Jesaja 48:3
De tidligere ting har jeg fortalt helt fra begynnelsen; fra min munn har de gått ut, og jeg har latt dem høre om dem, plutselig har jeg gjort dem, og de fant sted.
De tidligere ting har jeg fortalt helt fra begynnelsen; fra min munn har de gått ut, og jeg har latt dem høre om dem, plutselig har jeg gjort dem, og de fant sted.
Jeg har forkynt de tidligere ting fra begynnelsen; de gikk ut av min munn, og jeg gjorde dem kjent. Jeg handlet brått, og de skjedde.
Fra gammel tid kunngjorde jeg de første ting; de gikk ut av min munn, jeg lot dem bli hørt. Plutselig handlet jeg, og de skjedde.
Det som skjedde før, har jeg forkynt fra gammel tid; det gikk ut av min munn, og jeg lot dere høre det. Plutselig handlet jeg, og det skjedde.
Ting som skjedde i tidligere tider, har jeg forutsagt; de kom fra min munn, jeg kunngjorde dem. Plutselig handlede jeg, og de inntraff.
Jeg har kunngjort de første tingene fra begynnelsen; de kom ut av min munn, og jeg har vist dem. Jeg gjorde det raskt, og de skjedde.
Jeg har erklært de tidligere tingene fra begynnelsen; de gikk ut av min munn, og jeg viste dem; jeg gjorde dem plutselig, og de skjedde.
Jeg har fra tidligere tider kunngjort de tidligere ting, de gikk ut av min munn, og jeg lot dem bli hørt; jeg gjorde det raskt, og de kom.
De første ting har jeg forkynt fra begynnelsen, de gikk ut av min munn, og jeg forkynte dem. Brått handlet jeg, og de skjedde.
Jeg har gjort kjent de tidligere ting fra begynnelsen; og de gikk ut fra min munn, og jeg viste dem; jeg gjorde det plutselig, og de skjedde.
Jeg har forkynt de første ting allerede fra begynnelsen, og de gikk ut av min munn; jeg viste dem, handlet brått, og de skjedde.
Jeg har gjort kjent de tidligere ting fra begynnelsen; og de gikk ut fra min munn, og jeg viste dem; jeg gjorde det plutselig, og de skjedde.
I declared the former things long ago; they went forth from my mouth, and I made them known. Suddenly, I acted, and they came to pass.
Fra begynnelsen har jeg kunngjort de første ting, det har gått ut av min munn, og jeg har forkynt dem. Plutselig har jeg handlet, og det skjedde.
Jeg haver fra den (Tid) kundgjort de forrige Ting, og de gik ud af min Mund, og jeg lod høre dem; jeg gjorde det hasteligen, og de kom;
I have declared the former things from the beginning; and they went forth out of my mouth, and I shewed them; I did them suddenly, and they came to pass.
Jeg har fra begynnelsen av gjort tidligere hendelser kjent; de gikk ut av min munn, og jeg viste dem; jeg gjorde dem plutselig, og de skjedde.
I have declared the former things from the beginning; they went out from my mouth, and I showed them; I did them suddenly, and they came to pass.
I have declared the former things from the beginning; and they went forth out of my mouth, and I shewed them; I did them suddenly, and they came to pass.
Jeg har gjort kjent de tidligere ting fra gammelt av; ja, de gikk ut fra min munn, og jeg viste dem: plutselig gjorde jeg dem, og de skjedde.
De tidligere tingene har jeg forkynt fra begynnelsen, de gikk ut fra min munn, og jeg forkynte dem; plutselig utførte jeg dem, og det kom.
Jeg har kunngjort de tidligere ting fra gammel tid; ja, de gikk ut av min munn, og jeg viste dem: plutselig gjorde jeg dem, og de skjedde.
Jeg har tidligere forkynt de hendelser som fant sted; de kom fra min munn, og jeg gjorde dem tydelige: plutselig utførte jeg dem, og de skjedde.
The thinges that I shewed you euer sence the begynnynge: Haue I not brought the to passe, immediatly as they came out of my mouth, and declared them? And they are come?
I haue declared ye former things of old, and they went out of my mouth, & I shewed them: I did them suddenly, and they came to passe.
The thynges that I haue shewed you euer since the begynnyng, haue I not brought them to passe immediatly as they came out of my mouth, and declared them, and they are come?
I have declared the former things from the beginning; and they went forth out of my mouth, and I shewed them; I did [them] suddenly, and they came to pass.
I have declared the former things from of old; yes, they went forth out of my mouth, and I shown them: suddenly I did them, and they happened.
The former things from that time I declared, And from my mouth they have gone forth, And I proclaim them, Suddenly I have done, and it cometh.
I have declared the former things from of old; yea, they went forth out of my mouth, and I showed them: suddenly I did them, and they came to pass.
I have declared the former things from of old; yea, they went forth out of my mouth, and I showed them: suddenly I did them, and they came to pass.
I gave word in the past of the things which came about; they came from my mouth, and I made them clear: suddenly I did them, and they came about.
I have declared the former things from of old; yes, they went forth out of my mouth, and I showed them: suddenly I did them, and they happened.
“I announced events beforehand, I issued the decrees and made the predictions; suddenly I acted and they came to pass.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4For jeg vet at du er hard, at din nakke er en jernsen, og din panne er av kobber.
5Derfor har jeg kunngjort det for deg fra før, før det kom, lot jeg deg høre det, for at du ikke skulle si: Min avgud har gjort dem, min utskårne og støpte bilde har befalt dem.
6Du har hørt det, se alt dette; vil dere ikke kunngjøre det? Fra nå har jeg latt deg høre nye ting, skjulte ting som du ikke visste.
7Nå er de skapt og ikke fra gammelt av, og før dagen var du ikke hørte om dem, for at du ikke skulle si: Se, jeg visste om dem.
8Du har verken hørt eller visst det, fra gammelt av var ikke ditt øre åpnet, for jeg visste at du ville forråde, og fra mors liv er du kalt en opprører.
9De tidligere ting har skjedd, og nye ting forkynner jeg. Før de spirer frem, lar jeg dere høre om dem.
9Husk de tidligere ting som har skjedd fra eldgamle dager, for jeg er Gud, og det finnes ingen annen, jeg er Gud, og ingen er som jeg.
10Jeg kunngjør slutten fra begynnelsen, fra eldgamle tider det som ennå ikke har skjedd. Jeg sier: Min beslutning skal bli stående, jeg vil utføre alt jeg ønsker.
11Jeg kaller fram fra øst en rovfugl, fra et fjernt land en mann for min plan. Det jeg har talt, vil jeg også la skje, jeg har planlagt det, og jeg vil også gjøre det.
12Hør på meg, Jakob, og du, Israel, min kalte: Jeg er den samme, jeg er den første, også jeg er den siste.
13Også min hånd grunnla jorden, og min høyre hånd har målt opp himmelen; når jeg kaller på dem, stiller de seg opp sammen.
14Samle dere alle og hør: Hvem blant dem har kunngjort dette? Herren har elsket ham, han vil gjøre sitt velbehag på Babel, og hans arm vil være mot kaldeerne.
15Jeg, jeg har talt det, jeg har også kalt ham; jeg har ført ham fram, og han skal lykkes på sin vei.
16Kom nær til meg og hør dette: Fra begynnelsen har jeg ikke talt i det skjulte; fra den tid det skjedde, er jeg der. Og nå har Herren Gud sendt meg med sin Ånd.
25Har du ikke hørt at jeg for lenge siden bestemte dette? I fortiden planla jeg det, og nå har jeg fullført det, slik at du kan ødelegge befestede byer og gjøre dem til ruinhauger.
26Men har du ikke hørt at jeg lenge siden har gjort dette, og fra eldgamle tider har jeg planlagt det? Nå har jeg fått det til å skje, at du skulle gjøre befestede byer til grushauger.
7Hvem er som meg? La ham tale ut og fortelle det og sette det i orden for meg, fra den dag jeg grunnla et gammelt folk. La dem kunngjøre hva som skal komme, og det som skal skje.
8Frykt ikke, og bli ikke vettskremt! Har jeg ikke for lenge siden kunngjort det og fortalt det? Dere er mine vitner! Er det en Gud utenom meg? Nei, det finnes ingen klippe, jeg vet om ingen.
12Jeg har kunngjort, frelst og forkynnet, og det var ingen fremmed blant dere. Dere er mine vitner, sier Herren, og jeg er Gud.
13Ja, fra dagens begynnelse er jeg han, og ingen kan utfri fra min hånd. Jeg handler, og hvem kan stoppe det?
18Herren lot meg vite det, og jeg fikk kunnskap om det; da viste han meg deres gjerninger.
8Se, det kommer, og det skal skje, sier Herren Gud. Det er dagen som jeg har talt om.
21Legg fram deres sak, sier Herren. Før fram deres sterke grunner, sier Jakobs konge.
22La dem komme og fortelle oss hva som skal skje. Fortell oss hva som var fra begynnelsen, så vi kan granske det, og vite hvordan det ender! Eller kunngjør oss hva som skal komme!
26Hvem har fortalt dette fra begynnelsen, så vi kan vite det, eller fra fortiden, så vi kan si at han var rettferdig? Sannelig, det er ingen som har fortalt, ingen som har latt høre, og ingen som har hørt deres ord.
27Jeg var den første til å si til Sion: 'Se, her er de,' og jeg gav Jerusalem en budbringer med gode nyheter.
21Forkynn og kom nær, la dem også rådslå sammen: Hvem har kunngjort dette fra gammel tid, hvem har sagt det fra før? Er det ikke jeg, Herren? Det er ingen annen Gud, bare jeg, en rettferdig Gud og en frelser, det finnes ingen utenom meg.
4Hvem har utført og gjort dette, han som kaller slektene fra begynnelsen? Jeg, Herren, er den første, og med de siste er jeg den samme.
19Se, jeg gjør noe nytt; nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg skal lage vei i ørkenen og elver i ødemarken.
12Da sa Herren til meg: «Du har sett riktig, for jeg våker over mitt ord for å fullbyrde det.»
14Jeg, Herren, har talt. Det skal komme, og jeg vil handle. Jeg vil ikke spare, ikke skåne og ikke angre. De skal dømme deg etter dine veier og handlinger, sier Herren Gud.
19Jeg har ikke talt i det skjulte, i et tykt mørke, og jeg har ikke sagt til Jakobs ætt: «Søk meg forgjeves.» Jeg, Herren, taler rettferdighet, jeg forkynner det som er rett.
9Alle folkeslagene skal samles sammen, og folkene skal forsamles. Hvem blant dem kan forkynne dette og la oss få høre de første tingene? La dem bringe fram vitnene sine, så de blir rettferdiggjort, eller la dem høre så de kan si: Det er sannhet.
2Jeg vil gå foran deg og jevne det ujevne, knuse dører av bronse og hogge søyler av jern i stykker.
3Jeg vil gi deg skjulte skatter og rikdommer som er gjemt, så du skal vite at det er jeg, Herren, Israels Gud, som kaller deg ved navn.
16Jeg har lagt mine ord i din munn og skjult deg under min hånds skygge, for å plant himmelen, grunnlegge jorden og si til Sion: Du er mitt folk.
16«Og jeg vil avsi mine dommer mot dem for all deres ondskap, fordi de har forlatt meg, brent røkelse for andre guder og tilbedt det deres egne hender har laget.»
24Herren, hærskarenes Gud, har sverget: 'Sannelig, som jeg har tenkt, så skal det bli, og som jeg har besluttet, slik skal det stå.'
12Det er jeg som har laget jorden og skapt menneskene på den. Mine hender har utspent himlene, og hele deres hær har jeg budet.
22Herren besatt meg i begynnelsen av sin vei, før sine gjerninger i eldgammel tid.
23Fra evighet er jeg blitt satt opp, fra begynnelsen, før jorden var.
6Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn, derfor skal de på den dagen vite at det er jeg som sier: Se, her er jeg.
3Rop til meg, så vil jeg svare deg og fortelle deg store og ufattelige ting som du ikke kjenner.
17Så sier Herren Gud: Er du den som jeg talte om i gamle dager ved mine tjenere, Israels profeter, som profeterte i de dagene i årevis, at jeg ville føre deg mot dem?
7Når jeg taler om et folk og et rike, for å rive opp, bryte ned og ødelegge,
25For jeg, Herren, skal tale, og det ordet jeg taler skal bli fullført. Det skal ikke bli utsatt lenger, for i deres dager, dere opprørske folk, skal jeg tale et ord og fullføre det, sier Herren Gud.
8Men jeg er fylt med Herrens kraft, rettferdighet og styrke for å forkynne Jakob hans overtredelse og Israel hans synd.
6Og Herren sa til meg: Proklamer alle disse ordene i Judas byer og Jerusalems gater, si: Hør denne paktens ord og gjør dem.
10Og de skal vite at jeg er Herren; ikke uten grunn har jeg talt om å gjøre denne ondt mot dem.
4Herrens ord kom til meg, og sa: