1 Kongebok 8:38
da, om en person eller hele ditt folk Israel, som kjenner sitt hjertes nød, strekker ut sine hender mot dette huset med bønn og anmodning:
da, om en person eller hele ditt folk Israel, som kjenner sitt hjertes nød, strekker ut sine hender mot dette huset med bønn og anmodning:
og hvilken bønn og inderlig bønn som helst blir båret fram av et menneske eller av hele ditt folk Israel, når hver og en kjenner den plagen som ligger på hans eget hjerte og løfter hendene mot dette huset,
hver bønn og hver bønnfallelse som et menneske eller hele ditt folk Israel ber, når hver og en kjenner den plag som rammer hans eget hjerte og brer hendene ut mot dette huset,
hva som helst for bønn og begjæring som kommer fra hvert menneske eller fra hele ditt folk Israel – når hver og en kjenner sin hjertes plage og løfter hendene mot dette huset –
enhver bønn og enhver kalling om nåde som enhver, hele ditt folk Israel, frembærer, når de innser sitt hjertes plage og holder ut sine hender mot dette huset,
Hvilken bønn og begjæring som helst gjøres av noen mann eller hele ditt folk Israel, som kjenner hver menneskets hjerteplage, og løfter sine hender mot dette huset:
Hva bønn og supplication så noensom helst måtte be av enhver mann, eller av hele ditt folk Israel, som skal kjenne enhver manns plage i sitt eget hjerte, og sprer ut sine hender mot dette huset:
da vil enhver bønn, alt rop som enhver eller hele ditt folk Israel fremsetter, når de kjenner smerten i sitt hjerte og rekker ut hendene mot dette huset,
så hva enn bønnen eller påkallelsen måtte være fra hvilket som helst menneske eller fra hele ditt folk Israel, når de kjenner hver sitt hjertes plage og rekker ut sine hender mot dette huset,
Hvilken som helst bønn eller påkallelse som gjøres av noen mann, eller av hele ditt folk Israel, som alle hver for seg kjenner sitt hjertes plager, når de rekker ut sine hender mot dette huset,
Hvilken som helst bønn eller påkallelse som gjøres av noen mann, eller av hele ditt folk Israel, som alle hver for seg kjenner sitt hjertes plager, når de rekker ut sine hender mot dette huset,
hvilken som helst bønn eller påkallelse som blir fremsagt av enhver enkeltperson eller hele ditt folk Israel, når de hver for seg kjenner plagen i sitt eget hjerte og strekker ut sine hender mot dette huset,
and when a prayer or plea is made by anyone among all Your people Israel—being aware of the afflictions in their own hearts and spreading out their hands toward this house—
hvilken som helst bønn eller nødrop som et menneske eller hele ditt folk Israel kommer med, hver gang de kjenner sin egen plage og sin egen sorg og strekker sine hender mot dette hus,
al Bøn, al ydmyg Begjæring, som skeer af hvert Menneske eller af alt dit Folk Israel, som kjender hver sit Hjertes Plage og udbreder sine Hænder til dette Huus,
What prayer and supplication soever be made by any man, or by all thy people Israel, which shall know every man the plague of his own heart, and spread forth his hands toward this house:
enhver bønn og enhver bønn, hvilket som helst menneske eller hele ditt folk Israel som kjenner smerten i sitt eget hjerte, og løfter hendene mot dette huset,
Whatever prayer and supplication is made by any man, or by all your people Israel, who shall each know the plague of his own heart, and spread forth his hands toward this house:
hvilken som helst bønn og hvilken som helst bønnebegjæring som måtte gjøres av et menneske eller av hele ditt folk Israel, når de kjenner hver for seg sitt hjertes plage, og løfter sine hender mot dette hus:
enhver bønn, enhver anmodning fra noen mann eller hele Ditt folk Israel, som kjenner hver sin egen hjertes plage og brer ut sine hender mot dette huset,
hvilken som helst bønn og anmodning som er gjort av noen mann eller av hele ditt folk Israel, hver som kjenner sin egen hjertes plage, og sprer sine hender mot dette huset,
Hvilken som helst bønn eller forespørsel om din nåde som blir gjort av noen mann, eller av hele ditt folk Israel, uansett hva hans trøbbel måtte være, hvis hans hender er strukket ut mot dette huset:
what prayer{H8605} and supplication{H8467} soever be made by any man,{H120} [or] by all thy people{H5971} Israel,{H3478} who shall know{H3045} every man{H376} the plague{H5061} of his own heart,{H3824} and spread forth{H6566} his hands{H3709} toward this house:{H1004}
What prayer{H8605} and supplication{H8467} soever be made by any man{H120}, or by all thy people{H5971} Israel{H3478}, which shall know{H3045}{(H8799)} every man{H376} the plague{H5061} of his own heart{H3824}, and spread forth{H6566}{(H8804)} his hands{H3709} toward this house{H1004}:
who so euer then maketh his prayer and peticion, whether it be eny other men or thy people of Israel (which the are aware of their plage) euery one in his hert, and spredeth out his handes vnto this house:
Then what prayer, and supplication so euer shalbe made of any man or of all thy people Israel, when euery one shall knowe the plague in his owne heart, and stretch foorth his handes in this house,
Then what prayers and supplication soeuer be made of any man, of all thy people Israel, which shall knowledge euery man the plague of his owne heart, and stretch foorth his handes toward this house:
What prayer and supplication soever be [made] by any man, [or] by all thy people Israel, which shall know every man the plague of his own heart, and spread forth his hands toward this house:
whatever prayer and supplication be made by any man, [or] by all your people Israel, who shall know every man the plague of his own heart, and spread forth his hands toward this house:
any prayer, any supplication that `is' of any man of all Thy people Israel, who know each the plague of his own heart, and hath spread his hands towards this house,
what prayer and supplication soever be made by any man, `or' by all thy people Israel, who shall know every man the plague of his own heart, and spread forth his hands toward this house:
what prayer and supplication soever be made by any man, [or] by all thy people Israel, who shall know every man the plague of his own heart, and spread forth his hands toward this house:
Whatever prayer or request for your grace is made by any man, or by all your people Israel, whatever his trouble may be, whose hands are stretched out to this house:
whatever prayer and supplication is made by any man, or by all your people Israel, who shall each know the plague of his own heart, and spread forth his hands toward this house:
When all your people Israel pray and ask for help, as they acknowledge their pain and spread out their hands toward this temple,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 «Og om ditt folk Israel havner i trøbbel for fienden fordi de har syndet mot deg, men så vender om, bekjenner ditt navn, ber til deg og anmoder i dette huset;
25 da, hør fra himmelen og tilgi synder for ditt folk Israel, og før dem tilbake til landet du ga dem og deres fedre.»
26 «Når himmelen har vært forseglet og det ikke kommer regn fordi de har syndet mot deg, men de likevel ber til dette stedet, bekjenner ditt navn og vender om fra sine synder mens du straffer dem;
27 da, hør fra himmelen og tilgi synder for dine tjenere og for ditt folk Israel, når du har lært dem den rette vei de skal vandre, og send regn over landet du har gitt ditt folk til arv.»
28 «Om det oppstår hungersnød i landet, eller om pest, tørke, muggsopp, gresshopper eller kvelertangler rammer, og om deres fiender omringer dem i byene deres – uansett hvor stor plagen eller sykdommen måtte være;
29 da, hva for en bønn eller påkallelse som enn måtte rettes fra en person eller fra hele ditt folk Israel, når hver enkelt kjenner sin egen smerte og sitt eget nød, og strekker ut sine hender i dette huset;
30 da, hør fra din bolig i himmelen, og tilgi, og døm hver enkelt etter alt det gode og onde i hans hjerte, for du alene kjenner menneskenes hjerter.»
33 «Når ditt folk Israel blir slått ned for fienden, fordi de har syndet mot deg, og når de vender tilbake til deg, bekjenner ditt navn, ber og fremfører sin bønn for deg i dette huset:
34 da, hør i himmelen og tilgi synderne til ditt folk Israel, og før dem tilbake til det landet du gav deres fedre.»
35 «Når himmelen er lukket og det ikke faller regn, fordi de har syndet mot deg; hvis de da vender sine bønner mot dette stedet, bekjenner ditt navn og vender seg bort fra sin synd mens du straffer dem:
36 da, hør i himmelen og tilgi synderne til dine tjenere og til ditt folk Israel, lær dem den gode vei de skal gå, og send regn over det landet du har gitt ditt folk i arv.»
37 «Om det oppstår hungersnød i landet, om pest, ødeleggende sykdom, mugg, gresshopper eller larver rammer landet, eller om deres fiende omringer dem i byene deres – uansett hvilken plage eller sykdom det måtte være;
28 «Likevel, se til din tjener og hans bønn, o Herre, min Gud, og hør ropet og bønnen som din tjener fremfører for deg i dag.»
29 «La dine øyne være åpne mot dette huset, natt og dag, mot det stedet du har sagt: ‘Der skal mitt navn være’, for at du skal høre den bønn din tjener fremfører for det.»
30 «Og hør til bønnene til din tjener og til ditt folk Israel når de vender sine bønner mot dette huset; hør fra din bolig i himmelen, og når du hører, tilgi.»
31 «Om en mann har gjort urett mot sin neste, og en ed blir lagt over ham for å få ham til å sverge, og denne eden bringes fram for ditt alter i dette huset:
39 da ber jeg deg: hør fra din bolig i himmelen, tilgi og handle, gi hver enkelt det han fortjener etter sin vei, for du kjenner hjertene til alle mennesker, og bare du kjenner dem alle.»
40 «Slik at de alle skal frykte deg alle de dager de lever i det landet du gav deres fedre.»
42 for de skal høre om ditt store navn, din sterke hånd og din utstrakte arm, og når han kommer og vender sine bønner mot dette huset:
43 da, hør fra din bolig i himmelen og oppfyll alt det den fremmede ber om, slik at alle jordens folk skal kjenne til ditt navn, frykte deg slik ditt folk Israel gjør, og vite at dette huset, som jeg har reist, bærer ditt navn.»
44 «Om ditt folk går ut i kamp mot fienden, uansett hvor du sender dem, og de ber til Herren mot den byen du har valgt og mot det huset jeg har reist til ditt navn:
45 da, hør i himmelen deres bønn og anmodning, og støtt deres sak.»
37 men om de innser sin skyld i det landet de er ført til, og vender om og ber til deg og sier: 'Vi har syndet, vi har handlet galt, og vi har gjort ondt';
38 om de vender seg til deg med hele sitt hjerte og sin sjel i fangenskapets land, det landet de er ført til, og ber om sitt land, som du ga deres fedre, om byen du utvalgte, og om huset jeg har bygd til ære for ditt navn;
39 da, hør fra himmelen, fra din bolig, deres bønn og påkallelser, stå opp for deres sak, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.»
40 «Nå, min Gud, la – jeg ber deg – dine øyne være åpne og dine ører lytte til den bønn som rettes mot dette stedet.»
19 «Se derfor til bønnene og anropene fra din tjener, å, Herren, min Gud, og lytt til den bønn og det rop din tjener retter mot deg.»
20 «Måtte dine øyne være åpne mot dette huset, dag og natt, på det stedet der du sa at du ville sette ditt navn, så du lytter til den bønn din tjener retter mot dette stedet.»
21 «Lytt derfor til bønnene fra din tjener og fra ditt folk Israel, som de fremsetter for dette stedet; hør fra din bolig i himmelen, og når du hører, så tilgi.»
47 men om de, mens de er i fangenskap, grunner over sin situasjon, angrer og ber deg med oppriktig hjerte, og sier: ‘Vi har syndet, vi har handlet ondt, vi har gjort det som er galt,’
48 og dermed vender tilbake til deg med hele sitt hjerte og hele sin sjel, i det landet som har ført dem bort som fanger, og ber til deg ved deres land – det landet du gav deres fedre, den byen du har valgt, og det huset jeg har reist til ditt navn:
49 da, hør deres bønn og anmodning fra din bolig i himmelen, og støtt deres sak;
50 tilgi ditt folk som har syndet mot deg, og alle deres overtramp der de har gjort oppreisning mot deg, og vis barmhjertighet mot dem som har holdt dem fanget, slik at de også kan vise dem barmhjertighet.
52 La dine øyne være åpne for din tjeners bønn og for ditt folk Israels bønner, og hør til alt de ber om.
9 «Om ondt skulle ramme oss – enten ved sverdets død, dom, pest eller hungersnød – og vi står her foran dette huset og i din nærhet (for ditt navn er i dette huset) og roper til deg i vår nød, da vil du uten tvil høre oss og hjelpe.»
32 «Og om en fremmed, som ikke tilhører ditt folk Israel, men som kommer fra et fjernt land for ditt store navns skyld, for din mektige hånd og utstrakte arm; om han kommer og ber i dette huset;
33 da, hør fra himmelen, fra din bolig, og oppfyll alt det den fremmede anmoder om, så alle folk på jorden kan få vite ditt navn, og frykte deg, slik ditt folk Israel gjør, og så de forstår at dette huset, som jeg har bygd, er kalt etter ditt navn.»
34 «Om ditt folk drar ut for å kjempe mot sine fiender etter den vei du sender dem, og de retter sine bønner mot denne byen som du har utvalgt, og mot huset som jeg har bygd til ære for ditt navn;
35 da, hør deres bønn og påkallelse fra himmelen, og bistå dem i deres sak.»
13 Om jeg lukker himmelen så det ikke faller regn, eller sender gresshopper for å ødelegge landet, eller lar en pest herje blant mitt folk;
14 om mitt folk, som bærer mitt navn, ydmyker seg, ber, søker mitt ansikt og vender seg bort fra sine onde veier, da vil jeg høre fra himmelen, tilgi deres synder og hele deres land.
15 Mine øyne skal være åpne, og mine ører lytte nøye til bønnene som blir reist her.
22 Salomo sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og spredte hendene mot himmelen.
6 La ditt øre nå lytte, og dine øyne være åpne, slik at du kan høre bønnen til din tjener, som jeg nå ber for deg dag og natt for Israels barn, dine tjenere, og for å bekjenne Israels synder mot deg; både jeg og mitt fedres hus har syndet.
59 «La disse mine ord, som jeg har fremført i bønn for Herren, være nær hans nærvær, dag og natt, slik at han alltid støtter saken til sin tjener og til sitt folk Israel, alt etter hva omstendighetene krever;
2 Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til HERREN,
54 Da Salomo hadde fullført alle disse bønner og anmodninger til Herren, reiste han seg fra Herrens alter, etter å ha knelet med armene løftet mot himmelen.
12 Han sto foran Herrens alter, i nærvær av hele Israels forsamling, og strakte ut sine hender.
26 «Og nå, o Gud av Israel, la ditt ord, jeg ber deg, bli bekreftet, slik du talte til din tjener David, min far.»
15 Og Hiskia bad til Herren og sa: