1 Samuel 28:16
Samuel sa: "Hvorfor spør du meg, når Herren har forlatt deg og blitt din fiende?"
Samuel sa: "Hvorfor spør du meg, når Herren har forlatt deg og blitt din fiende?"
Da sa Samuel: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og er blitt din fiende?
Samuel sa: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og er blitt din fiende?
Samuel sa: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og har blitt din fiende?
Samuel sa: 'Hvorfor spør du meg, siden Herren har vendt seg fra deg og blitt din fiende?'
Samuel sa: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg bort fra deg og blitt din fiende?
Da sa Samuel: "Hvorfor spør du meg, når Herren har forlatt deg og blitt din fiende?"
Samuel sa: Hvorfor spør du meg når Herren har vendt seg bort fra deg og blitt din fiende?
Samuel sa: 'Hvorfor spør du meg når Herren har vendt seg bort fra deg og blitt din fiende?'
Da sa Samuel: Hvorfor spør du meg, siden Herren har forlatt deg og blitt din fiende?
Da sa Samuel: 'Hvorfor spør du meg, når Herren har forlatt deg og blitt din fiende?'
Da sa Samuel: Hvorfor spør du meg, siden Herren har forlatt deg og blitt din fiende?
Samuel said, "Why do you consult me, now that the LORD has turned away from you and has become your enemy?
Samuel sa: 'Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og blitt din fiende?'
Da sagde Samuel: Men hvorfor vil du spørge mig, efterdi Herren er vegen fra dig og er bleven din Fjende?
Then said Samuel, Wherefore then dost thou ask of me, seeing the LORD is departed from thee, and is become thine enemy?
Samuel svarte: Hvorfor spør du da meg, når Herren har vendt seg fra deg og blitt din fiende?
Then Samuel said, Why do you ask me, seeing the LORD has departed from you and has become your enemy?
Then said Samuel, Wherefore then dost thou ask of me, seeing the LORD is departed from thee, and is become thine enemy?
Samuel sa: Hvorfor spør du da meg, når Herren har vendt seg bort fra deg og blitt din motstander?
Samuel sa: 'Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg bort fra deg og blitt din fiende?
Samuel sa: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og er blitt din motstander?
Og Samuel sa: Hvorfor stiller du spørsmål til meg, når Gud har forlatt deg og gått over til din motstander?
And Samuel{H8050} said,{H559} Wherefore then dost thou ask{H7592} of me, seeing Jehovah{H3068} is departed{H5493} from thee, and is become thine adversary?{H6145}
Then said{H559}{(H8799)} Samuel{H8050}, Wherefore then dost thou ask{H7592}{(H8799)} of me, seeing the LORD{H3068} is departed{H5493}{(H8804)} from thee, and is become thine enemy{H6145}?
Samuel sayde: What wilt thou axe at me, seynge the LORDE is departed from the, and is become thine enemye?
Then said Samuel, Wherefore then doest thou aske of me, seeing the Lord is gone from thee, and is thine enemie?
Then saide Samuel: Wherefore doest thou aske of me, while the Lord is gone from thee, and is become thyne enemie?
Then said Samuel, Wherefore then dost thou ask of me, seeing the LORD is departed from thee, and is become thine enemy?
Samuel said, Why then do you ask of me, seeing Yahweh is departed from you, and is become your adversary?
And Samuel saith, `And why dost thou ask me, and Jehovah hath turned aside from thee, and is thine enemy?
And Samuel said, Wherefore then dost thou ask of me, seeing Jehovah is departed from thee, and is become thine adversary?
And Samuel said, Wherefore then dost thou ask of me, seeing Jehovah is departed from thee, and is become thine adversary?
And Samuel said, Why do you put your questions to me, seeing that God has gone away from you and is on the side of him who is against you?
Samuel said, "Why then do you ask of me, since Yahweh has departed from you and has become your adversary?
Samuel said,“Why are you asking me, now that the LORD has turned away from you and has become your enemy?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Samuel sa til Saul: "Hvorfor har du forstyrret meg ved å mane meg opp?" Saul svarte: "Jeg er i stor nød. Filistrene kjemper mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre."
17 Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg. Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, David.
18 Fordi du ikke lyttet til Herrens røst og ikke fullførte hans vredesdom over Amalek, har Herren gjort dette mot deg i dag.
19 Herren vil også gi Israel og deg i filistrenes hånd. I morgen skal du og sønnene dine være hos meg. Herren skal også gi Israels hær i filistrenes hånd."
26 Samuel svarte Saul: «Jeg vil ikke vende tilbake med deg. For du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.»
27 Da Samuel vendte seg for å gå, grep Saul fatt i kanten av kappen hans, og den revnet.
28 Samuel sa til ham: «Herren har i dag revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til en annen, som er bedre enn deg.
13 Samuel sa til Saul: «Du har handlet uforstandig. Du har ikke holdt det budet som Herren din Gud ga deg. Ellers ville Herren nå ha grunnfestet ditt kongedømme over Israel for alltid.
14 Men nå skal ditt kongedømme ikke bestå. Herren har lett seg ut en mann etter sitt hjerte, og Herren har satt ham til leder over sitt folk, fordi du ikke har holdt det Herren befalte deg.»
11 Samuel sa: «Hva har du gjort?» Saul svarte: «Da jeg så at folket spredte seg bort fra meg, og du ikke kom innen de fastsatte dagene, mens filisterne samlet seg i Mikmas,
12 Saul fryktet David, fordi Herren var med ham og hadde forlatt Saul.
14 Herrens Ånd vek fra Saul, og en ond ånd fra Herren begynte å skremme ham.
15 Sauls tjenere sa til ham: "Se, en ond ånd fra Gud skremmer deg."
16 Samuel sa til Saul: «Hold opp! Jeg skal fortelle deg hva Herren sa til meg i natt.» Saul svarte: «Tal!»
17 Samuel sa: «Selv om du så liten ut i dine egne øyne, ble du ikke gjort til hodet for Israels stammer? Herren salvet deg til konge over Israel.
18 Herren sendte deg av sted og sa: 'Gå og slå amalekittene, de syndige, fullstendig, og gjør ende på dem.'
19 Hvorfor hørte du da ikke på Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?»
10 Da kom Herrens ord til Samuel:
11 «Jeg angrer på at jeg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og ikke fulgt mine befalinger.» Samuel ble harm og ropte til Herren hele natten.
12 Tidlig neste morgen dro Samuel for å møte Saul. Men det ble sagt til Samuel: «Saul har gått til Karmel og reist seg et monument der. Nå har han vent seg bort og dratt ned til Gilgal.»
5 De sa til ham: "Se, du er gammel, og dine sønner vandrer ikke på dine veier. Gi oss derfor en konge til å dømme oss, som alle de andre folkene har."
6 Men Samuel syntes det var ondt da de sa: "Gi oss en konge til å dømme oss." Samuel bad til Herren.
7 Og Herren sa til Samuel: "Lytt til folket i alt de sier til deg, for det er ikke deg de har forkastet, men meg, fra å være konge over dem."
35 Samuel så aldri Saul mer før sin død, men Samuel sørget over Saul. Og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
1 Herren sa til Samuel: "Hvor lenge vil du sørge over Saul, når jeg har forkastet ham som konge over Israel? Fyll hornet ditt med olje og dra av sted. Jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for jeg har valgt en konge blant hans sønner."
2 Samuel sa: "Hvordan kan jeg gå dit? Hvis Saul hører det, vil han drepe meg." Herren svarte: "Ta med deg en kvige og si: 'Jeg kommer for å ofre til Herren.'"
12 Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt og sa til Saul: "Hvorfor har du lurt meg? Du er Saul!"
1 Samuel sa til Saul: «Herren har sendt meg for å salve deg til konge over hans folk Israel. Nå må du høre på Herrens ord!»
15 Herren hadde dagen før Saul kom, åpenbart dette til Samuel:
17 Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: 'Se, det er mannen jeg talte til deg om. Han skal styre mitt folk.'
18 Saul nærmet seg Samuel midt i byporten og sa: 'Si meg, hvor er seerens hus?'
19 Samuel svarte Saul: 'Jeg er seeren. Gå opp foran meg til høyden, for dere skal spise med meg i dag, og i morgen vil jeg la deg gå og fortelle deg alt som ligger på ditt hjerte.'
14 Men Samuel sa: «Hva er da denne lyden av sauer som kommer til ørene mine, og lyden av storfe som jeg hører?»
13 Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du ga ham brød og sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, slik dagen er i dag?'
18 David sa videre: Hvorfor forfølger du din tjener, min herre? Hva har jeg gjort, eller hva ondt er i min hånd?
19 La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Om Herren har egget deg mot meg, så mottar han et offer. Men om det er mennesker, er de forbannet foran Herren, for de har drevet meg bort i dag fra å ha del i Herrens arv ved å si: Gå, tjen andre guder.
15 Hvem har Israels konge dratt ut etter? Hvem er det du forfølger? En død hund? Et enslig flue?
23 For opprør er som synden hekseri, og trass er som å ha avguder og terafim. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han forkastet deg som konge.»
37 Så spurte Saul Gud: "Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil Du gi dem i Israels hånd?" Men Han svarte ham ikke den dagen.
27 Mens de gikk ned mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: 'Si til tjeneren din at han skal gå litt foran oss.' Tjeneren gikk videre, men du, stå stille her, så jeg kan la deg høre Guds ord.'
1 Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel sto frem for meg, ville jeg ikke vise nåde til dette folket. Send dem bort fra mitt åsyn, la dem gå.
10 Hvor er nå din konge som kan frelse deg i alle dine byer? Dine dommere av hvem du sa: «Gi meg en konge og fyrster».
14 Han spurte ikke Herren om råd, derfor drepte Herren ham og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
10 Samuel sa så alle Herrens ord til folket som krevde å få en konge av ham.
10 Herren kom og stilte seg der, kalte som før: "Samuel, Samuel!" Samuel svarte: "Tal, for din tjener hører."
6 Saul søkte råd fra Herren, men Herren svarte ham ikke, verken gjennom drømmer, urim eller profeter.
3 Samuel var død, og hele Israel hadde sørget over ham. De begravde ham i Rama, hans by. Saul hadde fjernet åndemanerne og spåmennene fra landet.
9 Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre kongen!" Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og tilba.
17 Saul sa til Mikal: "Hvorfor har du lurt meg slik og latt fienden min slippe unna?" Mikal svarte Saul: "Han sa til meg: 'La meg gå, ellers dreper jeg deg.'"
19 Men i dag har dere foraktet deres Gud, som redder dere fra alle deres ulykker og trengsler, og dere har sagt: Sett en konge over oss. Still dere nå fram for Herren etter deres stammer og slekter.