4 Mosebok 24:1
Da Balaam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel, gikk han ikke som før gang på gang for å søke etter varsler. Han vendte sitt ansikt mot ørkenen.
Da Balaam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel, gikk han ikke som før gang på gang for å søke etter varsler. Han vendte sitt ansikt mot ørkenen.
Da Bileam så at det behaget Herren å velsigne Israel, gikk han ikke, som før, for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Da Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel, gikk han ikke som de andre gangene for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel. Han gikk derfor ikke, som før, for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel, og han søkte ikke etter varsler som han hadde gjort tidligere, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Da Bileam så at det behaget Herren å velsigne Israel, gikk han ikke frem som han hadde gjort før for å finne varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
men han søkte ikke etter fortryllelser som før; i stedet vendte han seg mot ørkenen, for Herren gledet seg over å velsigne Israel.
Da Bileam så at det gled Herren når han velsignet Israel, gikk han ikke som før for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel, og han gikk ikke som han hadde gjort tidligere for å søke tegn. I stedet vendte han ansiktet mot ørkenen.
Da Bileam så at det gledet Herren å velsigne Israel, gikk han ikke, som før, for å søke etter trolldom, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Da Balaam så at Herren ønsket å velsigne Israel, dro han ikke, som han pleide, for å søke trolldom, men vendte blikket mot ødemarken.
Da Bileam så at det gledet Herren å velsigne Israel, gikk han ikke, som før, for å søke etter trolldom, men vendte ansiktet mot ørkenen.
When Balaam saw that it pleased the LORD to bless Israel, he did not resort to seeking omens as he had done before, but he turned his face toward the wilderness.
Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel, og han gikk ikke, som han pleide, for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Der Bileam saae, at det behagede Herren, at han velsignede Israel, da gik han ikke hen, som de andre Gange, at søge Spaadomme, men han rettede sit Ansigt mod Ørken.
And when Balaam saw that it pleased the LORD to bless Israel, he went not, as at other times, to seek for enchantments, but he set his face toward the wilderness.
Da Bileam så at det var til glede for Herren å velsigne Israel, gikk han ikke som før for å søke tegn, men vendte sitt ansikt mot ørkenen.
And when Balaam saw that it pleased the LORD to bless Israel, he did not go, as at other times, to seek for enchantments, but he set his face toward the wilderness.
And when Balaam saw that it pleased the LORD to bless Israel, he went not, as at other times, to seek for enchantments, but he set his face toward the wilderness.
Da Bileam så at det gledet Herren å velsigne Israel, dro han ikke, som de andre gangene, for å søke trolldom, men han vendte ansiktet mot ørkenen.
Da så Bileam at det var godt i Jehovas øyne å velsigne Israel, og han gikk ikke som de andre gangene for å møte trolldom, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Da Bileam så at det var til glede for Herren å velsigne Israel, gikk han ikke, som tidligere ganger, for å bruke trolldom, men han vendte ansiktet mot ørkenen.
Da Bileam så at Herren hadde lyst til å velsigne Israel, brukte han ikke som før hemmelige kunster, men vendte ansiktet mot ødemarken.
And when Balaam{H1109} saw{H7200} that it pleased{H5869} Jehovah{H3068} to bless{H1288} Israel,{H3478} he went{H1980} not, as at the other times,{H6471} to meet{H7125} with enchantments,{H5173} but he set{H7896} his face{H6440} toward the wilderness.{H4057}
And when Balaam{H1109} saw{H7200}{(H8799)} that it pleased{H5869}{H2895}{(H8804)} the LORD{H3068} to bless{H1288}{(H8763)} Israel{H3478}, he went{H1980}{(H8804)} not, as at other times{H6471}, to seek{H7125}{(H8800)} for enchantments{H5173}, but he set{H7896}{(H8799)} his face{H6440} toward the wilderness{H4057}.
When Balam sawe that it pleased ye Lorde that he shulde blesse Israel he went not as he dyd twyse before to fett sothsayenge but sett his face towarde ye wildernesse
Now whan Balaam sawe yt it pleased the LORDE, that he shulde blesse Israel, he wente not (as he dyd before) to seke witches, but set his face straight towarde the wyldernesse,
When Balaam saw that it pleased the Lord to blesse Israel, then he went not, as certaine times before, to set diuinations, but set his face toward the wildernesse.
And when Balaam saw that it pleased the Lorde that he should blesse Israel, he went not as he dyd twise before to meete a soothsaying: but set his face towarde the wyldernesse.
¶ And when Balaam saw that it pleased the LORD to bless Israel, he went not, as at other times, to seek for enchantments, but he set his face toward the wilderness.
When Balaam saw that it pleased Yahweh to bless Israel, he didn't go, as at the other times, to meet with enchantments, but he set his face toward the wilderness.
And Balaam seeth that `it is' good in the eyes of Jehovah to bless Israel, and he hath not gone as time by time to meet enchantments, and he setteth towards the wilderness his face;
And when Balaam saw that it pleased Jehovah to bless Israel, he went not, as at the other times, to meet with enchantments, but he set his face toward the wilderness.
And when Balaam saw that it pleased Jehovah to bless Israel, he went not, as at the other times, to meet with enchantments, but he set his face toward the wilderness.
Now when Balaam saw that it was the Lord's pleasure to give his blessing to Israel, he did not, as at other times, make use of secret arts, but turning his face to the waste land,
When Balaam saw that it pleased Yahweh to bless Israel, he didn't go, as at the other times, to meet with enchantments, but he set his face toward the wilderness.
Balaam Prophesies Yet Again When Balaam saw that it pleased the LORD to bless Israel, he did not go as at the other times to seek for omens, but he set his face toward the wilderness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Balaam løftet sine øyne og så Israel boende etter sine stammer, og Guds ånd kom over ham.
3 Han tok til orde og sa: 'Dette er Balaams, Beors sønns, ord, mannens ord, han med det åpne øye.'
12 Men Gud sa til Bileam: «Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne dette folket, for de er velsignet.»
13 Bileam sto opp om morgenen og sa til Balaks ledere: «Dra tilbake til deres land, for Herren nekter meg å gå med dere.»
14 Moabs ledere dro tilbake til Balak og sa: «Bileam nekter å komme med oss.»
25 Balak sa til Bileam: 'Ikke forbann dem, ikke velsign dem heller!'
26 Bileam svarte Balak: 'Sa jeg ikke til deg at alt Herren sier, det skal jeg gjøre?'
27 Da sa Balak til Bileam: 'Kom, la meg ta deg til et annet sted, kanskje det vil være behagelig i Guds øyne at du forbanner dem fra der.'
28 Så tok Balak Bileam til toppen av Peor, som ser ut over ørkenen.
25 Så reiste Balaam seg og dro tilbake til sitt sted, og Balak gikk også sin vei.
1 Så sa Bileam til Balak: 'Bygg her for meg syv altere og gjør i stand syv okser og syv værer for meg.'
2 Balak gjorde som Bileam sa, og Balak og Bileam ofret en okse og en vær på hvert alter.
3 Bileam sa til Balak: 'Stå her ved ditt brennoffer mens jeg går. Kanskje Herren møter meg, og det Han viser meg, skal jeg gi deg beskjed om.' Og han gikk til et ensomt sted.
4 Gud møtte Bileam, som sa til Ham: 'Jeg har gjort i stand de syv altrene og ofret en okse og en vær på hvert alter.'
5 Herren la ord i Bileams munn og sa: 'Gå tilbake til Balak, og dette skal du si.'
15 Bileam sa til Balak: 'Stå her ved ditt brennoffer mens jeg møter Herren over der.'
16 Herren møtte Bileam og la ord i hans munn, sa: 'Gå tilbake til Balak og si dette.'
17 Han gikk til Balak, som stod ved sitt brennoffer med Moabs høvdinger, og Balak spurte: 'Hva har Herren sagt?'
9 Balak, Sippors sønn, kongen av Moab, reiste seg og kjempet mot Israel. Han sendte bud og kalte på Bileam, Be'ors sønn, for at han skulle forbanne dere.
10 Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han velsignet dere i stedet. Og jeg reddet dere ut av hans hånd.
4 Ingen ammonitt eller moabitt skal komme inn i Herrens forsamling; heller ikke etter ti generasjoner skal de noen gang komme inn i Herrens forsamling.
5 Dette er fordi de ikke møtte dere med brød og vann på veien da dere kom ut av Egypt, og fordi de leide Bileam, Beors sønn fra Petor i Mesopotamia, for å forbande dere.
2 Dette fordi de ikke møtte Israels barn med brød og vann, men leide Bileam til å forbanne dem. Men vår Gud vendte forbannelsen til velsignelse.
41 Neste morgen tok Balak Bileam og førte ham opp til Bamot-Baal, hvorfra han kunne se en del av folket.
11 Balak sa til Bileam: 'Hva har du gjort mot meg? Jeg hentet deg for å forbande mine fiender, og se, du har velsignet dem.'
12 Han svarte: 'Må jeg ikke tale det som Herren har lagt i min munn?'
13 Balak sa til ham: 'Kom nå, la oss gå til et annet sted hvorfra du kan se dem; du vil bare se ytterkanten av dem, ikke dem alle. Forbann dem derfra for meg.'
31 Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå på veien med et løftet sverd i hånden. Bileam bøyde seg og kastet seg ned på sitt ansikt.
34 Da sa Bileam til Herrens engel: «Jeg har syndet, for jeg forsto ikke at du sto i veien for meg på veien. Hvis dette er ondt i dine øyne, skal jeg vende tilbake.»
35 Herrens engel sa til Bileam: «Gå med mennene, men bare det ordet jeg taler til deg, skal du tale.» Så gikk Bileam med Balaks ledere.
36 Da Balak hørte at Bileam kom, gikk han for å møte ham i Moabs by ved Arnons grense, på enden av grensen.
7 Så fremsa han sitt budskap: 'Fra Aram førte Balak meg, Moabs konge fra fjellene i øst: 'Kom og forbann Jakob for meg, kom og forbann Israel!'
20 Og Gud kom til Bileam om natten og sa til ham: «Hvis mennene har kommet for å kalle deg, så stå opp og gå med dem, men du skal gjøre det jeg sier til deg.»
21 Bileam sto opp om morgenen, salte eselet sitt og dro med Moabs ledere.
22 Da ble Guds vrede tent fordi han dro av sted. Herrens engel stilte seg i veien for ham som en motstander. Bileam red på eselet sitt, og to tjenere var med ham.
23 Eselet så Herrens engel stå på veien med et løftet sverd i hånden, så eselet vek av fra veien og gikk ut på marken. Bileam slo eselet for å få det tilbake på veien.
5 Han sendte bud til Bileam, Beors sønn, i Petor ved elven i sitt folks land for å kalle ham til seg. Han sa: «Se, et folk er kommet ut fra Egypt; de dekker jordens overflate og har slått seg ned rett imot meg.
10 Da ble Balak harm på Balaam, han slo sine hender sammen og sa til Balaam: 'Jeg kalte deg for å forbanne mine fiender, men se, du har velsignet dem tre ganger!'
7 Moabs og Midjans eldste dro av sted med lønn for ånden i hånden. De kom til Bileam og la frem Balaks ord for ham.
39 Så gikk Bileam med Balak, og de kom til Kirjat-Husot.
12 Balaam svarte Balak: 'Sa jeg ikke til budbringere du sendte til meg:'
13 'Om Balak gir meg sitt hus fylt med sølv og gull, kan jeg ikke overtre Herrens befaling for å gjøre godt eller ondt av eget hjerte. Hva Herren sier, det må jeg tale.'
18 Bileam svarte Balaks tjenere: «Om Balak ga meg sitt hus fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke overtre Herrens, min Guds, bud for å gjøre verken noe lite eller stort.
2 Balak, Sippors sønn, så alt det Israel hadde gjort med amorittene.
15 Så løftet han sin tale og sa: 'Dette er Balaams, Beors sønns, ord, mannens ord, han med det åpne øye.'
10 Bileam svarte Gud: «Balak, Sippors sønn, Moabs konge, har sendt dem til meg.