2 Samuelsbok 14:29
Derfor sendte han etter Joab for å få ham til å møte kongen, men Joab ville ikke komme til ham; og da han sendte bud en andre gang, ville han heller ikke komme.
Derfor sendte han etter Joab for å få ham til å møte kongen, men Joab ville ikke komme til ham; og da han sendte bud en andre gang, ville han heller ikke komme.
Da sendte Absalom bud på Joab for å be ham gå til kongen for ham, men han ville ikke komme til ham. Han sendte bud en gang til, for annen gang, men han ville ikke komme.
Absalom sendte bud til Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte en gang til, men han ville ikke komme.
Absalom sendte bud til Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte en gang til, for annen gang, men han ville ikke komme.
Deretter sendte Absalom bud etter Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme. Han sendte en gang til, men han ville fortsatt ikke komme.
Derfor sendte Absalom bud etter Joab, for å sende ham til kongen, men han gikk ikke til ham; da han sendte for ham igjen for andre gang, kom han heller ikke.
Derfor sendte Absalom bud til Joab for å få ham sendt til kongen; men han ville ikke komme til ham; og da han sendte igjen for andre gang, ville han fortsatt ikke komme.
Absalom sendte bud til Joab for å sende ham til kongen, men Joab ville ikke komme til ham. Han sendte en gang til, men han ville fortsatt ikke komme.
Da sendte Absalom bud på Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte bud annen gang, men han ville ikke komme.
Derfor sendte Absalom bud på Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham, og da han sendte på nytt for andre gang, kom han ikke.
Derfor sendte Absalom bud på Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham, og da han sendte på nytt for andre gang, kom han ikke.
Absalom sendte bud etter Joab for å få ham til å gå til kongen, men Joab ville ikke komme. Han sendte en gang til, men Joab ville fremdeles ikke komme.
Then Absalom sent for Joab to send him to the king, but Joab refused to come to him. So he sent for him a second time, but Joab still refused to come.
Absalom sendte bud etter Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme. Da sendte han for ham en gang til, men han ville ikke komme.
Og Absalom sendte Bud til Joab for at sende ham til Kongen, men han vilde ikke komme til ham; og han sendte endnu anden Gang, dog vilde han ikke komme.
Therefore Absalom sent for Joab, to have sent him to the king; but he would not come to him: and when he sent again the second time, he would not come.
Derfor sendte Absalom bud etter Joab for å få sendt ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Da han sendte igjen, for andre gang, ville han heller ikke komme.
Therefore Absalom sent for Joab, to send him to the king; but he would not come to him: and when he sent again the second time, he would not come.
Da sendte Absalom etter Joab, for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham; og han sendte igjen en annen gang, men han ville ikke komme.
Absalom sendte bud til Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte igjen for andre gang, men han ville fortsatt ikke komme.
Så sendte Absalom bud etter Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte igjen en annen gang, men han ville ikke komme.
Så sendte Absalom bud etter Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte en gang til, men han kom fortsatt ikke.
And Absalom sent for Ioab, that he mighte sende him to the kynge. And he wolde not come to him. But he sent the seconde tyme, yet wolde he not come.
Therefore Absalom sent for Ioab to sende him to the King, but he would not come to him: and when he sent againe, he would not come.
Therfore Absalom sent for Ioab to haue sent him to the king, but he would not come to him: And when he sent againe, he would not come.
Therefore Absalom sent for Joab, to have sent him to the king; but he would not come to him: and when he sent again the second time, he would not come.
Then Absalom sent for Joab, to send him to the king; but he would not come to him: and he sent again a second time, but he would not come.
and Absalom sendeth unto Joab, to send him unto the king, and he hath not been willing to come unto him; and he sendeth again a second time, and he hath not been willing to come.
Then Absalom sent for Joab, to send him to the king; but he would not come to him: and he sent again a second time, but he would not come.
Then Absalom sent for Joab, to send him to the king; but he would not come to him: and he sent again a second time, but he would not come.
Then Absalom sent for Joab to send him to the king, but he would not come to him: and he sent again a second time, but he would not come.
Then Absalom sent for Joab, to send him to the king; but he would not come to him: and he sent again a second time, but he would not come.
Then Absalom sent a message to Joab asking him to send him to the king, but Joab was not willing to come to him. So he sent a second message to him, but he still was not willing to come.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Absalom oppholdt seg i Jerusalem i hele to år uten å få se kongens ansikt.
30Da sa Absalom til sine tjenere: 'Se, Joabs jord ligger nær min, og der dyrker han bygg. Gå så og sett den i brann!' Og Absaloms tjenere satte marken i brann.
31Joab reiste seg og gikk til Absaloms hus og spurte: 'Hvorfor har dine tjenere satt min jord i brann?'
32Absalom svarte Joab: 'Se, jeg sendte bud til deg og sa: “Kom hit, så skal jeg sende deg til kongen for å forklare: Hvorfor har jeg forlatt Geshur? Det ville vært bedre om jeg ble der. La meg nå se kongens ansikt, og om jeg har gjort noe galt, la ham drepe meg.”'
33Joab dro da til kongen og fortalte ham. Da kongen kalte på Absalom, gikk han til kongen, bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste sin ydmykhet, og kongen kysset Absalom.
23Så reiste Joab seg, dro til Geshur og førte Absalom til Jerusalem.
24Kongen sa: 'La ham vende tilbake til sitt hus, men la ham ikke se mitt ansikt.' Dermed vendte Absalom tilbake til sitt hus uten å få se kongens ansikt.
1Nå merket Joab, Zeruias sønn, at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
21Kongen sa da til Joab: 'Se, nå er det gjort. Gå derfor og før den unge mannen Absalom tilbake!'
23Etter to hele år arrangerte Absalom en saueklipp i Baalhazor, ved siden av Efraim, og han inviterte alle kongens sønner.
24Absalom kom til kongen og sa: «Se, din tjener har organisert en saueklipp. Vær så snill og la kongen og hans tjenere dra med meg.»
25Men kongen sa til Absalom: «Nei, min sønn, la oss ikke alle dra med nå, for vi kan bli holdt ansvarlige overfor deg.» Absalom insisterte, og selv om kongen nølte, velsignet han ham til slutt.
26Da sa Absalom: «Om ikke alle får dra med, så la i alle fall min bror Amnon gå med oss.» Og kongen spurte: «Hvorfor skal han dra med deg?»
27Men Absalom presset ham, slik at han til slutt lot Amnon og alle kongens sønner dra med seg.
14Da sa Joab: «Jeg kan ikke nøle med deg slik.» Han tok tre spyd i hånden og stakk dem gjennom Absaloms hjerte mens han ennå levde midt i eika.
15Ti unge menn, iført Joabs rustning, omringet Absalom, slo ham og drepte ham.
24Joab gikk da til kongen og spurte: «Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg – hvorfor har du sendt ham bort, slik at han har dratt helt?»
24Deretter kom David til Mahanaim, mens Absalom krysset Jordan sammen med alle Israels menn.
1Etter dette rigget Absalom seg stridsvogner og hester, og han stilte femti menn opp for å løpe foran seg.
2Absalom sto opp tidlig og stilte seg ved portveien. Slik ble det: Hver gang en mann med en sak kom til kongen for å få dom, ropte Absalom til ham og spurte: «Hvilken by kommer du fra?» Og han svarte: «Din tjener tilhører en av Israels stammer.»
3Da sa Absalom til ham: «Se, din sak er rettferdig, men ingen er utpekt fra kongens side til å høre deg.»
4Videre utbrøt Absalom: «Å, om jeg bare kunne bli gjort til dommer i landet, slik at alle som har en sak, kan komme til meg og få rettferdighet!»
5Slik vart det: Hver gang en mann nærmet seg for å vise ham ærbødighet, strakte han ut hånden og tok imot ham med et kyss.
6På denne måten opptrådte Absalom mot alle israelittene som kom til kongen for å få dom, og han vant snart hjertene til folket.
7Etter førti år sa Absalom til kongen: «La meg få gå og oppfylle mitt løfte, som jeg har avlagt for Herren, i Hebron.»
1Og det ble fortalt til Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
10«Og Absalom, den vi salvet til å lede oss, er død i kamp. Hvorfor snakker dere ikke et ord om å bringe kongen tilbake?»
29Kongen spurte: «Er den unge mannen Absalom i live?» Ahimaaz svarte: «Da Joab sendte kongens tjener og meg, din tjener, så jeg en stor forvirring, men jeg forsto ikke hva den handlet om.»
30Kongen sa til ham: «Trekk deg til siden og stå her.» Og han trakk seg unna og sto stille.
10Absalom sendte imidlertid ut speidere til alle Israels stammer og befalte: «Så snart dere hører trompetens røst, skal dere si at Absalom hersker i Hebron.»
11Sammen med Absalom dro to hundre menn ut fra Jerusalem, utvalgte til oppdrag, men de gikk uten å ane noe om den sanne bakgrunnen.
12Absalom sendte så etter Ahitofel, Gillonitten, som var Davids rådgiver, fra sin by Giloh, mens han ofret. Samspillet i sammensvergelsen var sterkt, for folket vokste stadig i antall rundt Absalom.
13En budbringer kom til David og sa: «Folket i Israel har sine hjerter vendt mot Absalom.»
34Absalom flyktet, og den unge vakten løftet blikket og så at mange mennesker nærmet seg langs bakken på baksiden av veien.
17Absalom spurte Hushai: «Er dette din omsorg for din venn? Hvorfor fulgte du ikke din venn?»
38Slik flyktet Absalom til Geshur og oppholdt seg der i tre år.
39Kong Davids hjerte lengtet etter å få møte Absalom, for han fant trøst i at Amnon nå var død.
4Men kongens ord seiret over Joab. Derfor dro han ut og reiste gjennom hele Israel og kom til Jerusalem.
22Se, Davids tjenere og Joab kom fra å forfølge en tropp og hadde med seg et stort bytte; men Abner var ikke lenger med David i Hebron, for han var sendt bort og dro i fred.
28Så nådde nyheter Joab, for han hadde støttet Adonijja, selv om han ikke hadde støttet Absalom. Joab flyktet til Herrens telt og tok tak i hornene på alteret.
29Det ble fortalt kong Salomon at Joab hadde flyktet til Herrens telt, og at han var ventende ved alteret. Da sendte Salomon Benaia, Jehoiadas sønn, og sa: ‘Gå, angrep ham.’
30Benaia ankom Herrens telt og ropte: ‘Slik sier kongen: Kom ut.’ Men Joab svarte: ‘Nei, jeg vil dø her.’ Deretter rapporterte Benaia til kongen: ‘Joab sa dette, og svaret hans var slik.’
29Og Absaloms tjenere gjorde mot Amnon akkurat som han hadde beordret. Deretter reiste alle kongens sønner seg, satte seg opp på sine muldyr og flyktet.
30Mens de var på flukt, nådde det bud til David om at Absalom hadde drept alle kongens sønner, og at ikke en eneste var igjen.
37Slik gikk Hushai, Davids venn, tilbake til byen, mens Absalom gikk inn i Jerusalem.
26Da Joab hadde forlatt David, sendte han sendebud etter Abner, som hentet ham tilbake fra Sirahs brønn – noe David ikke visste noe om.
15Absalom og alle Israels menn kom til Jerusalem, og med seg kom også Ahithophel.
30Joab vendte tilbake fra å forfølge Abner, og da han hadde samlet hele folket, manglet det nitten av Davids tjenere og Asahel.
4Men kongen dekket til sitt ansikt og ropte med høy røst: «O min sønn Absalom, o Absalom, min sønn, min sønn!»
12Mannen svarte Joab: «Selv om jeg ble gitt tusen shekler sølv, ville jeg ikke rekke ut hånden mot kongens sønn, for vi hørte at kongen ga deg, Abishai og Ittai beskjed om å passe på at ingen skulle røre den unge mannen Absalom.»