Sefanja 3:16
På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene dine falle.
På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene dine falle.
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Og til Sion: La ikke hendene synke.
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene synke!
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene dine synke!
Den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke, Sion! Ikke la hendene dine synke ned.
På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke, og la ikke dine hender synke, Sion!
På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke; og til Sion: La ikke hendene dine synke!
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke; til Sion: La ikke hendene synke.
På den dagen skal det sies til Jerusalem: 'Frykt ikke, Sion; la ikke hendene dine synke!'
På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Og til Sion: La ikke dine hender henge slapt.
Den dagen skal man si til Jerusalem: 'Frykt ikke'; og til Sion: 'La ikke dine hender bli trette.'
På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Og til Sion: La ikke dine hender henge slapt.
On that day, it will be said to Jerusalem, 'Do not be afraid, Zion; do not let your hands fall limp.'
Den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke, Sion, la ikke hendene synke!
Paa den samme Dag skal siges til Jerusalem: Frygt ikke; (til) Zion: Lad dine Hænder ikke synke.
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not: and to Zion, Let not thine hands be slack.
På den dagen skal det sies til Jerusalem, Frykt ikke, og til Sion, La ikke dine hender synke.
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear not: and to Zion, Let not your hands be weak.
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not: and to Zion, Let not thine hands be slack.
På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem, «Frykt ikke, Sion. Ikke la dine hender synke.»
På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke, Sion, la ikke ditt hender bli slappe.
På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene dine synke.
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke, Sion, la ikke hendene synke.
In that day{H3117} it shall be said{H559} to Jerusalem,{H3389} Fear{H3372} thou not; O Zion,{H6726} let not thy hands{H3027} be slack.{H7503}
In that day{H3117} it shall be said{H559}{(H8735)} to Jerusalem{H3389}, Fear{H3372}{(H8799)} thou not: and to Zion{H6726}, Let not thine hands{H3027} be slack{H7503}{(H8799)}.
In that tyme it shall be sayed to Ierusalem: feare not, and to Sion: let not thine hondes be slacke,
In that day it shalbe said to Ierusalem, Feare thou not, O Zion: let not thine handes be faint.
In that time it shalbe sayde to Hierusalem, Feare not: and to Sion, Let not thyne handes be flacke:
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not: [and to] Zion, Let not thine hands be slack.
In that day, it will be said to Jerusalem, "Don't be afraid, Zion. Don't let your hands be slack."
In that day it is said to Jerusalem, `Fear not, O Zion, let not thy hands be feeble.
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not; O Zion, let not thy hands be slack.
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not; O Zion, let not thy hands be slack.
In that day it will be said to Jerusalem, Have no fear: O Zion, let not your hands be feeble.
In that day, it will be said to Jerusalem, "Don't be afraid, Zion. Don't let your hands be weak."
On that day they will say to Jerusalem,“Don’t be afraid, Zion! Your hands must not be paralyzed from panic!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Israels rest skal ikke gjøre urett, og ikke tale løgn, og det skal ikke finnes et bedragersk tunge i deres munn. For de skal beite og ligge, og ingen skal skremme dem.
14 Syng, datter Sion, rop ut, Israel! Gled deg og fryd deg av hele ditt hjerte, datter Jerusalem!
15 Herren har tatt bort dine straffedommer, han har kastet ut din fiende. Israels konge, Herren, er i din midte. Du skal ikke frykte noe ondt lenger.
17 Herren din Gud er i din midte, en mektig som frelser. Han skal fryde seg over deg i glede, han skal forny seg i sin kjærlighet, han skal juble over deg med sang.
3 Styrk de slappe hender, gjør de skjelvende knær sterke.
3 På den dagen som Herren gir deg hvile fra din smerte og angst og fra det harde slavearbeidet du var tvunget til å utføre,
13 Og det skal skje at likesom dere var en forbannelse blant folkene, Juda og Israels hus, slik vil jeg frelse dere og dere skal være en velsignelse. Frykt ikke, og la deres hender være sterke.
9 Gå opp på et høyt fjell, du som bringer gode nyheter til Sion. Løft din stemme med styrke, du som bringer gode nyheter til Jerusalem. Løft den, frykt ikke! Si til Judas byer: «Se, deres Gud!»
16 Herren brøler fra Sion, fra Jerusalem hever han sin røst. Himmelen og jorden skjelver, men Herren er et tilfluktssted for sitt folk, et vern for Israels barn.
17 Da skal dere vite at jeg, Herren deres Gud, bor på Sion, mitt hellige fjell. Jerusalem skal være hellig, og fremmede skal ikke mer komme igjennom henne.
15 så har jeg nå igjen vendt meg til å gjøre vel mot Jerusalem og mot Judas hus. Frykt ikke!
13 For jeg, Herren din Gud, tar din høyre hånd, han som sier til deg: 'Frykt ikke, jeg har hjulpet deg.'
14 Frykt ikke, Jakob, du orm, dere få menn av Israel; jeg har hjulpet deg, sier Herren, og din gjenløser, Israels Hellige.
32 Enda en dag til står han ved Nob, han vifter med hånden mot Sions datters fjell, Jerusalems høyde.
20 Se på Sion, våre høytiders by, dine øyne skal se Jerusalem som en rolig bolig, et telt som aldri blir flyttet, intet av dens teltpløkker skal bli revet ut, og ingen av dens tau skal bli slitt.
13 Den dagen skal det komme en stor forvirring fra Herren blant dem. De vil gripe tak i hverandres hender, og hånden den ene skal være hevet mot den andre.
17 Men jeg vil redde deg den dagen, sier Herren, og du skal ikke bli overgitt i menneskenes hånd som du frykter.
17 Dere skal ikke kjempe denne kampen. Stå stille, hold deres plass og se Herrens frelse, som han skal gi dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og bli ikke motløse. Gå ut imot dem i morgen, og Herren skal være med dere.
11 På den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine gjerninger som du har syndet mot meg. For da skal jeg fjerne fra din midte dine stolte høye og du skal ikke mer være stolt på mitt hellige fjell.
21 Frykt ikke, du jord, men gled deg og vær glad, for Herren har gjort store ting.
6 På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vaktmenn; hele dagen og hele natten skal de aldri tie. Dere som nevner Herren, ta ikke skade.
7 Gi ham ingen hvile før han grunnfester og setter Jerusalem til en lovprisning på jorden.
1 Våkn opp, våkn opp, kle deg i din styrke, Sion, kle deg i dine vakre klær, Jerusalem, den hellige by. For aldri mer skal de uomskårne og urene komme inn i deg.
2 Rist støvet av deg, stå opp, sett deg Jerusalem. Løs dine lenker fra halsen, fangne datter Sion.
17 På den tiden skal de kalle Jerusalem Herrens trone. Alle folkeslagene skal samles til den, til Herrens navn i Jerusalem. De skal ikke lenger følge sitt onde hjertes egenrådighet.
9 Hans klippe skal forsvinne av frykt, og hans fyrster skal skjelve for banneret, sier Herren, hvis ild er i Sion og ovn er i Jerusalem.
10 Og du, frykt ikke, min tjener Jakob, sier Herren, og vær ikke redd, Israel. For se, jeg frelser deg fra det fjerne og dine etterkommere fra det landet de er bortført til. Jakob skal vende tilbake, være i ro og trygg, og ingen skal skremme ham.
9 Bryt ut i jubel, rop med glede sammen, dere Jerusalems ruiner! For Herren har trøstet sitt folk, han har forløst Jerusalem.
1 For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille før hennes rettferdighet stråler som lyset og hennes frelse som en brennende fakkel.
11 Folk skal bo i byen, og den skal aldri mer bli utslettet. Jerusalem skal bo trygt.
2 Se, Gud er min frelse. Jeg vil stole på ham og ikke være redd, for Herren, HERREN, er min styrke og lovsang, og han er blitt min frelse.
8 Den dagen vil Herren beskytte Jerusalems innbyggere. Den svakeste blant dem den dagen vil være som David, og Davids hus vil være som Gud, lik Herrens engel foran dem.
19 For et folk som bor i Sion, i Jerusalem, du skal ikke gråte mer. Han vil visselig vise deg nåde ved lyden av ditt rop. Når han hører det, vil han svare deg.
6 For det kommer en dag da vaktmennene skal rope på Efraims fjell: Reis dere, la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud!
10 "Ve, ve! Flykte fra landet i nord, sier Herren, for jeg har spredt dere som de fire vinder fra himmelen", sier Herren.
10 Frykt ikke, for jeg er med deg; vær ikke nedslått, for jeg er din Gud. Jeg styrker deg, også hjelper jeg deg, også holder jeg deg oppe med min rettferds høyre hånd.
3 Han skal si til dem: «Hør, Israel! Dere nærmer dere i dag kampen mot fiendene deres. La ikke hjertet deres bli motløst. Frykt ikke, og bli ikke engstelige eller skremte for dem.
17 Sion strekker ut sine hender uten noen til å trøste henne. Herren har pålagt Jakob at hans naboer skal være hans fiender; Jerusalem er blitt uren blant dem.
6 Rop høyt og syng av glede, dere som bor i Sion, for stor er den Hellige i Israel i deres midte.
11 Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg; de sier: 'Måtte hun bli vanæret, og la våre øyne se på Sion.'
16 I de dager skal Juda bli frelst, og Jerusalem skal bo trygt. Og dette er navnet hun skal bli kalt: Herren er vår rettferdighet.
7 De haltende vil jeg gjøre til en rest og de bortdrevne til et mektig folk, og Herren skal regjere over dem på Sions berg fra nå av og for alltid.
1 Se, en dag kommer for Herren når ditt bytte blir fordelt i din midte.
15 I stedet for at du var forlatt og hatet, uten at noen kom forbi deg, vil jeg gjøre deg til en evig stolthet, en glede fra slekt til slekt.
24 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Frykt ikke, mitt folk som bor i Sion, for Assyria som slår deg med stokken, og løfter sin stav over deg, som de gjorde i Egypt.
8 På den dagen, sier Herren over hærskarene, skal jeg bryte hans åk fra din nakke og sprenge dine bånd, og de skal ikke tjene fremmede mer.
31 For en levning skal gå ut fra Jerusalem, og de som slipper unna, fra Sions berg. Herrens, hærskarenes Guds, brennende iver skal gjøre dette.
15 For så sier Herren Gud, Israels Hellige: 'Ved omvendelse og stillhet skal dere bli frelst; i ro og trygghet skal deres styrke være, men dere ville ikke.'
27 Men du, vær ikke redd, min tjener Jakob, vær ikke skremt, Israel! For se, jeg vil frelse deg fra det fjerne, og dine etterkommere fra det land hvor de er i fangenskap. Jakob skal vende tilbake og være i ro og trygg, og ingen skal skremme ham.
7 Derfor vil alle hender bli slappe, og hvert menneskes hjerte smelte.