2 Krønikebok 25:21
Joash, Israels konge, dro opp, og han og Amaziah, Juda-kongen, møttes ansikt til ansikt i Bethshemesh, som tilhører Juda.
Joash, Israels konge, dro opp, og han og Amaziah, Juda-kongen, møttes ansikt til ansikt i Bethshemesh, som tilhører Juda.
Da dro Joas, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
Joasj, Israels konge, dro da opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amasja, Judas konge, i Bet-Sjemesj som tilhører Juda.
Joas, Israels konge, dro opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amasja, Judas konge, ved Bet-Sjemesj som hører til Juda.
Joasj, kongen i Israel, dro opp, og han og Amasja, kongen i Juda, møttes ansikt til ansikt i Bet-Shemesh, i Juda.
Så drog Joash, Israels konge, opp; og de møtte hverandre ansikt til ansikt, både han og Amazja, Judas konge, i Bet-Sjemesj, som tilhører Juda.
Så dro Joash, kongen av Israel opp; og de så hverandre i ansiktet, både han og Amaziah, kongen av Juda, på Bethshemesh, som tilhører Juda.
Joas, Israels konge, dro opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amazja, kongen av Juda, ved Bet-Semes som tilhører Juda.
Joas, Israels konge, dro opp, og han og Amasja, Juda konge, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesj, som tilhører Juda.
Så dro Joash, Israels konge, og de møtte hverandre ansikt til ansikt, både han og Amazja, Judas konge, ved Bet Shemesh, som tilhører Juda.
Så dro Joash, Israels konge, og de møtte hverandre ansikt til ansikt, både han og Amazja, Judas konge, ved Bet Shemesh, som tilhører Juda.
Joasj, Israels konge, dro opp, og han og Amazja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Semes, som hører til Juda.
So Joash king of Israel went up and he and Amaziah king of Judah faced each other at Beth Shemesh in Judah.
Så dro Joasj, Israels konge, opp og de møtte hverandre ansikt til ansikt, han og Amazja, Judas konge, i Bet-Sjemesj, som hørte til Juda.
Saa drog Joas, Israels Konge, op, og de saae (hverandres) Ansigt, han og Amazia, Judæ Konge, ved Beth-Semes, som hører til Juda.
So Joash the king of Israel went up; and they saw one another in the face, both he and Amaziah king of Judah, at Beth-shemesh, which belongeth to Judah.
Så dro Joasj, Israels konge, ut, og de møtte hverandre ansikt til ansikt, både han og Amasja, Judas konge, ved Bet-Sjemesj som tilhører Juda.
So Joash the king of Israel went up, and they saw one another in the face, both he and Amaziah king of Judah, at Bethshemesh, which belongs to Judah.
Så drog Joasj, kongen av Israel, opp; og han og Amazja, kongen av Juda, så hverandre i øynene ved Bet-semes, som hører til Juda.
Så drog Joasj, kongen av Israel, opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amazja, kongen av Juda, i Bet-Shemesh, som tilhører Juda.
Så dro Joasj, kongen av Israel, opp, og han og Amasja, kongen av Juda, så hverandre i øynene ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
Så dro Joash, kongen av Israel, opp; og han og Amazja, kongen av Juda, møttes ansikt til ansikt i Bet-Sjemesh i Juda.
Then wente Ioas the kynge of Israel vp, & they sawe one another, he and Amasias the kynge of Iuda, at Beth Semes which lyeth in Iuda.
So Ioash the King of Israel went vp: and he, and Amaziah King of Iudah saw one another in the face at Bethshemesh, which is in Iudah.
And so Ioas the king of Israel came vp, and they sawe either other both he and Amaziahu king of Iuda, at Bethsames which is in Iuda.
So Joash the king of Israel went up; and they saw one another in the face, [both] he and Amaziah king of Judah, at Bethshemesh, which [belongeth] to Judah.
So Joash king of Israel went up; and he and Amaziah king of Judah looked one another in the face at Beth-shemesh, which belongs to Judah.
and go up doth Joash king of Israel, and they look one another in the face, he and Amaziah king of Judah, in Beth-Shemesh, that `is' Judah's,
So Joash king of Israel went up; and he and Amaziah king of Judah looked one another in the face at Beth-shemesh, which belongeth to Judah.
So Joash king of Israel went up; and he and Amaziah king of Judah looked one another in the face at Beth-shemesh, which belongeth to Judah.
And so Joash, king of Israel, went up; and he and Amaziah, king of Judah, came face to face at Beth-shemesh in Judah.
So Joash king of Israel went up; and he and Amaziah king of Judah looked one another in the face at Beth Shemesh, which belongs to Judah.
So King Joash of Israel attacked. He and King Amaziah of Judah faced each other on the battlefield in Beth Shemesh of Judah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Da sendte Amaziah budbringere til Jehoash, sønn av Jehoahaz, sønn av Jehu, kongen av Israel, og sa: «Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.»
9Men Jehoash, kongen av Israel, svarte Amaziah, kongen av Juda: «Se for deg at tistelen i Libanon sender et bud til sedertreet i Libanon og sier: «Gjør din datter til hustru for min sønn!» – men idet et vilt dyr passerte, trampet det ned tistelen.»
10Du har virkelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær fornøyd med det og hold deg hjemme; for hvorfor skulle du blande deg og risikere å falle, du selv og Juda med deg?
11Amaziah ville imidlertid ikke høre, og derfor drog Jehoash, kongen av Israel, opp. Han og Amaziah, kongen av Juda, møttes ansikt til ansikt i Bethshemesh, en by som tilhørte Juda.
12Juda ble overvunnet for Israel, og alle flyktet tilbake til sine telter.
13Jehoash, kongen av Israel, tok Amaziah, kongen av Juda, sønn av Jehoash, sønn av Ahaziah, til fange i Bethshemesh, og dro med ham til Jerusalem. Der rev han ned Jerusalems mur fra Efraimgaten til hjørnegaten, fire hundre alen.
17Så tok Amaziah, kongen av Juda, råd og sendte til Joash, sønn av Jehoahaz, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: «Kom, la oss møte hverandre ansikt til ansikt.»
18Joash, Israels konge, sendte et svar til Amaziah, Juda-kongen, og sa: «Tornstikken i Libanon sa til sedertreet i Libanon: «Gi din datter til min sønn til hustru.» Men et vilt dyr fra Libanon passerte forbi og trampet ned tornstikken.»
19Du sier: Se, du har slått edomittene, og ditt hjerte svulmer av stolthet. Forbli nå hjemme; hvorfor blande deg og utsette deg for fare, slik at både du og Juda faller?
20Men Amaziah ville ikke høre, for det var av Gud at han skulle overgi dem til fienden, fordi de søkte etter edomittenes guder.
22Juda ble nedkjempet av Israel, og alle flyktet tilbake til sine telt.
23Joash, Israels konge, tok Amaziah, Juda-kongen, sønn av Joash, sønn av Jehoahaz, ved Bethshemesh, førte ham til Jerusalem, og rev Jerusalems mur ned fra Efraimgaten til hjørnegaten, tilsvarende fire hundre alen.
29Så dro Israels konge og Judas konge Josjafat opp til Ramoth-Gilead.
25Amaziah, sønn av Joash, Juda-kongen, levde i femten år etter at Joash, jehoahaz' sønn og Israels konge, døde.
26Og resten av Amaziahs gjerninger, både de tidlige og de senere, er de ikke skrevet ned i bøkene om Juda og Israels konger?
27Etter at Amaziah hadde vendt seg bort fra å følge Herren, inngikk de en sammensvergelse mot ham i Jerusalem; og han flyktet til Lachish. Men folkene sendte etter ham til Lachish og drepte ham der.
12Og resten av Joash' gjerninger, alt han gjorde, og den styrke han utviste i striden mot Amazias, Judas konge, er de ikke nedtegnet i de kongelige annalene til Israels konger?
13Og Joash sovnet med sine forfedre; og Jeroboam tok over tronen; og Joash ble begravet i Samaria med Israels konger.
15Og alle Jehoashes øvrige gjerninger, hans mektighet og hvordan han kjempet mot Amaziah, kongen av Juda, er de ikke nedtegnet i Israels kongers krøniker?
1I det andre året av Joash, sønn av Jehoahaz, kongen av Israel, regjerte Amaziah, sønn av Joash, kongen av Juda.
28Derfor dro Israels konge og Jehoshaphat, Judas konge, opp til Ramot Gilead.
21For Jozachar, sønn av Shimeath, og Jehozabad, sønn av Shomer, hans tjenere, slo ham og drepte ham; og de begravde ham sammen med sine forfedre i Davids by. Deretter tok Amaziah, hans sønn, over som kongen.
13Men soldatene i den hæren som Amaziah sendte tilbake for å hindre at de deltok i striden, la seg over byene i Juda – fra Samaria helt til Bethhoron – og slo tre tusen av dem, og tok mye bytte.
14Etter at Amaziah var kommet tilbake fra nedslaget over edomittene, tok han med seg gudene til Seirs barn, reiste dem opp som sine egne guder, bøyde seg ned for dem og ofret røkelse til dem.
15Derfor ble Herrens vrede vakt mot Amaziah, og han sendte til ham en profet som sa: «Hvorfor har du søkt etter folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk fra din hånd?»
17Amaziah, sønn av Joash, kongen av Juda, levde i femten år etter at Jehoash, sønn av Jehoahaz, kongen av Israel, døde.
18Og alle Amaziahs øvrige gjerninger er nedtegnet i Juda kongers krøniker, er de ikke?
32Og det skjedde at da kapteinene for stridsvognene så Josjafat, sa de: «Sikkert er det Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, og Josjafat ropte.
8Men hvis du likevel vil gå i kamp, så gjør det og stå fast; Gud vil få deg til å falle foran fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å kaste ned.
9Da spurte Amaziah budbringeren: «Men hva skal vi gjøre med de hundre talentene jeg har gitt til Israels hær?» Og budbringeren svarte: «Herren er i stand til å gi deg mye mer enn dette.»
10Da skilte Amaziah den hæren fra ham – den som var kommet fra Efraim – slik at de kunne vende hjem; derfor ble de svært sinte på Juda, og de dro hjem i stor vrede.
11Amaziah styrket seg og ledet folket sitt ut og dro til Saltdalen, hvor han slo ti tusen av Seirs barn.
25Og Jehoash, Jehoahaz' sønn, tok tilbake byene som hadde blitt tatt fra hans far, Jehoahaz, av Benhadad, Hazaels sønn, ved krig. Tre ganger slo Joash ham, og gjenvant Israels byer.
1Etter dette skjedde det også at moabittene, ammonittene og andre folk sammen med ammonittene kom for å kjempe mot Jehosjafat.
2Og det hendte i det tredje året at Josjafat, Judas konge, kom ned til Israels konge.
15Da vendte kongen tilbake og kom til Jordan. Juda dro til Gilgal for å møte ham og eskortere kongen over Jordan.
21Edom, Moab og Ammons barn,
5Han fulgte deres råd og dro sammen med Jehoram, Ahab's sønn og konge i Israel, ut i strid mot Hazael, kongen i Syria, ved Ramothgilead; og syrierne slo Joram.
6Han vendte tilbake til Jezreel for å la sårhelbredelsen skje etter de skadene han hadde fått ved Ramah i kampen mot Hazael, kongen i Syria. Og Azariah, sønn av Jehoram, konge i Juda, dro ned for å besøke Jehoram, Ahab's sønn, i Jezreel, for han var syk.
15Da ammonittene så at syrierne hadde flyktet, løp de også for Abishai, og dro inn i byen. Deretter kom Joab til Jerusalem.
29Kong Joram dro deretter tilbake til Jezreel for å få helbredet de sårene syrianerne hadde påført ham ved Ramah, da han kjempet mot Hazael, kongen av Syria. Ahazja, Jehorams sønn og konge av Juda, dro ned for å oppsøke Joram, Ahab sin sønn, i Jezreel fordi han var syk.
24For den syriske hæren kom med en liten styrke, men Herren overga en svært stor hær til deres makt, fordi de hadde forlatt Herrens, deres fedres, Gud. Slik utøvde de dom over Joash.
21Joram sa: "Gjør dere klare!" og hans stridsvogn ble gjort klar. Kong Joram av Israel og kong Ahazja av Juda dro ut, hver i sin stridsvogn, og la ut mot Jehu. De møtte ham i Naboths distrikt i Jezreel.
27Når det gjelder hans sønner, de store byrdene som ble lagt på ham, og reparasjonen av Guds hus, se – dette er skrevet i kongenes bok. Og Amazia, hans sønn, regjerte i hans sted.
15Da ropte folket av Juda, og mens de ropte, skjedde det at Gud slo ned Jeroboam og hele Israel for Abija og Juda.
44Og Josjafat skaffet fred med Israels konge.
16«I morgen skal dere gå ut mot dem. Se, de kommer opp ved Ziz-klippen, og dere skal finne dem ved bekksluttningen, like foran Jeruels ødemark.»
22Josefs hus gikk også til angrep på Bethel, og HERREN var med dem.
21Da alle moabittene hørte at kongene var kommet for å kjempe mot dem, samlet de alle som kunne ta på seg rustningen, og stilte seg ved grensen.
10Da sendte Amaziah, prest i Betel, til Jeroboam, Israels konge, og sa: Amos har lagt planer imot deg midt i Israels hus; landet kan ikke bære alle hans ord.