2 Krønikebok 6:12
Han sto foran Herrens alter, i nærvær av hele Israels forsamling, og strakte ut sine hender.
Han sto foran Herrens alter, i nærvær av hele Israels forsamling, og strakte ut sine hender.
Så stilte han seg foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og rakte hendene ut.
Så stilte han seg foran Herrens alter, vendt mot hele Israels forsamling, og rakte hendene ut.
Så sto han foran Herrens alter, vendt mot hele Israels forsamling, og løftet hendene.
Salomo sto foran HERRENS alter, i nærvær av hele menigheten til Israel, og løftet hendene sine.
Og han stod foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og strakte ut sine hender.
Og han sto foran Herrens altar i nærvær av hele folket Israel og strakte ut hendene sine:
Han sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet, og løftet hendene.
Og han sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og bredte ut sine hender.
Så sto han foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet og bredde ut sine hender.
Så sto han foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet og bredde ut sine hender.
Så stilte Salomo seg foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling, strakte ut sine hender,
Then Solomon stood before the altar of the LORD in front of the entire assembly of Israel and spread out his hands.
Så stod Salomo foran Herrens alter, i nærvær av hele Israels forsamling, og løftet hendene sine.
Og han stod foran Herrens Alter for al Israels Forsamling, og udbredte sine Hænder.
And he stood before the altar of the LORD in the presence of all the congregation of Israel, and spread forth his hands:
Han sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet og løftet hendene:
And he stood before the altar of the LORD in the presence of all the congregation of Israel, and spread forth his hands:
Han sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og bredte ut sine hender.
Han stod foran Herrens alter, foran hele Israels forsamling, og rakte ut hendene.
Og han sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og bredte ut hendene sine;
Så stilte han seg foran Herrens alter, i nærvær av hele Israel.
And he stood before the altar of the LORD in the presence of all the congregation of Israel, and spread forth his hands:
And he stode before the altare of the LORDE in the presence of the whole congregacion of Israel, and spred out his handes:
And the King stoode before the altar of the Lord, in the presence of all the Congregation of Israel, and stretched out his hands,
And the king stoode before the aulter of the Lorde in the presence of all the congregation of Israel, and stretched out his handes:
¶ And he stood before the altar of the LORD in the presence of all the congregation of Israel, and spread forth his hands:
He stood before the altar of Yahweh in the presence of all the assembly of Israel, and spread forth his hands
And he standeth before the altar of Jehovah, over-against all the assembly of Israel, and spreadeth out his hand, --
And he stood before the altar of Jehovah in the presence of all the assembly of Israel, and spread forth his hands;
And he stood before the altar of Jehovah in the presence of all the assembly of Israel, and spread forth his hands;
Then he took his place in front of the altar of the Lord, all the men of Israel being present,
He stood before the altar of Yahweh in the presence of all the assembly of Israel, and spread forth his hands
He stood before the altar of the LORD in front of the entire assembly of Israel and spread out his hands.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21«Jeg har også satt et sted for arken, der Herrens pakt er forseglet, den han inngikk med våre fedre da han førte dem ut av Egypt.»
22Salomo sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og spredte hendene mot himmelen.
23Han sa: «Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg, verken i himmelen ovenfor eller på jorden under, som holder sin pakt og utviser miskunn mot sine tjenere som ærer deg av hele sitt hjerte.
13For Salomo hadde laget en kobberplattform, fem albuer lang, fem albuer bred og tre albuer høy, som han plasserte midt på gårdsplassen; der sto han, bøyde knærne foran hele forsamlingen, og strakte ut sine hender mot himmelen.
14Han sa: «Å, Israels HERRE, Gud, det finnes ingen Gud som deg verken i himmelen eller på jorden; du som holder din pakt og viser miskunn til dine tjenere som vandrer for deg med hele sitt hjerte.
54Da Salomo hadde fullført alle disse bønner og anmodninger til Herren, reiste han seg fra Herrens alter, etter å ha knelet med armene løftet mot himmelen.
55Han stod så og velsignet hele Israels forsamling med en høy røst og sa:
3Og kongen vendte sitt ansikt og velsignet hele Israels forsamling, og hele forsamlingen reiste seg.
4Han sa: «Velsignet være Israels HERRE, Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte til min far David, og sa:
14Kongen vendte seg mot forsamlingen og velsignet hele Israels folk, og de reiste seg.
15Han fortsatte: «Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sin hånd oppfylte ordet, idet han sa:
2Løft opp hendene deres i helligdommen og velsign Herren.
6Salomo gikk deretter opp til det bronsalteret foran Herren, som sto ved tabernaklet til forsamlingen, og ofret der ett tusen brennoffer.
12Deretter ofret Salomo brennoffer til Herren på Herrens alter, som han hadde reist foran forgården.
29da, hva for en bønn eller påkallelse som enn måtte rettes fra en person eller fra hele ditt folk Israel, når hver enkelt kjenner sin egen smerte og sitt eget nød, og strekker ut sine hender i dette huset;
18«Men skal Gud virkelig bo blant mennesker på jorden? Se, selv himmelen, ja de øverste himmelrommene, kan ikke romme deg; hvor mye mindre det huset jeg har bygd!»
19«Se derfor til bønnene og anropene fra din tjener, å, Herren, min Gud, og lytt til den bønn og det rop din tjener retter mot deg.»
20«Måtte dine øyne være åpne mot dette huset, dag og natt, på det stedet der du sa at du ville sette ditt navn, så du lytter til den bønn din tjener retter mot dette stedet.»
38da, om en person eller hele ditt folk Israel, som kjenner sitt hjertes nød, strekker ut sine hender mot dette huset med bønn og anmodning:
62Kongen og hele Israel sammen med ham ofret offer for Herren.
11I det huset har jeg plassert arken, hvor Herrens pakt med Israels barn er oppbevart.
7I tillegg helliget Salomo midten av gårdsplassen foran Herrens hus, for der ofret han brennoffer og fredsofrenes fett, ettersom det bronsealteret han hadde laget ikke var stort nok til å ta imot både brennoffer, spisoffer og fett.
40«Nå, min Gud, la – jeg ber deg – dine øyne være åpne og dine ører lytte til den bønn som rettes mot dette stedet.»
4Kongen dro til Gibeon for å ofre der, for det var den store høyden, og Salomo ofret et tusen brennoffer på det alteret.
4Da ofret kongen og hele folket til Herren.
2La min bønn foran deg stige opp som røkelse, og mine løftede hender som aftenofferet.
20Da sa David til hele forsamlingen: «Velsign nå Herren, deres Gud.» Hele forsamlingen velsignet Herrens Gud, deres fedres Gud, bøyde hodene og tilbad både Herren og kongen.
32«Og om en fremmed, som ikke tilhører ditt folk Israel, men som kommer fra et fjernt land for ditt store navns skyld, for din mektige hånd og utstrakte arm; om han kommer og ber i dette huset;
2Hør til stemmen av mine påkallelser når jeg roper til deg, når jeg løfter mine hender mot ditt hellige ord.
1Da Salomo hadde avsluttet sine bønner, steg ilden ned fra himmelen og fortærte brennofferet og de øvrige ofrene, og Herrens herlighet fylte huset.
26Der bygde David et alter til Herren, ofret brennoffer og takkoffer, og påkalte Herren. Han svarte ham fra himmelen med ild over brennofferalteret.
15Og Hiskia bad til Herren og sa:
12Da kongen kom tilbake fra Damaskus, så han alteret, nærmet seg det og ofret der.
13Han brente sitt brennoffer og sitt smieroffer, helte ut sitt drikkoffer og strødde blodet fra sine fredsoffer over alteret.
13Hvis du forbereder ditt hjerte og strekker ut dine hender mot ham;
6Jeg vil vaske mine hender i uskyld, og derfor skal jeg vandre rundt ved ditt alter, Herre.
42for de skal høre om ditt store navn, din sterke hånd og din utstrakte arm, og når han kommer og vender sine bønner mot dette huset:
5Ezra åpnet boken foran alt folkets øyne (for han stod over alle folket), og da han åpnet den, reiste alle seg opp.
6Ezra velsignet Herren, den store Gud, og hele folket svarte: «Amen, Amen!» mens de løftet hendene sine; de bøyde også hodene og tilbad Herren med ansiktet mot jorden.
5Ved aftenofferet reiste jeg meg fra min bedrøvelse; etter å ha revet i stykker min kledning og min kappe, falt jeg på knærne og bredte ut hendene mot HERREN, min Gud.
29Da de var ferdige med ofringene, bøyde kongen og alle tilstedeværende seg og tilbad.
10Da Daniel innså at dokumentet var underskrevet, dro han hjem til sitt hus; og med vinduene i kammeret sitt åpne mot Jerusalem, falt han på kne tre ganger om dagen for å be og takke sin Gud, slik han hadde gjort tidligere.
11Deretter samlet disse mennene seg og fant Daniel i bønn, idet han på nytt fremstilte sin anmodning til sin Gud.
18Jehoshjafat bøyde hodet og vendte sitt ansikt mot jorden, og alt Juda og alle innbyggerne i Jerusalem falt ned for Herren og tilba Ham.
28«Likevel, se til din tjener og hans bønn, o Herre, min Gud, og hør ropet og bønnen som din tjener fremfører for deg i dag.»
1Da sa David: «Dette er Herren Guds hus, og dette er alteret for brennoffer for Israel.»
34«Om ditt folk drar ut for å kjempe mot sine fiender etter den vei du sender dem, og de retter sine bønner mot denne byen som du har utvalgt, og mot huset som jeg har bygd til ære for ditt navn;
5Konge Salomo og hele Israels forsamling som hadde samlet seg hos ham, sto sammen foran arken og ofret sauer og okser, så mange at de ikke kunne telles.
47Kongens tjenere kom også for å velsigne vår herre kong David og sa: «Må Gud gjøre Salomos navn større enn ditt og hans trone større enn din!» Kongen bøyde seg ved sengen.
27Han la alt dette oppå Aarons hender og hans sønners hender og viftet med dem som et bølgeoffer framfor HERREN.