1 Samuel 19:6

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Saul lyttet til Jonatans ord og sverget: "Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept."

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 14:39 : 39 Så sant Herren lever, Han som frelser Israel: Selv om det er Jonatan, min sønn, som har gjort det, skal han dø." Men ingen blant folket svarte ham.
  • 1 Sam 19:10-11 : 10 Saul forsøkte å stikke David med spydet i veggen, men David vek til side fra Saul, så spydet gikk inn i veggen. David flyktet og unnslapp den natten. 11 Saul sendte bud til Davids hus for å vokte ham og for å drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids hustru, advarte ham: "Hvis du ikke redder livet ditt i natt, vil du bli drept i morgen."
  • 1 Sam 28:10 : 10 Saul sverget henne en ed ved Herren og sa: "Så sant Herren lever, skal ingen skyld komme over deg på grunn av dette."
  • Sal 15:4 : 4 Foraktet er i hans øyne den som er forkastet, men dem som frykter Herren, ærer han. Selv om han har sverget, forblir han fast uten å endre seg, selv om det er til hans eget tap.
  • Ordsp 26:24-25 : 24 Med sine lepper skjuler hatet seg, men i sitt indre legger han opp svik. 25 Når han snakker vennlig, tro ikke på ham, for det er sju avskyeligheter i hans hjerte.
  • Jer 5:2 : 2 Men selv når de sier: 'Så sant Herren lever', sverger de falskt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    39 Så sant Herren lever, Han som frelser Israel: Selv om det er Jonatan, min sønn, som har gjort det, skal han dø." Men ingen blant folket svarte ham.

    40 Da sa han til hele Israel: "Stå dere på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal være på den andre siden." Folket svarte: "Gjør det som synes godt for deg."

    41 Så sa Saul til Herren, Israels Gud: "Gi oss svar som er rett." Og loddet falt på Jonatan og Saul, men folket gikk fri.

    42 Saul sa: "Kast loddet mellom meg og Jonatan, min sønn." Og loddet falt på Jonatan.

    43 Så sa Saul til Jonatan: "Fortell meg hva du har gjort." Jonatan svarte: "Jeg smakte litt honning med staven jeg hadde i hånden. Se, her er jeg; jeg må dø."

    44 Saul sa: "Måtte Gud la det skje med meg, ja mer enn det, dersom du ikke skal dø, Jonatan."

    45 Men folket sa til Saul: "Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen for Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke et hår på hans hode skal falle til jorden, for i dag har Gud virket gjennom ham." Så løskjøpte folket Jonatan, og han døde ikke.

  • 10 Saul sverget henne en ed ved Herren og sa: "Så sant Herren lever, skal ingen skyld komme over deg på grunn av dette."

  • 80%

    1 Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, satte stor pris på David.

    2 Jonatan fortalte David og sa: "Min far Saul planlegger å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Skjul deg på et hemmelig sted og hold deg borte.

    3 Så skal jeg gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil tale om deg til min far. Jeg skal se hva som skjer, og så fortelle deg det."

    4 Jonatan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: "La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært meget gode for deg.

    5 Han våget sitt liv og drepte filisteren, og Herren skapte en stor seier for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?"

  • 79%

    31 'Så lenge Isais sønn lever på jorden, kan verken du eller ditt kongerike bli trygt. Send derfor bud og hent ham hit til meg, for han fortjener å dø!'

    32 Jonatan svarte sin far Saul: 'Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?'

    33 Da kastet Saul spydet sitt etter ham for å treffe ham. Da skjønte Jonatan at hans far virkelig hadde besluttet å drepe David.

  • 7 Jonatan kalte så på David og fortalte ham alt dette. Deretter førte Jonatan David til Saul, og David var hos ham som før.

  • 77%

    2 Jonatan svarte ham: 'Det vil aldri skje! Du skal ikke dø. Se, min far gjør ingenting, verken stort eller smått, uten å fortelle det til meg. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik!'

    3 Men David sverget igjen og sa: 'Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, og han tenker: «La ikke Jonatan vite dette, for da vil han bli bedrøvet.» Men så sant Herren lever, og så sant du selv lever, er det bare et skritt mellom meg og døden.'

    4 Jonatan sa til David: 'Det du ønsker, skal jeg gjøre for deg.'

  • 77%

    12 Jonatan sa til David: 'Ved Herren, Israels Gud, skal jeg finne ut av hva min far har bestemt om deg innen denne tiden i morgen eller på den tredje dagen. Hvis det er godt for deg, skal jeg sende bud til deg og la deg vite det.'

    13 'Må Herren gjøre slik med Jonatan og enda mer hvis min far har besluttet å skade deg, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.'

    14 'Vis Herrens barmhjertighet mot meg så lenge jeg lever, og få meg ikke drept!'

  • 77%

    8 'Vis barmhjertighet mot din tjener, for du har inngått en pakt med din tjener i Herrens navn. Men hvis det finnes skyld hos meg, så drep meg du selv; hvorfor skulle du bringe meg til din far?'

    9 Jonatan svarte: 'Det er utenkelig at jeg ikke skulle fortelle deg det, dersom jeg virkelig fikk vite at min far har bestemt at ulykken skal komme over deg.'

  • 76%

    17 Han sa til ham: "Frykt ikke, for min fars hånd, Saul, vil ikke finne deg, og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg; også min far Saul vet dette."

    18 De to inngikk en pakt for Herrens ansikt, og David ble i skogen, men Jonatan dro hjem igjen.

  • 42 Jonatan sa til David: 'Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere for evig.' Så reiste David seg og dro av sted, mens Jonatan gikk tilbake til byen.

  • 75%

    16 David sa til ham: 'Ditt blod ligger på ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.'

    17 David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn.

  • 75%

    1 Da David hadde sluttet å snakke med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget selv.

    2 Fra den dagen tok Saul ham til seg og tillot ikke at han vendte tilbake til sin fars hus.

    3 Jonathan gjorde en pakt med David, for han elsket ham som sitt eget selv.

  • 10 David fortsatte: Så sant Herren lever, Herren skal visselig slå ham. Eller hans dag skal komme, så han dør, eller han skal dra ned i krigen og gå til grunne.

  • 7 Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av Herren´s ed mellom David og Jonatan, Sauls sønn.

  • 75%

    16 Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: 'Må Herren kreve regnskap fra Davids fiender.'

    17 Jonatan fikk også David til å sverge igjen, i kjærlighet til ham, for han elsket ham som sitt eget liv.

  • 22 Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, Jonatans bue vendte ikke tilbake, Sauls sverd kom ikke tilbake uten resultat.

  • 17 Saul gjenkjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, herre konge.

  • 6 Men etterpå ble Davids hjerte urolig fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.

  • 13 Men Saul sa: 'Ingen skal drepes i dag, for i dag har Herren gitt frelse i Israel.'

  • 23 Men David sa: "Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner, at dere i dag skal bli en motstander for meg? Skal noen bli henrettet i dag i Israel? Vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?"

  • 2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner og drepte Jonathan, Abinadab og Malki-Sjua, Sauls sønner.

  • 28 Jonatan svarte Saul: 'David ba meg om tillatelse til å dra til Betlehem.'

  • 4 David spurte: 'Hva har skjedd? Fortell meg det.' Han svarte: 'Folket har flyktet fra slaget, mange er falt og døde, også Saul og hans sønn Jonatan.'

  • 73%

    21 Nå vet jeg at du helt sikkert vil bli konge, og Israels kongedømme vil bli etablert i din hånd.

    22 Så sverger du nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde mine etterkommere etter deg og at du ikke vil slette mitt navn fra min fars hus."

  • 1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til filisternes utpost på den andre siden." Men han fortalte ikke dette til sin far.

  • 21 Da sa Saul: Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg skal ikke skade deg mer, fordi du aktet mitt liv høyt i dag. Se, jeg har handlet tåpelig og gjort en stor feil.

  • 10 David sa til Saul: "Hvorfor lytter du til slike mennesker som sier at David ønsker å skade deg?