Jeremia 36:24
Verken kongen eller noen av tjenerne hans ble grepet av frykt eller flerret klærne sine da de hørte alle disse ordene.
Verken kongen eller noen av tjenerne hans ble grepet av frykt eller flerret klærne sine da de hørte alle disse ordene.
Likevel ble de ikke redde og rev ikke klærne sine, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine.
Verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine.
Verken kongen eller noen av tjenerne hans ble redde eller rev i stykker klærne sine da de hørte alle disse ordene.
Men de var ikke redde, heller ikke rev de sine klesplagg, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Likevel ble de ikke redde, og ingen rev sine klær, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Verken kongen eller hans tjenere ble redde eller rev i stykker klærne sine da de hørte alle disse ordene.
Verken kongen eller noen av tjenerne hans, som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev i klærne sine.
Likevel var de ikke redde, og de rev ikke i sine klær, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Likevel ble verken kongen eller noen av hans tjenere, som hørte disse ordene, redde – de rev ikke sine klær.
Likevel var de ikke redde, og de rev ikke i sine klær, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Neither the king nor any of his servants who heard all these words were afraid or tore their garments in sorrow.
Verken kongen eller noen av tjenerne som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine.
Og de frygtede ikke og sønderreve ikke deres Klæder, (hverken) Kongen eller hans Tjenere, de, som hørte alle disse Ord.
Yet they were not afraid, nor rent their garments, neither the king, nor any of his servants that heard all these words.
Men de følte ingen frykt og rev ikke klærne sine, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Yet they were not afraid, nor did they tear their garments, neither the king, nor any of his servants that heard all these words.
Yet they were not afraid, nor rent their garments, neither the king, nor any of his servants that heard all these words.
De ble ikke redde og rev ikke i stykker klærne sine, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Og kongen og alle hans tjenere som hørte alle disse ordene, ble ikke redde og rev ikke sine klær.
Og de ble ikke redde, heller ikke rev de klærne sine, verken kongen eller noen av hans tjenere som hadde hørt alle disse ordene.
Men de viste ingen frykt og ga ingen tegn til sorg, verken kongen eller noen av hans tjenere, etter å ha hørt alle disse ordene.
Yet no man was abashed therof, or rente his clothes: nether the kynge himselffe, ner his seruauntes, though they herde all these wordes.
Yet they were not afraide, nor rent their garmets, neither the King, nor any of his seruants, that heard all these wordes.
Yet no man was abashed therof, nor rent his clothes, neither the kyng hym selfe nor his seruauntes, though they hearde all these wordes.
Yet they were not afraid, nor rent their garments, [neither] the king, nor any of his servants that heard all these words.
They were not afraid, nor tore their garments, neither the king, nor any of his servants who heard all these words.
And the king and all his servants who are hearing all these words have not been afraid, nor rent their garments.
And they were not afraid, nor rent their garments, neither the king, nor any of his servants that heard all these words.
And they were not afraid, nor rent their garments, neither the king, nor any of his servants that heard all these words.
But they had no fear and gave no signs of grief, not the king or any of his servants, after hearing all these words.
They were not afraid, nor tore their garments, neither the king, nor any of his servants who heard all these words.
Neither he nor any of his attendants showed any alarm when they heard all that had been read. Nor did they tear their clothes to show any grief or sorrow.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne bokrullen, hørte han ikke på dem.
26Kongen befalte Jerahmeel, en kongesønn, Seraja, sønn av Asriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, å gripe Baruk, skriveren, og profeten Jeremia. Men Herren skjulte dem.
27Etter at kongen hadde brent opp bokrullen med de ordene som Baruk hadde skrevet ned etter Jeremias diktat, kom Herrens ord til Jeremia:
20Så gikk de inn til kongen i forgården, men de la bokrullen i rommet til statsskriveren Elisjama. De fortalte alt dette til kongen.
21Da sendte kongen Jehudi for å hente bokrullen. Han tok den fra rommet til statsskriveren Elisjama. Så leste Jehudi den for kongen og alle lederne som sto rundt ham.
22Det var den niende måneden, og kongen satt i vinterhuset sitt med en ildgryte som brant foran seg.
23Hver gang Jehudi hadde lest tre eller fire spalter, skar kongen dem av med en kniv og kastet dem i ilden på fyrfatet, til hele bokrullen var oppbrent i ilden.
12gikk han ned til kongens palass, til statsskriverens rom. Der satt alle lederne – statsskriveren Elisjama, Delaja, sønn av Sjemaja, Elnatan, sønn av Akbor, Gemarja, sønn av Sjafan, Sidkia, sønn av Hananja, og alle de andre lederne.
13Mika fortalte dem alle de ordene han hadde hørt da Baruk leste fra bokrullen for folket.
14Da sendte lederne Jehudi, sønn av Netanja, sønn av Sjelemja, sønn av Kusi, til Baruk og sa: «Ta med deg bokrullen som du leste for folket, og kom hit.» Så tok Baruk, sønn av Neria, med seg bokrullen og gikk til dem.
15De sa til ham: «Sett deg ned og les den for oss.» Da leste Baruk den for dem.
16Da de hørte alle ordene, så de forferdet på hverandre og sa til Baruk: «Vi må fortelle alt dette til kongen.»
21Men de var stille og svarte ham ikke et ord, for de hadde fått befaling fra kongen om: Dere skal ikke svare ham.
22Eljakim, Hilkias’ sønn, som var over huset, Sebna sekretæren og Joah, Asafs sønn, protokollføreren, kom til Esekias med revne klær og fortalte ham Rabshakehs ord.
18Skriveren Sjafan fortalte videre kongen: «Presten Hilkia har overlevert en bok til meg.» Og Sjafan leste opp fra den for kongen.
19Da kongen hørte lovens ord, rev han klærne sine.
20Kongen ga denne befaling til Hilkia, Ahikam, sønn av Sjafan, Abdon, sønn av Mika, skriveren Sjafan og kongens tjener Asaja:
2Men verken han, hans tjenere eller folket i landet hørte på ordene fra Herren som ble sagt gjennom profeten Jeremia.
10Deretter fortalte skriveren Sjafan til kongen: «Presten Hilkia har gitt meg en bok.» Og Sjafan leste den for kongen.
11Da kongen hørte lovens ord, rev han i sine klær.
12Så ga kongen en ordre til presten Hilkia, til Akikam, sønn av Sjafan, til Akbor, sønn av Mika, til skriveren Sjafan, og til kongens tjener Asaja.
36Men folket holdt taushet og svarte ham ikke med et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
37Så kom Eljakim, Hilkias sønn, som var over husholdningen, og Sjebna, skrivaren, og Joah, Asafs sønn, historieskriveren, til Hiskia med klærne sine revet i sørg, og de fortalte ham Rabshakehs ord.
27Da kom alle høvdingene til Jeremia og spurte ham, og han svarte dem slik kongen hadde pålagt ham. Så forlot de ham, for saken var ikke blitt kjent.
27Satrapene, stattholderne, guvernørene og kongens rådgivere samlet seg og så at ilden ikke hadde hatt noen makt over disse mennenes kropper. Ikke et hår på hodet var svidd, og klærne deres var uskadde, og det luktet ikke brent av dem.
31Da reiste kongen seg, rev i stykker klærne sine og la seg på jorden. Alle hans tjenere sto omkring ham med sønderrevne klær.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
27fordi ditt hjerte var ømt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og fordi du ydmyket deg for meg, rev klærne dine og gråt for meg, så har også jeg hørt deg, sier Herren.
24Gedalja ga dem og deres menn en ed og sa til dem: Frykt ikke for kaldeernes tjenere. Bli værende i landet, tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.
31Jeg vil straffe ham, hans slekt og tjenerne hans for deres skyld. Jeg vil føre over dem og innbyggerne i Jerusalem og folket i Juda all den ulykken som jeg har forkynt mot dem, men som de ikke har hørt på.’
32Så tok Jeremia en ny bokrull og gav den til Baruk, sønn av Neria, skriveren. Og han skrev på den etter Jeremias diktat alle de ordene som hadde stått på den bokrullen som Jojakim, kongen av Juda, hadde brent opp i ilden. Mange lignende ord ble lagt til.
9Gedalja, sønn av Ahikam, forsikret dem og deres menn og sa: 'Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.'
30Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine mens han gikk langs muren. Folket så at han hadde sekkestrie under klærne, innerst på kroppen.
18Men til Juda-kongen som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om ordene som du har hørt:
19Fordi ditt hjerte var ømt og du ydmyket deg for Herrens ansikt da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at de skal bli til ødeleggelse og forbannelse, og fordi du rev dine klær og gråt for mitt ansikt, har jeg også hørt deg, sier Herren.
30Kongen gikk opp til Herrens hus, og alle Judas menn, Jerusalems innbyggere, prestene, levittene og hele folket, både store og små. Han leste opp for dem alle ordene i paktens bok, som var funnet i Herrens hus.
5Men de hørte ikke, og de vendte ikke ørene sine til for å vende om fra sin ondskap og slutte med å brenne røkelse for andre guder.
1Da kong Hiskia hørte det, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
4Men de ble svært redde og sa: «Se, selv to konger kunne ikke stå imot ham. Hvordan skal da vi klare det?»
34Våre konger, ledere, prester og forfedre har ikke holdt din lov eller hørt på dine bud og vitnesbyrd som du vitnet mot dem.
35De tjente deg ikke i sitt eget kongerike, eller i din store godhet som du hadde gitt dem, eller i det rike og fruktbare landet du satte foran dem. De vendte ikke om fra sine onde handlinger.
4Og Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens offiserer og hele folket adlød ikke Herrens røst om å bo i Juda land.
8Baruk, sønn av Neria, fulgte alt det profeten Jeremia hadde befalt ham og leste Herrens ord opp fra bokrullen i Herrens hus.
12Men det finnes noen jødiske menn, som du har satt til å styre Babylonprovinsen: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene ærer ikke deg, konge. De dyrker ikke din gud og tilber ikke billedstøtten du har reist.
29Og om Jojakim, kongen av Juda, skal du si: ‘Så sier Herren: Du brente denne bokrullen og sa: Hvorfor har du skrevet at kongen av Babel skal komme og ødelegge landet og utrydde både mennesker og dyr?’
6og Jesaja sa til dem: «Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ordene du har hørt, som Assyrias konges unge menn har spottet meg med.
10De har ikke blitt ydmyket til denne dag, og de har ikke fryktet eller vandret etter min lov og mine forskrifter, som jeg satte for dere og deres fedre.
8Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og sa til kongen:
6Kongen ble skremt, hans ansiktsfarge forandret seg, hans tanker forvirret ham, hans hofteledd løste seg opp, og knærne slo mot hverandre.
11Ebed-Melek tok mennene med seg og gikk inn i kongens hus, til et rom under skattkammeret. Der tok de filler og utslitte klær og firte dem ned til Jeremia i cisternen med tau.