4 Mosebok 16:34

o3-mini KJV Norsk

Alle Israels barn rundt omkring flyktet av skrekkens gråt, for de sa: «Ellers kan også jorden svelge oss!»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 17:12-13 : 12 Israels barn talte til Moses og sa: 'Se, vi dør, vi går under, vi omkommer alle!' 13 Enhver som nærmer seg HERRENs telt, skal dø. Skal vi virkelig gå under av døden?
  • Jes 33:3 : 3 Ved tordenen fra tumulten flyktet folket; da du steg opp, ble nasjonene spredt.
  • Sak 14:5 : 5 Og dere skal flykte til fjellenes dal, for den skal nå ut helt til Azal; ja, dere skal flykte, slik dere flyktet fra jordskjelvet i Ussias dager, Judas konge; Herren min Gud skal komme, og alle de hellige sammen med dere.
  • Åp 6:15-17 : 15 Og jordens konger, de store, de rike, de øverste befalerne, de mektige, og hver tjener og hver fri mann, gjemte seg i huler og i fjellene. 16 Og de ropte til fjellene og klippene: «Fall over oss og skjul oss for ham som sitter på tronen og for Lammet sin vrede.» 17 For den store dagen for hans vrede er kommet; og hvem skal kunne stå imot?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    30 Men om HERREN gjør noe nytt, og jorden åpner sine munn og svelger dem med alt de eier, og de raskt stuper ned i graven, da skal dere forstå at disse mennene har provosert HERREN.

    31 Så snart han hadde fullført alle disse ordene, splittet jorden seg under dem:

    32 Jorden åpnet sin munn og svelget dem, med deres hus og alle mennene som tilhørte Korah, samt alle deres eiendeler.

    33 De og alt som var deres, forsvant levende ned i graven, og jorden lukket seg over dem, og de forsvant fra forsamlingen.

  • 10 Og jorden åpnet sin munn og svelget dem sammen med Kora, da den gruppen gikk til grunne, idet ild fortærte 250 menn; og det ble et varsel.

  • 78%

    35 Så steg det opp ild fra HERREN, som forrådte de to hundre og femti mennene som ofret røkelse.

    36 HERREN talte deretter til Moses og sa:

  • 78%

    17 Jorden åpnet seg og slukte Dathan, og dekket Abirams følge.

    18 En ild brant midt i deres leir, og flammene fortærte de ugudelige.

  • 6 Og hva han gjorde mot Dathan og Abiram, sønnene til Eliab, Reubens sønn: hvordan jorden åpnet sin munn og svelget dem, deres familier, telt og alt de eide midt blant hele Israel.

  • 75%

    44 HERREN talte da til Moses og sa:

    45 «Gå bort fra denne forsamlingen, så jeg kan ødelegge den i løpet av et øyeblikk.» Og de falt på sine ansikter.

    46 Moses sa til Aaron: «Ta et ildkar, fyll det med ild fra alteret og legg på røkelse, og løp raskt til forsamlingen for å gjøre soning for dem, for nå har et sinne fra HERREN brutt ut; en plage er begynt.»

  • 12 Du strakte ut din høyre hånd, og jorden svelget dem.

  • 73%

    18 Og hver mann tok sitt ildkar, fylte dem med ild, la på røkelse og sto ved døren til forsamlingens telt sammen med Moses og Aaron.

    19 Korah samlet så hele forsamlingen mot dem ved inngangen til forsamlingens telt, og HERRENs herlighet åpenbarte seg for alle.

    20 Da talte HERREN til Moses og Aaron og sa:

    21 «Skil dere ut fra denne forsamlingen, så jeg kan ødelegge den på et øyeblikk.»

    22 De falt på sine ansikter og sa: «Å Gud, du som er ånden i alt liv! Om én mann synder, skal du da være sint på hele forsamlingen?»

    23 Så talte HERREN til Moses og sa:

    24 «Si til forsamlingen: 'Gå bort fra teltet til Korah, Dathan og Abiram.'»

  • 3 Da ville de ha slukt oss fort, idet deres vrede ble tent mot oss:

  • 2 Da kom det ild ut fra Herren og fortærte dem, og de døde foran Herren.

  • 71%

    26 Han talte til forsamlingen og sa: «Vennligst dra bort fra teltene til disse ugudelige menn, og berør ingenting av deres eiendeler, for ellers kan dere bli tappet for deres synder.»

    27 Så trakk de seg bort fra teltet til Korah, Dathan og Abiram på alle sider, og Dathan og Abiram kom ut og stilte seg ved inngangen til sine telt, sammen med sine hustruer, sønner og små barn.

  • 10 Men hele forsamlingen befalte å steine dem med steiner. Og HERRENs herlighet åpenbarte seg i forsamlingens telt for alle Israels barn.

  • 12 La oss svelge dem levende, som graven, helt hele, som de som går ned i gropen:

  • 5 Da falt Moses og Aaron med ansiktet mot jorden for hele Israels forsamling.

  • 24 En ild kom ut fra Herrens åsyn og forbrente brennofferet og fettet på alteret, og da hele folket så dette, ropte de og falt ned på sine ansikter.

  • 71%

    12 Israels barn talte til Moses og sa: 'Se, vi dør, vi går under, vi omkommer alle!'

    13 Enhver som nærmer seg HERRENs telt, skal dø. Skal vi virkelig gå under av døden?

  • 70%

    1 Og da folket klaget, var det til Herrens misnøye; Herren hørte det, og hans vrede ble vekket. Herrens ild brant blant dem og fortærte de som var ytterst i leiren.

    2 Og folket ropte til Moses, og da Moses bad til Herren, ble ilden slukket.

  • 25 Så hvorfor skulle vi dø? Denne enorme ilden vil fortære oss, og om vi hører Herren vår Guds røst igjen, vil vi dø.

  • 33 Mens kjøttet fortsatt var mellom tennene deres, før det var tygd, ble Herrens vrede vekket mot folket, og Herren rammet dem med en meget stor pest.

  • 38 Da falt Herrens ild og forbrente brennofferet, veden, steinene, støvet og slikket opp vannet i grøften.

  • 31 inntreffen Guds vrede, og han slo ned de feteste blant dem og rammet Israels utvalgte.

  • 17 Frykt, graven og snaren hviler over deg, innbygger av jorden.

  • 17 Synet av Herrens herlighet var for Israels barn som et fortærende ild på fjellets topp.

  • 41 Men neste dag murret hele Israels forsamling mot Moses og Aaron og sa: «Dere har drept HERRENs folk.»

  • 10 Da farao nærmet seg, løftet Israels barn øynene, og se, egypterne marsjerte etter dem; og de ble svært redde, og de ropte til Herren.

  • 18 Alle folket så tordenen, lynenes blink, trompetlyden og at fjellet røykt; da de så dette, trakk de seg tilbake og stod på avstand.

  • 49 De som døde av plaggen, talte til sammen fjorten tusen syvhundre, i tillegg til de som døde i Korahs sak.

  • 3 En ild fortærer foran dem, og bak dem brenner en flamme: foran dem er landet lik Edens hage, og bak dem en øde villmark; ja, ingenting skal unnslippe dem.

  • 34 Herren hørte deres ord, ble vred og sverget og sa:

  • 21 Herren sa til Moses: 'Gå ned og tal til folket, så de ikke trenger seg frem for Herren for å se ham, for ellers kan mange omkomme.'

  • 18 Fjellet Sinai var fullstendig dekket av røyk, for Herren steg ned over det med ild; røykens oppstigning minnet om den fra en ovn, og hele fjellet ristet voldsomt.