Apostlenes Gjerninger 12:10
Da de hadde passert den første og den andre forpost, kom de til jernporten som fører til byen; den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og fulgte én gate, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og den andre forpost, kom de til jernporten som fører til byen; den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og fulgte én gate, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert første og andre vaktpost, kom de til jernporten som førte ut til byen; den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut og fortsatte gjennom én gate, og straks forlot engelen ham.
De gikk forbi den første og den andre vaktposten og kom til den jernporten som førte inn til byen; den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og gikk én gate fram, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til den jernporten som fører inn i byen; den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut og gikk én gate fram, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte inn til byen, som åpnet seg av seg selv for dem; og de gikk ut og gikk videre gjennom en gate; og straks forlot engelen ham.
De gikk forbi den første og deretter den andre vakten, og kom til den jernporten som førte inn til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv. Da de kom ut, gikk de ett stykke av gangen, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte til byen; den åpnet seg av seg selv, og de gikk ut og passerte gjennom en gate; og straks forlot engelen ham.
De gikk forbi den første og andre vakt og kom til jernporten som fører inn til byen; den åpnet seg av seg selv for dem, og de gikk ut og fortsatte nedover en gate. Straks etter forlot engelen ham.
Da de var passert den første og den andre vakt, kom de til jernporten som fører inn til byen, som åpnet seg for dem av seg selv; og de gikk ut og gikk en gate; og med det samme forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte inn til byen, og den åpnet seg av seg selv for dem. Så gikk de ut og fortsatte langs en gate, og straks forlot engelen ham.
Da de var kommet forbi den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen, og den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og fortsatte gjennom en gate, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte nedover én gate; straks deretter forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte nedover én gate; straks deretter forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte ned en gate. Plutselig forlot engelen ham.
After they passed the first and second guard posts, they came to the iron gate leading to the city, which opened for them by itself. They went out and walked one street, and immediately the angel left him.
Da de hadde gått forbi den første og andre vakten, kom de til jernporten som fører ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte langs en gate. Straks forlot engelen ham.
Men de gik igjennem den første og anden Vagt og kom til den Jernport, ad hvilken man gaaer til Staden; denne lodes op af sig selv for dem, og de kom ud og gik een Gade frem; og strax skiltes Engelen fra ham.
When they were past the first and the second ward, they came unto the iron gate that leadeth unto the city; which opened to them of his own cord: and they went out, and passed on through one street; and forthwith the angel departed from him.
Da de var forbi den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som førte inn til byen, og den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og fortsatte gjennom én gate, og straks forlot engelen ham.
When they had passed the first and the second guard posts, they came to the iron gate that leads to the city, which opened to them by itself; and they went out and went down one street, and immediately the angel departed from him.
Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som fører inn til byen, og den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut, gikk ned en gate, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som fører inn til byen, og den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte gjennom en gate; med det samme forlot engelen ham.
Da de kom forbi den første og andre vakt, kom de til jerngitteret som førte ut til byen; det åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og fortsatte nedover en gate, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert første og andre vaktpost, kom de til jernporten som førte ut til byen, og den åpnet seg av seg selv. De gikk ut og fortsatte langs en gate, og så forlot engelen ham.
And when{G1161} they were past{G1330} the first{G4413} and{G2532} the second{G1208} guard,{G5438} they came{G2064} unto{G1909} the iron{G4603} gate{G4439} that leadeth{G5342} into the city;{G4172} which{G3748} opened{G455} to{G1519} them{G846} of its own accord:{G844} and{G2532} they went out,{G1831} and passed on through{G4281} one{G1520} street;{G4505} and{G2532} straightway{G2112} the angel{G32} departed{G868} from{G575} him.{G846}
When{G1161} they were past{G1330}{(G5631)} the first{G4413} and{G2532} the second{G1208} ward{G5438}, they came{G2064}{(G5627)} unto{G1909} the iron{G4603} gate{G4439} that leadeth{G5342}{(G5723)} unto{G1519} the city{G4172}; which{G3748} opened{G455}{(G5681)} to them{G846} of his own accord{G844}: and{G2532} they went out{G1831}{(G5631)}, and passed on through{G4281}{(G5627)} one{G3391} street{G4505}; and{G2532} forthwith{G2112} the angel{G32} departed{G868}{(G5627)} from{G575} him{G846}.
When they were past ye fyrst and ye seconde watche they came vnto yt yron gate yt ledeth vnto the cyte which opened to them by his awne accorde. And they went out and passed thorowe one strete and by and by the angell departed fro him.
Neuertheles they wente thorow the first and seconde watch, and came to the yron gate, that ledeth vnto the cite, which opened to the by his awne acorde. And they wente out, and passed thorow one strete, and immediatly the angell departed from him.
Nowe when they were past the first and the second watch, they came vnto the yron gate, that leadeth vnto the citie, which opened to them by it owne accord, and they went out, and passed through one streete, and by and by the Angel departed from him.
When they were past the first and the seconde watch, they came vnto the yron gate, that leadeth vnto the citie, which opened to them by the owne accorde: And they went out, and passed through one streate, and foorthwith the Angel departed from hym.
When they were past the first and the second ward, they came unto the iron gate that leadeth unto the city; which opened to them of his own accord: and they went out, and passed on through one street; and forthwith the angel departed from him.
When they were past the first and the second guard, they came to the iron gate that leads into the city, which opened to them by itself. They went out, and went down one street, and immediately the angel departed from him.
and having passed through a first ward, and a second, they came unto the iron gate that is leading to the city, which of its own accord did open to them, and having gone forth, they went on through one street, and immediately the messenger departed from him.
And when they were past the first and the second guard, they came unto the iron gate that leadeth into the city; which opened to them of its own accord: and they went out, and passed on through one street; and straightway the angel departed from him.
And when they were past the first and the second guard, they came unto the iron gate that leadeth into the city; which opened to them of its own accord: and they went out, and passed on through one street; and straightway the angel departed from him.
And when they had gone past the first and second watchmen they came to the iron door into the town, which came open by itself: and they went out and down one street; and then the angel went away.
When they were past the first and the second guard, they came to the iron gate that leads into the city, which opened to them by itself. They went out, and went down one street, and immediately the angel departed from him.
After they had passed the first and second guards, they came to the iron gate leading into the city. It opened for them by itself, and they went outside and walked down one narrow street, when at once the angel left him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Da Peter kom til seg selv, sa han: «Nå er jeg helt overbevist om at Herren har sendt sin engel og har frigjort meg fra Herodes’ hender og fra alle jødenes forventninger.»
12 Etter å ha undret seg over alt, dro han til huset til Maria, mor til Johannes, som het Markus, der mange var samlet og bad.
13 Da Peter banket på døren, kom en tjenestepike ved navn Rhoda for å høre etter.
14 Da hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto ved inngangen.
15 De sa til henne: «Du er gal!» Men hun insisterte på at det faktisk var slik. Da svarte de: «Det er hans engel.»
16 Peter fortsatte å banke, og da de åpnet døren og så ham, ble de forbløffet.
17 Han ga dem et tegn med hånden om å tie, og forklarte hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: «Gå og fortell dette til Jakob og til de andre brødre.» Deretter dro han videre til et annet sted.
18 Da dagen grydde, oppsto det stort oppstyr blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter.
19 Da Herodes lette etter ham uten å finne ham, undersøkte han vaktmennene og beordret at de skulle henrettes. Deretter dro han ned fra Judea til Caesarea, hvor han slo seg ned.
5 Peter ble dermed holdt i fengsel, men menigheten bad uavbrutt til Gud for hans skyld.
6 Da Herodes skulle føre ham fram, lå Peter den natten mellom to soldater, bundet med to lenker, mens vaktmennene ved døren holdt fengselet.
7 Se, Herrens engel kom til ham, og et lys skinte opp i fengselet. Engelen slo Peter i siden og vekket ham opp, og sa: «Stå opp raskt!» Da falt lenkene av hans hender.
8 Og engelen sa til ham: «Ta på deg sandaler.» Så gjorde han det. Deretter sa engelen: «Kle deg i kappen din og følg etter meg.»
9 Peter gikk ut og fulgte etter ham, uten å forstå at det som engelen gjorde, var virkelig; han trodde at han bare så en visjon.
19 Men Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa:
11 Og se, straks kom tre menn til huset der jeg befant meg, sendt til meg fra Caesarea.
12 Og Ånden befalte meg å gå med dem uten å nøle. I tillegg fulgte disse seks brødrene meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13 Der fortalte han oss at han hadde sett en engel i sitt hjem, som sto og sa: «Send menn til Joppa, og hent Simon, som kalles Peter.»
7 Da engelen som hadde talt til Kornelius dro bort, kalte han to av sine hus tjenere og en from soldat blant dem som tjente ham trofast.
8 Etter å ha fortalt dem alt dette, sendte han dem videre til Joppa.
9 Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be ved den sjette time.
22 De svarte: 'Centurion Kornelius, en rettferdig mann som frykter Gud og er vel ansett blant jødenes folk, ble advart fra Gud av en hellig engel om å sende etter deg til sitt hus for å høre dine ord.'
23 Han tok dem inn og ga dem logi, og neste dag dro Peter med dem, fulgt av noen brødre fra Joppa.
24 Dagen etter ankom de Caesarea, og Kornelius ventet på dem; han hadde samlet sine slektninger og nærmeste venner.
16 Dette skjedde tre ganger, og så ble karet løftet opp igjen til himmelen.
17 Mens Peter undret seg over hva denne åpenbaringen kunne bety, så han at mennene sendt fra Kornelius hadde forhørt seg om Simons hus og sto utenfor porten.
18 De ropte ut og spurte om Simon, som kalles Peter, var gjestet der.
19 Idet Peter tenkte på visjonen, sa Ånden til ham: 'Se, tre menn søker deg.'
20 ‘Stå opp, kom ned til dem, og gå med dem uten å tvile, for jeg har sendt dem.’
27 Da de kom og samlet menigheten, gjentok de alt det Gud hadde gjort for dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
39 De kom, tryglet dem, førte dem ut og beordret at de skulle forlate byen.
40 De forlot fengselet og dro til Lydia sitt hus, hvor de, etter å ha møtt brødrene, trøstet dem før de tok farvel.
22 Men da vaktene kom og ikke fant dem i fengselet, dro de tilbake og rapporterte:
23 «Vi fant at fengselet var forsvarlig låst og bevoktet ved dørene; men da vi åpnet, fant vi ingen mennesker der inne.»
35 Da dagen gryte, sendte magistratene sine tjenere og sa: 'La disse mennene få gå.'
36 Fangevakten fortalte dette til Paul: 'Magistratene har sendt for å la dere gå. Nå, dra i fred.'
3 Omtrent den niende time på dagen så han i en åpenbaring en Guds engel komme til seg og si: 'Kornelius.'
4 Da han så på engelen, ble han redd og spurte: 'Hva er det, Herre?' Og engelen sa til ham: 'Dine bønner og din veldedighet er blitt opptalt for Gud.'
27 Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som hadde samlet seg.
32 Og det skjedde at da Peter reiste gjennom alle områder, kom han også ned til de hellige som bodde i Lydda.
16 Men Peter sto utenfor ved døren. Så gikk den andre disippelen, som var kjent for øversteprestens tjeneste, ut og snakket med tjenestepiken som holdt døren, og lot Peter komme inn.
3 Og se, engelen som talte med meg dro bort, og en annen engel gikk ut for å møte ham.
26 Da skjedde det et stort jordskjelv som rystet grunnvollene i fengselet. Med en gang åpnet alle dører seg, og alle lenker ble løsnet.
27 Fangevakten våknet og så at fengselsdørene stod åpne. Han trakk sitt sverd og var i ferd med å ta sitt eget liv, fordi han trodde at fangene hadde rømt.
10 og de forsto at han var den samme mannen som satt og bad ved tempelets vakre port. De ble fylt av undring over det som hadde hendt ham.
4 Men Peter gjentok hele sitt vitnesbyrd fra begynnelsen og forklarte alt nøye for dem, og sa:
26 Så talte Herrens engel til Philip: «Stå opp og dra mot sør, på veien som går fra Jerusalem til Gaza, en ørkenvei.»
12 Dessuten, da jeg kom til Troas for å forkynne Kristi evangelium, og Herren åpnet en dør for meg,
23 Etter at de var sluppet fri, dro de tilbake til sitt fellesskap og fortalte alt det overprestene og de eldste hadde sagt til dem.
28 Han var med dem og gikk inn og ut i Jerusalem.