Apostlenes Gjerninger 22:19
Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg har kastet dem som tror på deg i fengsel og slått dem i synagogene.
Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg har kastet dem som tror på deg i fengsel og slått dem i synagogene.
Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, i synagoge etter synagoge.
Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg i synagogene fengslet og pisket dem som trodde på deg.
Jeg sa: «Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, rundt om i synagogene.»
Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og pisket de som trodde på deg i hver synagoge.
Og jeg sa: Herre, de vet at jeg var fengslet og slo ned på dem som trodde på deg i synagogene.
Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg.
Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg fengslet og pisket dem i synagogene som trodde på deg;
Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i synagogene,
Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo de som trodde på deg i synagogene.
Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i hver synagoge;
Jeg svarte: Herre, de vet at jeg la dem i fengsel og slo dem i hver synagoge, de som trodde på deg.
Da sa jeg: 'Herre, de vet jo at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
Da sa jeg: 'Herre, de vet jo at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
But I said, 'Lord, they themselves know that I used to imprison and beat those who believed in You in the synagogues.
Jeg sa: ‘Herre, de vet selv at jeg kastet de som trodde på deg i fengsel og slo dem i synagogene.
Og jeg sagde: Herre, de vide selv, at jeg satte i Fængsel og hudflettede i Synagogerne dem, som troede paa dig;
And I said, Lord, they know that I imprisoned and beat in every synagogue them that believed on thee:
Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i hver synagoge,
And I said, Lord, they know that I imprisoned and beat in every synagogue those who believed in you.
And I said, Lord, they know that I imprisoned and beat in every synagogue them that believed on thee:
Jeg sa: 'Herre, de vet selv at jeg har fengslet og slått dem i hver synagoge som trodde på deg.
Og jeg sa: Herre, de vet at jeg holdt dem i fengsel og pisket dem, i hver synagoge, som trodde på deg;
Og jeg sa: Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
Og jeg sa: Herre, de vet jo at jeg fengslet og pisket de som trodde på deg i synagogene.
And I{G2504} said,{G2036} Lord,{G2962} they{G846} themselves know{G1987} that{G3754} I{G1473} {G2252} imprisoned{G5439} and{G2532} beat{G1194} in every{G2596} synagogue{G4864} them that{G3588} believed{G4100} on{G1909} thee:{G4571}
And I{G2504} said{G2036}{(G5627)}, Lord{G2962}, they{G846} know{G1987}{(G5736)} that{G3754} I{G1473} imprisoned{G2252}{(G5713)}{G5439}{(G5723)} and{G2532} beat{G1194}{(G5723)} in every{G2596} synagogue{G4864} them that believed{G4100}{(G5723)} on{G1909} thee{G4571}:
And I sayde: Lorde they knowe that I presoned and bet in every synagoge them that beleved on the.
And I sayde: LORDE, they the selues knowe that I put in preson and bett in euery synagoge them that beleued on the.
Then I sayd, Lord, they know that I prisoned, and beat in euery Synagogue them that beleeued in thee.
And I sayde: Lord, they knowe that I prisoned and beat in euery synagogue them that beleued on thee.
And I said, Lord, they know that I imprisoned and beat in every synagogue them that believed on thee:
I said, 'Lord, they themselves know that I imprisoned and beat in every synagogue those who believed in you.
and I said, Lord, they -- they know that I was imprisoning and was scourging in every synagogue those believing on thee;
And I said, Lord, they themselves know that I imprisoned and beat in every synagogue them that believed on thee:
And I said, Lord, they themselves know that I imprisoned and beat in every synagogue them that believed on thee:
And I said, Lord, they themselves have knowledge that I went through the Synagogues putting in prison and whipping all those who had faith in you:
I said, 'Lord, they themselves know that I imprisoned and beat in every synagogue those who believed in you.
I replied,‘Lord, they themselves know that I imprisoned and beat those in the various synagogues who believed in you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Da Stefanos, ditt vitnes blod ble utøst, stod jeg også der og ga samtykke til hans død og voktet klærne til dem som drepte ham.
21 Og han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
22 De hørte på ham inntil dette ord, og de løftet sin røst, og sa: Bort med denne mannen fra jorden, for han burde ikke leve!
9 Jeg trodde selv at jeg burde gjøre mye imot Jesu navn fra Nasaret.
10 Og det gjorde jeg i Jerusalem: Mange av de hellige fengslet jeg, etter å ha mottatt autoritet fra øversteprestene; og når de ble drept, ga jeg min stemme.
11 I alle synagogene straffet jeg dem ofte og tvang dem til å spotte; og jeg var så rasende på dem at jeg forfulgte dem til og med til fremmede byer.
12 Mens jeg reiste til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra øversteprestene,
13 så jeg, ved midt på dagen, konge, mens jeg var på veien, et lys fra himmelen, klarere enn solens glans, som skinte rundt meg og dem som reiste sammen med meg.
14 Da vi alle hadde falt til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg på hebraisk: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden.»
15 Jeg sa: «Hvem er du, Herre?» Herren svarte: «Jeg er Jesus, som du forfølger.
2 Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda roligere, og han fortsatte å si:
3 Jeg er jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppvokst i denne byen ved Gamaliels føtter. Jeg er nøye utdannet etter våre fedres lov og brenner for Gud, slik dere alle gjør i dag.
4 Jeg forfulgte denne Veien til døden, bandt og kastet både menn og kvinner i fengsel.
5 Det kan både ypperstepresten og hele eldsterådet bevitne. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene, og jeg dro til Damaskus for å føre dem som var der, bundet til Jerusalem, for å bli straffet.
6 Men det skjedde, mens jeg var på vei og nærmet meg Damaskus ved middagstid, lys fra himmelen plutselig strålte rundt meg.
7 Jeg falt til bakken og hørte en stemme si til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8 Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
9 De som var med meg, så riktignok lyset, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
10 Jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, gå inn i Damaskus, og der vil du få høre alt som er bestemt for deg å gjøre.
11 Fordi jeg ikke kunne se på grunn av lysets herlighet, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, til jeg kom til Damaskus.
17 Det skjedde, da jeg vendte tilbake til Jerusalem og bad i tempelet, at jeg kom i en ekstase
18 og så ham si til meg: Skynd deg, gå raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke motta ditt vitnesbyrd om meg.
21 For dette forsøkte jødene å gripe og drepe meg i templet.
13 For dere har hørt om min tidligere adferd i jødedommen, at jeg med overmål forfulgte Guds menighet, og forsøkte å ødelegge den.
14 Jeg gjorde fremskritt innen jødedommen forbi mange av mine jevnaldrende i mitt folk, siden jeg var mye mer nidkjær for mine fedres tradisjoner.
4 Mitt liv fra ungdom av, som fant sted blant mitt folk i Jerusalem, er kjent av alle jødene.
5 De vet om meg fra tidligere, hvis de ønsker å vitne, at jeg har levd som fariseer etter den strengeste retning innen vår religion.
13 De kan heller ikke bevise det de nå anklager meg for.
14 Men dette tilstår jeg for deg, at ifølge veien som de kaller en sekt, tjener jeg fedrenes Gud, og tror på alt som er skrevet i loven og profetene.
21 Alle som hørte det, ble forbauset og sa: "Er ikke dette han som i Jerusalem ville ødelegge alle som påkalte dette navnet? Hit kom han også for å føre dem bundet til yppersteprestene."
22 Men jeg var fortsatt ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.
23 De hadde bare hørt at: 'Han som før forfulgte oss, forkynner nå den tro han en gang forsøkte å ødelegge.'
13 Da svarte Ananias: "Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14 Og her har han fullmakt fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn."
1 Saulus, som fortsatt truet og drepte Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.
2 Han ba om brev til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen som fulgte Veien, både menn og kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
22 Folkemengden sluttet opp om dem, og magistratene lot klærne deres falle av og befalte dem å bli slått.
23 Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og befalt fangevokteren å vokte dem nøye.
19 Jeg har tjent Herren i all ydmykhet og med mange tårer og prøvelser som kom over meg ved jødenes planer.
4 Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?"
5 Han spurte: "Hvem er du, Herre?" Og Herren svarte: "Jeg er Jesus, som du forfølger. Det er hardt for deg å sparke mot broddene."
22 Og nå, se, jeg drar bundet i Ånden til Jerusalem, uten å vite hva som vil møte meg der,
23 bortsett fra at Den hellige ånd i hver by vitner for meg at lenker og trengsler venter.
20 Da de hørte det, priste de Gud og sa til ham: «Du ser, bror, hvor mange tusener blant jødene som har kommet til tro, og alle er de nidkjære for loven.
22 Men vi vil gjerne høre direkte fra deg hva du mener, for det er kjent for oss at denne sekten blir motsagt overalt."
9 For jeg er den minste av apostlene, og jeg er ikke verdig til å bli kalt apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
11 mine forfølgelser og lidelser, hva som skjedde meg i Antiokia, i Ikonium, i Lystra; hvilke forfølgelser jeg har utholdt! Og Herren har reddet meg fra dem alle.
15 Da jeg var i Jerusalem, kom øversteprestene og de eldste blant jødene med anklager mot ham, og ba om at han måtte bli dømt.
5 Da et angrep oppstod, både fra hedningene og jødene sammen med deres ledere, for å mishandle og steine dem,
19 Men da jødene motsatte seg dette, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, ikke fordi jeg hadde noen anklage mot mitt folk.