Da David kom med filisterne for å kjempe mot Saul, sluttet noen fra Manasseh seg til ham, men de hjalp ham ikke, for filisternes ledere, etter råd, sendte ham bort med de ordene: ‘Han vil falle for sin herre Saul, og det vil medføre fare for oss.’
Da David kom med filisterne for å kjempe mot Saul, gikk noen fra Manasse over til ham; men han hjalp dem ikke, for filisternes herrer rådførte seg og sendte ham bort og sa: Han vil falle tilbake til sin herre Saul; det kan koste oss hodene.
Da kom Ånden over Amasai, høvdingen for de tretti, og han sa: «Vi er dine, David, og med deg, Isais sønn! Fred, fred til deg, og fred til dine hjelpere, for din Gud hjelper deg.» Da tok David imot dem og satte dem blant høvdingene for troppen.
Da kom Ånden over Amasai, lederen for de tretti, og han sa: «Vi er dine, David, og med deg, du Isais sønn! Fred, fred være med deg, og fred med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg.» Da tok David imot dem og satte dem som ledere for troppen.
Da kom Guds Ånd over Amasai, leder for de tretti, og han sa: "Vi er dine, David! Vi står med deg, sønn av Isai! Fred være med deg og med dem som hjelper deg, for din Gud står ved din side." Så tok David dem imot og satte dem over i krigergruppen.
Da han gikk til Siklag, falt flere menn fra Manasses stamme til David, da han kom med filisterne mot Saul for å kjempe; men de hjalp dem ikke, for filisternes høvdinger sendte ham bort, og sa: Han vil falle over til sin herre Saul og sette våre liv i fare.
Og noen fra Manasse kom til David da han kom med filisterne mot Saul for kamp; men de hjalp ikke, for filistenes herrer sendte ham bort og sa: "Han vil falle til sin herre Saul, til fare for våre hoder."
Også noen fra Manasse slo seg til David da han var på vei med filistrene mot Saul i krigen, selv om de ikke hjalp dem. Filisternes ledere sendte ham bort fordi de fryktet at han ville vende seg til Saul og koste dem hodene.
Da kom Ånden over Amasai, lederen for de trettisekstte, og han sa: "Vi er dine, David; vi er med deg, sønn av Isai. Fred, fred være med deg, og fred med dem som hjelper deg, for din Gud hjelper deg." Så tok David imot dem og satte dem som høvdinger i hären.
Fra Manasse sluttet noen seg til David da han kom med filisterne mot Saul til krigen; men de hjalp dem ikke, for filisternes herrer sendte ham tilbake etter overveielse, og sa: Han vil vende seg til sin herre Saul og sette våre liv i fare.
Fra Manasse sluttet noen seg til David da han kom med filisterne mot Saul til krigen; men de hjalp dem ikke, for filisternes herrer sendte ham tilbake etter overveielse, og sa: Han vil vende seg til sin herre Saul og sette våre liv i fare.
Da kom Ånden over Amasai, lederen for de tretti: "Vi er med deg, David! Vi er med deg, du sønn av Isai! Fred, fred være med deg, og fred med dem som hjelper deg, for din Gud hjelper deg!" Så tok David imot dem og satte dem blant lederne i troppen.
Some members of the tribe of Manasseh joined David when he went with the Philistines to fight against Saul. However, they did not help the Philistines because the Philistine rulers sent him away after consulting, saying, 'He may turn against us and rejoin his master Saul at the cost of our heads.'
Og Ånden kom over Amasai, lederen for de tretti: "Vi er dine, David! Vi er med deg, sønn av Isai! Fred, fred til deg, og fred til de som hjelper deg, for din Gud hjelper deg." Da tok David imot dem og satte dem til ledere av troppen.
Og (Nogle) af Manasse faldt til David, der han kom med Philisterne mod Saul til Krig, enddog de hjalp dem ikke; thi Philisternes Fyrster lode ham fare med Raad og sagde: Om han faldt til sin Herre Saul, (maatte det koste os) vore Hoveder.
And there fell some of Manasseh to David, when he came with the Philistines against Saul to battle: but they helped them not: for the lords of the Philistines upon advisement sent him away, saying, He will fall to his master Saul to the jeopardy of our heads.
Noen fra Manasse falt fra til David da han dro mot Saul med filisterne til kamp; men de hjalp dem ikke, for filisternes herrer sendte ham bort etter rådslagning, og sa: "Han vil slutte seg til sin herre Saul og sette våre liv i fare."
And some from Manasseh defected to David when he went with the Philistines to battle against Saul; but they did not help them, for the lords of the Philistines, upon advisement, sent him away, saying, He may defect to his master Saul, to the jeopardy of our heads.
Av Manasse var det også noen som sluttet seg til David, da han kom med filistrene for å kjempe mot Saul. Men de hjalp ikke filistrene, for filistrenes herrer sendte ham bort etter rådslaging, og sa: Han vil slå seg sammen med sin herre Saul på bekostning av våre hoder.
Fra Manasse kom de til David da han dro med filisterne mot Israel i kamp - men de hjalp dem ikke, for etter råd sendte filisterfyrstene ham bort og sa: 'Han vil falle over vår herre Saul.'
Også noen av Manasse falt til David da han gikk med filisterne mot Saul i kamp, men de hjalp dem ikke, for filisterhøvdingene sendte ham bort etter råd, og sa: "Han vil falle tilbake til sin herre Saul og sette våre hoder i fare."
Og noen av folkene fra Manasse kom over til David da han dro med filisterne i krigen mot Saul, men han ga dem ingen hjelp. For filisternes fyrster, etter diskusjon, sendte ham bort og sa: Han vil gå tilbake til sin herre Saul, til vår bekostning.
Of Manasseh{H4519} also there fell{H5307} away some to David,{H1732} when he came{H935} with the Philistines{H6430} against Saul{H7586} to battle:{H4421} but they helped{H5826} them not; for the lords{H5633} of the Philistines{H6430} upon advisement{H6098} sent{H7971} him away, saying,{H559} He will fall{H5307} away to his master{H113} Saul{H7586} to the jeopardy of our heads.{H7218}
And there fell{H5307}{(H8804)} some of Manasseh{H4519} to David{H1732}, when he came{H935}{(H8800)} with the Philistines{H6430} against Saul{H7586} to battle{H4421}: but they helped{H5826}{(H8804)} them not: for the lords{H5633} of the Philistines{H6430} upon advisement{H6098} sent{H7971}{(H8765)} him away, saying{H559}{(H8800)}, He will fall{H5307}{(H8799)} to his master{H113} Saul{H7586} to the jeopardy of our heads{H7218}.
And of Manasses there fell certaine vnto Dauid, whan he came to the battayll with the Philistynes agaynst Saul, and helped them not, for the prynces of ye Philistynes counceled to let him go from them, and sayde: Yf he fell vnto his lorde Saul, it mighte cost vs oure neckes.
And of Manasseh some fell to Dauid, when he came with the Philistims against Saul to battell, but they helped them not: for the Princes of the Philistims by aduisement sent him away, saying, He will fall to his master Saul for our heads.
And there fell some of Manasse to Dauid, when he came with the Philistines against Saul to battaile, but they helped them not: For the lordes of the Philistines toke aduisement, and sent him away againe, saying: he will fall to his maister Saul to the ieoperdie of our heades.
And there fell [some] of Manasseh to David, when he came with the Philistines against Saul to battle: but they helped them not: for the lords of the Philistines upon advisement sent him away, saying, He will fall to his master Saul to [the jeopardy of] our heads.
Of Manasseh also there fell away some to David, when he came with the Philistines against Saul to battle: but they didn't help them; for the lords of the Philistines sent him away after consultation, saying, He will fall away to his master Saul to the jeopardy of our heads.
And of Manasseh there have fallen unto David in his coming with the Philistines against Israel to battle -- and they helped them not, for by counsel the princes of the Philistines sent him away, saying, `With our heads he doth fall unto his master Saul.' --
Of Manasseh also there fell away some to David, when he came with the Philistines against Saul to battle: but they helped them not; for the lords of the Philistines upon advisement sent him away, saying, He will fall away to his master Saul to the jeopardy of our heads.
Of Manasseh also there fell away some to David, when he came with the Philistines against Saul to battle: but they helped them not; for the lords of the Philistines upon advisement sent him away, saying, He will fall away to his master Saul to the jeopardy of our heads.
And some of the men of Manasseh came over to David, when he went with the Philistines to the war against Saul, but he gave them no help: for the lords of the Philistines, after discussion, sent him away, saying, He will go back to his master Saul, at the price of our lives.
Of Manasseh also there fell away some to David, when he came with the Philistines against Saul to battle; but they didn't help them; for the lords of the Philistines sent him away after consultation, saying, "He will fall away to his master Saul to the jeopardy of our heads."
Some men from Manasseh joined David when he went with the Philistines to fight against Saul.(But in the end they did not help the Philistines because, after taking counsel, the Philistine lords sent David away, saying:“It would be disastrous for us if he deserts to his master Saul.”)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Da han drog til Ziklag, sluttet seg til ham fra Manasseh Adnah, og Jozabad, og Jediael, og Michael, og enda en Jozabad, og Elihu, og Zilthai – alle ledere for tusene fra Manasseh.
21 De hjalp David mot de bandene av røvere, for de var alle tapre krigere og ledere i hæren.
22 Dag etter dag kom det menn til David for å bistå ham, inntil han hadde samlet en stor hær, som den mektige Guds hær.
23 Dette er antallet av de stridsklare enhetene som kom til David i Hebron for å overgi Sauls rike til ham, etter Herrens ord.
16 Fra barn av Benjamin og Juda kom de til David ved hans tilholdssted.
17 Da gikk David ut for å møte dem og sa: ‘Om dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte bindes til dere; men om dere derimot har kommet for å forråde meg til mine fienders skade – for jeg har gjort intet galt – da skal vår forfedres Gud se over dette og irettesette det.’
18 Da kom Åmasais ånd over seg, han som var øverste blant kaptanene, og han sa: ‘Vi tilhører deg, David, og står på din side, du sønn av Isai. Fred være med deg og dine hjelpere, for din Gud hjelper deg.’ Så tok David imot dem og utnevnte dem til ledere for sin hær.
1 Dette er de som kom til David i Ziklag, mens han fortsatt holdt seg i skjul på grunn av Saul, sønn av Kish; de var blant de mektige, krigsheltene.
1 Og det skjedde i de dager at filisterne samlet sine hærer for å gå til kamp mot Israel. Og Achish sa til David: 'Vær trygg på at du skal bli med meg ut i kamp, du og dine menn.'
8 Krigen brøt ut igjen, og David gikk ut for å kjempe mot filisterne. Han drepte dem i stort omfang, og de flyktet fra ham.
2 Filisternes fyrster førte an med hundrevis og tusenvis, mens David og mennene hans fulgte med Achish i siste rekke.
3 Da spurte filisternes fyrster: 'Hvem er disse hebreerne her?' Achish svarte dem: 'Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg disse dagene? Jeg har ikke funnet noe feil ved ham siden han ble hos meg, helt til i dag.'
4 Filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: 'Send ham tilbake, slik at han kan gå til den stillingen du har satt ham til, og la ham ikke delta i striden med oss, for i kamp vil han kunne bli en motstander. For hvordan skulle han gjenopprette forholdet til sin herre om ikke med hodene til disse mennene?'
20 Saul og alle som var med ham samlet seg og dro til slaget, og se, hvert sverd var vendt mot et annet, og det oppsto et stort sammenbrudd.
21 Dessuten var de hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne – de som kom med dem fra de omkringliggende områdene – nå blitt med israelittene som fulgte Saul og Jonathan.
22 Likeledes fulgte alle israelittene som hadde gjemt seg oppe i Efraim-fjellet etter å ha hørt at filisterne flyktet, med i kampen og forfulgte dem hardt.
19 Da Hadarezers tjenere så at de var underlegen for Israel, inngikk de fred med David og ble hans tjenere; fra da av ville syrierne ikke lenger hjelpe ammonittene.
12 Han sa: «Om syrierne viser seg for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men om ammonittene er for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.»
1 David sa i sitt hjerte: «En dag skal jeg omkomme i Sauls hånd. Det finnes intet bedre for meg enn å flykte raskt til filisternes land, slik at Saul mister all interesse for å lete etter meg på noen kyst av Israel. Dermed skal jeg slippe unna ham.»
2 David reiste seg, og sammen med de seks hundre mennene som var med ham, dro han til Achish, Maochs sønn, kongen av Gat.
23 Da sa David: «Dere skal ikke gjøre det slik, mine brødre, med det Herren har gitt oss, som har bevart oss og overlevert den fiendtlige flokken til oss.»
25 Saul og hans menn dro for å lete etter ham, og de informerte David om at han hadde søkt tilflukt i en hule og bodde i Maon-ørkenen. Da Saul hørte dette, forfulgte han David i Maon-ørkenen.
26 Saul gikk på den ene siden av fjellet, mens David og hans menn var på den andre, og David skyndte seg å rømme i frykt for Saul, for Saul og hans menn innringet Dem for å ta dem.
19 Dessuten vil Herren overgi Israel, sammen med deg, til filisternes makt. I morgen skal du og dine sønner være hos meg, og Herren vil også overgi Israels hær til filistrene.
30 Så gikk filisternes ledere ut, og etter at de hadde dratt, opptrådte David enda klokere enn alle Sauls tjenere, slik at navnet hans ble meget anerkjent.
9 Men folket var splittet imellom Israels stammer og sa: «Kongen har reddet oss fra våre fiender og levert oss ut av filistenes hender; og nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.»
12 Da spurte David: 'Skal folket i Keilah overgi meg og mine menn til Saul?' Og Herren svarte: 'De skal overgi dere.'
13 Da reiste David og hans omtrent sekshundre menn seg og dro fra Keilah, hvor hen de kunne; Saul fikk vite at David var rømt fra Keilah, og han nølte med å gå ut.
15 Da reiste tolv menn fra Benjamin, som tilhørte Ishbosheth, og tolv av Davids tjenere over, og de gikk mot hverandre.
7 Der ble Israels folk slått ned for Davids tjenere, og den dagen ble det en voldsom slakt – tjue tusen menn ble drept.
15 Da spurte David: «Kan du lede meg ned til denne flokken?» Og han svarte: «Sverge til meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg lede deg ned til dem.»
43 Israels menn svarte Juda-mennene: «Vi har ti deler i kongen, og vi har enda større rett til David enn dere. Hvorfor foraktet dere oss at vårt råd ikke ble hørt først om å bringe kongen tilbake?» Og Juda-mennenes ord var hevngjerrigere enn Israels menn sine.
31 Og fra halvstammen til Manasseh var det 18 000, oppført ved navn, som kom for å gjøre David til konge.
15 Videre utkjempet filisterne enda en krig mot Israel, og David dro ned med sine tjenere for å kjempe mot dem. David ble imidlertid utmattet.
17 Men Abisja, Zeruiahs sønn, trådte til, slo ned filisteren og drepte ham. Deretter sverget Davids menn til ham: Du skal ikke lenger gå ut med oss i kamp, for du skal ikke slukke lyset i Israel.
52 Det var hard krig mot filisterne gjennom alle Sauls dager; og når Saul så en sterk eller tapper mann, tok han ham til seg.
21 David kom så til de to hundre mennene, som var så utmattede at de ikke kunne følge ham, og som han hadde latt bli ved bekken Besor. De gikk ut for å møte David og folket hans, og da han nærmet seg, hilste han dem.
18 «Gjør det nå,» sa han, «for Herren har uttalt: 'Ved min tjener Davids hånd skal jeg frelse mitt folk Israel fra filistrenes hånd og fra alle deres fiender.'»
3 Davids menn sa til ham: 'Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer skal vi frykte om vi drar til Keilah mot filisternes hærer?'
2 Alle som var i nød, alle som var i gjeld, og alle som var misfornøyde, samlet seg hos ham, og han ble deres leder. Rundt fire hundre menn fulgte ham.
19 Saul, de andre og alle Israels menn var ved Elah-dalen, og de kjempet mot filisterne.
1 Filisterne kjempet mot Israel, og israelittene flyktet for filisternes skyld og falt død på Gilboa-fjellet.
17 Dette ble meldt til David, og han samlet hele Israel, krysset Jordan og kom til dem, og stilte opp sin hær i kamp mot dem. Da David stilte hæren mot syrierne, kjempet de mot ham.
12 Så snudde Davids unge menn og dro tilbake, og da de kom, fortalte de ham alt som var sagt.
17 Med ham var det tusen benjamitter, og Ziba, tjener for Sauls hus, med sine femten sønner og tjue tjenere, dro over Jordan før kongen.
8 Disse var etterkommere av kjempen i Gath, og de falt for David og hans tjeneres hånd.
3 Men folket svarte: «Du skal ikke gå ut med oss, for om vi flykter, vil de ikke bry seg om oss; og om halvparten av oss omkommer, vil de heller ikke bry seg om oss. Men du er verdt titusen av oss – derfor er det best at du kommer ut for å hjelpe oss fra byen.»
11 Han sa: »Om syrianerne skulle være for mektige for meg, skal du hjelpe; men om Ammonittene blir for mektige for deg, da skal jeg komme og hjelpe deg.«
13 Tre av de tretti ledende mennene gikk ned og kom til David i innhøstningstiden ved Adullam-hulen, mens filisterne hadde slått leir i Refaims dal.
9 Da sa David til Saul: «Hvorfor hører du på andres ord, som sier: 'Se, David kommer for å skade deg?'