2 Samuel 19:42
Da svarte alle Juda-mennene til Israels menn: «For kongen er nær beslektet med oss. Hvorfor blir dere da sinte? Har vi spist for kongens regning, eller har han gitt oss noen gave?»
Da svarte alle Juda-mennene til Israels menn: «For kongen er nær beslektet med oss. Hvorfor blir dere da sinte? Har vi spist for kongens regning, eller har han gitt oss noen gave?»
Da svarte alle Judas menn Israels menn: Fordi kongen er nær slekt med oss. Hvorfor er dere da sinte for dette? Har vi spist noe på kongens bekostning? Eller har han gitt oss noen gave?
Se, alle Israels menn kom til kongen og sa: «Hvorfor har våre brødre, Judas menn, tatt deg til seg og ført kongen og hans hus over Jordan, sammen med alle Davids menn?»
Se, alle Israels menn kom til kongen og sa: «Hvorfor har våre brødre, Judas menn, stjålet deg bort og ført kongen og hans hus over Jordan, sammen med alle Davids menn?»
Deretter kom alle mennene i Israel til kongen og sa: 'Hvorfor har våre brødre, mennene i Juda, stjålet deg bort og brakt kongen og hans husstand over Jordan og alle Davids menn med ham?'
Alle Judas menn svarte Israels menn og sa: Fordi kongen er nær slektning til oss. Hvorfor er dere da sinte for dette? Har vi spist noe på kongens kost? Har han gitt oss noen gave?
Og alle Juda menn svarte Israels menn: "Fordi kongen er nær familie til oss; hvorfor skulle dere være sinte over denne saken? Har vi spist noe av kongens kostnader? Eller har han gitt oss noen gave?"
Judas menn svarte Israels menn: Kongen er vår nærmeste slektning. Hvorfor blir dere sinte over dette? Har vi spist ved kongens bord? Har han gitt oss noen del?
Alle Israels menn kom til kongen og sa: 'Hvorfor har våre brødre, Judas menn, stjålet deg bort og ført kongen og hans husstand over Jordan, sammen med alle Davids menn?'
Alle Judas menn svarte Israels menn og sa: «Fordi kongen er i slekt med oss. Hvorfor er dere sinte over dette? Har vi spist noe av kongens kost? Eller har han gitt oss noen gave?»
Alle Judas menn svarte Israels menn og sa: «Fordi kongen er i slekt med oss. Hvorfor er dere sinte over dette? Har vi spist noe av kongens kost? Eller har han gitt oss noen gave?»
Alle mennene i Israel kom til kongen og sa: "Hvorfor har våre brødre, Judas menn, stjålet deg og ført kongen og hans husstand og alle Davids menn over Jordan?"
Soon, all the men of Israel came to the king and asked, "Why did our brothers, the men of Judah, steal you away and bring the king and his household across the Jordan, along with all your men?"
Da kom alle Israels menn til kongen og sa til ham: 'Hvorfor har våre brødre, Judas folk, stjålet deg bort og ført kongen og hans hus over Jordan, sammen med alle Davids menn?'
Da svarede hver af Judæ Mænd imod Israels Mænd: Fordi Kongen hører mig nær til; hvorfor er du da vred for denne Sags Skyld? mon vi have faaet Ophold af Kongen? mon han haver ført os (Skjenk) til?
And all the men of Judah answered the men of Israel, Because the king is near of kin to us: wherefore then be ye angry for this matter? have we eaten at all of the king's cost? or hath he given us any gift?
Alle mennene i Juda svarte mennene fra Israel: Fordi kongen er nært beslektet med oss. Hvorfor er dere da sinte for dette? Har vi spist av kongens kost? Har han gitt oss noen gave?
And all the men of Judah answered the men of Israel, Because the king is near of kin to us; why then are you angry for this matter? Have we eaten at all of the king's expense? Or has he given us any gift?
Alle mennene fra Juda svarte mennene fra Israel: Fordi kongen er en nær slektning til oss; hvorfor er dere da sinte for dette? Har vi spist på kongens bekostning? Eller har han gitt oss noen gave?
Alle Judas menn svarte Israels menn: «Fordi kongen er nærmere oss. Hvorfor er dere sinte for denne saken? Har vi spist av kongens forråd? Har han gitt oss noen gave?»
Alle Judas menn svarte Israels menn: Fordi kongen er nær slektning til oss. Hvorfor er dere sinte for dette? Har vi spist på kongens regning? Eller har han gitt oss noen gave?
Alle Judas menn svarte Israels menn: Fordi kongen er vår nærmeste slektning. Hvorfor blir dere sinte på oss? Har vi spist av kongens kost eller mottatt noen gave?
And all the men{H376} of Judah{H3063} answered{H6030} the men{H376} of Israel,{H3478} Because the king{H4428} is near of kin{H7138} to us: wherefore then are ye angry{H2734} for this matter?{H1697} have we eaten{H398} at all{H398} at the king's{H4428} cost? or hath he given{H5375} us any gift?{H5379}
And all the men{H376} of Judah{H3063} answered{H6030}{(H8799)} the men{H376} of Israel{H3478}, Because the king{H4428} is near of kin{H7138} to us: wherefore then be ye angry{H2734}{(H8804)} for this matter{H1697}? have we eaten{H398}{(H8804)} at all{H398}{(H8800)} of the king's{H4428} cost? or hath he given{H5375}{(H8765)} us any gift{H5379}?
Then answered they of Iuda vnto them of Israel: The kynge is of oure nye kynred, why are ye angrie therfore? Thynke ye that we haue receaued eny fode or giftes of the kynge?
And all the men of Iudah answered the men of Israel, Because the King is neere of kin to vs: and wherefore now be ye angry for this matter? Haue we eaten of the Kings cost, or haue wee taken any bribes?
And all the men of Iuda aunswered the men of Israel, Because the king is neare of kinne to vs: Wherefore be ye angry for this matter? Haue we eaten of the kinges cost? or haue we taken any brybes?
And all the men of Judah answered the men of Israel, Because the king [is] near of kin to us: wherefore then be ye angry for this matter? have we eaten at all of the king's [cost]? or hath he given us any gift?
All the men of Judah answered the men of Israel, Because the king is a close relative to us: why then are you angry for this matter? have we eaten at all at the king's cost? or has he given us any gift?
And all the men of Judah answer against the men of Israel, `Because the king `is' near unto us, and why `is' this -- ye are displeased about this matter? have we at all eaten of the king's `substance?' a gift hath he lifted up to us?'
And all the men of Judah answered the men of Israel, Because the king is near of kin to us: wherefore then are ye angry for this matter? have we eaten at all at the king's cost? or hath he given us any gift?
And all the men of Judah answered the men of Israel, Because the king is near of kin to us: wherefore then are ye angry for this matter? have we eaten at all at the king's cost? or hath he given us any gift?
And all the men of Judah gave this answer to the men of Israel, Because the king is our near relation: why then are you angry about this? have we taken any of the king's food, or has he given us any offering?
All the men of Judah answered the men of Israel, "Because the king is a close relative to us. Why then are you angry about this matter? Have we eaten at all at the king's cost? Or has he given us any gift?"
All the men of Judah replied to the men of Israel,“Because the king is our close relative! Why are you so upset about this? Have we eaten at the king’s expense? Or have we misappropriated anything for our own use?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
43 Israels menn svarte Juda-mennene: «Vi har ti deler i kongen, og vi har enda større rett til David enn dere. Hvorfor foraktet dere oss at vårt råd ikke ble hørt først om å bringe kongen tilbake?» Og Juda-mennenes ord var hevngjerrigere enn Israels menn sine.
40 Deretter dro kongen til Gilgal, og Chimham fulgte med. Hele Juda-folket eskorterte kongen, sammen med halvparten av Israels mannskap.
41 Se, alle Israels menn kom til kongen og spurte: «Hvorfor har våre brødre i Juda tatt deg, kongen, med husholdningen din og alle Davids menn, med over Jordan?»
8 Da reiste kongen seg og satte seg ved byporten. Og budskapet spredte seg i hele folket: «Se, kongen sitter ved porten!» Alle kom fram til ham, for hver mann i Israel hadde flyktet til sitt telt.
9 Men folket var splittet imellom Israels stammer og sa: «Kongen har reddet oss fra våre fiender og levert oss ut av filistenes hender; og nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.»
10 «Og Absalom, den vi salvet til å lede oss, er død i kamp. Hvorfor snakker dere ikke et ord om å bringe kongen tilbake?»
11 Kong David sendte et bud til prestene Zadok og Abiathar og sa: «Tal til Juda eldste og si: Hvorfor er dere de siste som bringer kongen tilbake til sitt hus, når budskapet fra hele Israel har nådd ham, helt til hans eget hjem?»
12 «Dere er mine brødre, min egen kropp; hvorfor da er dere de siste som bringer kongen tilbake?»
16 Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte de: «Hvilken del har vi av David? Vi arver ikke noe av Jesse sin sønn. Vend tilbake til deres telter, Israel; se til deres eget hus, David.» Så dro Israel tilbake til sine telter.
16 Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket: «Hvilken del har vi med David? Vi har ingen arv i Iesses sønn! Hver mann til sitt telt, Israel, og David, ta deg av ditt eget hus.» Derfor dro alt Israel tilbake til sine telt.
2 Slik reiste hver mann i Israel opp fra Davidens følge og fulgte Sheba, sønn av Bichri, mens Juda-stammen holdt fast ved sin konge, fra Jordan helt til Jerusalem.
22 Da svarte alle de onde mennene, de som tilhørte Belial blant dem som fulgte David, og sa: «Fordi de ikke var med oss, skal de ikke få noe av byttet vi har gjenvunnet, annet enn at hver mann skal få sin kone og sine barn som han kan ta med seg og dra.»
23 Da sa David: «Dere skal ikke gjøre det slik, mine brødre, med det Herren har gitt oss, som har bevart oss og overlevert den fiendtlige flokken til oss.»
22 Da sa David: «Hva har jeg med dere, dere sønner av Zeruiah, at dere i dag skulle være mine fiender? Skal noen henrettes i Israel i dag? Vet jeg ikke at jeg i dag er Israels konge?»
28 Da Eliab, hans eldste bror, hørte hvordan han talte til mennene, ble han opprørt og sa: «Hvorfor har du kommet ned hit, og med hvem har du forlatt de få sauene dine i ødemarken? Jeg kjenner ditt hovmod og ondskapen i ditt hjerte – du har kommet ned kun for å se kampen.»
29 David svarte: «Hva har jeg gjort nå? Er det ingen sak?»
4 Gibeonittene svarte: Vi vil ikke ta imot noe sølv eller gull fra Saul eller hans hus, og du skal heller ikke drepe noen i Israel på våre vegne. Da sa David: Alt dere foreslår, det skal jeg gjøre for dere.
5 De svarte kongen: Den mann som herjet oss og som planla at vi skulle utryddes fra alle områdene i Israel,
10 Og judæerne spurte: «Hvorfor har dere kommet mot oss?» De svarte: «Vi er kommet for å fange Samson, for å gjøre mot ham det han har gjort mot oss.»
4 Og de sa: Du har verken bedratt oss eller undertrykt oss, og du har ikke tatt noe fra noen.
21 Rubenittene, Gadittene og den halve Manasses stamme svarte Israels tusenledere:
28 «For hele min fars hus var døde for min herre i dine øyne, likevel valgte du å sette din tjener blant dem som spiste ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å rope noe ytterligere til kongen?»
29 Da sa kongen til ham: «Hvorfor fortsetter du å snakke om dine saker? Jeg har sagt at du og Ziba skal dele landet.»
17 Da gikk David ut for å møte dem og sa: ‘Om dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte bindes til dere; men om dere derimot har kommet for å forråde meg til mine fienders skade – for jeg har gjort intet galt – da skal vår forfedres Gud se over dette og irettesette det.’
22 Når deres fedre eller brødre kommer til oss for å klage, skal vi si: 'Vær velvillige mot dem for vår skyld, for vi delte ikke ut hustruer til hver mann under krigen; dere ga dem ikke noe den gangen, slik at dere ikke skal bære skyld.'
6 «For du elsker dine fiender og hater dine venner. Du har i dag sagt at du ikke gjør forskjell på ledere og tjenere; jeg ser nå at om Absalom hadde levd og vi alle hadde omkommet, så ville det tilfredsstille deg.»
36 Alle folket la merke til dette, og det behagte dem, for alt kongen gjorde, behaget folket.
14 Han gjorde alle mennene i Juda til én enhet, og derfor sendte de bud til kongen: «Vend tilbake, du og alle dine tjenere.»
15 Da vendte kongen tilbake og kom til Jordan. Juda dro til Gilgal for å møte ham og eskortere kongen over Jordan.
1 Da samlet hele Israel seg til David i Hebron og sa: «Se, vi er din egen ben og kjøtt.»
14 Siden vi mottar støtte fra kongens hoff, og det var uakseptabelt for oss å få se kongens vanære, har vi derfor sendt dette og bekreftet det for ham;
1 Og Efraim-mennene sa til ham: «Hvorfor har du opptrådt slik mot oss, ved ikke å kalle på oss da du dro for å kjempe mot midjanittene?» Og de irettesatte ham kraftig.
13 Saul spurte ham: «Hvorfor har du, sammen med Isais sønn, sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd, og ved å spørre Gud for hans skyld, slik at han skulle reise seg mot meg med bakholdsangrep, slik som i dag?»
15 Han sa: ‘Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel hadde sett mot meg for at jeg skulle regjere; men nå er det snudd, og det har blitt min brors, for det var gitt til ham av Herren.’
18 «Men til kongen av Juda som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
6 På denne måten opptrådte Absalom mot alle israelittene som kom til kongen for å få dom, og han vant snart hjertene til folket.
7 Men vis nåde mot Barzillais sønner, Gileaditten, og la dem spise ved ditt bord; for de var hos meg da jeg flyktet på grunn av Absalom, din bror.
6 Og Israel spurte: 'Hvorfor behandlet dere meg slik at dere fortalte mannen at dere ennå hadde en bror?'
11 Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss: 'Ta med proviant for reisen, gå ut for å møte dem og si: Vi er deres tjenere; inngå derfor en pakt med oss.'
12 Israels stammer sendte budbærere gjennom hele Benjamin og spurte: 'Hvilken ondskap er det som er begått blant dere?'
20 og hvis kongens vrede skulle bryte ut og han spør: “Hvorfor kom dere så nær byen under kampene? Visste dere ikke at de ville skyte fra murene?”'
1 Og mennene i Efraim samlet seg og dro nordover, og sa til Jephthah: »Hvorfor dro du forbi for å kjempe mot ammonittene, og kalte oss ikke med? Vi vil brenne ditt hus over deg med ild.«
11 Skal jeg da ta mitt brød, mitt vann og kjøttet jeg har slaktet for mine seieskjøtere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor de kommer fra?
12 Så snudde Davids unge menn og dro tilbake, og da de kom, fortalte de ham alt som var sagt.
10 Da skilte Amaziah den hæren fra ham – den som var kommet fra Efraim – slik at de kunne vende hjem; derfor ble de svært sinte på Juda, og de dro hjem i stor vrede.