2 Krønikebok 6:17
«La derfor ditt ord som du talte til din tjener David bli bekreftet.»
«La derfor ditt ord som du talte til din tjener David bli bekreftet.»
La nå, Herre, Israels Gud, det ordet bli stadfestet som du har talt til din tjener David.
La nå, Herre, Israels Gud, det ordet du har talt til din tjener David, bli stadfestet.
Og nå, Herren, Israels Gud, la det ordet du talte til din tjener David, bli stadfestet.
Og nå, HERREN, Israels Gud, la ditt løfte til din tjener David bli stadfestet.
Nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, det som du har talt til din tjener David.
Nå, derfor, O Herre, Israels Gud, la ditt ord bli bekreftet, som du har talt til din tjener David.
Nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli sannhet, som du talte til din tjener David.
Så la nå, Herre, Israels Gud, ditt ord bli stadfestet, det du har talt til din tjener David.
Herre, Israels Gud, la nå ditt ord bli stadfestet, det du har talt til din tjener David.
Herre, Israels Gud, la nå ditt ord bli stadfestet, det du har talt til din tjener David.
Og nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, det som du har talt til din tjener David.
'Now then, LORD, God of Israel, let Your word that You spoke to Your servant David be confirmed.
Og nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli bekreftet, det som du har talt til din tjener David.
Og nu, Herre, Israels Gud! lad dit Ord være sandt, som du talede til din Tjener, til David.
Now then, O LORD God of Israel, let thy word be verified, which thou hast spoken unto thy servant David.
Så la nå, Herre, Israels Gud, ditt ord bli bekreftet, som du har talt til din tjener David.
Now then, O LORD God of Israel, let your word be verified, which you have spoken to your servant David.
Så la nå, Herre, Israels Gud, ditt ord bli bekreftet, som du talte til din tjener David.
Så la altså, Herre, Israels Gud, ditt ord være fast, slik du talte til din tjener David.
Nå derfor, å Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, som du har talt til din tjener David.
Så nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord til din tjener David bli oppfylt.
Now LORDE God of Israel, let yi worde be verified, which thou hast promysed vnto Dauid thy seruaunt.
And now, O Lorde God of Israel, let thy worde be verified, which thou spakest vnto thy seruant Dauid.
And nowe Lord God of Israel, let thy saying be true whiche thou spakest vnto thy seruaunt Dauid.
Now then, O LORD God of Israel, let thy word be verified, which thou hast spoken unto thy servant David.
Now therefore, Yahweh, the God of Israel, let your word be verified, which you spoke to your servant David.
`And now, O Jehovah, God of Israel, is Thy word stedfast that Thou hast spoken to Thy servant, to David,
Now therefore, O Jehovah, the God of Israel, let thy word be verified, which thou spakest unto thy servant David.
Now therefore, O Jehovah, the God of Israel, let thy word be verified, which thou spakest unto thy servant David.
So now, O Lord, the God of Israel, make your word come true which you said to your servant David.
Now therefore, Yahweh, the God of Israel, let your word be verified, which you spoke to your servant David.
Now, O LORD God of Israel, may the promise you made to your servant David be realized.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Du har holdt det du lovet min far David. Du talte med din munn, og med din hånd oppfylte du det, slik det er den dag i dag.»
25«Derfor, Herre, Israels Gud, behold din pakt med din tjener David, min far, slik du lovet ham, og la det aldri mangle en som kan sitte på Israels trone, slik at dine barn holder sin vei og vandrer foran meg, slik du har vandret foran meg.»
26«Og nå, o Gud av Israel, la ditt ord, jeg ber deg, bli bekreftet, slik du talte til din tjener David, min far.»
27«Men skal Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelens himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset jeg har reist.»
23«Derfor, Herre, la det du har talt om din tjener og hans hus bli fastsatt for evig, og gjør som du har sagt.»
24«La det bli fastsatt, så ditt navn blir forherliget for evig, ved å si: ‘HERRENS hær er Israels Gud, en Gud for Israel,’ og la David, din tjener, sitt hus bli evig etablert for deg.»
25«For du, min Gud, har lovet din tjener at du vil bygge et hus for ham, og derfor har din tjener besluttet å bønnfalle deg.»
26«Og nå, Herre, du er Gud og har lovet din tjener denne godheten.»
27«La det derfor behage deg å velsigne din tjener sitt hus, slik at det står for deg for evig; for du velsigner, Herre, og det skal være velsignet for alltid.»
25«Og nå, Herre Gud, la det ord du har ytret om din tjener og hans hus, stå fast for evig, og la alt skje som du har sagt.»
26«La ditt navn bli opphøyet for evig, og si: ‘HERREN Hærskarers Gud er Gud over Israel’, og la Davids hus, ditt tjenerhus, stå fast for deg.»
27«For du, HERREN Hærskarers Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener og sagt: ‘Jeg skal bygge et hus til deg.’ Derfor har din tjener valgt å be denne bønn til deg.»
28«Og nå, Herre Gud, du er den sanne Gud, dine ord er sanne, og du har lovet denne godhet til din tjener.»
29«Så la det nå behage deg å velsigne din tjener sitt hus, slik at det skal bestå for evig for deg; for du, Herre Gud, har talt det, og med din velsignelse la din tjener sitt hus bli velsignet for evig.»
14Han sa: «Å, Israels HERRE, Gud, det finnes ingen Gud som deg verken i himmelen eller på jorden; du som holder din pakt og viser miskunn til dine tjenere som vandrer for deg med hele sitt hjerte.
15Du har oppfylt det du lovet din tjener David, min far; du talte med din munn og oppfylte det med din hånd, slik det er i dag.»
16«Nå, å, Israels HERRE, Gud, hold også det løftet du gav din tjener David, min far: at det aldri skal mangle en konge i mitt syn som sitter på Israels trone, samtidig som dine barn tar vare på å vandre etter min lov, slik du har vandret før meg.»
4Han sa: «Velsignet være Israels HERRE, Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte til min far David, og sa:
18«Men skal Gud virkelig bo blant mennesker på jorden? Se, selv himmelen, ja de øverste himmelrommene, kan ikke romme deg; hvor mye mindre det huset jeg har bygd!»
19«Se derfor til bønnene og anropene fra din tjener, å, Herren, min Gud, og lytt til den bønn og det rop din tjener retter mot deg.»
10Derfor har Herren oppfylt sitt ord slik han sa: Jeg har reist meg opp på min far Davids sted, og satt meg på Israels trone, slik Herren lovte, og jeg har bygd et hus for navnet til Israels HERRE, Gud.
11I det huset har jeg plassert arken, hvor Herrens pakt med Israels barn er oppbevart.
15Han fortsatte: «Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sin hånd oppfylte ordet, idet han sa:
7Da var det i mitt far Davids hjerte å bygge et hus til ære for navnet til Israels HERRE, Gud.
8Men Herren sa til min far David: «Så lenge det har ligget i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du rett, for det var oppriktig ment.»
11Og HERRENS ord kom til Salomo og sa:
12Når det gjelder dette huset du bygger, hvis du vil vandre etter mine lover, utføre mine dommer og holde alle mine bud, slik at du følger dem, da skal jeg oppfylle mitt ord overfor deg, slik jeg talte til David, din far:
11Nå, min sønn, måtte Herren være med deg; lykkes og bygg HERRENS hus, din Guds hus, slik han har sagt om deg.
4For at Herren skal holde sitt ord om meg, som han har uttalt: ‘Om dine barn følger sin vei og vandrer for meg i sannhet med hele sitt hjerte og all sin sjel, skal det aldri mangle en mann på Israels trone.’
20«Herren har oppfylt sitt ord han talte, og jeg har tatt min far Davids plass og sitter nå på Israels trone, slik Herren lovte, og jeg har reist et hus til Herrens, Israels Guds, navn.»
19«Dette er ennå en liten ting i dine øyne, Herre Gud; men du har også talt om ditt tjenerhus for en lang framtid. Er ikke dette slik mennesker er, Herre Gud?
20Hva kan David da si mer til deg? Du, Herre Gud, kjenner din tjener.»
21«For ditt ords skyld, og i samsvar med ditt eget hjerte, har du gjort alle disse store ting for at din tjener skal få kjenne dem.»
15«Etter alle disse ordene og dette synet talte Natan til David slik.»
16David, kongen, kom og satte seg for HERREN og sa: «Hvem er jeg, HERRENS Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?»
17«Og likevel var dette en liten sak i dine øyne, Gud; for du har også talt om min tjener sitt hus for en lang tid fremover, og du har sett på meg med den ære som tilkommer en mann av høy rang, HERRENS Gud.»
18«Hva mer kan David si til deg for din tjeners ære? For du kjenner din tjener.»
19«Herre, for din tjeners skyld og etter ditt eget hjerte, har du gjort alle disse store tingene og åpenbart alt det mirakuløse.»
9Nå, Herre Gud, la din pakt med David, min far, stå fast, for du har gjort meg til konge over et folk så tallrikt som jordens støv.
6«Hvor jeg enn har vandret med hele Israel, har jeg talt et ord til enhver av Israels dommere, dem jeg befalte å forsyne mitt folk, og spurt: Hvorfor har dere ikke bygget et hus av seder til meg?»
7«Derfor skal du fortelle min tjener David: Slik sier HERRENS hær: Jeg tok deg ut av sauelåven, selv mens du gjette sauene, for at du skulle bli leder for mitt folk Israel.»
17Når det gjelder deg, dersom du vil vandre for meg slik din far David vandret, og gjøre alt jeg har befalt deg og holde fast ved mine lover og dommer;
18da vil jeg stadfeste tronen i ditt rike, slik jeg forpliktet meg til med din far David, idet jeg sa: Det skal aldri mangle en hersker i Israel.
16«Ditt hus og ditt rike skal stå fast for alltid for deg; tronen din skal være evig.»
17Slik talte Nathan til David, i samsvar med alle disse ord og denne åpenbaring.»
17«Det lå i min far Davids hjerte å bygge et hus til Herrens, Israels Guds, navn.»
40«Nå, min Gud, la – jeg ber deg – dine øyne være åpne og dine ører lytte til den bønn som rettes mot dette stedet.»
5da vil jeg sikre tronen over ditt kongerike i Israel for evig, slik jeg lovet David, din far, da jeg sa: Det skal aldri mangle en etterfølger på Israels trone.»
5Se, jeg har til hensikt å bygge et hus for Herrens navn, min Guds, slik Herren lovet David, min far, og sa: 'Din sønn, som jeg vil sette på din trone i din plass, skal bygge et hus for mitt navn.'
38Og det skal skje at hvis du vil høre etter alt jeg befaler deg, og vandre i mine veier, og gjøre det som er rett i mine øyne ved å holde mine lover og bud, slik som David, min tjener, gjorde, da vil jeg være med deg, bygge et sikkert hus for deg, slik jeg bygde for David, og gi Israel til deg.