Esekiel 9:3
Israels Guds herlighet løftet seg fra kjerubene som den hadde vært over, til dørterskelen til huset. Han kalte på mannen kledd i lin, som hadde skriveredskap på sine hofter.
Israels Guds herlighet løftet seg fra kjerubene som den hadde vært over, til dørterskelen til huset. Han kalte på mannen kledd i lin, som hadde skriveredskap på sine hofter.
Israels Guds herlighet løftet seg opp fra kjeruben som den hvilte på, til husets terskel. Og han ropte på mannen som var kledd i lin og hadde blekkhornet ved beltet.
Da løftet herligheten til Israels Gud seg opp fra kjeruben som den var over, til husets terskel. Han ropte på mannen som var kledd i lin og hadde skriveutstyret ved hoften.
Da løftet Herrens herlighet seg opp fra kjeruben, som den var over, til tempelets terskel. Han ropte på mannen som var kledd i lin, han som hadde skriverens blekkhus ved beltet.
Herrens herlighet løftet seg opp fra kjeruben som den hvilte på, og beveget seg til dørstokken. Han ropte til mannen kledd i lin, han som hadde skriverens blekkhorn i beltet.
Guds herlighet, Israels Gud, løftet seg fra kjerubene der den hadde vært, til terskelen til huset. Han ropte til mannen som var kledd i lin og hadde skriverhornet ved sin side.
Og Guds herlighet hadde steget opp fra kjeruben, som den var, til husets terskel. Og han kalte på mannen kledd i lin, som hadde skriveren ved sin side.
Israels Guds herlighet løftet seg fra kjerubene, hvor den hadde vært, til husets dørterskel. Han ropte på mannen i linklær med skriveredskapet ved hoften.
Herrens herlighet, som hadde vært over kjerubene, løftet seg opp til husets terskel. Og han kalte på mannen som var kledd i lin og hadde skriverkofferten ved hoftene.
Og Israels Guds herlighet hadde løftet seg fra kjeruben som den var over, til terskelen av huset. Og han ropte til mannen som var kledd i lin, og som hadde skriftsettet ved sin side;
Og Herrens, Israels Guds, herlighet steg opp fra kerubinen der han sto, og nådde husets dørstokk. Han kalte den mannen kledd i lin, som hadde skriverens inkhorn ved sin side.
Og Israels Guds herlighet hadde løftet seg fra kjeruben som den var over, til terskelen av huset. Og han ropte til mannen som var kledd i lin, og som hadde skriftsettet ved sin side;
Then the glory of the God of Israel went up from above the cherub, on which it had rested, and moved to the threshold of the temple. And he called to the man dressed in linen, who had the writing case at his waist.
Og Herrens herlighet gikk opp fra kjeruben over hvilket den pleide å være, til terskelen av huset. Og han kalte på mannen kledd i linputer, som hadde skriverens blekkhorn ved hoftene.
Og Israels Guds Herlighed opløftedes fra (at være) over Cherub, over hvilken den var, til Husets Dørtærskel; og han kaldte ad den Mand, som var klædt i de Linklæder, som havde det Skriverredskab paa sine Lænder.
And the glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon he was, to the threshold of the house. And he called to the man clothed with linen, which had the writer's inkhorn by his side;
Og Herrens herlighet flyttet seg fra kjeruben han var over, til dørterskelen av huset. Og han ropte til mannen kledd i lin, som hadde skriveredskapet ved sin side.
And the glory of the God of Israel had gone up from the cherub, where it had been, to the threshold of the house. And he called to the man clothed with linen, who had the writer's inkwell by his side;
And the glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon he was, to the threshold of the house. And he called to the man clothed with linen, which had the writer's inkhorn by his side;
Israels Guds herlighet løftet seg opp fra kjeruben, hvor den var, til terskelen av tempelet, og han kalte på mannen som var kledd i lin, som hadde skriveredskapet ved sin side.
Og Herrens herlighet forlot kjeruben der den hadde vært, og gikk opp til terskelen av huset.
Og Herrens herlighet hadde løftet seg fra kjerubene og stanset ved husets terskel. Og han ropte på mannen som var kledd i lin, og som hadde skriveredskapet ved sin side.
Og Herrens herlighet hadde løftet seg opp fra kjerubene, hvor den hvilte, til terskelen av huset. Og han ropte til mannen kledd i lin, med skriverens blekkhus ved siden.
And the glory{H3519} of the God{H430} of Israel{H3478} was gone up{H5927} from the cherub,{H3742} whereupon it was, to the threshold{H4670} of the house:{H1004} and he called{H7121} to the man{H376} clothed{H3847} in linen,{H906} who had the writer's{H5608} inkhorn{H7083} by his side.{H4975}
And the glory{H3519} of the God{H430} of Israel{H3478} was gone up{H5927}{(H8738)} from the cherub{H3742}, whereupon he was, to the threshold{H4670} of the house{H1004}. And he called{H7121}{(H8799)} to the man{H376} clothed{H3847}{(H8803)} with linen{H906}, which had the writer's{H5608}{(H8802)} inkhorn{H7083} by his side{H4975};
for the glory of the LORDE was gone awaye from the Cherub, and was come downe to the thresholde of the house, & he called the ma, that had the lynnynge rayment vpon him, and the writers ynckhorne by his syde,
And the glorie of the God of Israel was gone vp from ye Cherub, whereupo he was and stoode on the doore of the house, and he called to the man clothed with linnen, which had the writers ynkhorne by his side.
And the glorie of the Lorde of Israel was gone from the Cherub whervpon it was, to the doore of the house: and he called to the man that had the lynnen rayment vpon hym, and the writers inckhorne by his syde,
And the glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon he was, to the threshold of the house. And he called to the man clothed with linen, which [had] the writer's inkhorn by his side;
The glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon it was, to the threshold of the house: and he called to the man clothed in linen, who had the writer's inkhorn by his side.
And the honour of the God of Israel hath gone up from off the cherub, on which it hath been, unto the threshold of the house.
And the glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon it was, to the threshold of the house: and he called to the man clothed in linen, who had the writer's inkhorn by his side.
And the glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon it was, to the threshold of the house: and he called to the man clothed in linen, who had the writer's inkhorn by his side.
And the glory of the God of Israel had gone up from the winged ones on which it was resting, to the doorstep of the house. And crying out to the man clothed in linen who had the writer's inkpot at his side,
The glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon it was, to the threshold of the house: and he called to the man clothed in linen, who had the writer's inkhorn by his side.
Then the glory of the God of Israel went up from the cherub where it had rested to the threshold of the temple. He called to the man dressed in linen who had the writing kit at his side.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 HERRENS herlighet forlot dørterskelen til huset og sto over kjerubene.
19 Og kjerubene løftet vingene og steg opp fra jorden foran meg. Da de gikk, rullet hjulene ved siden av dem, og de stoppet ved inngangen til den østlige porten i HERRENS hus, og Israels Guds herlighet var over dem ovenfra.
20 Det var den levendegjorte skapningen jeg hadde sett under Israels Gud ved Kebar-elven, og jeg visste at det var kjeruber.
1 Og jeg så, og se, noe som lignet en safirsten dukket opp over hvelvingen som var over kjerubenes hoder. Det så ut som en tronens form.
2 Og han sa til mannen kledd i lintøy: «Gå inn mellom hjulene under kjeruben, og fyll hendene dine med glødende kull fra mellom kjerubene og kast dem ut over byen.» Og han gikk inn for mine øyne.
3 Og kjerubene sto på høyre side av huset når mannen gikk inn, og skyen fylte den indre forgården.
4 HERRENS herlighet steg opp fra kjerubene til dørterskelen av huset, og huset ble fylt med skyen, og forgården ble fylt av HERRENS herlighets glans.
5 Lyden av kjerubenes vinger kunne høres helt til den ytre forgården, som stemmen til Gud Den Allmektige når han taler.
6 Og det skjedde, da han befalte mannen kledd i lintøy, og sa: «Ta ild fra mellom hjulene, fra mellom kjerubene,» at han gikk inn og sto ved siden av hjulet.
7 Så rakte en kjerub ut hånden, fra mellom kjerubene, mot ilden som var mellom kjerubene, tok noe og la det i hendene til mannen kledd i lintøy, og han tok det og gikk ut.
8 Og det ble synlig for kjerubene, formen av en menneskehånd under vingene deres.
22 Da løftet kjerubene sine vinger, og hjulene var ved siden av dem, og Herrens herlighet hvilte over dem.
23 Herrens herlighet forlot byen og stanset ved fjellet øst for byen.
1 Han ropte høyt i mine ører og sa: 'Kom nær, dere som er ansvarlige for byen, og la hver mann ha sitt ødeleggende våpen i hånden.'
2 Og se, seks menn kom fra retningen til den øvre porten som vender mot nord, og hver mann hadde sitt ødeleggende våpen i hånden, og en mann blant dem var kledd i lin og hadde skriveredskap i beltet. De kom og sto ved siden av kobberalteret.
4 Herren sa til ham: 'Gå gjennom byen, gjennom Jerusalem, og sett et tegn på pannene til de mennene som sukker og stønner over alle de avskyeligheter som blir gjort der.'
2 Og se, Herrens herlighet, Israels Gud, kom fra øst, og hans stemme var som lyden av mange vann, og jorden lyste av hans herlighet.
3 Og synet som jeg så, var lik det synet jeg hadde sett da jeg kom for å ødelegge byen, og synene var lik de synene jeg hadde sett ved elven Kebar, og jeg falt på mitt ansikt.
4 Og Herrens herlighet kom inn i templet gjennom porten som vender mot øst.
5 Og Ånden løftet meg og førte meg inn i den indre forgården, og se, Herrens herlighet fylte templet.
6 Og jeg hørte en tale til meg fra templet, og en mann sto ved siden av meg.
1 I det sjette året, på den femte dagen i den sjette måneden, mens jeg satt i mitt hus og Judas eldste satt foran meg, kom Herrens hånd over meg der.
2 Jeg så, og se, det var en skikkelse med utseende som ild. Fra det som syntes å være hoftene og nedover var det ild, og fra hoftene og oppover var det noe som lignet en strålende glans som glødende metall.
3 Han rakte ut noe som lignet en hånd og tok meg i en hårlokk på hodet. Ånden løftet meg opp mellom jorden og himmelen og førte meg i syner fra Gud til Jerusalem, til inngangen til den indre porten som vender mot nord. Der sto det avgudsbilder som vekket Guds sjalusi.
4 Og se, der var Israels Guds herlighet, slik den hadde vist seg for meg i dalen.
12 Da løftet Ånden meg, og jeg hørte bak meg lyden av en veldig støy, 'Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.'
22 Herrens hånd kom over meg der, og han sa til meg: "Stå opp, gå ut i dalen, og der vil jeg tale med deg."
23 Så sto jeg opp og gikk ut i dalen, og se, Herrens herlighet sto der, lik den herligheten jeg hadde sett ved elven Kebar, og jeg falt på mitt ansikt.
24 Da kom ånden inn i meg og satte meg på mine føtter, og han talte til meg og sa til meg: "Gå inn, lukk deg inne i ditt hus.
4 Han førte meg deretter gjennom nordporten til forsiden av huset. Jeg så at Herrens herlighet fylte Herrens hus, og jeg falt ned på mitt ansikt.
11 Og se, mannen kledd i lin, som hadde skriveredskap ved beltet, kom tilbake og rapporterte og sa: 'Jeg har gjort som du befalte meg.'
5 Jeg løftet opp mine øyne og så, og se, en mann kledd i lin, med et belte av rent gull fra Uphaz om hoftene.
1 Jeg så Herren stå ved alteret. Han sa: 'Slå på søyletoppen så dørtersklene ryster og klippene faller ned over alles hoder. Alle vil jeg drepe med sverdet. Ingen som prøver å flykte skal komme unna, og ingen som prøver å unnslippe skal klare det.
9 Han sa til meg: «Gå inn og se de onde avskyelighetene de gjør her.»
3 De ropte til hverandre og sa: «Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud. Hele jorden er full av hans herlighet.»
4 Dørtersklene skalv av stemmen til den som ropte, og huset ble fylt av røyk.
7 Han sa til dem: 'Gjør huset urent, fyll forgårdene med drepte! Gå ut!' Så gikk de ut og slo folk i byen.
8 Mens de slo dem ned, ble jeg etterlatt. Jeg falt på mitt ansikt og ropte: 'Å, min Herre Gud, vil du virkelig ødelegge hele Israels rest når du utøser din vrede over Jerusalem?'
9 Da sa han til meg: 'Israels og Judas skyld er meget stor, og landet er fullt av blod, og byen er full av urettferdighet. For de sier: 'Herren har forlatt landet, og Herren ser det ikke.'
27 Og jeg så noe som liknet skinne som rav, med en brann inne i den over det hele. Fra det som liknet hans hofter og opp, og fra det som liknet hans hofter og ned, så jeg noe som liknet ild, med en klarhet rundt det.
3 Han førte meg dit, og se, en mann var der, hvis utseende var som bronse. Han hadde en linsnor og en målestav i hånden og sto ved porten.
10 Da prestene gikk ut av helligdommen, fylte skyen Herrens hus.
11 Prestene kunne ikke stå og gjøre tjeneste på grunn av skyen, fordi Herrens herlighet fylte Herrens hus.
14 Prestene kunne ikke stå der for å gjøre tjeneste på grunn av skyen; for Herrens herlighet fylte Guds hus.
5 Engelen som talte med meg, kom frem og sa: «Løft nå øynene og se hva dette er som kommer.»
15 Kjerubene steg opp – det var den levende skapning jeg hadde sett ved Kebar-elven.
1 I det året da kong Ussias dødde, så jeg Herren sittende på en høy og opphøyd trone, og slepene på kappen hans fylte tempelet.
4 Jeg så, og se, en stormvind kom fra nord, en stor sky med en flammende ild og et strålende lys rundt den, og fra midten noe som skinte som det fineste metall, midt i ilden.
13 Slik var vingene til disse kjerubene utstrakt over tjue alen. De stod oppreist på sine føtter, og ansiktene deres så mot huset.
17 Han sa til meg: «Har du sett dette, menneskesønn? Er det en liten sak for Judas hus å begå de avskyelighetene de har gjort her? For de har fylt landet med vold og vekker min vrede igjen og igjen. Se, de holder grenen til nesen som en hån.»