2 Krønikebok 6:29
da, hva for en bønn eller påkallelse som enn måtte rettes fra en person eller fra hele ditt folk Israel, når hver enkelt kjenner sin egen smerte og sitt eget nød, og strekker ut sine hender i dette huset;
da, hva for en bønn eller påkallelse som enn måtte rettes fra en person eller fra hele ditt folk Israel, når hver enkelt kjenner sin egen smerte og sitt eget nød, og strekker ut sine hender i dette huset;
så, enhver bønn og enhver nødsbønn som blir bedt av et menneske eller av hele ditt folk Israel, når hver enkelt kjenner sin egen plage og sin sorg og rekker hendene ut mot dette huset,
og enhver bønn og enhver inderlig begjæring fra et menneske eller fra hele ditt folk Israel – når hver og en kjenner sin plage og sin smerte og brer hendene ut mot dette huset –
da, hver bønn og hver inderlige bønn fra ethvert menneske og fra hele ditt folk Israel, når hver kjenner sin egen plage og smerte og løfter hendene mot dette huset,
hver bønn og hver påkallelse som fremføres av ethvert menneske eller av hele ditt folk Israel, når de er klar over sin plage og sitt elend, og rekker ut hendene mot dette huset,
Så hvilken som helst bønn eller påkallelse som blir gjort av en hvilken som helst mann, eller av hele ditt folk Israel, når hver kjenner sin egen plage og sin sorg og vender sine hender mot dette hus,
Så hvilken som helst bønn eller hvilken som helst bønn som måtte gjøres av noen mann, eller av alt ditt folk Israel, når hver enkelt kjenner sin egen plage og sitt eget sorg, og strekker hendene sine ut i dette huset:
hver bønn, hver ydmyk anmodning som kommer fra et menneske eller hele ditt folk Israel, når de kjenner sin egen plage og smerte og løfter sine hender mot dette hus,
Hver bønn, enhver påkallelse, som kommer fra hvilket som helst menneske eller fra hele ditt folk Israel, når noe av dem kjenner sin plage og sin smerte og rekker ut sine hender mot dette hus,
Hva det enn må være som enhver skal be om, så vel som hele ditt folk Israel, når enhver kjenner sin egen plage og sin egen sorg, og breder ut sine hender i dette huset,
Hva det enn må være som enhver skal be om, så vel som hele ditt folk Israel, når enhver kjenner sin egen plage og sin egen sorg, og breder ut sine hender i dette huset,
hver eneste bønn og påkallelse som noen av hele ditt folk Israel ber, hver enkelt som kjenner sin egen plage og smerte og rekker hendene ut mot dette huset,
and when a prayer or plea is made by anyone among Your people Israel—each aware of their own affliction and pain, and spreading out their hands toward this house—
hvert bønn- og bønnfall som åpner seg fra et menneske eller hele ditt folk Israel, når de kjenner hver sin plage og sin smerte og strekker ut hendene mot dette huset,
al Bøn, al ydmyg Begjæring, som skeer af hvert Menneske eller af alt dit Folk Israel, som kjender hver sin Plage og sin Smerte og udbreder sine Hænder til dette Huus,
Then what prayer or what supplication soever shall be made of any man, or of all thy people Israel, when every one shall know his own sore and his own grief, and shall spread forth his hands in this house:
hver bønn og bønn fra en enkeltperson eller fra hele ditt folk Israel, når enhver kjenner sin egen plage og sorg, og brer hendene ut i dette huset,
Then what prayer or what supplication soever shall be made by any man, or by all your people Israel, when everyone knows his own plague and his own grief, and shall spread forth his hands in this house:
enhver bønn og enhver anmodning som gjøres av noen mann, eller av hele ditt folk Israel, når de kjenner hver mann sin egen plage og sin egen sorg, og brer ut sine hender mot dette hus,
om noen, hvem det enn er av ditt folk Israel, føler sin egen plage og smerte, og sprer sine hender mot dette hus,
hva enn bønn og påkallelse som gjøres av en mann eller av hele ditt folk Israel, når de kjenner sin egen plage og sin egen sorg, og brer ut hendene sine mot dette huset;
så hver bønn eller bønnebegjæring som blir fremført av et hvilket som helst menneske eller av hele ditt folk Israel, hvis de innser sin plage og strekker hendene mot dette huset,
what prayer{H8605} and supplication{H8467} soever be made by any man,{H120} or by all thy people{H5971} Israel,{H3478} who shall know{H3045} every man{H376} his own plague{H5061} and his own sorrow,{H4341} and shall spread forth{H6566} his hands{H3709} toward this house:{H1004}
Then what prayer{H8605} or what supplication{H8467} soever shall be made of any man{H120}, or of all thy people{H5971} Israel{H3478}, when every one{H376} shall know{H3045}{(H8799)} his own sore{H5061} and his own grief{H4341}, and shall spread forth{H6566}{(H8804)} his hands{H3709} in this house{H1004}:
who so euer the maketh his prayer or peticion amonge eny maner of men, or amonge all thy people of Israel, yf eny man fele his plage and disease, and spredeth out his handes vnto this house,
Then what prayer and supplication so euer shalbe made of any man, or of all thy people Israel, whe euery one shall knowe his owne plague, and his owne disease, and shall stretch forth his hands toward this house,
Then what supplications and prayers soeuer shalbe made of any man and of all thy people Israel, which shall know euery man his owne sore, and his owne griefe, & shall stretche out their handes towarde this house:
[Then] what prayer [or] what supplication soever shall be made of any man, or of all thy people Israel, when every one shall know his own sore and his own grief, and shall spread forth his hands in this house:
whatever prayer and supplication be made by any man, or by all your people Israel, who shall know every man his own plague and his own sorrow, and shall spread forth his hands toward this house:
any prayer, any supplication that is for any man, and for all Thy people Israel, when they know each his own plague, and his own pain, and he hath spread out his hands towards this house:
what prayer and supplication soever be made by any man, or by all thy people Israel, who shall know every man his own plague and his own sorrow, and shall spread forth his hands toward this house:
what prayer and supplication soever be made by any man, or by all thy people Israel, who shall know every man his own plague and his own sorrow, and shall spread forth his hands toward this house:
Whatever prayer or request for your grace is made by any man, or by all your people Israel, whatever his trouble may be, whose hands are stretched out to this house:
whatever prayer and supplication be made by any man, or by all your people Israel, who shall know every man his own plague and his own sorrow, and shall spread forth his hands toward this house:
When all your people Israel pray and ask for help, as they acknowledge their intense pain and spread out their hands toward this temple,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33 «Når ditt folk Israel blir slått ned for fienden, fordi de har syndet mot deg, og når de vender tilbake til deg, bekjenner ditt navn, ber og fremfører sin bønn for deg i dette huset:
34 da, hør i himmelen og tilgi synderne til ditt folk Israel, og før dem tilbake til det landet du gav deres fedre.»
35 «Når himmelen er lukket og det ikke faller regn, fordi de har syndet mot deg; hvis de da vender sine bønner mot dette stedet, bekjenner ditt navn og vender seg bort fra sin synd mens du straffer dem:
36 da, hør i himmelen og tilgi synderne til dine tjenere og til ditt folk Israel, lær dem den gode vei de skal gå, og send regn over det landet du har gitt ditt folk i arv.»
37 «Om det oppstår hungersnød i landet, om pest, ødeleggende sykdom, mugg, gresshopper eller larver rammer landet, eller om deres fiende omringer dem i byene deres – uansett hvilken plage eller sykdom det måtte være;
38 da, om en person eller hele ditt folk Israel, som kjenner sitt hjertes nød, strekker ut sine hender mot dette huset med bønn og anmodning:
39 da ber jeg deg: hør fra din bolig i himmelen, tilgi og handle, gi hver enkelt det han fortjener etter sin vei, for du kjenner hjertene til alle mennesker, og bare du kjenner dem alle.»
24 «Og om ditt folk Israel havner i trøbbel for fienden fordi de har syndet mot deg, men så vender om, bekjenner ditt navn, ber til deg og anmoder i dette huset;
25 da, hør fra himmelen og tilgi synder for ditt folk Israel, og før dem tilbake til landet du ga dem og deres fedre.»
26 «Når himmelen har vært forseglet og det ikke kommer regn fordi de har syndet mot deg, men de likevel ber til dette stedet, bekjenner ditt navn og vender om fra sine synder mens du straffer dem;
27 da, hør fra himmelen og tilgi synder for dine tjenere og for ditt folk Israel, når du har lært dem den rette vei de skal vandre, og send regn over landet du har gitt ditt folk til arv.»
28 «Om det oppstår hungersnød i landet, eller om pest, tørke, muggsopp, gresshopper eller kvelertangler rammer, og om deres fiender omringer dem i byene deres – uansett hvor stor plagen eller sykdommen måtte være;
30 da, hør fra din bolig i himmelen, og tilgi, og døm hver enkelt etter alt det gode og onde i hans hjerte, for du alene kjenner menneskenes hjerter.»
37 men om de innser sin skyld i det landet de er ført til, og vender om og ber til deg og sier: 'Vi har syndet, vi har handlet galt, og vi har gjort ondt';
38 om de vender seg til deg med hele sitt hjerte og sin sjel i fangenskapets land, det landet de er ført til, og ber om sitt land, som du ga deres fedre, om byen du utvalgte, og om huset jeg har bygd til ære for ditt navn;
39 da, hør fra himmelen, fra din bolig, deres bønn og påkallelser, stå opp for deres sak, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.»
40 «Nå, min Gud, la – jeg ber deg – dine øyne være åpne og dine ører lytte til den bønn som rettes mot dette stedet.»
19 «Se derfor til bønnene og anropene fra din tjener, å, Herren, min Gud, og lytt til den bønn og det rop din tjener retter mot deg.»
20 «Måtte dine øyne være åpne mot dette huset, dag og natt, på det stedet der du sa at du ville sette ditt navn, så du lytter til den bønn din tjener retter mot dette stedet.»
21 «Lytt derfor til bønnene fra din tjener og fra ditt folk Israel, som de fremsetter for dette stedet; hør fra din bolig i himmelen, og når du hører, så tilgi.»
22 «Om en mann synder mot sin neste, og det kreves at han avlegger ed for å sverge, og denne ed bringes for ditt alter i dette huset;
28 «Likevel, se til din tjener og hans bønn, o Herre, min Gud, og hør ropet og bønnen som din tjener fremfører for deg i dag.»
29 «La dine øyne være åpne mot dette huset, natt og dag, mot det stedet du har sagt: ‘Der skal mitt navn være’, for at du skal høre den bønn din tjener fremfører for det.»
30 «Og hør til bønnene til din tjener og til ditt folk Israel når de vender sine bønner mot dette huset; hør fra din bolig i himmelen, og når du hører, tilgi.»
31 «Om en mann har gjort urett mot sin neste, og en ed blir lagt over ham for å få ham til å sverge, og denne eden bringes fram for ditt alter i dette huset:
9 «Om ondt skulle ramme oss – enten ved sverdets død, dom, pest eller hungersnød – og vi står her foran dette huset og i din nærhet (for ditt navn er i dette huset) og roper til deg i vår nød, da vil du uten tvil høre oss og hjelpe.»
32 «Og om en fremmed, som ikke tilhører ditt folk Israel, men som kommer fra et fjernt land for ditt store navns skyld, for din mektige hånd og utstrakte arm; om han kommer og ber i dette huset;
33 da, hør fra himmelen, fra din bolig, og oppfyll alt det den fremmede anmoder om, så alle folk på jorden kan få vite ditt navn, og frykte deg, slik ditt folk Israel gjør, og så de forstår at dette huset, som jeg har bygd, er kalt etter ditt navn.»
34 «Om ditt folk drar ut for å kjempe mot sine fiender etter den vei du sender dem, og de retter sine bønner mot denne byen som du har utvalgt, og mot huset som jeg har bygd til ære for ditt navn;
35 da, hør deres bønn og påkallelse fra himmelen, og bistå dem i deres sak.»
52 La dine øyne være åpne for din tjeners bønn og for ditt folk Israels bønner, og hør til alt de ber om.
13 Om jeg lukker himmelen så det ikke faller regn, eller sender gresshopper for å ødelegge landet, eller lar en pest herje blant mitt folk;
14 om mitt folk, som bærer mitt navn, ydmyker seg, ber, søker mitt ansikt og vender seg bort fra sine onde veier, da vil jeg høre fra himmelen, tilgi deres synder og hele deres land.
15 Mine øyne skal være åpne, og mine ører lytte nøye til bønnene som blir reist her.
42 for de skal høre om ditt store navn, din sterke hånd og din utstrakte arm, og når han kommer og vender sine bønner mot dette huset:
43 da, hør fra din bolig i himmelen og oppfyll alt det den fremmede ber om, slik at alle jordens folk skal kjenne til ditt navn, frykte deg slik ditt folk Israel gjør, og vite at dette huset, som jeg har reist, bærer ditt navn.»
44 «Om ditt folk går ut i kamp mot fienden, uansett hvor du sender dem, og de ber til Herren mot den byen du har valgt og mot det huset jeg har reist til ditt navn:
45 da, hør i himmelen deres bønn og anmodning, og støtt deres sak.»
47 men om de, mens de er i fangenskap, grunner over sin situasjon, angrer og ber deg med oppriktig hjerte, og sier: ‘Vi har syndet, vi har handlet ondt, vi har gjort det som er galt,’
48 og dermed vender tilbake til deg med hele sitt hjerte og hele sin sjel, i det landet som har ført dem bort som fanger, og ber til deg ved deres land – det landet du gav deres fedre, den byen du har valgt, og det huset jeg har reist til ditt navn:
49 da, hør deres bønn og anmodning fra din bolig i himmelen, og støtt deres sak;
6 La ditt øre nå lytte, og dine øyne være åpne, slik at du kan høre bønnen til din tjener, som jeg nå ber for deg dag og natt for Israels barn, dine tjenere, og for å bekjenne Israels synder mot deg; både jeg og mitt fedres hus har syndet.
12 Han sto foran Herrens alter, i nærvær av hele Israels forsamling, og strakte ut sine hender.
13 For Salomo hadde laget en kobberplattform, fem albuer lang, fem albuer bred og tre albuer høy, som han plasserte midt på gårdsplassen; der sto han, bøyde knærne foran hele forsamlingen, og strakte ut sine hender mot himmelen.
54 Da Salomo hadde fullført alle disse bønner og anmodninger til Herren, reiste han seg fra Herrens alter, etter å ha knelet med armene løftet mot himmelen.
16 O Herre, vår Gud, all den rikdom vi har beredt for å bygge deg et hus til ditt hellige navn, stammer fra din hånd og er helt din.
17 Derfor, Herre, vår Gud, hør din tjeners bønn og påkallelser, og la ditt ansikt skinne over ditt øde helligdom, for Herrens skyld.
59 «La disse mine ord, som jeg har fremført i bønn for Herren, være nær hans nærvær, dag og natt, slik at han alltid støtter saken til sin tjener og til sitt folk Israel, alt etter hva omstendighetene krever;
22 Salomo sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og spredte hendene mot himmelen.
27 «For du, HERREN Hærskarers Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener og sagt: ‘Jeg skal bygge et hus til deg.’ Derfor har din tjener valgt å be denne bønn til deg.»