11Da Jehu kom ut til sin herres tjenere, spurte disse: 'Er alt vel? Hva ville denne galningen deg?' Jehu svarte: 'Dere kjenner mannen og hans ord.'
12De sa: 'Du taler løgn! Fortell oss det!' Da sa Jehu: 'Han sa til meg: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.'
13Straks skyndte de seg, tok mantlene sine, la dem under ham på trappens nakne stein, blåste i horn og ropte: 'Jehu er konge!'
14Så dannet Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi, en konspirasjon mot Joram. Joram hadde vært i Ramot i Gilead, for han og hele Israel forsvarte seg mot kong Hasael av Aram.
15Men kong Joram vendte tilbake til Jisreel for å bli helbredet for sårene arameerne hadde påført ham i kamp mot Hasael, Arams konge. Da sa Jehu: 'Dersom dette er deres vilje, la ingen slippe ut av byen for å fortelle det videre i Jisreel.'
16Deretter steg Jehu opp i vognen sin og dro til Jisreel, for Joram lå syk der, og kong Ahazja av Juda hadde kommet ned for å besøke ham.
17En vaktmann sto på tårnet i Jisreel. Da han så Jehu og følget hans nærme seg, ropte han: 'Jeg ser et følge!' Joram sa: 'Send en rytter for å møte dem og spør om det er fred.'
18En rytter dro for å møte dem og sa: 'Kongen spør: Er det fred?' Jehu svarte: 'Hva har du med fred å gjøre? Vend om og følg meg!' Vaktmannen rapporterte: 'Budbringeren har nådd dem, men vender ikke tilbake.'
19Da sendte han en annen rytter, som kom fram til dem og sa: 'Kongen spør: Er det fred?' Jehu svarte: 'Hva har du med fred å gjøre? Vend om og følg meg!'
20Vaktmannen meldte: 'Han har kommet fram til dem, men vender ikke tilbake. Måten de kjører på, er som Jehu, Nimsi-sønnens, for han kjører som en galning.'
21Da sa Joram: 'Spenn for vognen!' Og de spente for vognen hans. Joram, Israels konge, og Ahazja, Judas konge, dro ut hver i sin vogn for å møte Jehu. De møtte ham på Nabots jisreelittens mark.