2 Krønikebok 10:9
Og han spurte dem: «Hvilket råd gir dere meg, for at jeg skal svare dette folket som sier: ‘Let opp noe av det åk din far påla oss?’»
Og han spurte dem: «Hvilket råd gir dere meg, for at jeg skal svare dette folket som sier: ‘Let opp noe av det åk din far påla oss?’»
Han sa til dem: Hvilket råd gir dere, så vi kan svare dette folket som har sagt til meg: Lett noe på åket som din far la på oss?
Han sa til dem: Hva råder dere at vi skal svare dette folket, som har sagt til meg: Lette åket som din far la på oss?
Han sa til dem: «Hva råder dere at vi skal svare dette folket, som har sagt til meg: ‘Gjør åket som din far la på oss, lettere’?»
Han spurte dem: 'Hva råder dere oss til å svare dette folket som har sagt til meg: 'Lett litt på det åket din far la på oss'?'
Han sa til dem: Hva råd gir dere, så vi kan svare dette folket som har talt til meg: Løsne noe av åket som din far la på oss?
Og han sa til dem: Hvilket råd gir dere for at vi skal svare dette folket som har talt til meg, og sagt: Lett noe på åket som din far la på oss?
Han spurte dem: Hva råder dere meg til å svare dette folket som har sagt til meg: Gjør åket lettere for oss, det åket din far la på oss?
Han spurte dem: «Hva råder dere at vi skal svare dette folket som har sagt til meg: ‘Let din fars byrde som han la på oss?’»
Han spurte dem: Hva råd gir dere for å svare dette folket, som har sagt til meg: Lette litt på det åket din far la på oss?
Han spurte dem: Hva råd gir dere for å svare dette folket, som har sagt til meg: Lette litt på det åket din far la på oss?
Han sa til dem: «Hva råder dere meg til å svare dette folket som har bedt meg lette åket min far la på dem?»
He asked them, "What is your advice? How should we answer these people who say to me, 'Lighten the yoke your father put on us'?"
Han sa til dem: Hva råder dere meg til å svare dette folket, som har talt til meg og sagt: Løsne noget av det åket som din far la på oss?
Og han sagde til dem: Hvad raade I, at vi skulle give dette Folk for Svar tilbage, som talede til mig, sigende: Gjør du os det Aag lettere, som din Fader lagde paa os.
And he said unto them, What advice give ye that we may return answer to this people, which have spoken to me, saying, Ease somewhat the yoke that thy father did put upon us?
Han sa til dem: Hva råd gir dere meg for å gi svar til dette folket som har sagt til meg: Lette det åket din far la på oss?
And he said to them, What advice do you give that we may return an answer to this people who have spoken to me, saying, Ease somewhat the yoke that your father did put upon us?
Han spurte dem: Hva råd gir dere, så vi kan svare dette folket som har sagt til meg: Gjør det åket din far la på oss lettere?
Han spurte dem: «Hva råder dere meg til å svare dette folket som sier: Lette noe av åket som din far la på oss?»
Han sa til dem: Hvilket råd gir dere, slik at vi kan svare dette folket som har sagt til meg: Gjør det åket som din far la på oss lettere?
Han sa til dem: Hva er deres råd? Hva skal vi svare dette folket som har sagt til meg: Gjør tyngden av åket som din far la på oss lettere?
And he said{H559} unto them, What counsel{H3289} give ye, that we may return{H7725} answer{H1697} to this people,{H5971} who have spoken{H1696} to me, saying,{H559} Make the yoke{H5923} that thy father{H1} did put{H5414} upon us lighter?{H7043}
And he said{H559}{(H8799)} unto them, What advice{H3289}{(H8737)} give ye that we may return{H7725}{(H8686)} answer{H1697} to this people{H5971}, which have spoken{H1696}{(H8765)} to me, saying{H559}{(H8800)}, Ease{H7043}{(H8685)} somewhat the yoke{H5923} that thy father{H1} did put{H5414}{(H8804)} upon us?
And he sayde vnto the: What is youre councell, that we maye answere this people, which haue spoken vnto me, and saide: Make oure yock lighter, yt thy father layed vpon vs?
And he sayd vnto them, What counsel giue ye, that we may answere this people, which haue spoken to mee, saying, Make the yoke which thy father did put vpon vs, lighter?
And he saide vnto them: What aduise geue ye, that we may aunswere this people, which haue communed with me, saying, Abate somewhat of the yoke which thy father did put vpon vs?
And he said unto them, What advice give ye that we may return answer to this people, which have spoken to me, saying, Ease somewhat the yoke that thy father did put upon us?
He said to them, What counsel give you, that we may return answer to this people, who have spoken to me, saying, Make the yoke that your father did put on us lighter?
and he saith unto them, `What are ye counselling, and we answer this people that have spoken unto me, saying, Make light `somewhat' of the yoke that thy father put upon us?'
And he said unto them, What counsel give ye, that we may return answer to this people, who have spoken to me, saying, Make the yoke that thy father did put upon us lighter?
And he said unto them, What counsel give ye, that we may return answer to this people, who have spoken to me, saying, Make the yoke that thy father did put upon us lighter?
And he said to them, What is your opinion? What answer are we to give to this people who have said to me, Make less the weight of the yoke which your father put on us?
He said to them, "What counsel do you give, that we may return answer to this people, who have spoken to me, saying, 'Make the yoke that your father did put on us lighter?'"
He asked them,“How do you advise me to respond to these people who said to me,‘Lessen the demands your father placed on us’?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Så sendte de etter ham og innkalte ham. Og Jeroboam og hele Israels forsamling kom og talte til Rehoboam og sa:
4 «Faren din påla oss et tungt åkke; derfor, nå, let ned den byrden faren din la på oss, så vil vi tjene deg.»
5 Han svarte dem: «Vent i tre dager, og kom tilbake til meg.» Og folket dro bort.
6 Kong Rehoboam rådførte seg med de eldre mennene som hadde stått for sin far Solomon mens han levde, og sa: «Hva råder dere meg å svare dette folket?»
7 De svarte: «Dersom du i dag vil være deres tjener, tjene dem, svare dem og tale gode ord til dem, skal de forbli dine tjenere for alltid.»
8 Men han forlot de eldres råd og rådførte seg med de unge mennene som var oppvokst med ham og sto nær ham.
9 Han spurte dem: «Hvilket råd gir dere at vi skal svare dette folket, som til meg har sagt: ‘Let ned den byrden som faren din la på oss’?»
10 De unge mennene svarte: «Slik skal du svare til dette folket: ‘Faren din gjorde åkken vår tung, men nå skal min lillefinger være tykkere enn min fars lår.’»
11 «Og nå, ettersom faren din la dere under et tungt åkke, vil jeg legge til ytterligere en byrde: Din far slo dere med piskeslag, men jeg vil straffe dere med skorpioner.»
10 De unge mennene, som hadde vokst opp med ham, svarte: «Slik skal du svare folket: ‘Din far gjorde vårt åk tungt, men du skal lette det noe for oss.’ Og videre: ‘Min lillefinger skal være tykkere enn min fars lår.’
11 For slik som min far la et tungt åk på dere, vil jeg gjøre det enda verre; min far straffet dere med pisk, men jeg vil straffe dere med skorpioner.’
3 Og de sendte bud og tilkalte ham. Så kom Jeroboam og hele Israel og talte til Rehoboam og sa:
4 «Din far gjorde vårt åk tungt. Nå, lett opp noe av den harde trelldom din far påla oss, så vi kan tjene deg.»
5 Han sa til dem: «Kom tilbake til meg om tre dager.» Og folket drog.
6 Da tok kong Rehoboam råd med de gamle mennene som hadde vært hos Salomo, hans far, mens han enda levde, og spurte: «Hvilket råd gir dere meg for å svare dette folket?»
7 De svarte ham: «Er du vennlig og behager dette folket, og taler gode ord til dem, vil de bli dine tjenere for alltid.»
8 Men han forlot det råd de gamle mennene hadde gitt ham, og tok i stedet råd med de unge mennene som hadde vokst opp med ham og sto ved hans side.
13 Kongen svarte folket med hardhet og avviste de eldres råd som de hadde gitt ham.
14 Han talte til dem etter de unge mennenes råd og sa: «Faren deres gjorde åkken deres tung, og jeg vil legge til ytterligere på den. Faren deres slo dere med piskeslag, men jeg vil straffe dere med skorpioner.»
13 Men kongen svarte dem hardt, og han forlot de gamle mennes råd.
14 Han svarte dem etter de unge mennes råd og sa: «Din far gjorde deres åk tungt, men jeg vil forverre det; min far straffet dere med pisk, men jeg vil straffe dere med skorpioner.’
12 Hvordan skal jeg alene klare å bære deres last, deres byrder og deres stridigheter?
13 Velg vise menn, med innsikt og som er anerkjent i deres stammer, så skal jeg gjøre dem til ledere over dere.
14 Og dere svarte meg og sa: Det du har sagt, synes vi er bra å gjøre.
19 Lytt nå til mitt råd! Jeg skal gi deg et råd, og Gud vil være med deg: Vær en leder for folket overfor Gud, slik at de kan føre sine saker til Ham.
22 La dem dømme folket i alle saker: for de større sakene skal de bringe til deg, mens de små sakene dømmer de selv; slik blir arbeidet lettere for deg, og de bærer byrden sammen med deg.
20 Da sa Absalom til Ahithophel: «Drøft med vennene dine og gi meg råd om hva vi skal gjøre.»
37 Og dette landet gir stor inntekt til de konger du har satt over oss på grunn av våre synder; de har også makt over våre kropper og vår husstand etter eget forgodtbefinnende, og vi er i stor nød.
9 Derfor, hør på deres stemme, men gi dem en advarsel og vis dem hvordan den konge som skal herske over dem, vil opptre.
43 Israels menn svarte Juda-mennene: «Vi har ti deler i kongen, og vi har enda større rett til David enn dere. Hvorfor foraktet dere oss at vårt råd ikke ble hørt først om å bringe kongen tilbake?» Og Juda-mennenes ord var hevngjerrigere enn Israels menn sine.
10 Og når du har formidlet alle disse ordene til folket, og de spør: «Hvorfor har Herren uttalt all denne store undergangen over oss? Hva er vår ugjerning, eller hvilken synd har vi begått mot Herren, vår Gud?»,
11 Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss: 'Ta med proviant for reisen, gå ut for å møte dem og si: Vi er deres tjenere; inngå derfor en pakt med oss.'
5 De sa til ham: 'Se, du er gammel, og dine sønner følger ikke din vei. Nå vil vi ha en konge som kan dømme oss, slik som alle andre nasjoner.'
8 Spør dine unge menn, de vil bekrefte det. La derfor de unge menn finne gunst i dine øyne, for vi kommer på en god dag. Gi, ber jeg deg, alt som faller i din hånd til dine tjenere og til din sønn David.
12 Jeg talte også til Zedekiah, kongen av Juda, med disse ordene: Legg din hals under kongen av Babylon, tjen ham og hans folk, og lev.
16 Men de, sammen med våre fedre, handlet hovent, stivnet halsen og hørte ikke etter dine bud.
11 Han sa: 'Slik vil det være med kongen som skal herske over dere: Han vil ta deres sønner og stille dem til tjeneste for sine stridsvogner og som sine ryttere, og noen vil løpe foran hans vogner.'
17 Han vil ta tiendedelen av deres sauer, og dere skal bli hans tjenere.
7 Og de svarte: 'Hvorfor sier vår herre disse ordene? Måtte ikke Gud la sine tjenere handle slik!'
18 Og når folkets barn spør deg: «Vil du ikke vise oss hva dette betyr?»
11 For HERREN talte slik til meg med en mektig hånd og befalte meg at jeg ikke skulle vandre etter dette folks vei, og sa: