2 Krønikebok 18:29
Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå i kamp, men du kan ta på deg dine kongelige klær.» Så kledde Israels konge seg ut, og de dro til kamp.
Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå i kamp, men du kan ta på deg dine kongelige klær.» Så kledde Israels konge seg ut, og de dro til kamp.
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forklæ meg og gå ut i striden, men du, ta på deg dine kongelige klær. Israels konge forkledde seg, og de dro ut i striden.
Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå inn i kampen, men du, ta på deg dine klær.» Så kledde Israels konge seg ut, og de gikk inn i kampen.
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil kle meg ut og gå i krigen, men du, ta på deg dine klær! Så kledde Israels konge seg ut, og de gikk ut i krigen.
Israels konge sa til Jehosafat: 'Jeg skal forkledde meg og gå i krigen, men du kan ta på deg dine kongelige klær.' Så forkledde Israels konge seg, og de gikk i krigen.
Og Israels konge sa til Josafat: «Jeg vil forkle meg og gå til kamp; men du ta på deg dine drakter.» Så forkledde Israels konge seg, og de dro til kamp.
Kongen av Israel sa til Jehosjafat: «Jeg vil forkledde meg og dra til kamp; men du skal ta på deg dine klær.» Så forkledte kongen av Israel seg selv, og de dro til kamp.
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil kle meg i en forkledning og gå til krigen, men du skal ta på deg dine kongelige klær. Så forkledde Israels konge seg, og de dro til krigen.
Israels konge sa til Jehoshafat: 'Jeg vil forklé meg og gå i kamp, men du ta på deg dine kongelige klær.' Så kledde Israels konge seg om, og de dro i kampen.
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og gå ut i kamp, men du kan ta på deg dine kongelige klær. Så kledde Israels konge seg i forkledning, og de dro til kamp.
Israels konge sa til Jehoshaphat: «Jeg vil forkle meg og dra til kampen; men du, behold dine klær.» Israels konge forkledde seg, og de dro til strid.
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og gå ut i kamp, men du kan ta på deg dine kongelige klær. Så kledde Israels konge seg i forkledning, og de dro til kamp.
The king of Israel said to Jehoshaphat, 'I will disguise myself and enter the battle, but you wear your royal robes.' So the king of Israel disguised himself and went into the battle.
Israels konge sa til Josjafat: ‘Jeg skal forklé meg og gå inn i slaget, men du kan ta på dine kongelige klær.' Så Israels konge forkledde seg, og de dro i slaget.
Og Israels Konge sagde til Josaphat: Jeg vil forklæde mig og komme i Krigen, men tag du dine Klæder paa; og Israels Konge forklædte sig, og de kom i Krigen.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, I will disguise myself, and will go to the battle; but put thou on thy robes. So the king of Israel disguised himself; and they went to the battle.
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og gå i kamp; men ha du på deg dine kapper. Så forkledde Israels konge seg, og de dro i kamp.
And the king of Israel said to Jehoshaphat, I will disguise myself and go to the battle; but you put on your robes. So the king of Israel disguised himself; and they went to the battle.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, I will disguise myself, and will go to the battle; but put thou on thy robes. So the king of Israel disguised himself; and they went to the battle.
Israels konge sa til Josafat: Jeg vil kle meg ut og gå inn i kampen, men du, ta på deg dine kapper. Så kledde Israels konge seg ut, og de dro inn i kampen.
Israels konge sa til Jehoshafat: 'Jeg vil kle meg ut og gå i krigen, men du kan ta på deg dine egne klær.' Så kledde Israels konge seg ut, og de gikk til strid.
Og Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkledde meg og gå inn i slaget; men du, ta på deg dine klær. Så forkledde Israels konge seg, og de gikk inn i slaget.
Og Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil endre klesdrakten min, så jeg ikke ser ut som kongen, og vil gå inn i kampen; men du, ta på deg dine kapper. Så endret Israels konge sin kledning, og de dro inn i kampen.
And the king{H4428} of Israel{H3478} said{H559} unto Jehoshaphat,{H3092} I will disguise{H2664} myself, and go{H935} into the battle;{H4421} but put{H3847} thou on thy robes.{H899} So the king{H4428} of Israel{H3478} disguised{H2664} himself; and they went{H935} into the battle.{H4421}
And the king{H4428} of Israel{H3478} said{H559}{(H8799)} unto Jehoshaphat{H3092}, I will disguise{H2664}{(H8692)} myself, and will go{H935}{(H8800)} to the battle{H4421}; but put{H3847}{(H8798)} thou on thy robes{H899}. So the king{H4428} of Israel{H3478} disguised{H2664}{(H8691)} himself; and they went{H935}{(H8799)} to the battle{H4421}.
And ye kynge of Israel sayde vnto Iosaphat: Chaunge thy clothes, and come to the battayll in thine araye. And ye kynge of Israel chaunged his rayment, & came in to the battayll.
And the King of Israel said vnto Iehoshaphat, I will change my selfe, and enter into the battel: but put thou on thine apparel. So the King of Israel changed himselfe, and they went into the battel.
And the king of Israel sayde vnto Iehosaphat, I must chaunge me when I go to the battell: but see that thou haue thyne owne apparel vpon thee. And the king of Israel chaunged him selfe, and they came to the battel.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, I will disguise myself, and will go to the battle; but put thou on thy robes. So the king of Israel disguised himself; and they went to the battle.
The king of Israel said to Jehoshaphat, I will disguise myself, and go into the battle; but put you on your robes. So the king of Israel disguised himself; and they went into the battle.
and the king of Israel saith unto Jehoshaphat to disguise himself, and to go into battle, `And thou, put on thy garments.' And the king of Israel disguiseth himself, and they go into battle.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, I will disguise myself, and go into the battle; but put thou on thy robes. So the king of Israel disguised himself; and they went into the battle.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, I will disguise myself, and go into the battle; but put thou on thy robes. So the king of Israel disguised himself; and they went into the battle.
And the king of Israel said to Jehoshaphat, I will make a change in my clothing, so that I do not seem to be the king, and will go into the fight; but do you put on your robes. So the king of Israel made a change in his dress, and they went to the fight.
The king of Israel said to Jehoshaphat, "I will disguise myself, and go into the battle; but you put on your robes." So the king of Israel disguised himself; and they went into the battle.
The king of Israel said to Jehoshaphat,“I will disguise myself and then enter the battle, but you wear your royal attire.” So the king of Israel disguised himself and they entered the battle.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 Israels konge og Josjafat, Juda konge, dro opp til Ramot i Gilead.
30 Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut før jeg går i krigen, men du, kle deg i dine kongelige klær.» Så kledde Israels konge seg ut og gikk i krigen.
31 Kongen av Aram hadde gitt befaling til de trettito vognførerne sine: «Før ikke krig mot noen, liten eller stor, uten mot Israels konge alene.»
32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det er sikkert Israels konge.» Og de svingte av for å angripe ham. Men Josjafat ropte.
33 Da vognførerne oppdaget at det ikke var Israels konge, trakk de seg bort fra ham.
28 Israels konge og Josjafat, Judas konge, dro opp til Ramot i Gilead.
30 Kongen i Aram bød vognførerne: «Strid ikke mot noen, verken små eller store, men bare mot Israels konge.»
31 Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det må være Israels konge!» Så vendte de seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.
32 Da vognførerne så at det ikke var Israels konge, vendte de seg fra ham.
33 Men en mann spente buen og skjøt en pil tilfeldig. Den traff Israels konge mellom brynjen og harnisken. Kongen sa til vognføreren: «Vend om og før meg ut av hæren, for jeg er såret.»
34 Kampen raste hele dagen, og Israels konge holdt seg oppreist i vognen vendt mot arameerne til kvelden. Men ved solnedgang døde han.
2 Noen år senere dro han ned til Akab i Samaria, hvor Akab slaktet mye småfe og kveg til ære for ham og folket som var med ham. Akab overtalte ham til å dra opp mot Ramot i Gilead.
3 Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: «Vil du dra med meg til Ramot i Gilead?» Josjafat svarte: «Jeg er som du er, mitt folk er som ditt folk; vi skal være med deg i kampen.»
4 Josjafat sa videre til Israels konge: «Søk, vær så snill, Herrens ord denne dagen.»
5 Israels konge samlet da profetene, fire hundre mann, og sa til dem: «Skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, for Gud skal gi byen i kongens hånd.»
2 I det tredje året dro Josjafat, kongen av Juda, ned til kongen av Israel.
3 Kongen av Israel sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss? Og likevel gjør vi ingenting for å ta det fra kongen av Aram.»
4 Han sa videre til Josjafat: «Vil du gå med meg for å føre krig mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte kongen av Israel: «Jeg er som du, mitt folk er som ditt folk, mine hester som dine hester.»
5 Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk råd fra Herren i dag.»
6 Kongen av Israel samlet profetene, omkring fire hundre menn, og spurte dem: «Skal jeg dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
9 Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt på sine tronstoler, kledd i sine kongelige kapper, på treskeplassen ved inngangen til Samarias port. Alle profetene profeterte foran dem.
38 Så dro profeten av sted og stilte seg foran kongen på veien. Han hadde skjult sitt ansikt med et bånd om hodet.
41 Så hastet han til å fjerne båndet fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
6 Kongen Jehoram dro ut fra Samaria den dagen og mønstret hele Israel.
7 Han sendte også bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: 'Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg mot Moab til krig?' Josjafat svarte: 'Jeg vil dra; jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
9 Så kalte Israels konge på en hoffmann og sa: «Hent Mika, Jimlas sønn, straks.»
10 Israels konge og Josjafat, Juda konge, satt hver på sin trone, kledd i kongelige klær, på en treskeplass ved inngangen til Samarias port, mens alle profetene profeterte foran dem.
14 Da han kom fram til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være?» Han svarte: «Dra opp og lykkes, og de skal bli gitt i deres hånd.»
12 Josjafat sa: 'Herrens ord er med ham.' Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
11 Israels konge svarte: "Fortell ham at den som spenner beltet sitt til strid, ikke skal skryte som den som løser det."
28 Han dro med Joram, sønn av Ahab, til krig mot Hazael, kongen av Aram, ved Ramot i Gilead, men arameerne såret Joram.
29 Kongen Joram vendte tilbake for å bli leget i Jisre'el fra sårene arameerne hadde påført ham ved Rama, da han kjempet mot Hazael, kongen av Aram. Akasja, sønn av Joram, konge i Juda, dro ned for å se Joram, sønn av Ahab, i Jisre'el fordi han var syk.
5 Og han fulgte deres råd og dro med Jehoram, Ahabs sønn, konge i Israel, til krig mot Hazael, kongen av Aram, ved Ramot i Gilead. Men arameerne såret Joram.
18 Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
19 Herren sa: ‘Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?’ En sa slik, en annen slik.
17 Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»
15 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være?» Han svarte: «Dra opp og ha fremgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
31 Hans tjenere sa til ham: "Hør, vi har hørt at kongene i Israels hus er barmhjertige konger. La oss binde sekkestrie om hoftene våre og tau rundt hodene våre og gå ut til Israels konge. Kanskje han lar din sjel leve."
32 De bandt sekkestrie om hoftene sine og tau rundt hodene sine, kom til Israels konge og sa: "Din tjener Ben-Hadad sier: Jeg ber deg, la meg leve!" Han sa: "Lever han fortsatt? Han er min bror."
2 Jeroboam sa til sin kone: 'Stå opp, vær så snill, og forkled deg, slik at ingen vil kjenne deg igjen som Jeroboams kone. Gå til Silo, for der er profeten Ahia, han som talte om at jeg skulle bli konge over dette folket.
22 Men Josjia vendte ikke sitt ansikt fra ham, men forkledde seg for å kjempe med ham, og han lyttet ikke til Nekos ord fra Guds munn, men kom for å kjempe i Megiddos dal.
44 Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og tenne røkelse på offerhaugene.
8 Kongen av Aram førte krig mot Israel. Han rådførte seg med sine tjenere og sa: 'På det stedet vil jeg sette opp leiren min.'
20 Herren sa: ‘Hvem vil lure Ahab, så han kan dra opp og falle i Ramot i Gilead?’ Den ene sa slik, og den andre sa så.
4 Den unge mannen, profetlærlingen, dro til Ramot i Gilead.
15 Men kong Joram vendte tilbake til Jisreel for å bli helbredet for sårene arameerne hadde påført ham i kamp mot Hasael, Arams konge. Da sa Jehu: 'Dersom dette er deres vilje, la ingen slippe ut av byen for å fortelle det videre i Jisreel.'
26 Israels konge sa: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joasj, kongens sønn.
11 Kongen av Aram ble svært opprørt over dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa: 'Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som støtter Israels konge?'
10 Da sa Israels konge: 'Å, det er Herrens kall på disse tre kongene, så de kan bli gitt i moabittenes hånd!'.
22 Så kom profeten til Israels konge og sa til ham: "Gå, styrk deg og vær på vakt, og se hva du skal gjøre. For når året er omme, kommer kongen av Aram opp imot deg igjen."