2 Krønikebok 32:31
Men da babylonernes fyrster sendte bud for å forhøre seg om tegnet som hadde funnet sted i landet, lot Gud ham være alene for å prøve ham, slik at det som var i hans hjerte skulle bli kjent.
Men da babylonernes fyrster sendte bud for å forhøre seg om tegnet som hadde funnet sted i landet, lot Gud ham være alene for å prøve ham, slik at det som var i hans hjerte skulle bli kjent.
Men da utsendingene fra Babylons fyrster kom for å spørre om underet som var skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så det ble klart hva som var i hjertet hans.
Slik var det også da sendebudene fra Babylons fyrster kom til ham for å spørre om tegnet som hadde hendt i landet: Gud lot ham være for å prøve ham, så han skulle få kjenne alt som var i hans hjerte.
Men da utsendingene fra Babylons fyrster ble sendt til ham for å spørre om tegnet som hadde hendt i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og kjenne alt som var i hans hjerte.
Da ambassadørene fra Babylons fyrster ble sendt til ham for å spørre om det mirakelet som hadde skjedd i landet, lot Gud ham være alene for å prøve ham og for å kjenne alle hjertets tanker.
Men i saken med babylonernes sendebud, som ble sendt for å spørre om tegnet som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så han kunne kjenne alt som var i hans hjerte.
Men i saken med ambassadørene fra prinsene i Babylon, som sendte til ham for å spørre om underet som skjedde i landet, lot Gud ham være for å prøve ham, så han kunne vite hva som var i hans hjerte.
Men da prinsene fra Babel sendte budbringere for å spørre om det underfulle tegnet som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Likevel, da høvdingene fra Babylon ble sendt til ham for å spørre om undere som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å sette ham på prøve så han kunne vite alt som var i hans hjerte.
Men da de babylonske fyrstenes sendebud kom til ham for å spørre om undret som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men i saken til de babylonske fyrstene, som sendte sine sendebud for å undersøke det underverket som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og kjenne alt som lå i hans hjerte.
Men da de babylonske fyrstenes sendebud kom til ham for å spørre om undret som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
However, regarding the envoys sent by the rulers of Babylon to inquire about the miraculous sign that had occurred in the land, God left Hezekiah to test him and to know what was in his heart.
Så på samme tid som Babylons høvdinger sendte folk for å forhøre seg om tegnet som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og for å erkjenne alt som var i hans hjerte.
Men (det skede) saa, der Fyrsterne af Babels Tolke vare sendte til ham at spørge om det underlige Tegn, som var skeet i Landet, da forlod Gud ham for at forsøge ham, for at kjende alt det, som var i hans Hjerte.
Howbeit in the business of the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
Men i saken med ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt til ham for å spørre om det under som var skjedd i landet, lot Gud ham være for å prøve ham, for at han skulle vite alt hva som var i hans hjerte.
However, concerning the ambassadors of the princes of Babylon, who sent to him to inquire about the wonder that was done in the land, God left him, to test him, that He might know all that was in his heart.
Howbeit in the business of the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to enquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
Men i saken om ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt til ham for å undersøke underet som var gjort i landet, lot Gud ham være alene, for å prøve ham, så han skulle få vite alt som var i hans hjerte.
og da ambassadørene fra Babylons ledere, som ble sendt til ham for å spørre om undere i landet, kom, overlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men i anliggende med ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt for å spørre ham om undrene som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så han kunne vite alt som var i hans hjerte.
Men i saken med utsendingene sendt av Babylons herskere for å få vite om underet som hadde funnet sted i landet, overlot Gud ham til seg selv for å teste ham og se hva som var i hans hjerte.
Howbeit{H3651} in [the business of] the ambassadors{H3887} of the princes{H8269} of Babylon,{H894} who sent{H7971} unto him to inquire{H1875} of the wonder{H4159} that was done in the land,{H776} God{H430} left{H5800} him, to try{H5254} him, that he might know{H3045} all that was in his heart.{H3824}
Howbeit{H3651} in the business of the ambassadors{H3887}{(H8688)} of the princes{H8269} of Babylon{H894}, who sent{H7971}{(H8764)} unto him to enquire{H1875}{(H8800)} of the wonder{H4159} that was done in the land{H776}, God{H430} left{H5800}{(H8804)} him, to try{H5254}{(H8763)} him, that he might know{H3045}{(H8800)} all that was in his heart{H3824}.
But whan the interpreters the chefe of Babilon were sent vnto him, to axe question at him (concernynge the wondertoke that had happened in the londe) God lefte him to be tempted, that it mighte be knowne what soeuer was in his hert.
But because of the ambassadours of the princes of Babel, which sent vnto him to enquire of the wonder that was done in the lande, God left him to trie him, and to knowe all that was in his heart.
And when the princes of Babylon sent vnto him ambassadours, to enquire of the wonder that chaunced in the lande, God left him, to trye him, and that all that was in his heart might be knowen.
Howbeit in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to enquire of the wonder that was [done] in the land, God left him, to try him, that he might know all [that was] in his heart.
However in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent to him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
and so with the ambassadors of the heads of Babylon, those sending unto him to inquire of the wonder that hath been in the land, God hath left him to try him, to know all in his heart,
Howbeit in `the business of' the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
Howbeit in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
However, in the business of the representatives sent by the rulers of Babylon to get news of the wonder which had taken place in the land, God gave up guiding him, testing him to see what was in his heart.
However in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent to him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
So when the envoys arrived from the Babylonian officials to visit him and inquire about the sign that occurred in the land, God left him alone to test him, in order to know his true motives.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32 Resten av Esekias’ gjerninger og hans trofasthet, se, det er skrevet i Jesaja, Amos’ sønns syn, i boken om Judas og Israels konger.
21 Og Herren sendte en engel som utryddet alle krigere og ledere og høvdinger i Assyrias konges leir. Så Sankerib vendte med skam tilbake til sitt land, og da han kom inn i sitt guds hus, drepte noen av hans egne sønner ham der med sverdet.
22 Så reddet Herren Esekias og Jerusalems innbyggere fra Assyrias konge Sankerib og fra alle andre, og ledet dem på alle kanter.
23 Mange kom med gaver til Herren i Jerusalem og med dyrebare gaver til Judas konge Esekias. Siden ble han opphøyd i alles øyne blant alle nasjonene.
24 På den tiden ble Esekias dødelig syk. Han ba til Herren, som svarte ham og ga ham et tegn.
25 Men Esekias gjengjeldte ikke alt det gode han hadde fått, for hans hjerte ble stolt. Derfor kom Herrens vrede over ham, over Juda og over Jerusalem.
26 Da ydmyket Esekias seg, sammen med innbyggerne i Jerusalem, fordi hans hjerte var blitt stolt. Derfor kom ikke Herrens vrede over dem i Esekias’ dager.
27 Esekias hadde stor rikdom og ære. Han laget seg skatter av sølv, gull, kostbare steiner, krydder, skjold og alle slags verdifulle ting.
1 På den tiden sendte Merodak-Baladan, sønn av Baladan, kongen av Babylon, brev og en gave til Hiskia, for han hadde hørt at Hiskia hadde vært syk og blitt frisk igjen.
2 Hiskia gledet seg over dem, og han viste dem hele sitt skattekammer: sølvet, gullet, balsamen og den fine oljen, samt hele sitt våpenlager og alt som fantes blant hans skatter. Det var ingenting i hans hus eller i hele hans rike som Hiskia ikke viste dem.
3 Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham: «Hva sa disse mennene, og hvorfra kom de til deg?» Hiskia svarte: «De kom til meg fra et fjernt land, fra Babylon.»
4 Jesaja spurte: «Hva så de i ditt hus?» Hiskia svarte: «De så alt som er i mitt hus. Det er ingenting blant mine skatter som jeg ikke viste dem.»
5 Da sa Jesaja til Hiskia: «Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord:
13 Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort med alle folkene i landene? Har landenes guder klart å redde sine land ut av min hånd?
14 Hvem blant alle disse nasjonenes guder, som mine fedre har utryddet, har kunnet redde sitt folk fra min hånd, så deres Gud kunne redde dere fra min hånd?
15 Nå, la ikke Esekias bedra og forføre dere på denne måten, og tro ham ikke! For ingen gud av noe folk eller noen nasjon har vært i stand til å befri sitt folk fra min hånd eller min fedres hånd. Hvor mye mindre vil da deres Gud redde dere fra min hånd!»
16 Hans tjenere talte enda mer mot Herren Gud og mot hans tjener Esekias.
17 Sankerib skrev også brev for å spotte Herren, Israels Gud, og for å tale imot ham. Han sa: «Som nasjonenes guder i de andre landene ikke har reddet sine folk fra min hånd, slik skal heller ikke Esekias' Gud kunne redde sitt folk fra min hånd.»
9 Etter dette sendte Assyrias konge, Sankerib, sine tjenere til Jerusalem mens han selv var ved Lakis med hele sin hærmakt, og de sa til Judas konge Esekias og hele Juda som var i Jerusalem:
10 «Så sier Sankerib, Assyrias konge: Hva er det dere stoler på, siden dere fortsatt holder dere i Jerusalem under beleiringen?
11 Har ikke Esekias overtalt dere til å gi dere over til å dø av hunger og tørst ved å si: ‘Herren vår Gud skal fri oss ut av Assyrias konges hånd’?
20 Således handlet Hiskia i hele Juda, og han gjorde det som var godt, rett og sant for Herrens øyne, sin Gud.
21 I alt han gjorde, enten i tjenesten i Guds hus eller i loven og budene, for å søke sin Gud, gjorde han av hele sitt hjerte, og han hadde fremgang.
30 Det var Esekias som stengte den øvre uttaket av Gihon-vannet og ledet det rett ned mot Davids by vestover. Esekias hadde fremgang i alt han foretok seg.
12 På den tiden sendte Berodak-Baladan, sønn av Baladan, kongen av Babel, brev og en gave til Hiskia, for han hadde hørt at Hiskia hadde vært syk.
13 Hiskia tok imot dem og viste dem hele sitt skattkammer, sølv, gull, krydder, den fine oljen, og sitt våpenlager, alt som fantes i skattkamrene sine. Det var ikke en eneste ting i sitt hus eller i hele sin makt han ikke viste dem.
14 Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham: 'Hva sa disse mennene, og hvor kom de fra til deg?' Hiskia svarte: 'De kom fra et fjernt land, fra Babel.'
15 Da spurte Jesaja: 'Hva så de i huset ditt?' Hiskia svarte: 'De så alt som er i mitt hus; det er ikke noe i skattkamrene mine som jeg ikke viste dem.'
16 Jesaja sa til Hiskia: 'Hør Herrens ord!'
10 «Si dette til Hiskia, Juda konge: La ikke din Gud, som du setter din lit til, narre deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.
21 Da sendte Jesaja, Amos’ sønn, dette budskapet til Hiskia: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har hørt den bønnen du ba til meg angående Sankerib, Assyrias konge.
26 Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
1 Etter disse hendelsene og det som var sant, kom Sankerib, kongen av Assyria, og trengte inn i Juda. Han beleiret de befestede byene og tenkte å innta dem.
2 Da Esekias så at Sankerib hadde kommet og vendte sitt ansikt mot Jerusalem for å føre krig,
3 rådførte han seg med sine høvdinger og mektige menn om å stenge vannet fra kildene utenfor byen, og de hjalp ham.
29 Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han kan ikke redde dere fra min hånd.
30 Og la ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: Herren vil forvisse oss, og denne byen skal ikke bli overgitt i Assyrerkongens hånd.
18 Men til Juda-kongen som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om ordene som du har hørt:
22 Og Hiskia hadde spurt: «Hva er tegnet på at jeg skal gå opp til Herrens hus?»
18 La ikke Esekias forføre dere ved å si: Herren vil redde oss. Har noen av folkenes guder reddet sine land fra kongen av Assyria?
4 Men Jesaja hadde ennå ikke gått ut av den midtre borggården før Herrens ord kom til ham igjen,
10 Si dette til Hiskia, kongen av Juda: 'La ikke din Gud, som du stoler på, lure deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i hendene på kongen av Assyria.'
15 Hiskia ga alt sølvet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens hus.
3 Og han sa: «Å, Herre, husk hvordan jeg har vandret trofast og helhjertet foran ditt ansikt, og jeg har gjort det som var godt i dine øyne.» Og Hiskia brast ut i stor gråt.
4 Da kom Herrens ord til Jesaja, og det lød:
19 Hiskia sa til Jesaja: 'Herrens ord som du har talt, er godt.' For han tenkte: 'Blir det ikke fred og trygghet i mine dager?'
26 Resten av hans gjerninger, alle hans veier, de første og de siste, se, de er skrevet i boken om Judas og Israels konger.
5 Kong Hiskias tjenere kom til Jesaja,
8 Hiskia sa til Jesaja: «Guds ord som du har talt, er godt.» For han tenkte: «Det vil være fred og trygghet i mine dager.»
15 Der ba Hiskia til Herren og sa: