1 Samuel 5:12
Og de som overlevde, ble rammet med smertefulle hovelser, og byens rop steg til himmelen.
Og de som overlevde, ble rammet med smertefulle hovelser, og byens rop steg til himmelen.
De som ikke døde, ble rammet av byller, og byens klagerop steg opp til himmelen.
Og de mennene som ikke døde, ble slått med svulster, og ropet fra byen steg opp til himmelen.
De mennene som ikke døde, ble slått med byller, og byens rop steg opp til himmelen.
De som ikke døde, fikk pest, og klagen fra byen steg opp til himmelen.
De menn som ikke døde, ble slått med bylder, og byens rop steg opp til himmelen.
Og mennene som ikke døde, ble slått med svulster; og skriket fra byen steg opp til himmelen.
De som ikke døde, ble rammet av byller, og skriket fra byen nådde himmelen.
De som ikke døde, ble også rammet av byller, og byens rop steg opp til himmelen.
Og de som ikke døde, ble slått med byller, og byens rop steg opp til himmelen.
Og de som ikke døde, ble slått med byller, og byens rop steg opp til himmelen.
De menn som ikke døde, ble slått med byller, og byens rop steg opp til himmelen.
The men who did not die were afflicted with tumors, and the outcry of the city went up to heaven.
Og de menn som ikke døde, ble slått med byller, og byens rop steg opp til himmelen.
Og de Mennesker, som ikke døde, bleve slagne paa hemmelige Steder; og Skriget af Staden gik op til Himmelen.
And the men that died not were smitten with the emerods: and the cry of the city went up to heaven.
De som ikke døde, ble slått med svulster, og byens rop nådde opp til himmelen.
And the men who did not die were struck with tumors, and the cry of the city went up to heaven.
De menn som ikke døde, ble slått med svulster; og byens rop steg opp til himmelen.
Og de menn som ikke døde, ble rammet med byller, og skriket fra byen nådde til himmelen.
De som ikke døde, ble rammet av svulster, og byens skrik nådde opp til himmelen.
De som ikke ble rammet av døden, ble hardt plaget av sykdom, og byens klagerop nådde himmelen.
And the men{H582} that died{H4191} not were smitten{H5221} with the tumors;{H2914} and the cry{H7775} of the city{H5892} went up{H5927} to heaven.{H8064}
And the men{H582} that died{H4191}{(H8804)} not were smitten{H5221}{(H8717)} with the emerods{H2914}{(H8675)}{H6076}: and the cry{H7775} of the city{H5892} went up{H5927}{(H8799)} to heaven{H8064}.
And the people that dyed not, were smytten in secrete places, so that the noyse of the cite wete vp vnto heauen.
And the men that dyed not, were smitten with the emerods: and the cry of the citie went vp to heauen.
And the men that dyed not, were smitten with the emerodes: And the crye of the citie went vp to heauen.
And the men that died not were smitten with the emerods: and the cry of the city went up to heaven.
The men who didn't die were struck with the tumors; and the cry of the city went up to heaven.
and the men who have not died have been smitten with emerods, and the cry of the city goeth up into the heavens.
And the men that died not were smitten with the tumors; and the cry of the city went up to heaven.
And the men that died not were smitten with the tumors; and the cry of the city went up to heaven.
And those men who were not overtaken by death were cruelly diseased: and the cry of the town went up to heaven.
The men who didn't die were struck with the tumors; and the cry of the city went up to heaven.
The people who did not die were struck with sores; the city’s cry for help went all the way up to heaven.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Derfor trår verken Dagon-prestene eller de som går inn i Dagons hus i Ashdod dørterskelen til Dagon den dag i dag.
6 Men Herrens hånd hvilet tungt over Ashdod, og han ødela dem og rammet dem med smertefulle hovelser, både i Ashdod og langs dens kyster.
7 Da innbyggerne i Ashdod så dette, sa de: «Guds ark skal ikke bli hos oss, for hans hånd rammer oss hardt, og også Dagon, vår gud.»
8 De sendte derfor bud og samlet alle filisternes ledere, og sa: «Hva skal vi gjøre med Guds ark, som tilhører Israels Gud?» De svarte: «La oss føre Guds ark til Gath.» Og de førte Guds ark dit.
9 Det kom så til at, etter at de hadde ført den rundt, vendte Herrens hånd seg mot byen med en voldsom ødeleggelse: han slo ned byens innbyggere, både små og store, og de ble rammet med smertefulle hovelser i deres kjønnsdeler.
10 Derfor sendte de Guds ark til Ekron. Og da den kom frem til Ekron, ropte ekronittene: «De har ført Israels Guds ark til oss for å drepe oss og vårt folk!»
11 Så de sendte bud og samlet alle filisternes ledere, og sa: «Send bort Guds ark til Israels Gud, og la den returnere til sitt rette sted, slik at den ikke drepte oss og vårt folk! For en dødelig ødeleggelse har rammet hele byen; Guds hånd hviler tungt der.»
9 Se om den beveger seg langs sin kystvei mot Bet-Semes. Hvis den gjør det, har han påført oss dette store onde; men hvis ikke, vet vi at det ikke var hans hånd som slo oss, men at vi ble rammet ved en tilfeldighet.
10 Og folket gjorde slik. De tok to melkeokser, bandt dem til vognen, og stengte kalvene inne hjemme hos dem.
11 Deretter la de Herrens ark på vognen, sammen med kisten som inneholdt de gyldne musene og bildene av deres emeroder.
12 Oksene tok den rette veien mot Bet-Semes og fulgte hovedveien, med et rungende brøl mens de gikk, uten å svinge verken til høyre eller venstre. Filistrenes herskere fulgte etter dem helt inntil grensen til Bet-Semes.
13 I dalen var innbyggerne i Bet-Semes ute og høstet hveten sin; da de løftet blikket, så de arken og ble glade for å se den.
1 Og Herrens ark var i filistrenes land i syv måneder.
2 Og filistrene innkalte prestene og spåmennene og sa: «Hva skal vi gjøre med Herrens ark? Fortell oss med hva vi skal sende den til hans sted.»
3 De svarte: «Hvis dere sender bort arken til Israels Gud, så send den ikke tom; men gi ham på en eller annen måte et syndoffer, så skal dere bli helbredet, og dere skal få vite hvorfor hans hånd ikke er fjernet fra dere.»
4 Da spurte de: «Hva skal syndofferet vi gir ham bestå av?» Og de svarte: «Fem gyldne emeroder og fem gyldne mus, i henhold til antallet herskere blant filistrene, for en plage har rammet dere alle og deres herskere.»
5 Derfor skal dere lage bilder av deres emeroder og bilder av deres mus som herjer landet, og dere skal ære Israels Gud. Kanskje vil han lette sin hånd over dere, over deres guder og over deres land.
16 Da de fem herskerne blant filistrene så dette, vendte de samme dag tilbake til Ekron.
17 Dette er de gyldne emerodene filistrene ga tilbake som syndoffer til Herren: én for Asdod, én for Gaza, én for Askelon, én for Gat og én for Ekron.
18 Og de gyldne musene, i antall som tilsvarer alle filistrenes byer under de fem herskernes herredømme – både inngjerdede byer og landsbyer – helt fram til den store steinen i Abel, hvor Herrens ark ble stilt, og som fortsatt står der i feltet til Joshua, den betsemit.
19 Men Herren slo ned folket i Bet-Semes fordi de hadde sett inn i hans hellige ark; han slo ned 50 000 og 70 menn blant folket, og folket sørget, for Herren hadde rammet mange med en stor ødeleggelse.
20 Og innbyggerne i Bet-Semes sa: «Hvem kan stå for denne hellige Herren? Til hvem kan han gå opp fra oss?»
21 Så sendte de budbringere til folkene i Kirjathjearim og sa: «Filistrene har brakt tilbake Herrens ark; kom ned og hent den til dere.»
3 Da folket kom inn til leiren, sa Israels eldste: «Hvorfor har Herren straffet oss i dag for filisternes skyld? La oss hente paktens ark til Herren fra Shiloh til oss, så den, når den kommer inn blant oss, kan frelse oss fra våre fienders makt.»
17 Budbringeren svarte: «Israel har flyktet for filisterne, det har vært et stort massemord blant folket, og dine to sønner, Hophni og Phinehas, er døde – og Guds paktark er tatt.»
18 Da Eli hørte omtalen om Guds paktark, falt han bakover fra setet ved porten, og hans nakke brakk. Han døde, for han var en gammel og tung mann. Han hadde dømt Israel i førti år.
19 Hans svigerdatter, Phinehas’ kone, som var gravid og nær ved å føde, fikk nyheten om at Guds paktark var tatt, og at både hennes svigerfar og ektemann var døde. Hun bøyde seg i smerte og begynte å føde, for fødselssmertene hadde kommet over henne.
10 Filisterne kjempet, og Israel ble slått. Hver mann flyktet til sin egen teltleir, og det ble et voldsomt blodbad – omtrent tretti tusen infanteri fra Israel falt på slagmarken.
11 Guds paktark ble tatt, og Eli’s to sønner, Hophni og Phinehas, ble drept.
12 En mann fra Benjamin rømte fra hæren og kom samme dag til Shiloh med klærne revet i stykker og med jord over hodet.
13 Da han kom, så han at Eli satt ved veikanten og holdt vakt, for hans hjerte var tungt for Guds paktark. Da mannen kom inn i byen og fortalte nyheten, lød det et felles rop gjennom hele byen.
5 Da Herrens paktark kom inn i leiren, ropte hele Israel et mektig jubelrop, slik at jorden skalv av lyden.
6 Da filisterne hørte lyden av jubelen, spurte de: «Hva betyr dette store ropet i israelittenes leir?» Og de forsto at Herrens paktark hadde kommet inn i leiren.
7 Filisterne ble redde og sa: «Gud har kommet inn i leiren!» Og de utbrøt: «Ve oss, for slik noe har vi aldri opplevd før.»
8 Ve oss! Hvem skal frelse oss fra disse mektige guders hånd? Dette er de guder som slo egypterne med alle de plager som førte gjennom ørkenen.
1 Og filisterne tok Guds ark og førte den fra Ebenezer til Ashdod.
2 Da filisterne tok Guds ark, førte de den inn i Dagons hus og plasserte den ved siden av Dagon.
3 Da innbyggerne i Ashdod sto opp tidlig neste morgen, oppdaget de at Dagon lå med sitt ansikt mot jorden foran Herrens ark. De tok da Dagon og stilte ham tilbake på sin plass.
52 Israels og Judas menn reiste seg, ropte og forfulgte filisterne inntil de nådde dalen og Ekron-portene. De sårede filister falt ned langs veien til Shaaraim, helt til Gath og Ekron.
12 Menn stønner ut fra byen, og de såredes sjeler roper; likevel påfører ikke Gud dem dårskap.
23 Med en gang slo Herrens engel ham, fordi han ikke ga Gud ære; og han ble oppslukt av ormer og overgav sitt liv.
10 Herrens vrede ble vekket mot Uzza, og han slo ham fordi Uzza rørte ved arken; og der døde han for Gud.
15 Da sendte Herren en pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tid, og fra Dan helt til Beer-Seba døde sytti tusen menn.
34 Alle Israels barn rundt omkring flyktet av skrekkens gråt, for de sa: «Ellers kan også jorden svelge oss!»
33 Mens kjøttet fortsatt var mellom tennene deres, før det var tygd, ble Herrens vrede vekket mot folket, og Herren rammet dem med en meget stor pest.
9 Og de som døde av pesten, ble 24 000.
13 Filisterne spredte seg igjen i dalen.
22 Filisterne kom opp igjen og slo leir i Refaim-dalen.