragen?
  • Jes 63:11-15 : 11 Så husket han gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet med sin hjordes hyrde? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i ham? 12 Som ledet dem ved Moses' høyre hånd med sin herlighetens arm, delte vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn? 13 Som førte dem gjennom dypet, som en hest i villmarken, så de ikke skulle snuble? 14 Som et dyr går ned i dalen, fikk Herrens Ånd dem til å hvile; slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn. 15 Se ned fra himmelen, og se fra din hellige og herlige bolig: Hvor er din glød og din styrke, din indre medfølelse og dine barmhjertigheter mot meg? Er de holdt tilbake?
  • Jer 23:7-8 : 7 Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da de ikke lenger skal si: Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt, 8 men: Herren lever, han som førte og ledet Israels ætt ut av nordlandet og fra alle landene dit jeg hadde drevet dem; og de skal bo i sitt eget land.
  • 2 Mos 3:20 : 20 Så jeg vil rekke ut min hånd og ramme Egypt med alle mine undre, som jeg vil gjøre midt iblant dem. Etter det vil han la dere dra.
  • Sal 68:22 : 22 Herren sa: Jeg vil bringe deg tilbake fra Bashan, jeg vil bringe mitt folk tilbake fra havets dyp,
  • Sal 78:12-72 : 12 Forunderlige ting gjorde Han i deres fedres åsyn, i Egyptens land, på Zoans mark. 13 Han delte havet og lot dem gå gjennom; og Han lot vannet stå som en haug. 14 Om dagen ledet Han dem med en sky, og hele natten med lys fra ild. 15 Han kløyvde klippene i ørkenen og gav dem rikelig drikke som fra store dyp. 16 Han brakte også strømmer ut av klippen og lot vann renne ned som elver. 17 Men de fortsatte å synde mot Ham ved å utfordre den Høyeste i ørkenen. 18 Og de fristet Gud i sine hjerter ved å be om mat for sin lyst. 19 Ja, de talte mot Gud; de sa: Kan Gud dekke et bord i ørkenen? 20 Se, Han slo på klippen, så vannene strømmet ut og bekkene flommet over; kan Han også gi brød? Kan Han gi kjøtt til sitt folk? 21 Derfor hørte Herren dette og ble vred; en ild ble tent mot Jakob, også vrede steg opp mot Israel; 22 Fordi de ikke trodde på Gud, og ikke stolte på Hans frelse. 23 Selv om Han hadde befalt skyene der oppe og åpnet himmelens dører, 24 Og latt manna regne over dem til å spise, og gitt dem himmelens korn. 25 Menneskene spiste englers mat: Han sendte dem så mye mat de kunne spise. 26 Han lot en østlig vind blåse på himmelen, og ved sin kraft førte Han inn sydens vind. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv, og fugler med fjær som sand ved havet. 28 Og han lot det falle midt i leiren deres, rundt om deres boliger. 29 Så de åt og ble overmettet; for Han gav dem deres egen lyst. 30 De hadde ennå ikke slukt det de hadde lyst på, men mens maten ennå var i deres munn, 31 Kom Guds vrede over dem og drepte de sterke av dem, og slo ned de utvalgte mennene i Israel. 32 For alt dette syndet de likevel, og trodde ikke på Hans underfulle gjerninger. 33 Derfor lot Han deres dager svinne bort i tomhet, og deres år i frykt. 34 Da Han drepte dem, søkte de Ham: og de vendte om og lette straks etter Gud. 35 Og de husket at Gud var deres klippe, og at den høye Gud var deres forløser. 36 Likevel smigret de Ham med sin munn og løy for Ham med sin tunge. 37 For deres hjerter var ikke rette mot Ham, og de var ikke trofaste i Hans pakt. 38 Men Han, full av medfølelse, tilgav deres synd og ødela dem ikke: ja, mange ganger vendte Han sin vrede bort og vakte ikke all sin harme. 39 For Han husket at de var kjød; en vind som blåser bort, og ikke kommer igjen. 40 Hvor ofte utfordret de Ham i ørkenen, og bedrøvet Ham i ødemarken! 41 Ja, de vendte om og fristet Gud, og begrenset Israels Hellige. 42 De husket ikke Hans makt, heller ikke den dagen Han fridde dem fra fienden. 43 Hvordan Han hadde utført sine tegn i Egypt, og sine undere på Zoans mark: 44 Og hadde forvandlet deres elver til blod; og deres vannstrømmer, så de ikke kunne drikke. 45 Han sendte forskjellige fluer blant dem, som fortærte dem; og frosker, som ødela dem. 46 Han gav også deres avlinger til kålormen, og deres arbeid til gresshopper. 47 Han ødela deres vinstokker med hagl, og deres morbærtrær med frost. 48 Han overgav også deres buskap til hagl, og deres flokker til hete lyn. 49 Han kastet inn over dem sin brennende vrede, harme og indignasjon, og ved trengsel sendte Han onde engler blant dem. 50 Han banet vei for sin vrede; Han sparte ikke deres sjel fra døden, men overgav deres liv til pesten; 51 Og slo alle de førstefødte i Egypten; den første fødte av deres styrke i Hams hjem. 52 Men lot sitt eget folk gå ut som sauer, og ledet dem i ørkenen som en flokk. 53 Og Han førte dem trygt, så de ikke fryktet; men havet overveldet deres fiender. 54 Og Han brakte dem til sitt hellige grenseland, til dette fjellet, som Hans høyre hånd hadde vunnet. 55 Han drev også bort folkeslag foran dem, og delte ut deres arv med målesnor, og lot Israels stammer bo i deres telt. 56 Likevel fristet og utfordret de den Høyeste Gud, og holdt ikke Hans vitnesbyrd; 57 Men vendte om og handlet troløst som deres fedre: de ble som en falsk bue. 58 For de gjorde Ham vred med sine offerhøyder, og opphisset Ham til harme med sine utskårne bilder. 59 Da Gud hørte dette, ble Han vred, og Han avskydde Israel sterkt: 60 Slik at Han forlot helligdommen i Sjilo, det telt Han hadde reist blant menneskene; 61 Og overga sin styrke til fangenskap, og sin herlighet i fiendens hender. 62 Han overgav også sitt folk til sverdet; og var vred over sin arv. 63 Ilden fortærte deres unge menn; og deres jomfruer ble ikke gitt til ekteskap. 64 Deres prester falt for sverdet; og deres enker sørget ikke. 65 Da våknet Herren som fra søvn, som en veldig mann som roper på grunn av vin. 66 Og Han slo sine fiender i bakdelen: Han ga dem en evig skam. 67 Og Han forkastet Josefs telt, og valgte ikke Efraims stamme; 68 Men valgte Judas stamme, fjellet Sion, som Han elsker. 69 Og Han bygde sitt helligdom som høye palasser, som jorden som Han har grunnfestet for evig. 70 Han valgte også David, sin tjener, og hentet ham fra sauefoldene: 71 Fra å følge de diende sauene, brakte Han ham til å være hyrde for Jakob, Hans folk, og Israel, Hans arv. 72 Så voktet han dem med et ærlig hjerte; og ledet dem med dyktige hender.