4 Mosebok 26:10
Og jorden åpnet sin munn og svelget dem sammen med Kora, da den gruppen gikk til grunne, idet ild fortærte 250 menn; og det ble et varsel.
Og jorden åpnet sin munn og svelget dem sammen med Kora, da den gruppen gikk til grunne, idet ild fortærte 250 menn; og det ble et varsel.
Jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Kora, da den flokken gikk til grunne, og 250 menn ble fortært av ild. De ble et tegn.
Da åpnet jorden sitt gap og slukte dem, sammen med Kora, da flokken omkom; ilden fortærte de to hundre og femti mennene, og de ble til et varsel.
Jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Korah, da forsamlingen omkom, da ilden fortærte de 250 mennene. De ble til et tegn.
Jorden åpnet seg og slukte dem sammen med Korah, da menigheten led, og 250 menn omkom av ilden, som ble et tegn.
Og jorden åpnet sin munn og oppslukte dem sammen med Korah, da følget døde, da ilden fortærte to hundre og femti menn, og de ble et tegn.
Jorden åpnet seg og slukte dem sammen med Korah, da dette selskapet døde, og ilden fortærte 250 menn; de ble et tegn.
Jorden åpnet sin munn og slukte dem og Kora, da denne gruppen omkom og ilden fortærte 250 menn, som ble et tegn.
Og jorden åpnet sin munn og slukte dem; Korah døde sammen med menigheten da ilden fortærte de 250 menn og de ble til et tegn.
Og jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Korah, da den flokken døde, da ilden fortærte to hundre og femti menn: og de ble et tegn.
Og jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Korah, da den flokken døde, da ilden fortærte to hundre og femti menn: og de ble et tegn.
Jorden åpnet sin munn og oppslukte dem sammen med Korah, da flokken døde og 250 menn ble fortært av ilden, og slik ble de til et advarselstegn.
The earth opened its mouth and swallowed them, along with Korah, when that assembly died, as the fire consumed 250 men, serving as a warning sign.
Jorden åpnet seg og slukte dem sammen med Korah, da mennene samlet seg mot Herren og ble fortært av ild, to hundre og femti menn. De ble et tegn.
Og Jorden oplod sin Mund og opslugte dem og Korah, der det Selskab døde, der Ilden fortærede to hundrede og halvtredsindstyve Mænd, og de bleve til et Tegn.
And the earth opened her mouth, and swallowed them up together with Korah, when that company died, what time the fire devoured two hundred and fifty men: and they became a sign.
Og jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Korah, da denne flokken døde, da ilden fortærte to hundre og femti menn, som ble et tegn.
And the earth opened its mouth, and swallowed them up together with Korah, when that company died, when the fire devoured two hundred and fifty men: and they became a sign.
og jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Korah, da hele opprørsselskapet døde; da ilden fortærte to hundre femti mennesker, og de ble et tegn.
Jorden åpnet munnen og slukte dem og Korah da deres menighet døde, da ilden fortærte de to hundre og femti menn, og de ble et tegn.
og jorden åpnet munnen og slukte dem sammen med Korah, da deres følge døde, mens ilden fortærte to hundre og femti menn, og de ble et tegn.
Og de gikk ned i jordens åpne gap, sammen med Korah, da døden tok dem og hele deres flokk; på den tiden ble to hundre og femti menn brent i ilden, og de ble et tegn.
And the erth opened hir mouth ad swalowed the and Corah also when the multitude dyed what tyme the fyre consumed.ij. hundred and fiftie men and they became a signe:
& the earth opened hir mouth, and swalowed the wt Corah, wha the copany dyed, what tyme as the fyre consumed two hundreth & fiftye men, & they became a toke.
And the earth opened her mouth, and swalowed them vp with Korah, when the Congregation died, what time the fire consumed, two hundreth and fiftie men, who were for a signe.
And the earth opened her mouth, & swalowed them vp: Corah also was in the death of that multitude, what tyme the fire consumed two hundred and fiftie men: and they became a signe.
And the earth opened her mouth, and swallowed them up together with Korah, when that company died, what time the fire devoured two hundred and fifty men: and they became a sign.
and the earth opened its mouth, and swallowed them up together with Korah, when that company died; what time the fire devoured two hundred fifty men, and they became a sign.
and the earth openeth her mouth, and swalloweth them and Korah, in the death of the company, in the fire consuming the two hundred and fifty men, and they become a sign;
and the earth opened its mouth, and swallowed them up together with Korah, when that company died; what time the fire devoured two hundred and fifty men, and they became a sign.
and the earth opened its mouth, and swallowed them up together with Korah, when that company died; what time the fire devoured two hundred and fifty men, and they became a sign.
And they went down into the open mouth of the earth, together with Korah, when death overtook him and all his band; at the time when two hundred and fifty men were burned in the fire, and they became a sign.
and the earth opened its mouth, and swallowed them up together with Korah, when that company died; what time the fire devoured two hundred fifty men, and they became a sign.
The earth opened its mouth and swallowed them and Korah at the time that company died, when the fire consumed 250 men. So they became a warning.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Men om HERREN gjør noe nytt, og jorden åpner sine munn og svelger dem med alt de eier, og de raskt stuper ned i graven, da skal dere forstå at disse mennene har provosert HERREN.
31Så snart han hadde fullført alle disse ordene, splittet jorden seg under dem:
32Jorden åpnet sin munn og svelget dem, med deres hus og alle mennene som tilhørte Korah, samt alle deres eiendeler.
33De og alt som var deres, forsvant levende ned i graven, og jorden lukket seg over dem, og de forsvant fra forsamlingen.
34Alle Israels barn rundt omkring flyktet av skrekkens gråt, for de sa: «Ellers kan også jorden svelge oss!»
35Så steg det opp ild fra HERREN, som forrådte de to hundre og femti mennene som ofret røkelse.
36HERREN talte deretter til Moses og sa:
16De misunte Moses i leiren og Aaron, Herrens hellige.
17Jorden åpnet seg og slukte Dathan, og dekket Abirams følge.
18En ild brant midt i deres leir, og flammene fortærte de ugudelige.
6Og hva han gjorde mot Dathan og Abiram, sønnene til Eliab, Reubens sønn: hvordan jorden åpnet sin munn og svelget dem, deres familier, telt og alt de eide midt blant hele Israel.
9Og Eliabs sønner var Nemuel, Dathan og Abiram. Dette er Dathan og Abiram, som ble kjente blant forsamlingen for å ha gjort opprør mot Moses og mot Aron, i selskap med Kora, da de gjorde opprør mot HERREN.
11Imidlertid døde ikke Koras barn.
23Så talte HERREN til Moses og sa:
24«Si til forsamlingen: 'Gå bort fra teltet til Korah, Dathan og Abiram.'»
25Moses reiste seg og gikk til Dathan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham.
26Han talte til forsamlingen og sa: «Vennligst dra bort fra teltene til disse ugudelige menn, og berør ingenting av deres eiendeler, for ellers kan dere bli tappet for deres synder.»
27Så trakk de seg bort fra teltet til Korah, Dathan og Abiram på alle sider, og Dathan og Abiram kom ut og stilte seg ved inngangen til sine telt, sammen med sine hustruer, sønner og små barn.
2Da kom det ild ut fra Herren og fortærte dem, og de døde foran Herren.
49De som døde av plaggen, talte til sammen fjorten tusen syvhundre, i tillegg til de som døde i Korahs sak.
16Han sa videre til Korah: «Du og hele ditt følge skal møte HERREN i morgen, sammen med Aaron.»
17«La hver mann ta sitt ildkar og fylle det med røkelse, og før hver sitt ildkar frem til HERREN. Totalt blir det to hundre og femti ildkar – du og også Aaron, hver med sitt eget.»
18Og hver mann tok sitt ildkar, fylte dem med ild, la på røkelse og sto ved døren til forsamlingens telt sammen med Moses og Aaron.
19Korah samlet så hele forsamlingen mot dem ved inngangen til forsamlingens telt, og HERRENs herlighet åpenbarte seg for alle.
20Da talte HERREN til Moses og Aaron og sa:
21«Skil dere ut fra denne forsamlingen, så jeg kan ødelegge den på et øyeblikk.»
1Nå tok Korah, Izhar-sønn, Kohath-sønn, Levi-sønn, sammen med Dathan og Abiram, sønnene til Eliab, og On, sønn av Peleth, Rubenitt, med seg menn.
2Og de reiste seg opp foran Moses, sammen med noen av Israels barn, to hundre og femti ledere fra forsamlingen, berømte i hele menigheten, menn med godt rykte.
6«Gjør slik: Ta ildkar, Korah, og alt ditt følge;
3«Vår far døde i ørkenen, og han var ikke blant dem som samlet seg for å gjøre opprør mot HERREN som deltok i Korahs opprør. Han døde i sin egen synd og etterlot seg ingen sønner.»
37«... skal selv de menn som brakte frem den onde beretningen, dø for pesten fra HERREN.»
12Du strakte ut din høyre hånd, og jorden svelget dem.
8Moses sa da til Korah: «Hør, jeg ber dere, dere Levi-sønner:
61Nadab og Abihu døde da de ofret fremmed ild for HERREN.
45«Gå bort fra denne forsamlingen, så jeg kan ødelegge den i løpet av et øyeblikk.» Og de falt på sine ansikter.
16«Se, disse kvinnene, etter Balaams råd, førte Israels barn til å synde mot HERREN i Peor-saken, og der ble det utbrudd av en plage i HERRENS forsamling.»
9Og de som døde av pesten, ble 24 000.
10Og Herren talte til Moses og sa:
33Mens kjøttet fortsatt var mellom tennene deres, før det var tygd, ble Herrens vrede vekket mot folket, og Herren rammet dem med en meget stor pest.
1Og da folket klaget, var det til Herrens misnøye; Herren hørte det, og hans vrede ble vekket. Herrens ild brant blant dem og fortærte de som var ytterst i leiren.
40De skal være et minne for Israels barn, for at ingen fremmed – som ikke tilhører Aarons slekt – skal komme nær for å ofre røkelse for HERREN, så han ikke blir som Korah og hans følge, slik som HERREN hadde sagt gjennom Moses.
41Men neste dag murret hele Israels forsamling mot Moses og Aaron og sa: «Dere har drept HERRENs folk.»
3Da ville de ha slukt oss fort, idet deres vrede ble tent mot oss:
11Ve dem! For de har gått i Kains fotspor, med grådighet forfulgt Balaams feilvilledelse for egen vinning, og gått til grunne i opprøret til Korah.
12La oss svelge dem levende, som graven, helt hele, som de som går ned i gropen:
6HERREN sendte ildfulle slanger blant dem, som bet folket, og mange israelitter omkom.
10som gikk til grunne ved Endor; de ble til avføring på jorden.
10Men hele forsamlingen befalte å steine dem med steiner. Og HERRENs herlighet åpenbarte seg i forsamlingens telt for alle Israels barn.
4Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.