1 Samuel 9:5
Da de kom til landet Zuf, sa Saul til sin tjener som var med ham: 'Kom, la oss dra tilbake, for min far vil ikke lenger være bekymret for eslene, men bli bekymret for oss.'
Da de kom til landet Zuf, sa Saul til sin tjener som var med ham: 'Kom, la oss dra tilbake, for min far vil ikke lenger være bekymret for eslene, men bli bekymret for oss.'
Da de kom til landet Suf, sa Saul til tjeneren som var med ham: Kom, la oss vende tilbake, ellers slutter faren min å bry seg om eslene og blir bekymret for oss.
Da de kom til landet Suf, sa Saul til tjeneren som var med ham: «Kom, la oss vende tilbake! Ellers slutter min far å bry seg om eselinnene og blir bekymret for oss.»
Da de kom til landet Suf, sa Saul til tjeneren som var med ham: Kom, la oss vende tilbake, ellers slutter min far å tenke på eselinnene og blir bekymret for oss.
Da de kom til området Zuph, sa Saul til tjeneren: 'La oss gå tilbake, ellers vil min far bekymre seg mer for oss enn for eselinnene.'
Da de kom til landet Suf, sa Saul til tjeneren som var med ham: «Kom, la oss vende tilbake, ellers vil min far slutte å bry seg om eslene og begynne å bekymre seg for oss.»
Og da de kom til Zuph-landet, sa Saul til sin tjener som var med ham: "Kom, la oss returnere; ellers kan far min slutte å bry seg om eslene og begynne å bekymre seg for oss."
Da de kom til Sufs land, sa Saul til gutten som var med ham: Kom, la oss dra tilbake, ellers blir min far mer bekymret for oss enn for eselhoppene.
Da de kom inn i området Suf, sa Saul til sin tjener: "Kom, la oss vende tilbake, ellers blir min far mer bekymret for oss enn for eslene."
Da de kom til landet Zuf, sa Saul til tjeneren sin: Kom, la oss vende tilbake, så ikke min far slutter å bry seg om føllet og begynner å bekymre seg for oss.
Da de kom til Zuph-landet, sa Saul til sin tjener: 'Kom, la oss vende tilbake, for at far ikke skal bli bekymret for eslene og glemme oss.'
Da de kom til landet Zuf, sa Saul til tjeneren sin: Kom, la oss vende tilbake, så ikke min far slutter å bry seg om føllet og begynner å bekymre seg for oss.
When they reached the region of Zuph, Saul said to the servant with him, "Come, let’s go back, or else my father will stop worrying about the donkeys and start worrying about us."
Da de kom til området Zuf, sa Saul til tjenestegutten som var med ham: «Kom, la oss vende tilbake, ellers blir min far mer bekymret for oss enn for aseninnene.»
Der de kom i Zuphs Land, da sagde Saul til sin Dreng, som var med ham: Kom, lad os vende tilbage; maaskee min Fader lader af fra Aseninderne og bekymrer sig for os.
And when they were come to the land of Zuph, Saul said to his servant that was with him, Come, and let us return; lest my father leave caring for the asses, and take thought for us.
Da de kom til landet Suf, sa Saul til tjeneren som var med ham: Kom, la oss vende tilbake, så ikke far slutter å bry seg om eslene og i stedet begynner å engste seg for oss.
And when they came to the land of Zuph, Saul said to his servant who was with him, Come, and let us return; lest my father stop caring about the donkeys and become worried about us.
And when they were come to the land of Zuph, Saul said to his servant that was with him, Come, and let us return; lest my father leave caring for the asses, and take thought for us.
Da de kom til landet Zuf, sa Saul til sin tjener som var med ham: Kom, la oss vende tilbake, ellers glemmer min far eslene og blir bekymret for oss.
Da de kom til området Zuf, sa Saul til sin tjener: 'La oss gå tilbake, så ikke min far slutter å tenke på eslene og begynner å bekymre seg for oss.'
Da de kom til landet Zuf, sa Saul til tjeneren som var med ham: Kom, la oss vende tilbake, så ikke min far slutter å bekymre seg for eslene og begynner å bli engstelig for oss.
Og da de var kommet til landet Zuf, sa Saul til tjeneren som var med ham: Kom, la oss gå tilbake, ellers kan min far slutte å bry seg om eslene og bli urolig for oss.
When they were come{H935} to the land{H776} of Zuph,{H6689} Saul{H7586} said{H559} to his servant{H5288} that was with him, Come,{H3212} and let us return,{H7725} lest my father{H1} leave{H2308} off caring for the asses,{H860} and be anxious{H1672} for us.
And when they were come{H935}{(H8804)} to the land{H776} of Zuph{H6689}, Saul{H7586} said{H559}{(H8804)} to his servant{H5288} that was with him, Come{H3212}{(H8798)}, and let us return{H7725}{(H8799)}; lest my father{H1} leave{H2308}{(H8799)} caring for the asses{H860}, and take thought{H1672}{(H8804)} for us.
But wha they came in to the londe of Zuph, Saul sayde vnto the childe that was with him: Come, let vs go home agayne, lest my father let go the asses, and take care for vs.
When they came to the lande of Zuph, Saul saide vnto his seruant that was with him, Come and let vs returne, lest my father leaue the care of asses, and take thought for vs.
At the last, when they were come to the lande of Zuph, Saul sayde to his lad that was with him: Come, let vs returne, lest my father leaue caring for the asses, and take thought for vs.
[And] when they were come to the land of Zuph, Saul said to his servant that [was] with him, Come, and let us return; lest my father leave [caring] for the asses, and take thought for us.
When they had come to the land of Zuph, Saul said to his servant who was with him, Come, and let us return, lest my father leave off caring for the donkeys, and be anxious for us.
They have come in unto the land of Zuph, and Saul hath said to his young man who `is' with him, `Come, and we turn back, lest my father leave off from the asses, and hath been sorrowful for us.'
When they were come to the land of Zuph, Saul said to his servant that was with him, Come, and let us return, lest my father leave off caring for the asses, and be anxious for us.
When they were come to the land of Zuph, Saul said to his servant that was with him, Come, and let us return, lest my father leave off caring for the asses, and be anxious for us.
And when they had come to the land of Zuph, Saul said to the servant who was with him, Come, let us go back, or my father may give up caring about the asses and be troubled about us.
When they had come to the land of Zuph, Saul said to his servant who was with him, "Come, and let us return, lest my father stop caring about the donkeys, and be anxious for us."
When they came to the land of Zuph, Saul said to his servant who was with him,“Come on, let’s head back before my father quits worrying about the donkeys and becomes anxious about us!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Eselet til Kish, Sauls far, kom bort. Kish sa da til Saul, sin sønn: 'Ta med deg en av tjenerne, stå opp og let etter eslene.'
4 Så gikk de gjennom Efraims fjelland og gjennom landet Shalisha, men de fant dem ikke. De gikk også gjennom Shaalimlandet, men de var ikke der heller. Deretter gikk de gjennom Benjamins land, men de fant dem ikke.
13 Da han hadde sluttet å profetere, kom han til høyden.
14 Sauls onkel spurte ham og hans tjener: 'Hvor var dere?' Han svarte: 'Vi lette etter eselinnene, og da vi så at de ikke var der, dro vi til Samuel.'
15 Sauls onkel sa: 'Fortell meg hva Samuel sa til dere.'
16 Saul svarte onkelen: 'Han fortalte oss at eselinnene var funnet.' Men han sa ikke noe om kongedømmet som Samuel hadde talt om.
17 Samuel kalte folket sammen til Herren ved Mispa.
2 Når du går bort fra meg i dag, vil du møte to menn ved Rakels grav på grensen av Benjamin, ved Zelzah. De vil si til deg: 'Eselinnen, som du dro for å lete etter, er funnet, og din far har sluttet å bry seg om eselinnene og er nå bekymret for deg. Han sier: Hva skal jeg gjøre for min sønn?'
6 Men tjeneren sa til ham: 'Det er en Guds mann i denne byen, en æresverdig mann, alt han sier skjer. La oss gå dit, kanskje han kan fortelle oss hvilken vei vi bør ta.'
7 Saul sa til sin tjener: 'Om vi går, hva skal vi ta med til mannen? Brødet i våre sekker er borte, og det er ingen gave å bringe Guds mannen. Hva har vi?'
8 Tjeneren svarte Saul igjen: 'Se, jeg har en fjerdedels sekel sølv, jeg vil gi det til Guds mannen, så vil han fortelle oss veien vår.'
10 Saul sa til sin tjener: 'Godt sagt, la oss gå.' Så gikk de til byen der Guds mannen var.
11 Da de gikk oppover til byen, traff de noen unge kvinner som gikk ut for å hente vann, og de spurte dem: 'Er seeren her?'
25 Etter måltidet gikk de ned fra høyden til byen, og Samuel samtalte med Saul oppe på taket.
26 De sto opp tidlig, og ved daggry kalte Samuel på Saul oppe på taket og sa: 'Stå opp, så vil jeg følge deg på din vei.' Saul sto opp, og de gikk begge ut, han og Samuel.
27 Mens de gikk ned mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: 'Si til tjeneren din at han skal gå litt foran oss.' Tjeneren gikk videre, men du, stå stille her, så jeg kan la deg høre Guds ord.'
18 Saul nærmet seg Samuel midt i byporten og sa: 'Si meg, hvor er seerens hus?'
19 Samuel svarte Saul: 'Jeg er seeren. Gå opp foran meg til høyden, for dere skal spise med meg i dag, og i morgen vil jeg la deg gå og fortelle deg alt som ligger på ditt hjerte.'
20 Og angående de eslene som var mistet for deg for tre dager siden, bry deg ikke om dem, for de er funnet. For hvem tilhører alt som er verdifullt i Israel? Tilhører det ikke deg og hele din fars hus?'
21 Saul svarte: 'Er jeg ikke en benjaminit, fra en av de minste stammene i Israel, og er ikke min slekt den minste av alle slektsgruppene i Benjamin? Hvorfor taler du slik til meg?'
5 Da kom Saul fra markene bak buskapen og spurte: 'Hva er det med folket, siden de gråter?' Og de fortalte ham hva som var skjedd med mennene i Jabesh.
13 Så snart dere kommer inn i byen, finner dere ham før han går opp til høyden for å spise. Folket vil ikke spise før han kommer, for han må velsigne ofringen; etterpå vil de innbudte spise. Gå nå, for dere vil finne ham med det samme.'
14 Så gikk de opp til byen. Idet de kom inn i byen, kom Samuel ut mot dem for å gå opp til høyden.
15 Herren hadde dagen før Saul kom, åpenbart dette til Samuel:
14 Men Samuel sa: «Hva er da denne lyden av sauer som kommer til ørene mine, og lyden av storfe som jeg hører?»
15 Saul svarte: «De er tatt fra amalekittene. Folket sparte det beste av sauene og storfeet for å ofre til Herren din Gud. Men resten har vi viet til ødeleggelse.»
5 Abraham sa til tjenerne sine: 'Bli her med eselet, mens jeg og gutten går dit opp for å tilbe og så kommer tilbake til dere'.
36 Saul sa: "La oss gå ned etter filisterne i natt og plyndre dem til morgengry. La oss ikke la en eneste av dem bli tilbake." Folket svarte: "Gjør det som synes godt for deg." Men presten sa: "La oss trekke oss nær til Gud her."
46 Saul oppgav jakten på filisterne, og filisterne dro tilbake til sitt eget område.
2 Da reiste Saul seg og drog ned til Zifs ørken med tre tusen utvalgte menn av Israel for å lete etter David i Zifs ørken.
3 Saul slo leir på Hakilas høyde ved veien, øst for Jesjimon. David var i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham dit.
15 David dro frem og tilbake fra Sauls tjeneste for å gjete sin fars sauer i Betlehem.
15 Samuel sa til Saul: "Hvorfor har du forstyrret meg ved å mane meg opp?" Saul svarte: "Jeg er i stor nød. Filistrene kjemper mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre."
3 Saul tok tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og gikk for å lete etter David og hans menn ved Stenbukksteinen.
2 Samuel sa: "Hvordan kan jeg gå dit? Hvis Saul hører det, vil han drepe meg." Herren svarte: "Ta med deg en kvige og si: 'Jeg kommer for å ofre til Herren.'"
7 Han sa til sine menn: "Herren forby meg å gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å legge hånd på ham, for han er Herrens salvede."
1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til filisternes utpost på den andre siden." Men han fortalte ikke dette til sin far.
17 Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell opp og se hvem som har forlatt oss." Da de telte, fant de at Jonatan og hans våpenbærer manglet.
15 Så reiste Samuel seg og gikk opp fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Og Saul talte opp folket som var med ham, omtrent seks hundre mann.
5 Saul dro til byen Amalek og la seg i bakhold i dalen.
25 Men tilgi nå min synd, og bli med meg tilbake, så jeg kan tilbe Herren.»
24 Så dro de opp og gikk til Zif foran Saul, men David og hans menn var i Maons ørken, i Arabaen, sør for Jesjimon.
25 Og Saul og hans menn gikk ut for å lete, men David fikk beskjed om det, så han dro ned til klippen og ble værende i Maons ørken. Da Saul hørte om det, forfulgte han David i Maons ørken.
26 Saul beveget seg langs den ene siden av fjellet, mens David og hans menn var på den andre siden av fjellet. David skyndte seg å komme seg bort fra Saul, men Saul og hans menn omringet David og hans menn for å fange dem.
11 Da de nærmet seg Jebus, og dagen var nesten over, sa tjeneren til sin herre: «La oss gå inn i denne jebusittbyen og overnatte der.»
13 Han sa til tjeneren: «Kom, la oss dra fremover, så kanskje vi når Gibea eller Rama og overnatter der.»
19 Hvorfor hørte du da ikke på Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?»
22 De spurte Herren igjen: 'Er mannen her?' Herren svarte: 'Se, han har gjemt seg blant utstyret.'
3 La oss hente tilbake arken til vår Gud til oss, for vi har ikke søkt den i Sauls dager."