Josva 22:30
Da Pinehas, presten, og lederne for menigheten og overhodene for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som Rubenittene, gadittene og Manasses barn talte, syntes de godt om det.
Da Pinehas, presten, og lederne for menigheten og overhodene for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som Rubenittene, gadittene og Manasses barn talte, syntes de godt om det.
Da Pinehas, presten, og menighetens ledere og høvdingene for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som rubenittene, gadittene og manassittene talte, syntes de godt om det.
Da presten Pinehas og menighetens høvdinger og overhodene for Israels tusener som var med ham, hørte de ordene som Rubens sønner, Gads sønner og Manasses sønner talte, syntes de det var godt.
Da presten Pinehas og lederne for menigheten og overhodene for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som Reubens og Gads sønner og Manasses sønner talte, syntes de det var godt.
Prest Pinhas, Eleasars sønn, sa til Rubens barn, Gads barn og halve Manasses stamme: 'I dag vet vi at Herren er blant oss, fordi dere ikke har begått denne troløse gjerningen mot Herren. Dere har dermed frelst Israels barn fra Herrens vrede.'
Da Pinhas presten, og lederne for forsamlingen og overhodene for Israels tusener, som var med ham, hørte de ordene som Reubens barn, Gads barn og Manasse barn talte, var det godt i deres øyne.
Og da Pinhas, presten, og prinsene fra menigheten hørte ordene som rubenittene, gadittene og manassittene talte, gledet de seg.
Da Pinhas, presten, og lederne av menigheten, lederne over Israels tusener, som var med ham, hørte ordene som Rubens, Gads barn og halve Manasses stamme sa, var det godt i deres øyne.
Da presten Pinehas, lederne for menigheten, og lederne for Israels tusener som var med ham, hørte hva Rubenittene, Gadittene og Manasse stamme hadde å si, var det godt i deres øyne.
Da presten Pinhas og lederne av menigheten og overhodene for Israels tusener som var med ham hørte ordene som rubenittene, gadittene og manassittene talte, ble de tilfredse.
Da hørte presten Finkenes, sønn av Eleazar, sammen med forsamlingens fyrster og Israels tusenledere de ord Rubenittene, Gadittene og Manasses-sønnene hadde ytret, og de ble behagelig til sin sans.
Da presten Pinhas og lederne av menigheten og overhodene for Israels tusener som var med ham hørte ordene som rubenittene, gadittene og manassittene talte, ble de tilfredse.
Phinehas the priest, the leaders of the congregation, and the heads of the clans of Israel who were with him heard the words spoken by the Reubenites, the Gadites, and the Manassites, and they were pleased.
Da presten Pinehas og menighetens ledere og Israels høvdinger som var med ham hørte de ordene som rubenittene, gadittene og Manasses barn sa, var de godt tilfreds.
Der Pinehas, Præsten, og Menighedens Fyrster og Øversterne over Israels Tusinder, som vare med ham, hørte de Ord, som Rubens Børn og Gads Børn og Manasse Børn sagde, da var det godt for deres Øine.
And when Phinehas the priest, and the princes of the congregation and heads of the thousands of Israel which were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spake, it pleased them.
Da Fines, presten, og høvdingene for menigheten og lederne av Israels tusener som var med ham, hørte ordene som rubenittene, gadittene og Manasses barn talte, ble de fornøyd.
And when Phinehas the priest, and the leaders of the congregation and heads of the thousands of Israel which were with him, heard the words that the children of Reuben, the children of Gad, and the children of Manasseh spoke, it pleased them.
And when Phinehas the priest, and the princes of the congregation and heads of the thousands of Israel which were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spake, it pleased them.
Da Filhas presten, og lederne av menigheten, til og med lederne for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som Rubenittene, Gadittene og Manasse-sønnene talte, syntes de godt om dem.
Og Pinhas, presten, og lederne for forsamlingen, Israels tuseners ledere, som var med ham, hørte de ord som Rubens sønner, Gads sønner og halve Manasses stamme hadde sagt, og de syntes godt om det.
Da Pinehas, presten, og lederne for menigheten, til og med lederne for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som Rubens barn, Gads barn og Manasses barn talte, syntes de det var godt.
Da Pinehas, presten, og høvdingene for menigheten og overhodene for Israels familier som var med ham, hørte hva rubenittene og gadittene og Manasse-barna sa, var de tilfreds.
And when Phinehas{H6372} the priest,{H3548} and the princes{H5387} of the congregation,{H5712} even the heads{H7218} of the thousands{H505} of Israel{H3478} that were with him, heard{H8085} the words{H1697} that the children{H1121} of Reuben{H7205} and the children{H1121} of Gad{H1410} and the children{H1121} of Manasseh{H4519} spake,{H1696} it pleased{H3190} them well.
And when Phinehas{H6372} the priest{H3548}, and the princes{H5387} of the congregation{H5712} and heads{H7218} of the thousands{H505} of Israel{H3478} which were with him, heard{H8085}{(H8799)} the words{H1697} that the children{H1121} of Reuben{H7205} and the children{H1121} of Gad{H1410} and the children{H1121} of Manasseh{H4519} spake{H1696}{(H8765)}, it pleased{H3190}{(H8799)}{H5869} them.
But whan Phineas the prest, and the chefe of the congregacion, the prynces of Israel which were with him, herde these wordes, that the children of Ruben, Gad, and Manasse had spoken, they pleased them well.
And when Phinehas the Priest, and the princes of the Congregation and heads ouer the thousands of Israel which were with him, heard the wordes, that the children of Reuben, and children of Gad, and the children of Manasseh spake, they were well content.
And when Phinehes the priest, and the lordes of the congregation, & heades ouer the thousandes of Israel which were with him, hearde these wordes that the children of Ruben, and the children of Gad, and the children of Manasses spake, they were well content.
¶ And when Phinehas the priest, and the princes of the congregation and heads of the thousands of Israel which [were] with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spake, it pleased them.
When Phinehas the priest, and the princes of the congregation, even the heads of the thousands of Israel that were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spoke, it pleased them well.
And Phinehas the priest, and the princes of the company, and the heads of the thousands of Israel, who `are' with him, hear the words which the sons of Reuben, and the sons of Gad, and the sons of Manasseh have spoken, and it is good in their eyes.
And when Phinehas the priest, and the princes of the congregation, even the heads of the thousands of Israel that were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spake, it pleased them well.
And when Phinehas the priest, and the princes of the congregation, even the heads of the thousands of Israel that were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spake, it pleased them well.
Then Phinehas the priest and the chiefs of the meeting and the heads of the families of Israel who were with him, hearing what the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh said, were pleased.
When Phinehas the priest, and the princes of the congregation, even the heads of the thousands of Israel that were with him, heard the words that the children of Reuben and the children of Gad and the children of Manasseh spoke, it pleased them well.
When Phinehas the priest and the community leaders and Israel’s clan leaders who accompanied him heard the defense of the Reubenites, Gadites, and the Manassehites, they were satisfied.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Og Pinehas, sønn av Eleazar, presten, sa til Rubenittene, gadittene og Manasses barn: Nå vet vi at Herren er med oss, fordi dere ikke har syndet mot Herren ved denne overtredelsen. Nå har dere berget Israels barn fra Herrens hånd.
32 Så vendte Pinehas, Eleazars sønn, presten, og lederne tilbake fra Rubenittene og gadittene i Gileads land til Kanaans land, til Israels barn, og brakte dem svar.
33 Israels barn var fornøyd med svaret, og de lovpriste Gud. De sa ikke lenger at de skulle dra opp i kamp mot dem for å ødelegge det landet som Rubenittene og gadittene bodde i.
21 Da svarte Rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme og talte til overhodene for Israels tusener:
9 Da vendte Rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme tilbake og forlot Israels barn i Sjilo i Kanaans land for å dra til Gileads land, deres egen eiendom, som de hadde mottatt etter Herrens ord gjennom Moses.
10 Da de kom til Jordan, til området ved Jordan i Kanaans land, bygde Rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme der et stort altar, synlig for alle.
11 Israels barn hørte at de hadde bygget et altar på den andre siden av Jordan, rett overfor Kanaans land, på Israelittenes side.
12 Da Israels barn hørte dette, samlet hele menigheten i Sjilo seg for å gå opp til kamp mot dem.
13 Israels barn sendte Pinehas, sønn av Elasar, presten, til Rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme i Gilead,
14 sammen med ti ledere, en leder for hver av Israels stammers familier. Hver av dem var overhode for sine fedrehus blant Israels tusener.
15 De kom til Rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme i Gileads land og talte med dem og sa:
16 Så sier hele Herrens menighet: Hva er dette for en overtredelse som dere har gjort mot Israels Gud, at dere har vendt dere bort fra Herren i dag ved å bygge dere et altar for å gjøre opprør mot Herren?
1 Rubenittene og gadittene hadde en stor mengde buskap. Da de så landet Jaser og landet Gilead, var det klart at dette var et land som egnet seg for buskap.
2 Da kom gadittene og rubenittene til Moses, Eleasar, presten, og lederne for menigheten og sa:
4 Forslaget ble vedtatt av kongen og hele forsamlingen.
25 Gadittene og rubenittene sa til Moses: «Dine tjenere skal gjøre som min herre befaler.
1 Da kalte Josva på Rubenittene, gadittene, og halvdelen av Manasses stamme,
31 Gadittene og rubenittene svarte: «Alt Herren har sagt til dine tjenere, skal vi gjøre.
12 Rubenittene, gadittene og halve Manasse stamme gikk over, væpnet foran Israels barn, som Moses hadde befalt dem.
23 Det syntes godt i mine øyne, så jeg tok tolv menn fra dere, én mann fra hver stamme.
6 Og se, en mann av Israels sønner kom og førte en midjanittisk kvinne til sine brødre, foran Moses og hele Israels menighet som gråt ved inngangen til sammenkomstens telt.
7 Da så Pinhas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, presten dette, reiste han seg fra menigheten og tok et spyd i hånden.
28 Og Pinhas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, gjorde tjeneste der foran Herren i de dagene. De sa: «Skal vi igjen dra ut i kamp mot våre brødre, Benjamins stamme, eller skal vi la være?» Herren svarte: «Dra opp imot dem, for i morgen vil jeg gi dem i din hånd.»
12 Til Rubenittene, Gadittene og halve Manasses stamme sa Josva:
4 Dette forslaget syntes Absalom og alle Israels eldste var godt.
20 Da Moses hørte dette, var det godt i hans øyne.
16 Disse kvinner førte, etter Bileams råd, Israels barn til troløshet mot Herren i saken om Peor, slik at plagen kom over Herrens menighet.
16 Dette var de utvalgte lederne for menigheten, stammeforstanderne, lederne blant Israels tusener.
28 Så gav Moses dette påbudet til Eleasar, presten, til Josva, Nuns sønn, og til lederne blant Israels stammer:
29 Moses sa: «Hvis gadittene og rubenittene, alle som er væpnet til kamp, går over Jordan sammen med dere foran Herren, og landet blir underlagt dere, da skal dere gi dem Gileads land som eiendom.
8 Dere skal holde denne pakts ord og leve etter den, for at dere skal lykkes i alt dere gjør.
1 Og lederne for familiene til Gileads sønner, Machirs sønn, Manasses sønn, av Josefs slekt, kom frem og talte foran Moses og foran lederne, overhodene for Israels barn.
5 De fortsatte: «Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet bli gitt dine tjenere som eiendom. La oss slippe å krysse Jordan!»
6 Moses sa til gadittene og rubenittene: «Skal deres brødre dra ut i krig mens dere blir sittende her?
20 Da ble presten glad. Han tok efoden, terafim og den utskårne billedstøtten og fulgte med folket.
10 Herren talte til Moses og sa:
11 'Pinhas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, presten, har vendt min vrede bort fra Israels barn, fordi han var nidkjær for min nidkjærhet blant dem, så jeg ikke utryddet Israels barn i min nidkjærhet.
1 Moses talte til Israels barn etter alt det Herren hadde befalt Moses.
25 Alle i Juda-forsamlingen, prestene, levittene, de som hadde kommet fra Israel, samt innvandrerne som hadde kommet fra Israels land og de som bodde i Juda, gledet seg.
14 Dere svarte meg og sa: Det er en god ting du foreslår å gjøre.
29 Langt være det fra oss å gjøre opprør mot Herren og vende oss bort fra Herren i dag ved å bygge et annet altar for brennoffer, grødeoffer eller slaktoffer, foruten Herrens, vår Guds, altar som står foran hans tabernakel.
2 De stilte seg foran Moses og presten Eleasar, foran høvdingene og hele menigheten ved inngangen til telthelligdommen, og sa:
14 For Rubenitternes stamme etter deres familier, og gadittenes stamme etter deres familier, og halvparten av Manasses stamme har fått sin arv.
28 Herren hørte deres ord, da dere talte til meg, og Herren sa til meg: 'Jeg har hørt de ordene dette folket talte til deg. Alt de har sagt, er riktig.
1 Høvdingene for levittenes av fedrenes hus gikk frem til Eleasar, presten, til Josva, Nuns sønn, og til overhodene for Israels stammefedre.
6 Moses, Herrens tjener, og Israels barn beseiret disse. Moses, Herrens tjener, ga deres land som arv til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme.
26 «Lag en opptelling av byttet, både av mennesker og av dyr, sammen med presten Eleasar og lederne for menigheten.