Apostlenes Gjerninger 26:1

o3-mini KJV Norsk

Så sa Agrippa til Paulus: «Du får lov til å tale for deg selv.» Paulus løftet da hånden sin og svarte for seg selv:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 9:15 : 15 Men Herren sa til ham: «Gå din vei, for han er et utvalgt redskap for meg, for å bære mitt navn for hedningene, kongene og Israels barn.»
  • Apg 22:1 : 1 Mine brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå fremlegger for dere.
  • Apg 25:16 : 16 Jeg svarte: «Det er ikke romernes sedvane å overlevere en mann til døden før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot den forbrytelsen han er anklaget for.»
  • Apg 26:2 : 2 Jeg anser meg heldig, kong Agrippa, for i dag skal jeg gi min egen forklaring foran deg om alle de ting jeg blir anklaget for av jødene.
  • Rom 10:21 : 21 Men til Israel sier han: 'Hele dagen har jeg strukket ut mine hender mot et ulydigt og opprørsk folk.'
  • Ordsp 1:24 : 24 For jeg har kalt, men dere har nektet; jeg har strukket ut min hånd, men ingen la merke til den;
  • Ordsp 18:13 : 13 Den som svarer på en sak før han har hørt den, begår dårskap og pådrar seg skam.
  • Ordsp 18:17 : 17 Den som fremmer sin egen sak, synes rettferdig, men naboen kommer og gransker ham.
  • Joh 7:51 : 51 «Dømmer vår lov noen mann før den hører ham og kjenner hva han gjør?»
  • Esek 16:27 : 27 Se, derfor har jeg strukket ut min hånd over deg, redusert din vanlige næring og overgitt deg til viljen til dem som hater deg – filisterkvinnene, som skammer seg over din skamløse livsførsel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    2 Jeg anser meg heldig, kong Agrippa, for i dag skal jeg gi min egen forklaring foran deg om alle de ting jeg blir anklaget for av jødene.

    3 Særlig fordi jeg vet at du har inngående kjennskap til alle bruk og spørsmål blant jødene. Derfor ber jeg deg om å lytte tålmodig til meg.

  • 10 Da guvernøren kalte meg til tale, svarte Paulus: 'Ettersom jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, svarer jeg derfor med glede for min egen skyld:

  • 76%

    24 Da han talte for seg selv, sa Festus med høy røst: «Paulus, du er helt uten vett; for mye lærdom gjør deg gal.»

    25 Men Paulus svarte: «Jeg er ikke gal, edle Festus, jeg taler bare sannhetens og fornuftens ord.»

    26 For kongen kjenner til disse ting, foran hvem jeg også taler åpent. Jeg er overbevist om at ingenting av dette er skjult for ham, for dette skjedde ikke i en bortgjemt krok.

    27 Konge Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du gjør det.

    28 Da sa Agrippa til Paulus: «Du er nesten i ferd med å overtale meg til å bli kristen.»

    29 Og Paulus sa: «Jam råde Gud, om ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, nesten – og fullstendig – skulle bli slik som jeg, bortsett fra disse lenkene.»

    30 Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg sammen med guvernøren, Bernice og de som satt med dem.

    31 Og da de trakk seg tilbake, snakket de imellom seg og sa: «Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.»

    32 Da sa Agrippa til Festus: «Denne mannen kunne vært satt fri, om han ikke appellerte til keiseren.»

  • 75%

    21 Men da Paul hadde anket for å få saken behandlet for Augustus, beordret jeg at han skulle holdes tilbake inntil jeg kunne sende ham til keiseren.

    22 Da sa Agrippa til Festus: «Jeg vil også selv høre mannen.» Festus svarte: «I morgen skal du få høre ham.»

    23 Og neste dag, da Agrippa og Bernice ankom med storslått oppsyn og trådte inn i høreplassen, sammen med de øverste offiserene og byens ledende menn, ble Paul ført fram etter Festus’ befaling.

    24 Festus sa: «Konge Agrippa, og alle som er til stede, dere ser denne mannen, om hvem alle jødene, både i Jerusalem og her, har klaget til meg og ropt at han ikke lenger skal leve.»

    25 Men da jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjente døden, og at han selv hadde anket til Augustus, bestemte jeg meg for å sende ham videre.

    26 Om ham har jeg intet fast å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og spesielt for deg, konge Agrippa, slik at jeg, etter nærmere undersøkelse, skal ha noe å notere.

    27 For det synes meg urimelig å overlevere en fange uten å samtidig angi de forbrytelsene som er lagt ham til ansvar.

  • 74%

    8 Mens han forsvaret seg, sa han: «Jeg har på ingen måte krenket jødenes lov, tempelet eller keiseren.»

    9 Men Festus, som ville gjøre jødene en tjeneste, svarte Paul: «Vil du dra opp til Jerusalem og la disse sakene bli dømt for meg der?»

    10 Da sa Paul: «Jeg står for keiserens domstol, hvor jeg skal dømmes. Mot jødene har jeg gjort intet galt, slik du selv vet.»

    11 For om jeg er en forbryter, eller har gjort noe som fortjener døden, vil jeg ikke nekte å dø; men om det ikke finnes noe av det de anklager meg for, skal ingen kunne overlevere meg til dem. Jeg henvender meg til keiseren.

    12 Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: «Har du anket til keiseren? Da skal du til keiseren.»

    13 Etter noen dager kom kong Agrippa og Bernice til Caesarea for å hilse på Festus.

    14 Da de hadde vært der en stund, fremla Festus saken om Paul for kongen og sa: «Det er en viss mann, satt i lenker av Felix;

    15 om ham, da jeg var i Jerusalem, orienterte de øverste prestene og de eldste jødene meg, og ønsket at han skulle stilles for retten.»

    16 Jeg svarte: «Det er ikke romernes sedvane å overlevere en mann til døden før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot den forbrytelsen han er anklaget for.»

  • 37 Da Paulus skulle føres inn i slottet, spurte han hovedvaktsjefen: «Kan jeg få tale med deg?» Denne spurte: «Kan du tale gresk?»

  • 1 Mine brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå fremlegger for dere.

  • 19 For dette, o konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske åpenbaringen.

  • 70%

    39 Men Paulus sa: «Jeg er en mann, en jøde fra Tarsus – en by i Kilikia, en borger av ingen ringe by; og jeg ber deg, la meg tale til folket.»

    40 Da han fikk lov, stilte Paulus seg på trappen og vinket til folkemengden. Og da det ble stille, talte han til dem på hebraisk og sa:

  • 70%

    19 Disse burde ha vært her før deg og fremsatt anmerkninger, dersom de hadde noe imot meg.

    20 Eller la dem selv si, dersom de under mitt oppmøte for rådet har funnet at jeg gjorde noe galt.

    21 Bortsett fra denne ene uttalelsen, som jeg ropte mens jeg stod blant dem: 'Når det gjelder oppstandelsen av de døde, blir jeg i dag stilt til ansvar av dere.'

  • 69%

    4 Men Festus svarte at Paul skulle holdes i Caesarea, og at han selv snart ville reise dit.

    5 La derfor de av dere som er i stand, følge med meg og anklage denne mannen, dersom det finnes noen ondskap i ham.

  • 69%

    27 Hovedkapteinen gikk da bort og spurte: Fortell meg, er du romer? Han svarte: Ja.

    28 Hovedkapteinen sa: Jeg har kjøpt min frihet for en stor sum penger. Paulus svarte: Men jeg er født fri.

  • 11 Og natten etter, sto Herren ved ham og sa: «Vær modig, Paulus; for slik du vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne om meg i Roma.»

  • 69%

    16 Da vi kom til Roma, overleverte sentinellen fangene til vaktsjefen, men Paulus fikk bo for seg selv sammen med en soldat som vaktet ham.

    17 Etter tre dager kalte Paulus inn de fremste jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe galt mot folket eller etter tradisjonene til våre forfedre, ble jeg likevel overlevert som fange fra Jerusalem til romerne.»

    18 Etter å ha undersøkt meg, ønsket de å frigi meg, for det var ingen grunn til å dømme meg til døden.

    19 Men da jødene protesterte, ble jeg tvunget til å anke saken til keiser; ikke fordi jeg hadde noe å anklage mitt eget folk for.

  • 25 Da Paulus talte om rettferdighet, måtehold og den kommende dom, skalv Felix og svarte: 'For nå, gå din vei; når jeg har en passende anledning, vil jeg kalle på deg.'

  • 14 Da Paulus var i ferd med å tale, sa Gallio til jødene: «Dersom dette dreier seg om urett eller vanhellige handlinger, ville det være rimelig at jeg tolerance deres sak;

  • 8 Han befalte hans anklagere å komme til deg, slik at du selv kan få kjennskap til alle disse forholdene som vi anklager ham for.

  • 19 Overhovedskapteinen tok ham i hånden, trakk ham til side privat og spurte: «Hva er det du har å fortelle meg?»

  • 6 Og nå står jeg her og blir dømt for det håpet som er forankret i Guds løfte til våre fedre.