10Og nå har dere til hensikt å holde dem fra Juda og Jerusalem som tjenere for dere, men er det ikke allerede mange synder mot Herren, deres Gud, blant dere?
11Hør derfor etter meg og la de fangne gå fri igjen, de dere har tatt fra deres brødre, for Herrens vrede hviler ilter over dere.
12Da reiste noen av lederne blant Efraims barn seg: Azaria, sønn av Johanan, Berechiah, sønn av Meshillemoth, Jehizkiah, sønn av Shallum, og Amasa, sønn av Hadlai, mot dem som kom fra krigen.
13De sa til dem: Dere skal ikke føre fangene hit, for siden vi allerede har syndet mot Herren, har dere tenkt å legge til flere synder på oss. Vår overtredelse er stor, og Herrens vrede hviler ilter over Israel.
14Da lot de bevæpnede mannene fangene og byttet være, og overlot dem for fyrstene og hele forsamlingen.
15Så reiste noen utpekede menn seg, tok fangene, kledde alle de nakne med byttet, beinte dem, ga dem mat og drikke, salvet dem, bar de svake på eslene og førte dem til Jeriko, palmesbyen, til sine brødre. Deretter dro de tilbake til Samaria.