Jeremia 41:13
Da alt folket som var med Ismael, så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens høvdinger som var med ham, ble de glade.
Da alt folket som var med Ismael, så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens høvdinger som var med ham, ble de glade.
Da alt folket som var hos Ismael, så Johanan, Kareas sønn, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da alt folket som var hos Jisjmael fikk se Johanan, Kareas sønn, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da alt folket som var hos Jisjmael, så Johanan, sønn av Karea, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da folkene som var med Ismael, så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da hele folket som var med Ismael, så Johanan, sønn av Kareas, og alle lederne for troppene som var med ham, ble de glade.
Det skjedde at da hele folket som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle kapteinene for styrkene som var med ham, ble de glade.
Da alt folket som var med Ismael så Johanán, Kareaks sønn, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da alt folket som var med Jisjmael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærenes ledere som var med ham, ble de glade.
Da alle folket som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da alle folket som var med Ismael så Johanan, Kareahs sønn, og de militære lederne som fulgte med ham, ble de glade.
Da alle folket som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
When all the people with Ishmael saw Johanan son of Kareah and all the army commanders with him, they were glad.
Da alle folket som var med Ismael, så Johanan, sønn av Kareah, og alle krigshøvdingene som var med ham, ble de glade.
Og det skede, der alt Folket, som var hos Ismael, saae Johanan, Kareachs Søn, og alle Høvedsmændene for Hærene, som vare hos ham, da bleve de glade.
Now it came to pass, that when all the people which were with Ishmael saw Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces that were with him, then they were glad.
Og det skjedde, da alle som var med Ismael, så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Now it came to pass, that when all the people who were with Ishmael saw Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces who were with him, then they were glad.
Now it came to pass, that when all the people which were with Ishmael saw Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces that were with him, then they were glad.
Det skjedde at da alle folkene som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærkapteinene som var med ham, ble de glade.
Og da alt folket som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle troppshøvdingene som var med ham, ble de glade.
Da alt folket som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
Da alle menneskene som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne med ham, ble de glade.
Now it came to pass that, when all the people{H5971} that were with Ishmael{H3458} saw{H7200} Johanan{H3110} the son{H1121} of Kareah,{H7143} and all the captains{H8269} of the forces{H2428} that were with him, then they were glad.{H8055}
Now it came to pass, that when all the people{H5971} which were with Ishmael{H3458} saw{H7200}{(H8800)} Johanan{H3110} the son{H1121} of Kareah{H7143}, and all the captains{H8269} of the forces{H2428} that were with him, then they were glad{H8055}{(H8799)}.
Now when all the people, whom Ismael led captyue, sawe Iohana ye sonne off Carea and all the other captaynes off the hooste, they were glad.
Nowe when all the people whom Ishmael caryed away captiue, sawe Iohanan the sonne of Kareah, and all the captaines of the hoste, that were with him, they were glad.
Nowe when all the people whom Ismael led captiue, sawe Iohanan the sonne of Careah, and all the other captaynes of the hoast, they were glad.
Now it came to pass, [that] when all the people which [were] with Ishmael saw Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces that [were] with him, then they were glad.
Now it happened that, when all the people who were with Ishmael saw Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces who were with him, then they were glad.
And it cometh to pass, when all the people who `are' with Ishmael see Johanan son of Kareah, and all the heads of the forces who `are' with him, that they rejoice.
Now it came to pass that, when all the people that were with Ishmael saw Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces that were with him, then they were glad.
Now it came to pass that, when all the people that were with Ishmael saw Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces that were with him, then they were glad.
Now when all the people who were with Ishmael saw Johanan, the son of Kareah, and all the captains of the forces with him, then they were glad.
Now it happened that, when all the people who were with Ishmael saw Johanan the son of Kareah, and all the captains of the forces who were with him, then they were glad.
When all the people that Ishmael had taken captive saw Johanan son of Kareah and all the army officers with him, they were glad.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, gående og gråtende. Da han møtte dem, sa han til dem: «Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.»
7 Men da de kom inn i byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem og kastet dem i cisternen, han og de mennene som var med ham.
8 Det var ti menn blant dem som sa til Ismael: «Drep oss ikke, for vi har skjulte forråd på marken med hvete, bygg, olje og honning.» Så lot han være å drepe dem med deres brødre.
9 Cisternen der Ismael kastet alle likene til mennene han hadde drept på grunn av Gedalja, var den som kong Asa hadde laget på grunn av kong Baesha i Israel. Ismael, sønn av Netanja, fylte den med drepte.
10 Ismael tok til fange hele resten av folket som var i Mispa, kongedøtrene og hele folket som var blitt etterlatt i Mispa, dem som Nebuzaradan, høvdingen over livvakten, hadde satt under Gedalja, sønn av Ahikam. Ismael, sønn av Netanja, tok dem til fange og drog av sted for å gå over til ammonittene.
11 Da Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens høvdinger som var med ham, hørte om alt det onde Ismael, sønn av Netanja, hadde gjort,
12 tok de alle mennene sine med seg og gikk for å kjempe mot Ismael, sønn av Netanja. De fant ham ved de store vannene i Gibeon.
14 Så vendte hele folket som Ismael hadde tatt med seg fra Mispa, tilbake og gikk over til Johanan, sønn av Kareah.
15 Men Ismael, sønn av Netanja, slapp unna med åtte menn og drog til ammonittene.
16 Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens høvdinger som var med ham, tok hele resten av folket som Ismael, sønn av Netanja, hadde ført bort fra Mispa etter at han hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam – mennene, krigerne, kvinnene, barna og hoffmennene som han hadde ført tilbake fra Gibeon.
11 Også alle jødene som var i Moab, blant ammonittene, i Edom og i alle andre land hørte at Babels konge hadde latt en rest være igjen i Juda, og at han hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, over dem.
12 Da kom alle jødene tilbake fra alle de stedene hvor de var fordrevet, og de kom til Juda land til Gedalja i Mispa, og de samlet mye vin og frukt.
13 Johanan, sønn av Koreah, og alle hærførerne ute på markene kom til Gedalja i Mispa.
14 De sa til ham: 'Vet du at Ba'alis, kongen av ammonittene, har sendt Ismael, sønn av Netanja, for å drepe deg?' Men Gedalja, sønn av Ahikam, trodde dem ikke.
15 Johanan, sønn av Koreah, sa i hemmelighet til Gedalja i Mispa: 'La meg gå, jeg ber deg, og slå i hjel Ismael, sønn av Netanja, og ingen skal vite det. Hvorfor skal han drepe deg, så alle jødene som har samlet seg hos deg, blir spredt, og resten av Juda går til grunne?'
16 Men Gedalja, sønn av Ahikam, sa til Johanan, sønn av Koreah: 'Gjør ikke dette, for du taler falsk om Ismael.'
23 Da alle hærførerne og deres menn hørte at kongen av Babylon hadde utnevnt Gedalja til guvernør, kom de til Gedalja i Mispa – Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet fra Netofa, og Jaasanja fra Maaka, de og deres menn.
4 Men nå, se, jeg har løst deg fra de lenkene som var på hendene dine. Hvis du synes det er godt å komme med meg til Babylon, så kom, og jeg vil passe på deg. Men hvis du synes det er ille å komme med meg til Babylon, så la være. Se, hele landet ligger foran deg. Gå hvor du synes er godt og riktig.
5 Mens han ennå ikke hadde returnert, sa Jeremia: 'Vend tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som Babels konge har satt over Judas byer, og bli hos ham blant folket; eller ta veien som synes riktig for deg.' Så gav sjefen for livvaktene ham proviant og en gave og lot ham gå.
6 Da gikk Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, i Mispa, og bodde hos ham blant folket som var igjen i landet.
7 Da hørte alle hærførerne ute på markene, de og deres menn, at Babels konge hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, over landet og til ham hadde han betrodd menn, kvinner, barn og de fattige av landet, dem som ikke var bortført til Babylon.
8 Så kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan og Jonatan, sønnene av Koreah, Seraja, sønn av Tanhumet, sønnene av Efi fra Netofa, og Ja'azanjah, sønn av Ma'akatitten, de og deres menn.
9 Gedalja, sønn av Ahikam, forsikret dem og deres menn og sa: 'Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.'
1 Det skjedde i den sjuende måneden at Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongeætten, kom sammen med kongens stormenn og ti menn med ham til Gedalja, sønn av Ahikam, i Mispa. De spiste der sammen i Mispa.
2 Da reiste Ismael, sønn av Netanja, seg og de ti mennene som var med ham, og de slo Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, med sverdet, og drepte ham, han som babylonerkongen hadde satt over landet.
3 Ismael drepte også alle jødene som var med Gedalja i Mispa, og de kaldeerne som var funnet der, krigerne.
4 På den andre dagen etter at Gedalja var blitt drept, visste ingen det.
4 Og Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens offiserer og hele folket adlød ikke Herrens røst om å bo i Juda land.
5 Men Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens offiserer tok med seg hele Juda-restene som hadde vendt tilbake fra alle folkene de hadde vært fordrevet til for å bo i Juda.
6 De tok mennene og kvinnene og barna, kongens døtre og alle som Nebuzaradan, sjefen for livvakten, hadde latt bli hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Safan, samt profeten Jeremia og Baruk, sønn av Neria.
8 Da kalte han på Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne som var med ham, og hele folket fra den minste til den største.
18 fordi de fryktet kaldeerne. De var redde for dem, fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som babylonerkongen hadde satt over landet.
1 Da kom alle hærførerne, Johanan, Kareahs sønn, og Jesanja, Hoseas sønn, nær, sammen med hele folket fra den minste til den største.
25 Men i den syvende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig slekt, med ti menn. De slo Gedalja i hjel sammen med de judeerne og kaldeerne som var med ham i Mispa.
26 Da reiste hele folket, fra den minste til den største, sammen med hærførerne og dro til Egypt, fordi de var redde for kaldeerne.
1 Da hørte Sefatja, sønn av Matan, Gedalja, sønn av Pashur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pashur, sønn av Malkia, de ordene som Jeremia talte til hele folket og sa:
13 Men da han var ved Benjamins port, var det en vaktoffiser ved navn Jerijah, sønn av Selemja, sønn av Hananja, som arresterte profeten Jeremia og sa: "Du deserterer til kaldeerne!"
13 Så sendte Nebuzaradan, lederen av livvakten, og Nebushazban, sjefen for hoffmennene, og Nergal-Sarezer, øverste mag, og alle de andre høye lederne for kongen av Babylon.
14 De sendte bud og hentet Jeremias fra vaktgården, og de overlot ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, for å føre ham til hjemmet sitt. Så ble han blant folket.
27 Deretter vendte alle menn i Juda og Jerusalem tilbake med Josafat i spissen, med glede, for Herren hadde gjort dem glade over deres fiender.
1 Da Jeremia hadde fullført alle ordene som Herren deres Gud hadde sendt ham til å si til hele folket, alle disse ordene,
25 Alle i Juda-forsamlingen, prestene, levittene, de som hadde kommet fra Israel, samt innvandrerne som hadde kommet fra Israels land og de som bodde i Juda, gledet seg.
1 Ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at Nebuzaradan, sjefen for livvaktene, hadde satt ham fri i Rama mens han var lenket blant alle de bortførte fra Jerusalem og Juda, som var ført til Babylon.
16 For jødene var det lys og glede, fryd og ære.
36 Hele folket merket dette, og det var godt i deres øyne, slik alt kongen gjorde, var godt i folkets øyne.
43 På den dagen bar de store ofre og gledet seg, for Gud hadde fylt dem med stor glede. Kvinnene og barna gledet seg også, og gleden i Jerusalem ble hørt langt borte.
11 Det skjedde da kaldeernes hær hadde trukket seg tilbake fra Jerusalem på grunn av faraos hær,
1 Og Ånden løftet meg opp og førte meg til den østlige porten av Herrens hus, som vender mot øst. Og se, ved inngangen til porten var det tjuefem menn, og blant dem så jeg Jaazanja, sønn av Azzur, og Pelatja, sønn av Benaja, folkets ledere.
61 Jeremia sa til Seraja: Når du kommer til Babel, skal du lese høyt alle disse ordene.
9 De sa til budbringerne som var kommet: 'Slik skal dere si til mennene i Jabesh i Gilead: