1 Samuel 15:29
«Styrken til Israel lyver heller ikke og angrer ikke; for han er ikke et menneske som kan angre.»
«Styrken til Israel lyver heller ikke og angrer ikke; for han er ikke et menneske som kan angre.»
Og også Israels Ære lyver ikke og angrer ikke, for han er ikke et menneske, så han skulle angre.
Israels Ære lyver ikke og angrer ikke; for han er ikke et menneske som angrer.
Israels Ære lyver ikke og angrer ikke; for han er ikke et menneske, så han skulle angre.
Og Israels herlighet lyver ikke og angrer ikke. For han er ikke et menneske, at han skulle angre.'
Israels styrke lyver ikke og angrer ikke, for han er ikke et menneske så han skulle angre.
Og også Israels styrk vil ikke lyve eller angre; for han er ikke et menneske, at han skulle angre.
Israels styrke lyver ikke og angrer ikke, for han er ikke et menneske som angrer.
Israels herlighet lyver ikke og angrer ikke, for han er ikke et menneske til å angre.
Israels Gud vil ikke lyve eller ombestemme seg, for han er ikke et menneske så han kan angre.
Israels Gud vil ikke lyve eller ombestemme seg, for han er ikke et menneske så han kan angre.
Og Israels herlighet lyver ikke og angrer ikke, for han er ikke et menneske som angrer.»
Moreover, the Eternal One of Israel does not lie or change His mind, for He is not a man, that He should change His mind.
Israels herlighet lyver ikke og angrer ikke, for han er ikke et menneske som kan angre.»
Og Israels Seier skal ikke lyve, og det skal ikke angre ham; thi han er ikke et Menneske, at ham skulde angre (Noget).
And also the Strength of Israel will not lie nor repent: for he is not a man, that he should repent.
Og Israels styrke lyver ikke og angrer ikke; for han er ikke et menneske, så han skulle angre.
And also the Strength of Israel will not lie nor repent: for He is not a man, that He should repent.
Dessuten vil ikke Israels styrke lyve eller angre, for han er ikke et menneske, så han skulle angre.
Heller ikke lyver Israels Høyeste, og Han angrer ikke, for Han er ikke et menneske som angrer.»
Og Israels styrke lyver ikke heller anger, for han er ikke et menneske, så han skulle angre.
Dessuten, Israels Herlighet lyver ikke og angrer ikke. Han er ikke et menneske, så han skulle angre.
And also the Strength{H5331} of Israel{H3478} will not lie{H8266} nor repent;{H5162} for he is not a man,{H120} that he should repent.{H5162}
And also the Strength{H5331} of Israel{H3478} will not lie{H8266}{(H8762)} nor repent{H5162}{(H8735)}: for he is not a man{H120}, that he should repent{H5162}{(H8736)}.
The ouerwynner in Israel also shal not lye, nether shal he repente: for he is no man, that he shulde repente.
For in deede the strength of Israel will not lye nor repent: for hee is not a man that hee should repent.
The strength of Israel wyl not beguyle, nor repent: for he is not a man that shoulde repent.
And also the Strength of Israel will not lie nor repent: for he [is] not a man, that he should repent.
Also the Strength of Israel will not lie nor repent; for he is not a man, that he should repent.
and also, the Pre-eminence of Israel doth not lie nor repent, for He `is' not a man to be penitent.'
And also the Strength of Israel will not lie nor repent; for he is not a man, that he should repent.
And also the Strength of Israel will not lie nor repent; for he is not a man, that he should repent.
And further, the Glory of Israel will not say what is false, and his purpose may not be changed: for he is not a man, whose purpose may be changed.
Also the Strength of Israel will not lie nor repent; for he is not a man, that he should repent."
The Preeminent One of Israel does not go back on his word or change his mind, for he is not a human being who changes his mind.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Gud er ikke et menneske som lyver, og heller ikke en menneskesønn som angrer. Har han sagt noe, vil han gjøre det, og har han uttalt seg, vil han få det til å skje.
30 Han sa: «Jeg har syndet, men vis meg nå din nåde foran folkets eldste og hele Israel, og bli med meg igjen, så jeg kan tilbe Herren, din Gud.»
23 «For opprør er som trolldom, og stahet er som urett og avgudsdyrkelse. Siden du har avvist Herrens ord, har han også avvist deg som konge.»
24 Saul sa til Samuel: «Jeg har syndet, for jeg har brutt Herrens bud og dine ord, fordi jeg fryktet folket og adlød deres stemme.»
25 «Så nå, tilgi meg min synd, og bli med meg igjen, så jeg kan tilbe Herren.»
26 Samuel sa: «Jeg vil ikke følge deg tilbake, for du har avvist Herrens ord, og Herren har avvist deg som konge over Israel.»
10 Da kom Herrens ord til Samuel og sa:
11 «Det gjør meg vondt at jeg har satt Saul opp til konge, for han har vendt seg bort fra meg og har ikke holdt mine bud.» Samuel ble dypt bedrøvet og gråt til Herren hele natten.
35 Samuel møtte aldri igjen Saul før hans død, men han sørget over Saul, og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
28 Samuel sa til deg: «Herren har i dag revet Israels rike fra deg og gitt det til en av dine naboer, som er bedre enn deg.»
6 Herren angret dette: Også dette skal ikke skje, sier Herren, Gud.
3 Herren angret dette: Det skal ikke skje, sier Herren.
13 Samuel sa til Saul: «Du har handlet uklokt. Du har ikke holdt den befaling HERREN din Gud gav deg, for nå ville HERREN ha oppreist kongedømmet ditt over Israel for evig.»
14 Men nå skal ikke kongedømmet ditt vare. HERREN har utvalgt en mann etter sitt hjerte og befalt ham å lede sitt folk, fordi du ikke fulgte det HERREN befalte deg.
15 men min miskunn vil ikke forlate ham, slik jeg tok den bort fra Saul, som jeg avviste for deg.»
5 da vil jeg sikre tronen over ditt kongerike i Israel for evig, slik jeg lovet David, din far, da jeg sa: Det skal aldri mangle en etterfølger på Israels trone.»
39 For så sant som HERREN lever, den Gud som frelser Israel, selv om det skulle angå min sønn Jonathan, skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.
14 For Herren skal dømme sitt folk, og han vil omvende seg for sine tjenere.
7 Men en Guds budbringer kom til ham og sa: «O konge, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel – det vil si med alle Efraims barn.»
17 Herren har handlet med deg slik han varslet gjennom meg; for Herren har rev kongedømmet bort fra deg og gitt det til din nabo, David.
18 da vil jeg stadfeste tronen i ditt rike, slik jeg forpliktet meg til med din far David, idet jeg sa: Det skal aldri mangle en hersker i Israel.
14 Og Herren angret den onde tanke han hadde om å straffe sitt folk.
33 Likevel vil jeg ikke fullstendig fjerne min godhet fra ham, ei heller la min trofasthet svikte.
34 Jeg vil ikke bryte min pakt, ei heller endre det jeg har uttalt.
35 En gang har jeg sverget ved min hellighet at jeg ikke vil lyve for David.
14 Derfor har jeg sverget ved Eli sitt hus at ugudeligheten i Eli sitt hus aldri skal renses bort med offer eller gaver.
13 For folket vender seg ikke til den som slår dem, og de søker ikke Herren, Hærens Herre.
4 For at Herren skal holde sitt ord om meg, som han har uttalt: ‘Om dine barn følger sin vei og vandrer for meg i sannhet med hele sitt hjerte og all sin sjel, skal det aldri mangle en mann på Israels trone.’
17 For slik sier Herren: David skal aldri mangle en etterfølger til å sitte på Israels trone;
7 Men Herren sa til Samuel: «Se ikke på utseendet eller størrelsen hans, for jeg har forkastet ham. Mennesker ser kun det ytre, men Herren ser på hjertet.»
39 Og derfor vil jeg straffe Davids ætt, men ikke for evig.
30 Derfor sier Herren, Israels Gud: «Jeg sa at ditt hus og din fars hus skulle gå foran Meg for alltid, men nå sier Herren: ‘La det være langt fra Meg; for den som ærer Meg, vil jeg ære, og den som forakter Meg, vil jeg se ned på.’»
22 For Herren vil ikke forkaste sitt folk for sitt store navns skyld, for han har ønsket å gjøre dere til sitt folk.
37 Saul spurte Gud: «Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du overgi dem i Israels hender?» Men den dagen svarte ikke Gud ham.
12 Men i dine dager vil jeg ikke gjøre det for din fars, Davids, skyld; jeg vil rive det fra din sønns hender.
31 For Herren vil ikke forkaste for alltid:
9 Jeg vil ikke utøse min brennende vrede; jeg vil ikke vende tilbake for å ødelegge Efraim, for jeg er Gud, og ikke menneske – Den Hellige midt iblant dere – og jeg vil ikke tre inn i byen.
18 Samuel fortalte ham alt, og han skjulte ingenting. Eli sa: 'Det er Herren. La ham gjøre det han mener er godt.'
10 Og Israels stolthet vitner mot ham; de vender ikke tilbake til HERREN, deres Gud, og søker ham ikke til tross for alt dette.
19 Dessuten vil Herren overgi Israel, sammen med deg, til filisternes makt. I morgen skal du og dine sønner være hos meg, og Herren vil også overgi Israels hær til filistrene.
6 Saul hørte på Jonathan, og sverget: «Så sant Herren lever, skal David ikke bli drept.»
15 men du skal heller aldri rive bort den godhet du har for meg fra mitt hus, ikke før Herren har utslettet alle Davids fiender fra jordens overflate.»
27 Men Herren ville ikke utslette Israels navn fra under himmelen; han frelste dem i stedet ved hånden til Jeroboam, sønn av Joash.
6 Han sa til sine menn: «Må Herren forbinde at jeg skal gjøre dette mot min herre, Herrens salvede; jeg vil ikke strekke ut hånden mot ham, for han er Herrens salvede.»
9 Og det skjedde at da han vendte seg bort fra Samuel, ga Gud ham et nytt hjerte, og alle disse tegnene ble oppfylt den dagen.
10 For din tjener Davids skyld, vend ikke bort ansiktet mot den du har salvet.
11 HERREN har sverget i sannhet til David; han vil ikke vike fra sitt ord. Av din etterslæts frukt skal jeg sette deg på din trone.
25 «Derfor, Herre, Israels Gud, behold din pakt med din tjener David, min far, slik du lovet ham, og la det aldri mangle en som kan sitte på Israels trone, slik at dine barn holder sin vei og vandrer foran meg, slik du har vandret foran meg.»
16 «Nå, å, Israels HERRE, Gud, hold også det løftet du gav din tjener David, min far: at det aldri skal mangle en konge i mitt syn som sitter på Israels trone, samtidig som dine barn tar vare på å vandre etter min lov, slik du har vandret før meg.»
5 For Israel har ikke blitt forlatt, ei heller Juda for sin Gud, HERRENS Hærers HERRE; selv om landet deres var fylt med synd mot Israels Hellige.