2 Samuelsbok 13:3
Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, og Jonadab var en særdeles lur mann.
Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, og Jonadab var en særdeles lur mann.
Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Sjima, Davids bror; og Jonadab var en svært slu mann.
Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Sjimea, Davids bror. Jonadab var en svært slu mann.
Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Sjimea, Davids bror. Jonadab var en svært slu mann.
Men Amnon hadde en venn ved navn Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror. Jonadab var en meget klok mann, kjent for sin kløkt.
Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Davids bror Shimeah, og Jonadab var en meget klok mann.
Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror; og Jonadab var en svært listig mann.
Men Amnon hadde en venn ved navn Jonadab, sønnen til Davids bror Simea, og Jonadab var en svært klok mann.
Amnon hadde imidlertid en venn som het Jonadab, sønn av Davids bror Shimeah, og Jonadab var en meget smart mann.
Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror. Jonadab var en meget slu mann.
Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror. Jonadab var en meget slu mann.
Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimea, Davids bror. Jonadab var en svært klok mann.
Now Amnon had a friend named Jonadab, the son of Shimeah, David’s brother. Jonadab was a very shrewd man.
Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimea, Davids bror. Jonadab var en veldig klok mann.
Men Amnon havde en Ven, hvis Navn var Jonadab, en Søn af Simea, Davids Broder, og Jonadab var en saare viis Mand.
But Amnon had a friend, whose name was Jonadab, the son of Shimeah David's brother: and Jonadab was a very subtil man.
Men Amnon hadde en venn som hette Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror. Jonadab var en meget listig mann.
But Amnon had a friend named Jonadab, the son of Shimeah, David's brother; and Jonadab was a very cunning man.
Men Amnon hadde en venn ved navn Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror; og Jonadab var en veldig listig mann.
Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, og Jonadab var en klok mann.
Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror; og Jonadab var en veldig lur mann.
Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, og Jonadab var en veldig klok mann.
But Ammon had a frede, whose name was Ionadab the sonne of Simea Dauids brother, And the same Ionadab was a very wyse man,
But Amnon had a friend called Ionadab, the sonne of Shimeah Dauids brother: and Ionadab was a very subtile man.
But Amnon had a frende called Ionadab, the sonne of Simah, Dauids brother: And Ionadab was a very subtile man.
But Amnon had a friend, whose name [was] Jonadab, the son of Shimeah David's brother: and Jonadab [was] a very subtil man.
But Amnon had a friend, whose name was Jonadab, the son of Shimeah, David's brother; and Jonadab was a very subtle man.
And Amnon hath a friend, and his name `is' Jonadab, son of Shimeah, David's brother, and Jonadab `is' a very wise man,
But Amnon had a friend, whose name was Jonadab, the son of Shimeah, David's brother; and Jonadab was a very subtle man.
But Amnon had a friend, whose name was Jonadab, the son of Shimeah, David's brother; and Jonadab was a very subtle man.
But Amnon had a friend whose name was Jonadab, the son of Shimeah, David's brother: and Jonadab was a very wise man.
But Amnon had a friend, whose name was Jonadab, the son of Shimeah, David's brother; and Jonadab was a very subtle man.
Now Amnon had a friend named Jonadab, the son of David’s brother Shimeah. Jonadab was a very crafty man.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Men Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, svarte: «La ikke min herre tro at alle de unge mennene, kongens sønner, er drept; for bare Amnon er død. Dette var bestemt av Absalom helt fra den dagen han tvang sin søster Tamar.»
33La derfor ikke kongen ta det til sitt hjerte at alle hans sønner er døde, for bare Amnon er død.
34Absalom flyktet, og den unge vakten løftet blikket og så at mange mennesker nærmet seg langs bakken på baksiden av veien.
35Jonadab sa da til kongen: «Se, kongens sønner kommer – akkurat som din tjener sa.»
4Han spurte ham: «Hvorfor er du, som kongens sønn, så dyster dag for dag? Vil du ikke fortelle meg?» Og Amnon svarte: «Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.»
5Da sa Jonadab til ham: «Legg deg ned på sengen og lat som om du er syk, og når din far kommer for å se deg, si: 'Vær så snill, la min søster Tamar komme, og server meg et måltid. La henne pynte maten foran meg, så jeg kan se det og spise den fra hennes hånd.'»
6Så la Amnon seg og lignet sykdom, og da kongen kom for å se ham, sa Amnon: «Vær så snill, la Tamar, min søster, komme og lag et par kaker foran meg, så jeg kan spise dem fra hennes hånd.»
7Da sendte David et bud til Tamar og sa: «Gå nå til din bror Amnons hus og server ham et måltid.»
1Og det skjedde etter dette at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som het Tamar, og Amnon, Davids sønn, elsket henne.
2Og Amnon ble så plaget at han ble syk av begjæret etter sin søster Tamar, for hun var jomfru; og Amnon følte at det ville være vanskelig for ham å handle med henne.
20Så sa Absalom, hennes bror: «Har Amnon, din bror, vært hos deg? Men hold nå kjeft, min søster; han er din bror. Ikke legg for stor vekt på dette.» Tamar forble der, forlatt i Absaloms hus.
21Da kong David hørte alt dette, ble han svært opprørt.
22Og Absalom talte verken godt eller vondt om Amnon, for han hatet Amnon fordi han hadde tvunget sin søster Tamar.
23Etter to hele år arrangerte Absalom en saueklipp i Baalhazor, ved siden av Efraim, og han inviterte alle kongens sønner.
26Da sa Absalom: «Om ikke alle får dra med, så la i alle fall min bror Amnon gå med oss.» Og kongen spurte: «Hvorfor skal han dra med deg?»
27Men Absalom presset ham, slik at han til slutt lot Amnon og alle kongens sønner dra med seg.
28Absalom befalte sine tjenere: «Legg merke til når Amnons hjerte blir beruset av vin, og når jeg sier til dere: Slå Amnon; da skal dere drepe ham, uten frykt – har jeg ikke befalt dere? Vær modige og tapre.»
29Og Absaloms tjenere gjorde mot Amnon akkurat som han hadde beordret. Deretter reiste alle kongens sønner seg, satte seg opp på sine muldyr og flyktet.
2I Hebron ble Davids sønner født, og hans førstefødte var Amnon, av Ahinoam, jizreelittinnen.
10Da sa Amnon til Tamar: «Bær maten inn i rommet, så jeg kan spise fra din hånd.» Og Tamar tok med seg de kakene hun hadde laget, og bar dem inn til sin bror Amnon.
11Når hun hadde servert ham maten, tok han tak i henne og sa: «Kom, ligg med meg, min søster.»
6Hans far hadde aldri irettesatt ham med et «Hvorfor har du gjort slik?» – han var dessuten en særdeles staselig mann, og hans mor fødte ham i Absaloms bilde.
7Han rådførte seg med Joab, Zeruias sønn, og med presten Abiatar, og de fulgte Adonijah og hjalp ham.
1Dette var Davids sønner, som ble født til ham i Hebron: den førstefødte Amnon, av Ahinoam, jizreelitten; den andre, Daniel, av Abigail, karmelitten:
2Den tredje var Absalom, sønn av Maachah, datter av Talmai, kongen av Geshur; den fjerde, Adonijah, sønn av Haggith:
32Davids onkel Jonathan var også en rådgiver, en vis mann og en skriver, og Jehiel, Hachmonis sønn, var med kongens sønner.
33Ahithophel var kongens rådgiver, og Hushai, en Architt, var kongens følgesvenn.
24Deretter kom David til Mahanaim, mens Absalom krysset Jordan sammen med alle Israels menn.
25Absalom utnevnte Amasa til hærfører i stedet for Joab. Amasa var sønn av en mann ved navn Ithra, en israelitt som hadde sluttet seg til Abigail, datter av Nahash, og søster til Zeruia, Joabs mor.
39Kong Davids hjerte lengtet etter å få møte Absalom, for han fant trøst i at Amnon nå var død.
1Og det skjedde etter dette at kongen over Ammonittene døde, og hans sønn Hanun tok tronen i hans sted.
2Da sa David: »Jeg skal vise Hanun, Nahash sin sønn, samme godhet som hans far viste meg.« David sendte sine tjenere for å trøste ham på vegne av hans far, og hans tjenere drog inn i Ammons land.
3Men amonittenes ledere spurte sin herre Hanun: »Tror du at David ærer faren din ved å sende trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere for å speide ut byen, undersøke den og forberede dens undergang?»
25«Du vet at Abner, Ners sønn, kom for å bedra deg, for å holde rede på dine utganger og innganger og for å få oversikt over alt du gjør.»
26Da Joab hadde forlatt David, sendte han sendebud etter Abner, som hentet ham tilbake fra Sirahs brønn – noe David ikke visste noe om.
1Nå merket Joab, Zeruias sønn, at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
2David sa: «Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønn av Nahash, fordi faren hans viste meg vennlighet.» Og David sendte budbringere for å trøste ham med hensyn til hans far. Slik dro Davids tjenere til ammonittenes land for å trøste Hanun.
3Men prinsene blant ammonittene spurte Hanun: «Tror du at David ærer din far ved å sende trøstere til deg? Er ikke hans tjenere kommet til deg for å speide, for å skade deg, og for å undersøke landet?»
11En av Joabs menn stod ved ham og sa: «La den som favoriserer Joab og er for David, gå etter Joab.»
14Men han hørte ikke på henne, og siden han var sterkere enn hun, tvingte han henne og lå med henne.
15Da vendte Amnon seg mot henne med en overveldende hat, så sterkt at hans hat overgikk den kjærligheten han tidligere hadde følt for henne, og han sa: «Reis deg opp, gå nå.»
17Jonathan og Ahimaas holdt seg ved Enrogel, for de kunne ikke risikere å bli sett når de nærmet seg byen. En ung kvinne gikk og varslet dem, og de gikk deretter og fortalte det til kong David.
18Likevel fikk en gutt øye på dem og meldte det til Absalom; men både Jonathan og Ahimaas forlot stedet i all hast og søkte ly i huset til en mann i Bahurim, som hadde en brønn på gården, og de gikk ned dit.
13For ellers ville jeg ha bringe skade over mitt eget liv, for ingenting er skjult for kongen, og du kunne like godt ha vendt deg imot meg.
6«For du elsker dine fiender og hater dine venner. Du har i dag sagt at du ikke gjør forskjell på ledere og tjenere; jeg ser nå at om Absalom hadde levd og vi alle hadde omkommet, så ville det tilfredsstille deg.»
17Absalom spurte Hushai: «Er dette din omsorg for din venn? Hvorfor fulgte du ikke din venn?»
2Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede av David, og han sa til David: «Min far Saul prøver å drepe deg. Derfor ber jeg deg, pass på deg selv til morgenen kommer, og opphold deg på et skjult sted – gjem deg!»
11Sammen med Absalom dro to hundre menn ut fra Jerusalem, utvalgte til oppdrag, men de gikk uten å ane noe om den sanne bakgrunnen.
32Og Herren skal la hans blod komme tilbake over hans eget hode. Han, som uten at min far David visste om det, drepte to menn som var mer rettferdige og bedre enn han – Abner, sønn av Ner, lederen for Israels hær, og Amasa, sønn av Jether, lederen for Judas hær.
37Slik gikk Hushai, Davids venn, tilbake til byen, mens Absalom gikk inn i Jerusalem.