1 Samuel 10:15
Sauls onkel sa: 'Fortell meg hva Samuel sa til dere.'
Sauls onkel sa: 'Fortell meg hva Samuel sa til dere.'
Sauls onkel sa: Fortell meg, jeg ber deg, hva sa Samuel til dere?
Da sa Sauls onkel: Fortell meg, hva sa Samuel til dere?
Da sa Sauls onkel: Si meg, vær så snill, hva var det Samuel sa til dere?
Onkelen spurte: 'Fortell meg hva Samuel sa til dere.'
Sauls onkel sa: «Fortell meg hva Samuel sa til dere."
Og Sauls onkel sa: Fortell meg, jeg ber deg, hva sa Samuel til dere?
Sauls onkel sa: Fortell meg hva Samuel sa til dere.
Sauls onkel sa: 'Fortell meg hva Samuel sa til dere.'
Og Sauls onkel sa: Fortell meg, jeg ber deg, hva Samuel sa til dere.
Sauls onkel sa: Fortell meg, jeg ber deg, hva sa Samuel til dere?
Og Sauls onkel sa: Fortell meg, jeg ber deg, hva Samuel sa til dere.
Then Saul's uncle said, 'Please tell me what Samuel said to you.'
Sauls onkel sa: 'Fortell meg, hva sa Samuel til dere?'
Da sagde Sauls Farbroder: Kjære, kundgjør mig, hvad sagde Samuel til eder?
And Saul's uncle said, Tell me, I pray thee, what Samuel said unto you.
Da sa Sauls onkel: «Fortell meg, vær så snill, hva sa Samuel til dere?»
And Saul's uncle said, Tell me, please, what Samuel said to you.
And Saul's uncle said, Tell me, I pray thee, what Samuel said unto you.
Sauls onkel sa: "Fortell meg hva Samuel sa til dere."
Sauls onkel sa: «Fortell meg hva Samuel sa til dere.»
Sauls onkel sa: Fortell meg, hva sa Samuel til dere?
Da spurte han: Hva sa Samuel til dere?
And Saul's{H7586} uncle{H1730} said,{H559} Tell{H5046} me, I pray thee, what Samuel{H8050} said{H559} unto you.
And Saul's{H7586} uncle{H1730} said{H559}{(H8799)}, Tell{H5046}{(H8685)} me, I pray thee, what Samuel{H8050} said{H559}{(H8804)} unto you.
Then sayde Sauls vncle: Tell me, what sayde Samuel vnto you?
And Sauls vncle saide, Tell me, I pray thee, what Samuel said vnto you.
And Sauls vncle sayde: Tell me, I pray thee, what Samuel sayd vnto you?
And Saul's uncle said, Tell me, I pray thee, what Samuel said unto you.
Saul's uncle said, Tell me, Please, what Samuel said to you.
And the uncle of Saul saith, `Declare, I pray thee, to me, what Samuel said to you?'
And Saul's uncle said, Tell me, I pray thee, what Samuel said unto you.
And Saul's uncle said, Tell me, I pray thee, what Samuel said unto you.
Then he said, And what did Samuel say to you?
Saul's uncle said, "Please tell me what Samuel said to you."
Saul’s uncle said,“Tell me what Samuel said to you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Saul svarte onkelen: 'Han fortalte oss at eselinnene var funnet.' Men han sa ikke noe om kongedømmet som Samuel hadde talt om.
17 Samuel kalte folket sammen til Herren ved Mispa.
13 Da han hadde sluttet å profetere, kom han til høyden.
14 Sauls onkel spurte ham og hans tjener: 'Hvor var dere?' Han svarte: 'Vi lette etter eselinnene, og da vi så at de ikke var der, dro vi til Samuel.'
12 Tidlig neste morgen dro Samuel for å møte Saul. Men det ble sagt til Samuel: «Saul har gått til Karmel og reist seg et monument der. Nå har han vent seg bort og dratt ned til Gilgal.»
13 Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: «Velsignet være du av Herren! Jeg har holdt Herrens ord.»
14 Men Samuel sa: «Hva er da denne lyden av sauer som kommer til ørene mine, og lyden av storfe som jeg hører?»
15 Saul svarte: «De er tatt fra amalekittene. Folket sparte det beste av sauene og storfeet for å ofre til Herren din Gud. Men resten har vi viet til ødeleggelse.»
16 Samuel sa til Saul: «Hold opp! Jeg skal fortelle deg hva Herren sa til meg i natt.» Saul svarte: «Tal!»
18 Saul nærmet seg Samuel midt i byporten og sa: 'Si meg, hvor er seerens hus?'
19 Samuel svarte Saul: 'Jeg er seeren. Gå opp foran meg til høyden, for dere skal spise med meg i dag, og i morgen vil jeg la deg gå og fortelle deg alt som ligger på ditt hjerte.'
17 Eli spurte: "Hva var det han sa til deg? Jeg ber deg, skjul det ikke for meg. Må Gud gjøre slik mot deg og mer til om du skjuler noe for meg av det han talte til deg."
18 Samuel fortalte ham alt og skjulte ingenting for ham. Da sa Eli: "Det er Herren. La ham gjøre det som er godt i hans øyne."
14 "Hvordan ser han ut?" spurte han. Hun svarte: "En gammel mann stiger opp, kledd i en kappe." Saul forsto at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot bakken og tilba.
15 Samuel sa til Saul: "Hvorfor har du forstyrret meg ved å mane meg opp?" Saul svarte: "Jeg er i stor nød. Filistrene kjemper mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre."
16 Samuel sa: "Hvorfor spør du meg, når Herren har forlatt deg og blitt din fiende?"
10 Da kom Herrens ord til Samuel:
15 Herren hadde dagen før Saul kom, åpenbart dette til Samuel:
5 Da de kom til landet Zuf, sa Saul til sin tjener som var med ham: 'Kom, la oss dra tilbake, for min far vil ikke lenger være bekymret for eslene, men bli bekymret for oss.'
1 Samuel sa til Saul: «Herren har sendt meg for å salve deg til konge over hans folk Israel. Nå må du høre på Herrens ord!»
3 Eselet til Kish, Sauls far, kom bort. Kish sa da til Saul, sin sønn: 'Ta med deg en av tjenerne, stå opp og let etter eslene.'
10 Samuel sa så alle Herrens ord til folket som krevde å få en konge av ham.
55 Da Saul så David gå ut for å møte filisteren, spurte han Abner, hærføreren: «Hvem er denne unge mannen, Abner?» Abner svarte: «Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke.»
56 Kongen sa: «Spør du, hvem denne unge mannen er.»
27 Mens de gikk ned mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: 'Si til tjeneren din at han skal gå litt foran oss.' Tjeneren gikk videre, men du, stå stille her, så jeg kan la deg høre Guds ord.'
5 Da kom Saul fra markene bak buskapen og spurte: 'Hva er det med folket, siden de gråter?' Og de fortalte ham hva som var skjedd med mennene i Jabesh.
12 Saul sa: 'Hør nå, sønn av Ahitub!' Ahimelek svarte: 'Her er jeg, herre.'
13 Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du ga ham brød og sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, slik dagen er i dag?'
10 Da han var ferdig med å ofre brennofferet, kom Samuel, og Saul gikk ut for å møte ham og for å hilse ham.
11 Samuel sa: «Hva har du gjort?» Saul svarte: «Da jeg så at folket spredte seg bort fra meg, og du ikke kom innen de fastsatte dagene, mens filisterne samlet seg i Mikmas,
10 Saul sa til sin tjener: 'Godt sagt, la oss gå.' Så gikk de til byen der Guds mannen var.
2 Samuel sa: "Hvordan kan jeg gå dit? Hvis Saul hører det, vil han drepe meg." Herren svarte: "Ta med deg en kvige og si: 'Jeg kommer for å ofre til Herren.'"
3 «Inviter Isai til ofringen, og jeg skal kunngjøre hva du skal gjøre. Du skal salve den som jeg viser deg.»
2 Når du går bort fra meg i dag, vil du møte to menn ved Rakels grav på grensen av Benjamin, ved Zelzah. De vil si til deg: 'Eselinnen, som du dro for å lete etter, er funnet, og din far har sluttet å bry seg om eselinnene og er nå bekymret for deg. Han sier: Hva skal jeg gjøre for min sønn?'
31 Da de hørte hva David hadde sagt, fortalte de det til Saul, og han lot David kalle til seg.
24 Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
37 Så spurte Saul Gud: "Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil Du gi dem i Israels hånd?" Men Han svarte ham ikke den dagen.
7 Saul sa til sin tjener: 'Om vi går, hva skal vi ta med til mannen? Brødet i våre sekker er borte, og det er ingen gave å bringe Guds mannen. Hva har vi?'
8 Tjeneren svarte Saul igjen: 'Se, jeg har en fjerdedels sekel sølv, jeg vil gi det til Guds mannen, så vil han fortelle oss veien vår.'
22 Da dro han selv til Rama og kom til den store brønnen i Seku og spurte: "Hvor er Samuel og David?" Og han fikk svaret: "De er i Naiot i Rama."
17 Saul gjenkjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, herre konge.
11 Kvinnen spurte: "Hvem skal jeg mane fram for deg?" Han svarte: "Tilkall Samuel for meg."
12 Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt og sa til Saul: "Hvorfor har du lurt meg? Du er Saul!"
19 Hvorfor hørte du da ikke på Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?»
24 Da sa Saul til Samuel: «Jeg har syndet! Jeg har overtrådt Herrens befaling og dine ord, for jeg var redd folket og adlød deres røst.
14 Han spurte ikke Herren om råd, derfor drepte Herren ham og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
11 "Vil mennene i Ke'ila overgi meg i Sauls hånd? Vil Saul komme ned slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell din tjener." Herren svarte: "Han vil komme ned."
23 Samuel sa til kokken: 'Gi meg det stykket jeg ga deg, som jeg sa du skulle legge til side.'
10 David spurte: 'Hvem skal fortelle meg om din far gir et hardt svar?'
34 Så dro Samuel til Rama, og Saul dro opp til sitt hus i Gibeah.