2 Samuel 18:20
Joab sa til ham: «I dag skal du ikke bringe nyheter, men en annen dag kan du. I dag finnes det ingen gode bud, for kongens sønn er død.»
Joab sa til ham: «I dag skal du ikke bringe nyheter, men en annen dag kan du. I dag finnes det ingen gode bud, for kongens sønn er død.»
Men Joab sa til ham: I dag skal du ikke bringe bud; en annen dag kan du bringe bud. Men i dag skal du ikke bringe bud, for kongens sønn er død.
Men Joab sa til ham: "Du er ikke budbærer i dag; du kan bringe budskap en annen dag. Men i dag skal du ikke bringe budskap, for kongens sønn er død."
Joab svarte: «I dag er du ikke en som bringer budskap. Du kan bringe budskap en annen dag, men i dag skal du ikke bringe budskap, for kongens sønn er død.»
Men Joab sa til ham: «Du skal ikke være den som bringer nyhetene i dag. Du kan gjøre det en annen dag, men i dag vil jeg ikke at du skal fortelle, for kongens sønn er død.»
Joab sa til ham: Du skal ikke bringe nyheter i dag, men en annen dag. I dag skal du ikke bringe nyhetene, fordi kongens sønn er død.
Og Joab sa til ham: "Du skal ikke bære nyheter i dag, men en annen dag; men i dag skal du ikke bære nyheter, fordi kongens sønn er død."
Men Joab sa til ham: Du skal ikke bringe nyheten i dag. En annen dag kan du gjøre det, men i dag er det ikke en god nyhet, fordi kongens sønn er død.
Men Joab sa til ham: "I dag er du ikke den rette til å bære et slikt budskap. Du kan bringe nyheter en annen dag, men ikke i dag, siden kongens sønn er død."
Joab sa til ham: Du skal ikke bringe nyhetene i dag, men en annen dag kan du gjøre det. I dag skal du ikke bringe nyhetene fordi kongens sønn er død.
Joab sa til ham: Du skal ikke bringe nyhetene i dag, men en annen dag kan du gjøre det. I dag skal du ikke bringe nyhetene fordi kongens sønn er død.
Men Joab svarte: "I dag skal du ikke være budbringer. Det kan du være en annen dag, men ikke i dag, fordi kongens sønn er død."
But Joab said to him, 'You are not the one to take the news today. You may take the news another day, but not today, because the king’s son is dead.'
Joab svarte ham: 'I dag er du ikke en budbringer. Du kan bringe nyheter en annen gang, men ikke i dag, fordi kongens sønn er død.'
Men Joab sagde til ham: Du skal ikke føre Budskab paa denne Dag, men en anden Dag skal du føre Budskab; men du skal ikke føre Budskab paa denne Dag, fordi at Kongens Søn er død.
And Joab said unto him, Thou shalt not bear tidings this day, but thou shalt bear tidings another day: but this day thou shalt bear no tidings, because the king's son is dead.
Og Joab sa til ham: Du skal ikke bære nyheten i dag, men du kan bære nyheten en annen dag. Men i dag skal du ikke bære nyheten, for kongens sønn er død.
And Joab said to him, You shall not bear news this day, but you shall bear news another day: but this day you shall bear no news, because the king's son is dead.
Joab sa til ham: Du skal ikke bringe nyhetene denne dagen, men en annen dag skal du bringe nyheter; i dag skal du ikke bringe noen nyheter, fordi kongens sønn er død.
Joab sa til ham: 'I dag er du ikke den som bringer budskap. Du kan bringe det en annen dag, men ikke i dag, for kongens sønn er død.'
Men Joab sa til ham, I dag skal du ikke være budbringer, men en annen dag kan du bringe budskap. I dag skal du ikke bringe budskap, fordi kongens sønn er død.
Joab sa: Du skal ikke bære bud i dag; en annen dag kan du bære bud, men ikke i dag, for kongens sønn er død.
And Joab{H3097} said{H559} unto him, Thou{H376} shalt not be the bearer of tidings{H1309} this day,{H3117} but thou shalt bear tidings{H1319} another{H312} day;{H3117} but this day{H3117} thou shalt bear no tidings,{H1319} because the king's{H4428} son{H1121} is dead.{H4191}
And Joab{H3097} said{H559}{(H8799)} unto him, Thou{H376} shalt not bear tidings{H1309} this day{H3117}, but thou shalt bear tidings{H1319}{(H8765)} another{H312} day{H3117}: but this day{H3117} thou shalt bear no tidings{H1319}{(H8762)}, because the king's{H4428} son{H1121} is dead{H4191}{(H8804)}.
But Ioab sayde: Thou shalt bringe no good tidinges to daie another daye shalt thou brynge him worde, and not to daye, for the kynges sonne is deed
And Ioab said vnto him, Thou shalt not be the messenger to day, but thou shalt beare tidings another time, but to day thou shalt beare none: for the Kings sonne is dead.
And Ioab sayd vnto him: Thou art no man to beare tidinges to day, thou shalt beare tydinges another time: but to day thou shalt beare none, because the kinges sonne is dead.
And Joab said unto him, Thou shalt not bear tidings this day, but thou shalt bear tidings another day: but this day thou shalt bear no tidings, because the king's son is dead.
Joab said to him, You shall not be the bearer of news this day, but you shall bear news another day; but this day you shall bear no news, because the king's son is dead.
and Joab saith to him, `Thou art not a man of tidings this day, but thou hast borne tidings on another day, and this day thou dost not bear tidings, because the king's son `is' dead.'
And Joab said unto him, Thou shalt not be the bearer of tidings this day, but thou shalt bear tidings another day; but this day thou shalt bear no tidings, because the king's son is dead.
And Joab said unto him, Thou shalt not be the bearer of tidings this day, but thou shalt bear tidings another day; but this day thou shalt bear no tidings, because the king's son is dead.
And Joab said, You will take no news today; another day you may give him the news, but you will take no news today, because the king's son is dead.
Joab said to him, "You shall not be the bearer of news this day, but you shall bear news another day. But today you shall bear no news, because the king's son is dead."
But Joab said to him,“You will not be a bearer of good news today. You will bear good news some other day, but not today, for the king’s son is dead.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Så sa Ahimaaz, sønn av Sadok: «La meg løpe nå og gi kongen bud om hvordan HERREN har hevnet ham over fiendene.»
21 Da sa Joab til Kushiten: «Gå og fortell kongen hva du har sett.» Kushiten bøyde seg for Joab og løp av sted.
22 Ahimaaz, sønn av Sadok, sa så til Joab: «La meg, om jeg får lov, også løpe etter Kushiten.» Men Joab spurte: «Hvorfor vil du løpe, sønn, når du ikke har noen nyheter med deg?»
23 «Uansett vil jeg løpe,» sa han, og Joab svarte: «Løp.» Så sprang Ahimaaz over den flate marken og innhentet Kushiten.
4 Men kongen dekket til sitt ansikt og ropte med høy røst: «O min sønn Absalom, o Absalom, min sønn, min sønn!»
5 Joab kom inn til kongen og sa: «I dag har du gjort alle dine tjenere til skamme – dem som denne dagen reddet ditt liv, liksom livene til dine sønner, døtre, hustruer og bihustruer.»
1 Og det ble fortalt til Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
2 Og seieren den dagen ble forvandlet til sorg for hele folket, for de hørte at kongen sørget over sin sønn.
18 Deretter sendte Joab bud og fortalte David alt om krigen.
19 Han instruerte budbæreren: 'Når du har fortalt kongen om alt som har hendt i kampen,
18 Den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere var redde for å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: «Se, mens barnet levde, talte vi med ham, og han hørte ikke på oss; hvordan skal han da reagere om vi sier at det er dødt?»
19 Men da David hørte sine tjenere hviske, forsto han at barnet var dødt; han spurte dem: «Er barnet dødt?» Og de svarte: «Det er dødt.»
25 Vakten ropte og meldte det til kongen, som sa: «Om han er alene, bringer han nyheter.» Mannen nærmet seg raskt.
26 Vakten fikk øye på en annen mann som løp, og han ropte til portvakten: «Se, enda en mann løper alene.» Kongen sa: «Han bringer også nyheter.»
27 Vakten sa: «Jeg tror den fremste løper slik som Ahimaaz, sønn av Sadok.» Kongen svarte: «Han er en god mann som bringer gode nyheter.»
28 Ahimaaz ropte til kongen: «Alt er vel.» Han falt ned for kongen med ansiktet i jorden og sa: «Velsignet være HERREN, din Gud, som har levert dem som gjorde opprør mot min herre kongen.»
29 Kongen spurte: «Er den unge mannen Absalom i live?» Ahimaaz svarte: «Da Joab sendte kongens tjener og meg, din tjener, så jeg en stor forvirring, men jeg forsto ikke hva den handlet om.»
30 Kongen sa til ham: «Trekk deg til siden og stå her.» Og han trakk seg unna og sto stille.
31 Se, Kushiten kom og sa: «Nyheter, min herre kongen, for HERREN har hevnet deg i dag over alle dem som gjorde opprør mot deg.»
30 Mens de var på flukt, nådde det bud til David om at Absalom hadde drept alle kongens sønner, og at ikke en eneste var igjen.
10 «Og Absalom, den vi salvet til å lede oss, er død i kamp. Hvorfor snakker dere ikke et ord om å bringe kongen tilbake?»
11 Joab svarte mannen: «Du så ham, så hvorfor slo du ham ikke der og da? Jeg ville ha gitt deg ti shekler sølv og et belte.»
12 Mannen svarte Joab: «Selv om jeg ble gitt tusen shekler sølv, ville jeg ikke rekke ut hånden mot kongens sønn, for vi hørte at kongen ga deg, Abishai og Ittai beskjed om å passe på at ingen skulle røre den unge mannen Absalom.»
13 For ellers ville jeg ha bringe skade over mitt eget liv, for ingenting er skjult for kongen, og du kunne like godt ha vendt deg imot meg.
14 Da sa Joab: «Jeg kan ikke nøle med deg slik.» Han tok tre spyd i hånden og stakk dem gjennom Absaloms hjerte mens han ennå levde midt i eika.
15 Ti unge menn, iført Joabs rustning, omringet Absalom, slo ham og drepte ham.
4 Da sa David: 'Hva har hendt? Fortell meg, jeg ber deg.' Og han svarte: 'Følgene har flyktet fra slaget, og mange er falt og døde; også Saul og Jonathan, hans sønn, er borte.'
5 Da spurte David den unge mannen som hadde fortalt ham: 'Hvordan vet du at både Saul og Jonathan, hans sønn, er døde?'
30 Benaia ankom Herrens telt og ropte: ‘Slik sier kongen: Kom ut.’ Men Joab svarte: ‘Nei, jeg vil dø her.’ Deretter rapporterte Benaia til kongen: ‘Joab sa dette, og svaret hans var slik.’
31 Kongen sa: ‘Gjør som han har sagt: angrep ham og begrav ham, slik at du tar bort det uskyldige blodet som Joab utøst mot meg og mot min fars hus.’
38 Kongen sa til sine tjenere: «Er det ikke slik at en prins og en stor mann falt denne dagen i Israel?»
32 Men Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, svarte: «La ikke min herre tro at alle de unge mennene, kongens sønner, er drept; for bare Amnon er død. Dette var bestemt av Absalom helt fra den dagen han tvang sin søster Tamar.»
33 La derfor ikke kongen ta det til sitt hjerte at alle hans sønner er døde, for bare Amnon er død.
2 Jonathan svarte: «Gud forby, du skal ikke dø! Se, min far vil ikke handle, verken stort eller smått, uten å si ifra til meg. Hvorfor skulle han da skjule noe for meg? Det er ikke slik.»
22 Buddbringeren gikk så og kom tilbake og redegjorde for alt som Joab hadde befalt ham.
17 Jonathan og Ahimaas holdt seg ved Enrogel, for de kunne ikke risikere å bli sett når de nærmet seg byen. En ung kvinne gikk og varslet dem, og de gikk deretter og fortalte det til kong David.
10 Men Amasa la ikke merke til sverdet som var i Joabs hånd; derfor slo Joab ham i det femte ribben, og blodet rant ut over jorden. Han slo ham ikke igjen, og Amasa døde. Slik forfulgte Joab og hans bror Abishai Sheba, sønn av Bichri.
11 En av Joabs menn stod ved ham og sa: «La den som favoriserer Joab og er for David, gå etter Joab.»
24 Joab gikk da til kongen og spurte: «Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg – hvorfor har du sendt ham bort, slik at han har dratt helt?»
5 Du vet også hva Joab, sønn av Zeruia, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to lederne for Israels hær, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jether, som han drepte og utøste krigsblod selv i fred, og han festet krigsblodet på sitt spennbelte og i skoene sine.
31 David sa til Joab og til alle med ham: «Riv klærne deres, ta på dere sekkeklede og sørg for Abner.» Og selv kong David fulgte med likbåren.
10 Da noen meldte: Se, Saul er død, i den tro at han hadde brakt gode nyheter, tok jeg ham og slo ham ihjel i Ziklag, den som trodde at jeg ville belønne hans budskap.
29 Derfor sendte han etter Joab for å få ham til å møte kongen, men Joab ville ikke komme til ham; og da han sendte bud en andre gang, ville han heller ikke komme.
20 «Du ankom bare i går! Skal jeg tvinge deg til å dra hit og dit med oss i dag? Når jeg går dit jeg vil, gå tilbake og hent dine brødre. Nåde og sannhet være med deg.»
33 Kongen ble dypt rørt og gikk opp til kammeret over porten, og han gråt. Mens han gikk, sa han: «Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Gud miskunne meg om jeg hadde døydd for din skyld, Absalom, min sønn, min sønn!»
27 Joab svarte: «Så sant Gud lever, hadde du ikke snakket, ville folket om morgenen allerede hatt slutt på å følge sine brødre.»
5 Kongen befalte deretter Joab, Abishai og Ittai: «For min skyld, behandle den unge mannen, Absalom, med varsomhet.» Hele folket hørte da kongen gi sine ordre om Absalom til alle lederne.
37 Men Absalom flyktet og søkte tilflukt hos Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Geshur, og David sørget daglig over sin sønn.
22 Da sa David: «Hva har jeg med dere, dere sønner av Zeruiah, at dere i dag skulle være mine fiender? Skal noen henrettes i Israel i dag? Vet jeg ikke at jeg i dag er Israels konge?»