2 Samuelsbok 7:15
men min miskunn vil ikke forlate ham, slik jeg tok den bort fra Saul, som jeg avviste for deg.»
men min miskunn vil ikke forlate ham, slik jeg tok den bort fra Saul, som jeg avviste for deg.»
Men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik jeg tok den fra Saul, som jeg fjernet foran deg.
«Men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik jeg lot den vike fra Saul, som jeg tok bort fra deg.»
Men min miskunn skal ikke vike fra ham slik jeg lot den vike fra Saul, som jeg tok bort fra ditt ansikt.
Men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik jeg tok den fra Saul, som jeg avsatte fra ditt åsyn.
Men min miskunn skal ikke vike fra ham, som jeg tok den fra Saul, som jeg tok bort foran deg.
Men min miskunnhet skal ikke vike fra ham, slik jeg tok den fra Saul, som jeg avsatte foran deg.
Men min nåde skal ikke gå fra ham, slik jeg tok den bort fra Saul, som jeg tok bort fra deg.
Men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik som jeg tok den bort fra Saul, som jeg fjernet for deg.
Men min miskunnhet skal ikke vike fra ham, slik jeg tok den fra Saul, som jeg fjernet fra deg.
Men min miskunnhet skal ikke vike fra ham, slik jeg tok den fra Saul, som jeg fjernet fra deg.
Men min miskunn skal ikke vike fra ham, som jeg lot den vike fra Saul, som jeg avsatte for deg.
But my steadfast love will not depart from him, as I took it away from Saul, whom I removed from before you.
Men min miskunnhet skal ikke vike fra ham slik jeg tok den fra Saul, som jeg fjernet fra ditt åsyn.
Men min Miskundhed skal ikke vige fra ham, saasom jeg borttog den fra Saul, som jeg borttog fra dit Ansigt.
But my mercy shall not depart away from him, as I took it from Saul, whom I put away before thee.
men min miskunn skal ikke vike bort fra ham, slik jeg tok den bort fra Saul, som jeg avsatte foran deg.
But my mercy shall not depart from him, as I took it from Saul, whom I put away before you.
men min miskunnhet skal ikke vike fra ham, som jeg tok den fra Saul, som jeg avsatte for deg.
men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik jeg lot den vike fra Saul, som jeg fjernet for din skyld.
men min miskunn skal ikke vike fra ham, som jeg tok den fra Saul, som jeg avsatte foran deg.
Men min barmhjertighet vil jeg ikke ta fra ham, som jeg tok den fra han som var før deg.
but my lovingkindness shall not depart from him, as I took it from Saul, whom I put away before thee.
But my mercy shal not be withdrawen fro him, as I haue withdrawe it fro Saul, who I haue take awaye before the.
But my mercy shall not depart away from him, as I tooke it from Saul whome I haue put away before thee.
But my mercy shall not depart away from him, as I toke it from Saul, who I put away before thee.
But my mercy shall not depart away from him, as I took [it] from Saul, whom I put away before thee.
but my loving kindness shall not depart from him, as I took it from Saul, whom I put away before you.
and My kindness doth not turn aside from him, as I turned it aside from Saul, whom I turned aside from before thee,
but my lovingkindness shall not depart from him, as I took it from Saul, whom I put away before thee.
but my lovingkindness shall not depart from him, as I took it from Saul, whom I put away before thee.
But my mercy will not be taken away from him, as I took it from him who was before you.
but my loving kindness shall not depart from him, as I took it from Saul, whom I put away before you.
But my loyal love will not be removed from him as I removed it from Saul, whom I removed from before you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11«Når dine dager er talte og du skal gå til dine fedre, vil jeg oppreise din ætt videre gjennom en av dine sønner, og jeg vil etablere hans rike.»
12«Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil etablere hans trone for evig.»
13«Jeg skal være hans far, og han skal være min sønn; og jeg vil ikke fjerne min miskunn fra ham, slik jeg tok den fra den som var før deg.»
14«Jeg vil plassere ham fast i mitt hus og i mitt rike for alltid, og hans trone skal bestå i evighet.»
12«Når dine dager er forbi og du hviler med dine fedre, skal jeg oppreise din ætt etter deg, som skal stamme fra deg, og jeg skal etablere hans rike.»
13«Han skal bygge et hus til mitt navn, og jeg vil gjøre tronen i hans rike til evig herredømme.»
14«Jeg skal være ham som en far, og han skal være min sønn. Om han begår urett, vil jeg straffe ham med en menneskelig stav og med slag utdelt av mennesker;
33Likevel vil jeg ikke fullstendig fjerne min godhet fra ham, ei heller la min trofasthet svikte.
34Jeg vil ikke bryte min pakt, ei heller endre det jeg har uttalt.
28Min miskunn vil jeg bevare for ham for evig, og min pakt står fast med ham.
29Hans ætt skal jeg også gjøre varig for alltid, og hans trone som himmelens dager.
30Om hans barn forlater min lov og ikke vandrer etter mine dommer,
18da vil jeg stadfeste tronen i ditt rike, slik jeg forpliktet meg til med din far David, idet jeg sa: Det skal aldri mangle en hersker i Israel.
14«Og mens jeg ennå lever, skal du ikke bare vise meg Herrens godhet slik at jeg ikke dør,
15men du skal heller aldri rive bort den godhet du har for meg fra mitt hus, ikke før Herren har utslettet alle Davids fiender fra jordens overflate.»
5da vil jeg sikre tronen over ditt kongerike i Israel for evig, slik jeg lovet David, din far, da jeg sa: Det skal aldri mangle en etterfølger på Israels trone.»
34Likevel vil jeg ikke ta hele riket fra hans hender, men gjøre ham til fyrste for sitt liv for min tjener Davids skyld, som jeg valgte fordi han holdt mine bud og mine lover.
35Men jeg vil ta riket fra hans sønns hender og gi det til deg, nemlig ti stammer.
12Men i dine dager vil jeg ikke gjøre det for din fars, Davids, skyld; jeg vil rive det fra din sønns hender.
13Likevel vil jeg ikke rive hele riket bort, men gi én stamme til din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt.
4For at Herren skal holde sitt ord om meg, som han har uttalt: ‘Om dine barn følger sin vei og vandrer for meg i sannhet med hele sitt hjerte og all sin sjel, skal det aldri mangle en mann på Israels trone.’
16«Ditt hus og ditt rike skal stå fast for alltid for deg; tronen din skal være evig.»
16«Nå, å, Israels HERRE, Gud, hold også det løftet du gav din tjener David, min far: at det aldri skal mangle en konge i mitt syn som sitter på Israels trone, samtidig som dine barn tar vare på å vandre etter min lov, slik du har vandret før meg.»
10For din tjener Davids skyld, vend ikke bort ansiktet mot den du har salvet.
11HERREN har sverget i sannhet til David; han vil ikke vike fra sitt ord. Av din etterslæts frukt skal jeg sette deg på din trone.
37Og jeg vil ta deg, og du skal regjere etter alt ditt hjerte begjærer, og du skal være konge over Israel.
38Og det skal skje at hvis du vil høre etter alt jeg befaler deg, og vandre i mine veier, og gjøre det som er rett i mine øyne ved å holde mine lover og bud, slik som David, min tjener, gjorde, da vil jeg være med deg, bygge et sikkert hus for deg, slik jeg bygde for David, og gi Israel til deg.
39Og derfor vil jeg straffe Davids ætt, men ikke for evig.
14Men nå skal ikke kongedømmet ditt vare. HERREN har utvalgt en mann etter sitt hjerte og befalt ham å lede sitt folk, fordi du ikke fulgte det HERREN befalte deg.
25«Derfor, Herre, Israels Gud, behold din pakt med din tjener David, min far, slik du lovet ham, og la det aldri mangle en som kan sitte på Israels trone, slik at dine barn holder sin vei og vandrer foran meg, slik du har vandret foran meg.»
7«Derfor skal du fortelle min tjener David: Slik sier HERRENS hær: Jeg tok deg ut av sauelåven, selv mens du gjette sauene, for at du skulle bli leder for mitt folk Israel.»
10Han skal bygge et hus til mitt navn; han skal være min sønn, og jeg skal være hans far, og jeg vil etablere tronen til hans rike over Israel for evig.
26Da vil jeg forkaste Jakobs ætt og David, min tjener, slik at ingen av hans etterkommere skal herske over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt; for jeg skal få deres fangenskap til å vende tilbake, og jeg vil vise dem miskunn.
7Men kongen lot Mephibosheth, sønn av Jonathan og Saul, være i fred på grunn av Herrens ed som var inngått mellom David og Jonathan, Sauls sønn.
42«Å, Israels HERRE, Gud, vend ikke bort ditt smil fra din salvede; husk de miskunnsfulle gjerningene overfor din tjener David.»
6Salomo svarte: «Du har vist din tjener, David, min far, stor miskunn, ettersom han vandret for deg i sannhet, rettferdighet og oppriktighet i sitt hjerte; og du har gitt ham denne store godheten at du har gitt ham en sønn som kan sitte på hans trone, slik det er i dag.»
8«Derfor skal du nå si til min tjener David: Slik sier HERREN Hærskarers Gud: Jeg tok deg fra saueskorsteiet, fra å følge sauene, for å gjøre deg til hersker over mitt folk, Israel:
7Videre vil jeg etablere hans rike for evig, dersom han trofast holder fast ved mine bud og dommer, slik det er i dag.
36Hans ætt skal bestå for evig, og hans trone som solen for meg.
7Men Herren ville ikke utslette Davids hus, på grunn av den pakt han hadde inngått med David og løftet at han skulle gi ham og hans etterkommere et evig lys.
7David sa til ham: «Frykt ikke, for jeg vil uten tvil vise deg godhet for Jonathan, din fars skyld, og jeg vil gi deg hele Sauls land tilbake; du skal alltid spise ved mitt bord.»
34Når det gjelder at han oppreiste ham fra de døde slik at han ikke lenger skulle tilbake til forråtnelse, sa han: «Jeg vil gi dere Davids sikre løfter.»
29«Styrken til Israel lyver heller ikke og angrer ikke; for han er ikke et menneske som kan angre.»
10«Jeg vil også gi mitt folk Israel et fast landområde, plante dem der de kan bo for godt, uten å flytte, og de ugudelige skal ikke lenger plage dem slik de gjorde før.
21Svergeløfter du meg nå ved Herren at du ikke skal utslette min ætt etter meg, og at du ikke skal slette mitt navn ut av min fars hus?
24Men min trofasthet og min miskunn skal være med ham, og i mitt navn skal hans styrke bli opphøyet.
31«Så lenge Issajs sønn lever, skal du verken få din posisjon styrket eller se ditt kongedømme stå fast. Send ham derfor straks til meg, for han skal sannelig dø.»
17Herren har handlet med deg slik han varslet gjennom meg; for Herren har rev kongedømmet bort fra deg og gitt det til din nabo, David.
8Jeg skal heller ikke fjerne Israels fot fra det landet jeg har bestemt til deres fedre, så de tar vare på å gjøre alt jeg har befalt dem, etter hele loven, forskriftene og bestemmelsene givet ved Moses.
1David sa: «Er det noen igjen av Sauls hus, slik at jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?»