2 Krønikebok 6:12

o3-mini KJV Norsk

Han sto foran Herrens alter, i nærvær av hele Israels forsamling, og strakte ut sine hender.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 9:33 : 33 Moses forlot dermed Faraos by og strakte ut sine hender mot HERREN; tordenen og haglen opphørte, og regnet falt ikke mer over jorden.
  • Job 11:13 : 13 Hvis du forbereder ditt hjerte og strekker ut dine hender mot ham;
  • Sal 63:4 : 4 Derfor vil jeg velsigne deg så lenge jeg lever; jeg skal løfte mine hender i ditt navn.
  • Sal 143:6 : 6 Jeg strekker ut mine hender mot deg; min sjel tørster etter deg, som en uttørket mark. Selah.
  • Jes 50:10 : 10 Hvem blant dere frykter Herren og adlyder stemmen til hans tjener, som vandrer i mørket uten lys? La ham sette sin lit til Herrens navn og holde fast ved sin Gud.
  • 1 Tim 2:8 : 8 Derfor ønsker jeg at alle skal be overalt, med løftede, hellige hender, uten sinne eller tvil.
  • Sal 68:31 : 31 Prinser skal komme ut fra Egypt; Etiopia skal snart rekke ut sine hender mot Gud.
  • Sal 141:2 : 2 La min bønn foran deg stige opp som røkelse, og mine løftede hender som aftenofferet.
  • Sal 28:2 : 2 Hør til stemmen av mine påkallelser når jeg roper til deg, når jeg løfter mine hender mot ditt hellige ord.
  • Sal 29:1-2 : 1 Gi til HERREN, dere mektige, gi til HERREN herlighet og styrke. 2 Gi til HERREN den herlighet hans navn fortjener; tilbed HERREN i hellighetens prakt.
  • 1 Kong 8:22-53 : 22 Salomo sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og spredte hendene mot himmelen. 23 Han sa: «Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg, verken i himmelen ovenfor eller på jorden under, som holder sin pakt og utviser miskunn mot sine tjenere som ærer deg av hele sitt hjerte. 24 Du har holdt det du lovet min far David. Du talte med din munn, og med din hånd oppfylte du det, slik det er den dag i dag.» 25 «Derfor, Herre, Israels Gud, behold din pakt med din tjener David, min far, slik du lovet ham, og la det aldri mangle en som kan sitte på Israels trone, slik at dine barn holder sin vei og vandrer foran meg, slik du har vandret foran meg.» 26 «Og nå, o Gud av Israel, la ditt ord, jeg ber deg, bli bekreftet, slik du talte til din tjener David, min far.» 27 «Men skal Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelens himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset jeg har reist.» 28 «Likevel, se til din tjener og hans bønn, o Herre, min Gud, og hør ropet og bønnen som din tjener fremfører for deg i dag.» 29 «La dine øyne være åpne mot dette huset, natt og dag, mot det stedet du har sagt: ‘Der skal mitt navn være’, for at du skal høre den bønn din tjener fremfører for det.» 30 «Og hør til bønnene til din tjener og til ditt folk Israel når de vender sine bønner mot dette huset; hør fra din bolig i himmelen, og når du hører, tilgi.» 31 «Om en mann har gjort urett mot sin neste, og en ed blir lagt over ham for å få ham til å sverge, og denne eden bringes fram for ditt alter i dette huset: 32 da ber jeg deg å høre i himmelen, dømme dine tjenere, fordømme de onde slik at deres vei faller over dem, og rettferdiggjøre de rettferdige, gi dem etter deres rettferdighet.» 33 «Når ditt folk Israel blir slått ned for fienden, fordi de har syndet mot deg, og når de vender tilbake til deg, bekjenner ditt navn, ber og fremfører sin bønn for deg i dette huset: 34 da, hør i himmelen og tilgi synderne til ditt folk Israel, og før dem tilbake til det landet du gav deres fedre.» 35 «Når himmelen er lukket og det ikke faller regn, fordi de har syndet mot deg; hvis de da vender sine bønner mot dette stedet, bekjenner ditt navn og vender seg bort fra sin synd mens du straffer dem: 36 da, hør i himmelen og tilgi synderne til dine tjenere og til ditt folk Israel, lær dem den gode vei de skal gå, og send regn over det landet du har gitt ditt folk i arv.» 37 «Om det oppstår hungersnød i landet, om pest, ødeleggende sykdom, mugg, gresshopper eller larver rammer landet, eller om deres fiende omringer dem i byene deres – uansett hvilken plage eller sykdom det måtte være; 38 da, om en person eller hele ditt folk Israel, som kjenner sitt hjertes nød, strekker ut sine hender mot dette huset med bønn og anmodning: 39 da ber jeg deg: hør fra din bolig i himmelen, tilgi og handle, gi hver enkelt det han fortjener etter sin vei, for du kjenner hjertene til alle mennesker, og bare du kjenner dem alle.» 40 «Slik at de alle skal frykte deg alle de dager de lever i det landet du gav deres fedre.» 41 «Og når det gjelder en fremmed, som ikke er av ditt folk Israel, men som kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld; 42 for de skal høre om ditt store navn, din sterke hånd og din utstrakte arm, og når han kommer og vender sine bønner mot dette huset: 43 da, hør fra din bolig i himmelen og oppfyll alt det den fremmede ber om, slik at alle jordens folk skal kjenne til ditt navn, frykte deg slik ditt folk Israel gjør, og vite at dette huset, som jeg har reist, bærer ditt navn.» 44 «Om ditt folk går ut i kamp mot fienden, uansett hvor du sender dem, og de ber til Herren mot den byen du har valgt og mot det huset jeg har reist til ditt navn: 45 da, hør i himmelen deres bønn og anmodning, og støtt deres sak.» 46 «Om de synder mot deg (for ingen menneske unndrar seg synd), og du blir sint og overgir dem til fienden, slik at de blir ført bort som fanger til fiendens land, enten det er langt borte eller nært; 47 men om de, mens de er i fangenskap, grunner over sin situasjon, angrer og ber deg med oppriktig hjerte, og sier: ‘Vi har syndet, vi har handlet ondt, vi har gjort det som er galt,’ 48 og dermed vender tilbake til deg med hele sitt hjerte og hele sin sjel, i det landet som har ført dem bort som fanger, og ber til deg ved deres land – det landet du gav deres fedre, den byen du har valgt, og det huset jeg har reist til ditt navn: 49 da, hør deres bønn og anmodning fra din bolig i himmelen, og støtt deres sak; 50 tilgi ditt folk som har syndet mot deg, og alle deres overtramp der de har gjort oppreisning mot deg, og vis barmhjertighet mot dem som har holdt dem fanget, slik at de også kan vise dem barmhjertighet. 51 For de er ditt folk og din arv, som du førte ut av Egypt, fra midt i jernens ild. 52 La dine øyne være åpne for din tjeners bønn og for ditt folk Israels bønner, og hør til alt de ber om. 53 For du skilte dem ut fra alle jordens folk for å være din arv, slik du lovet med din tjener Moses da du førte våre fedre ut av Egypt, o Herre, vår Gud.
  • 2 Kong 11:14 : 14 Men da hun så, oppdaget hun at kongen sto ved en søyle, slik som var skikk, med prinsene og trompeterne ved hans side, og hele folket jublet og blåste i trompetene. Da rev Athalia sine klær og ropte: «Forræderi! Forræderi!»
  • 2 Kong 23:3 : 3 Kongen sto ved en søyle og inngikk en pakt for Herren, om å vandre etter Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter med hele sitt hjerte og all sin sjel, for å holde de ord som er skrevet om denne pakt i boken. Hele folket samtykket i pakten.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    21«Jeg har også satt et sted for arken, der Herrens pakt er forseglet, den han inngikk med våre fedre da han førte dem ut av Egypt.»

    22Salomo sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og spredte hendene mot himmelen.

    23Han sa: «Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg, verken i himmelen ovenfor eller på jorden under, som holder sin pakt og utviser miskunn mot sine tjenere som ærer deg av hele sitt hjerte.

  • 89%

    13For Salomo hadde laget en kobberplattform, fem albuer lang, fem albuer bred og tre albuer høy, som han plasserte midt på gårdsplassen; der sto han, bøyde knærne foran hele forsamlingen, og strakte ut sine hender mot himmelen.

    14Han sa: «Å, Israels HERRE, Gud, det finnes ingen Gud som deg verken i himmelen eller på jorden; du som holder din pakt og viser miskunn til dine tjenere som vandrer for deg med hele sitt hjerte.

  • 84%

    54Da Salomo hadde fullført alle disse bønner og anmodninger til Herren, reiste han seg fra Herrens alter, etter å ha knelet med armene løftet mot himmelen.

    55Han stod så og velsignet hele Israels forsamling med en høy røst og sa:

  • 78%

    3Og kongen vendte sitt ansikt og velsignet hele Israels forsamling, og hele forsamlingen reiste seg.

    4Han sa: «Velsignet være Israels HERRE, Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte til min far David, og sa:

  • 74%

    14Kongen vendte seg mot forsamlingen og velsignet hele Israels folk, og de reiste seg.

    15Han fortsatte: «Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sin hånd oppfylte ordet, idet han sa:

  • 2Løft opp hendene deres i helligdommen og velsign Herren.

  • 6Salomo gikk deretter opp til det bronsalteret foran Herren, som sto ved tabernaklet til forsamlingen, og ofret der ett tusen brennoffer.

  • 12Deretter ofret Salomo brennoffer til Herren på Herrens alter, som han hadde reist foran forgården.

  • 29da, hva for en bønn eller påkallelse som enn måtte rettes fra en person eller fra hele ditt folk Israel, når hver enkelt kjenner sin egen smerte og sitt eget nød, og strekker ut sine hender i dette huset;

  • 72%

    18«Men skal Gud virkelig bo blant mennesker på jorden? Se, selv himmelen, ja de øverste himmelrommene, kan ikke romme deg; hvor mye mindre det huset jeg har bygd!»

    19«Se derfor til bønnene og anropene fra din tjener, å, Herren, min Gud, og lytt til den bønn og det rop din tjener retter mot deg.»

    20«Måtte dine øyne være åpne mot dette huset, dag og natt, på det stedet der du sa at du ville sette ditt navn, så du lytter til den bønn din tjener retter mot dette stedet.»

  • 38da, om en person eller hele ditt folk Israel, som kjenner sitt hjertes nød, strekker ut sine hender mot dette huset med bønn og anmodning:

  • 62Kongen og hele Israel sammen med ham ofret offer for Herren.

  • 11I det huset har jeg plassert arken, hvor Herrens pakt med Israels barn er oppbevart.

  • 7I tillegg helliget Salomo midten av gårdsplassen foran Herrens hus, for der ofret han brennoffer og fredsofrenes fett, ettersom det bronsealteret han hadde laget ikke var stort nok til å ta imot både brennoffer, spisoffer og fett.

  • 40«Nå, min Gud, la – jeg ber deg – dine øyne være åpne og dine ører lytte til den bønn som rettes mot dette stedet.»

  • 4Kongen dro til Gibeon for å ofre der, for det var den store høyden, og Salomo ofret et tusen brennoffer på det alteret.

  • 4Da ofret kongen og hele folket til Herren.

  • 2La min bønn foran deg stige opp som røkelse, og mine løftede hender som aftenofferet.

  • 20Da sa David til hele forsamlingen: «Velsign nå Herren, deres Gud.» Hele forsamlingen velsignet Herrens Gud, deres fedres Gud, bøyde hodene og tilbad både Herren og kongen.

  • 32«Og om en fremmed, som ikke tilhører ditt folk Israel, men som kommer fra et fjernt land for ditt store navns skyld, for din mektige hånd og utstrakte arm; om han kommer og ber i dette huset;

  • 2Hør til stemmen av mine påkallelser når jeg roper til deg, når jeg løfter mine hender mot ditt hellige ord.

  • 1Da Salomo hadde avsluttet sine bønner, steg ilden ned fra himmelen og fortærte brennofferet og de øvrige ofrene, og Herrens herlighet fylte huset.

  • 26Der bygde David et alter til Herren, ofret brennoffer og takkoffer, og påkalte Herren. Han svarte ham fra himmelen med ild over brennofferalteret.

  • 15Og Hiskia bad til Herren og sa:

  • 68%

    12Da kongen kom tilbake fra Damaskus, så han alteret, nærmet seg det og ofret der.

    13Han brente sitt brennoffer og sitt smieroffer, helte ut sitt drikkoffer og strødde blodet fra sine fredsoffer over alteret.

  • 13Hvis du forbereder ditt hjerte og strekker ut dine hender mot ham;

  • 6Jeg vil vaske mine hender i uskyld, og derfor skal jeg vandre rundt ved ditt alter, Herre.

  • 42for de skal høre om ditt store navn, din sterke hånd og din utstrakte arm, og når han kommer og vender sine bønner mot dette huset:

  • Neh 8:5-6
    2 vers
    68%

    5Ezra åpnet boken foran alt folkets øyne (for han stod over alle folket), og da han åpnet den, reiste alle seg opp.

    6Ezra velsignet Herren, den store Gud, og hele folket svarte: «Amen, Amen!» mens de løftet hendene sine; de bøyde også hodene og tilbad Herren med ansiktet mot jorden.

  • 5Ved aftenofferet reiste jeg meg fra min bedrøvelse; etter å ha revet i stykker min kledning og min kappe, falt jeg på knærne og bredte ut hendene mot HERREN, min Gud.

  • 29Da de var ferdige med ofringene, bøyde kongen og alle tilstedeværende seg og tilbad.

  • 68%

    10Da Daniel innså at dokumentet var underskrevet, dro han hjem til sitt hus; og med vinduene i kammeret sitt åpne mot Jerusalem, falt han på kne tre ganger om dagen for å be og takke sin Gud, slik han hadde gjort tidligere.

    11Deretter samlet disse mennene seg og fant Daniel i bønn, idet han på nytt fremstilte sin anmodning til sin Gud.

  • 18Jehoshjafat bøyde hodet og vendte sitt ansikt mot jorden, og alt Juda og alle innbyggerne i Jerusalem falt ned for Herren og tilba Ham.

  • 28«Likevel, se til din tjener og hans bønn, o Herre, min Gud, og hør ropet og bønnen som din tjener fremfører for deg i dag.»

  • 1Da sa David: «Dette er Herren Guds hus, og dette er alteret for brennoffer for Israel.»

  • 34«Om ditt folk drar ut for å kjempe mot sine fiender etter den vei du sender dem, og de retter sine bønner mot denne byen som du har utvalgt, og mot huset som jeg har bygd til ære for ditt navn;

  • 5Konge Salomo og hele Israels forsamling som hadde samlet seg hos ham, sto sammen foran arken og ofret sauer og okser, så mange at de ikke kunne telles.

  • 47Kongens tjenere kom også for å velsigne vår herre kong David og sa: «Må Gud gjøre Salomos navn større enn ditt og hans trone større enn din!» Kongen bøyde seg ved sengen.

  • 27Han la alt dette oppå Aarons hender og hans sønners hender og viftet med dem som et bølgeoffer framfor HERREN.