2 Kongebok 1:9
Kongen sendte da en kaptein med femti menn til ham. Han gikk opp for å møte ham, og se – han satt på toppen av en høyde. Kapteinen ropte: 'Du Guds mann, kongen befaler: Kom ned!'
Kongen sendte da en kaptein med femti menn til ham. Han gikk opp for å møte ham, og se – han satt på toppen av en høyde. Kapteinen ropte: 'Du Guds mann, kongen befaler: Kom ned!'
Da sendte kongen en kaptein over femti mann med sine femti til ham. Han gikk opp til Elia, og se, han satt på toppen av en høyde. Kapteinen ropte til ham: Du Guds mann, kongen sier: Kom ned!
Han sendte en kaptein over femti med hans femti til ham. Kapteinen gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!
Han sendte til ham en offiser med femti mann. Offiseren gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!
Da sendte kongen en kommandant med femti menn til Elia. Kommandanten gikk opp til ham der han satt på toppen av en høyde og sa: 'Mann av Gud, kongen befaler deg å komme ned!'
Så sendte kongen en høvedsmann over femti med hans femti menn til ham. Han gikk opp til Elia, som satt på toppen av en ås, og sa til ham: Du gudsmann, kongen har sagt: Kom ned!
Da sendte kongen en kaptein med femti menn til ham. Og han gikk opp til ham; og der satt han på toppen av et fjell. Han sa til ham: Du mann av Gud, kongen har sagt: Kom raskt ned.
Kongen sendte en offiser med femti mann til ham. Offiseren gikk opp til Elia, som satt på toppen av fjellet, og sa til ham: 'Guds mann, kongen sier at du skal komme ned.'
Så sendte han en kommandant med femti mann til Elia. Kommandanten gikk opp til ham der han satt på toppen av en høyde og sa til ham: 'Du Guds mann, kongen befaler deg å komme ned.'
Da sendte kongen en høvedsmann med femti mann til ham. Han gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av en høyde. Han sa til ham: Du Guds mann, kongen sier: Kom ned.
Da sendte kongen en høvedsmann med femti mann til ham. Han gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av en høyde. Han sa til ham: Du Guds mann, kongen sier: Kom ned.
Kongen sendte en høvedsmann over femti med hans femti mann til Elia. Han gikk opp, og se, han satt på toppen av berget. Han sa til ham: ‘Guds mann, kongen har sagt: Kom ned!’
Then the king sent a captain with his fifty men to Elijah. He went up to Elijah, who was sitting on the top of the hill, and said to him, 'Man of God, the king says, "Come down."'
Kongen sendte deretter en offiser med femti mann til Elia. Offiseren gikk opp til Elia, som satt på toppen av en høyde, og sa til ham: 'Guds mann, kongen har befalt at du skal komme ned.'
Og han sendte en Høvedsmand over Halvtredsindstyve til ham, og hans Halvtredsindstyve; og han kom op til ham, og see, han sad paa Bjergets Top, og han sagde til ham: Du Guds Mand! Kongen siger: Kom ned.
Then the king sent unto him a captain of fifty with his fifty. And he went up to him: and, behold, he sat on the top of an hill. And he spake unto him, Thou man of God, the king hath said, Come down.
Da sendte kongen en offiser med femti mann til ham. Offiseren gikk opp til Elia, som satt på toppen av en høyde, og sa til ham: Du Guds mann, kongen sier: Kom ned!
Then the king sent to him a captain of fifty with his fifty. And he went up to him, and behold, he sat on the top of a hill. And he spoke to him, Man of God, the king has said, Come down.
Da sendte [kongen] en høvedsmann med femti mann til ham, og de gikk opp til ham. Se, han satt på toppen av en haug. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned.
Kongen sendte ham en offiser med femti mann, og han gikk opp til Elia (som satt på toppen av en høyde), og han sa til ham: 'Du Guds mann, kongen sier: Kom ned.'
Da sendte kongen en høvedsmann med femti menn til ham. Han gikk opp til Eli'a, som satt på toppen av en høyde. Høvedsmannen sa til ham: Du gudsmann, kongen sier: Kom ned.
Kongen sendte så en leder over femti med sine femti menn til ham. Han gikk opp til ham der han satt på toppen av en høyde, og sa: Guds mann, kongen sier: Kom ned.
Then [the king]{H4428} sent{H7971} unto him a captain{H8269} of fifty{H2572} with his fifty.{H2572} And he went up{H5927} to him: and, behold, he was sitting{H3427} on the top{H7218} of the hill.{H2022} And he spake{H1696} unto him, O man{H376} of God,{H430} the king{H4428} hath said,{H1696} Come down.{H3381}
Then the king{H4428} sent{H7971}{(H8799)} unto him a captain{H8269} of fifty{H2572} with his fifty{H2572}. And he went up{H5927}{(H8799)} to him: and, behold, he sat{H3427}{(H8802)} on the top{H7218} of an hill{H2022}. And he spake{H1696}{(H8762)} unto him, Thou man{H376} of God{H430}, the king{H4428} hath said{H1696}{(H8765)}, Come down{H3381}{(H8798)}.
And he sent vnto him a captaine ouer fiftye, with the same fyftye. And whan he came vnto him, beholde, he sat aboue vpon the mout. He sayde vnto him: Thou ma of God, the kynge sayeth: Thou shalt come downe
Therefore the King sent vnto him a captaine ouer fiftie with his fiftie men, who went vp vnto him: for beholde, he sate on the toppe of a mountaine, and he saide vnto him, O man of God, the King hath commanded that thou come downe.
Then the king sent vnto him a captayne ouer fiftie, with his fiftie men: which came to him (and beholde he sat on the top of an hill) And he spake vnto him, Thou man of God, the king hath saide: come downe.
¶ Then the king sent unto him a captain of fifty with his fifty. And he went up to him: and, behold, he sat on the top of an hill. And he spake unto him, Thou man of God, the king hath said, Come down.
Then [the king] sent to him a captain of fifty with his fifty. He went up to him: and, behold, he was sitting on the top of the hill. He spoke to him, man of God, the king has said, Come down.
And he sendeth unto him a head of fifty and his fifty, and he goeth up unto him (and lo, he is sitting on the top of the hill), and he speaketh unto him, `O man of God, the king hath spoken, Come down.'
Then `the king' sent unto him a captain of fifty with his fifty. And he went up to him: and, behold, he was sitting on the top of the hill. And he spake unto him, O man of God, the king hath said, Come down.
Then [the king] sent unto him a captain of fifty with his fifty. And he went up to him: and, behold, he was sitting on the top of the hill. And he spake unto him, O man of God, the king hath said, Come down.
Then the king sent to him a captain of fifty with his fifty men; and he went up to him where he was seated on the top of a hill, and said to him, O man of God, the king has said, Come down.
Then [the king] sent a captain of fifty with his fifty to him. He went up to him; and behold, he was sitting on the top of the hill. He said to him, "Man of God, the king has said, 'Come down!'"
The king sent a captain and his fifty soldiers to retrieve Elijah. The captain went up to him, while he was sitting on the top of a hill. He told him,“Prophet, the king says,‘Come down!’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Elias svarte kapteinen med femti: 'Om jeg er en Guds mann, la ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti.' Og ild kom ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti.
11 Han sendte enda en kaptein med femti menn til ham, og han sa: 'Å, Guds mann, slik har kongen befalt: Kom ned med en snarvei!'
12 Elias svarte: 'Om jeg er en Guds mann, la ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti.' Og Guds ild kom ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti.
13 Så sendte han en tredje kaptein med femti menn. Denne tredje kapteinen gikk opp, møtte Elias og falt på kne for ham. Han ba: 'Å, Guds mann, jeg ber deg: La mitt liv og livet til disse femti tjenestemennene være verdifullt i dine øyne.'
14 Se, ild kom ned fra himmelen og brant opp de to første kapteinene og deres menn; derfor, la mitt liv nå være verdifullt i dine øyne.
15 Herrens engel sa til Elias: 'Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.' Elias reiste seg og gikk ned sammen med ham til kongen.
16 Han sa til kongen: 'Slik sier Herren: Ettersom du sendte budbringere for å forhøre dere om Baalzebub, Ekrons gud – er det ikke fordi det ikke finnes en Gud i Israel å høre hans ord fra? – derfor skal du ikke komme ned fra den seng du er steget opp fra, men du skal utvilsomt dø.'
3 Men Herrens engel sa til Elias fra Tishbe: 'Stå opp, gå opp og møt budbringerne fra Samarias konge, og si til dem: Er det ikke fordi det ikke finnes en Gud i Israel at dere går for å forhøre dere hos Baalzebub, Ekrons gud?'
4 Derfor sier Herren: Du skal ikke komme ned fra den seng du er steget opp fra, men du skal utvilsomt dø.' Elias dro deretter.
5 Da budbringerne vendte tilbake til ham, spurte han: 'Hvorfor er dere nå vendt tilbake?'
6 De svarte: 'En mann møtte oss og sa: Gå tilbake til kongen som sendte dere og si til ham: Slik sier Herren: Er det ikke fordi det ikke finnes en Gud i Israel at du sender bud etter Baalzebub, Ekrons gud? Derfor skal du ikke komme ned fra den seng du er steget opp fra, men du skal utvilsomt dø.'
7 Han spurte dem: 'Hvilken slags mann var det som møtte dere og ga dere disse ordene?'
8 De svarte: 'Han var en hårete mann, med et lærbelte om livet.' Og han sa: 'Det er Elias fra Tishbe.'
9 Han kom til en hule der og slo seg ned, og se, Herrens ord kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elijah?»
5 Da han kom frem, så han at hærens ledere satt der, og han sa: "Jeg har et ærend til deg, kaptein." Jehu svarte: "Til hvem av oss alle?" Han sa: "Til deg, kaptein."
11 Og nå sier du: 'Gå og fortell herren din: Se, Elias er her!'
12 Så snart jeg er borte fra deg, vil Herrens ånd føre deg til steder jeg ikke vet om, og når jeg kommer og forteller Ahab mens han ikke finner deg, vil han drepe meg; men jeg, din tjener, har fryktet Herren helt siden jeg var ung.
14 fulgte etter Guds mann og fant ham sittende under en eik. Han spurte: «Er du Guds mann som kom fra Juda?» Og han svarte: «Ja, det er jeg.»
28 Og Herrens ord kom igjen til Elias, den tishbittiske, og sa:
1 Og Elijah, Tisbiten, som var fra Gilead, sa til Ahab: «Så sant HERRENS, Israels Gud, lever, foran hvem jeg står, skal det ikke falle dugg eller regn i disse årene, men etter mitt ord.»
2 Og HERRENS ord kom til ham og sa:
15 Og profetenes sønner, som var i Jeriko for å se ham, sa: «Elias’ ånd hviler over Elisa.» De kom for å møte ham og bøyde seg ned foran ham.
16 De sa til ham: «Se, dine tjenere er femti sterke menn; la dem gå, jeg ber deg, og let etter din herre, så han ikke skulle ha blitt tatt opp av HERRENS ånd og kastet på et fjell eller ned i en dal.» Men han svarte: «Dere skal ikke sende dem.»
13 Da Elijah hørte dette, pakket han mantelen rundt ansiktet, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Da kom en stemme til ham og sa: «Hva gjør du her, Elijah?»
8 Da Elisha, Guds mann, hørte at Israels konge hadde rev sine klær, sendte han et bud til kongen og spurte: 'Hvorfor har du revet dine klær? La ham komme til meg, så skal han få vite at det finnes en profet i Israel.'
9 Så kom Naaman med sine hester og sin vogn, og han stanset ved inngangsdøren til Elishas hus.
17 Og Herrens ord kom til Elias, den tishbittiske, og sa:
18 «Reis deg og gå ned for å møte Ahab, Israels konge, som oppholder seg i Samaria. Se, han er i Naboths vinmark, der han har gått ned for å ta den i besittelse.»
14 Og nå sier du: 'Gå og fortell herren din: Se, Elias er her,' og slike vil han drepe meg.
7 Da Obadja var på vei, møtte han Elias, kjente ham igjen, falt ned på jorden og sa: Er du den min Herre Elias?
8 Elias svarte: Jeg er det. Gå og fortell herren din: 'Se, Elias er her!'
9 Obadja spurte: Hva har jeg gjort for at du skulle overgi din tjener i Ahab sin hånd for å drepe meg?
16 Obadja gikk da for å møte Ahab og fortalte ham, og Ahab gikk i møte med Elias.
12 Jehoshaphat sa da: 'Herrens ord er med ham.' Dermed dro kongen av Israel, Jehoshaphat og kongen av Edom ned til ham.
9 Da kalte Israels konge en offiser og sa: «Skynd deg hit, Mikaia, Imlahs sønn.»
7 Elisa kom til Damaskus, og kong Benhadad av Syria var syk. Det ble meddelt ham at Guds mann var kommet dit.
19 Så dro Elijah derfra og fant Elisha, Shaphats sønn, som pløyde med tolv oksepar foran seg, selv om han kun pløyde med det tolvte. Elijah gikk forbi ham og kastet sin kappe over ham.
20 Elisha forlot okseparene, løp etter Elijah og sa: «La meg, jeg ber deg, kysse min far og min mor, så vil jeg følge deg.» Men Elijah svarte: «Gå tilbake, for hva har jeg gjort mot deg?»
53 Kong Salomo sendte etter ham, og de førte ham ned fra alteret. Han kom og bøyde seg for kong Salomo, og Salomo sa til ham: «Gå hjem til ditt hus.»
42 Ahab gikk opp for å spise og drikke, mens Elias steg opp til toppen av Karmelfjellet, kastet seg ned på jorden og la ansiktet mellom kneene.
2 Da sendte Jezebel en budbringer til Elijah og sa: «La gudene gjøre mot meg, og enda mer, om jeg ikke gjør ditt liv til likt livet til en av dem innenfor omtrent denne tid i morgen.»
1 Slik sier HERREN: Gå ned til Judas konges hus og tal der dette ordet,
1 Og det skjedde etter mange dager at Herrens ord kom til Elias i det tredje året, og han sa: Gå, vis deg for Ahab, så vil jeg sende regn over jorden.
36 Ved aftenofringen nærmet Elias, profeten, seg og ropte: Herre, Gud for Abraham, Isak og Israel, la det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
7 Men en Guds budbringer kom til ham og sa: «O konge, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel – det vil si med alle Efraims barn.»
13 Se, en profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Slik taler Herren: Har du sett denne enorme hærskaren? I dag vil jeg overlevere den til din makt, så du kan erfare at jeg er Herren.
1 Og se, en Guds mann kom fra Juda med Herrens ord til Betel, og Jeroboam sto ved alteret for å brenne røkelse.