Apostlenes Gjerninger 22:1
Mine brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå fremlegger for dere.
Mine brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå fremlegger for dere.
Brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå framfører for dere.
Brødre og fedre, hør hva jeg nå har å si til mitt forsvar.
Brødre og fedre, hør nå på min forsvarstale til dere.
Men, brødre og fedre, hør min forsvarstale som jeg nå fremlegger for dere.
Menn, brødre og fedre, hør nå mitt forsvar.
Men, brødre og fedre, hør på mitt forsvar.
Menn, brødre og fedre! Hør nå på mitt forsvar for dere!
Menn, brødre og fedre, hør på min forsvarstale foran dere nå.
Menn, brødre og fedre, lytt til mitt forsvar som jeg nå vil fremføre for dere.
Brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå legger frem for dere.
Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå holder for dere.
Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå holder for dere.
Menn, brødre og fedre, hør nå min forsvarstale til dere.
Brothers and fathers, listen now to my defense before you.
Menn, brødre og fedre, hør nå på mitt forsvar til dere.
I Mænd, Brødre og Fædre! hører nu mit Forsvar til eder!
Men, brethren, and fathers, hear ye my defence which I make now unto you.
Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå legger fram for dere.
Men, brothers, and fathers, listen to my defense which I now present to you.
"Brødre og fedre, lytt til forsvaret jeg nå fremfører for dere."
Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar til dere nå.
Brødre og fedre, hør det forsvar som jeg nå gir dere.
Mine brødre og fedre, hør på beretningen om mitt liv som jeg nå legger frem for dere.
{G435} Brethren{G80} and{G2532} fathers,{G3962} hear ye{G191} the{G3450} defence{G627} which I now{G3568} make unto{G4314} you.{G5209}
Men{G435}, brethren{G80}, and{G2532} fathers{G3962}, hear ye{G191}{(G5657)} my{G3450} defence{G627} which I make now{G3568} unto{G4314} you{G5209}.
Ye men brethre and fathers heare myne answere which I make vnto you.
Ye men, brethren, and fathers, heare myne answere which I make vnto you.
Ye men, brethren and Fathers, heare my defence nowe towards you.
Men, brethren, & fathers, heare ye mine aunswer whiche I make vnto you.
¶ Men, brethren, and fathers, hear ye my defence [which I make] now unto you.
"Brothers and fathers, listen to the defense which I now make to you."
`Men, brethren, and fathers, hear my defence now unto you;' --
Brethren and fathers, hear ye the defence which I now make unto you.
Brethren and fathers, hear ye the defence which I now make unto you.
My brothers and fathers, give ear to the story of my life which I now put before you.
"Brothers and fathers, listen to the defense which I now make to you."
Paul’s Defense“Brothers and fathers, listen to my defense that I now make to you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Da de hørte at han talte med dem på hebraisk, ble de enda mer stille; og han sa:
3 Jeg er virkelig en mann som er jøde, født i Tarsus, en by i Kilikia, men oppdratt i denne byen ved føttene til Gamaliel, undervist etter de fullkomne tradisjoner av fedrenes lov, og jeg var iverig etter Gud, slik dere alle er i dag.
19 Disse burde ha vært her før deg og fremsatt anmerkninger, dersom de hadde noe imot meg.
20 Eller la dem selv si, dersom de under mitt oppmøte for rådet har funnet at jeg gjorde noe galt.
21 Bortsett fra denne ene uttalelsen, som jeg ropte mens jeg stod blant dem: 'Når det gjelder oppstandelsen av de døde, blir jeg i dag stilt til ansvar av dere.'
35 Han sa til dem: «Israels menn, vær forsiktige med hva dere har tenkt å gjøre med disse mennene.»
15 Etter at loven og profetene var blitt lest, sendte synagogens ledere til dem: «Dere menn og brødre, hvis dere har et oppmuntrende ord til folket, tal nå.»
16 Da reiste Paulus seg og kalte med et håndtegn: «Israels menn og dere som frykter Gud, lytt nå.»
15 om ham, da jeg var i Jerusalem, orienterte de øverste prestene og de eldste jødene meg, og ønsket at han skulle stilles for retten.»
16 Jeg svarte: «Det er ikke romernes sedvane å overlevere en mann til døden før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot den forbrytelsen han er anklaget for.»
17 Derfor, da de kom hit, satte jeg meg uten opphold på domstolen den neste dagen og beordret at mannen skulle bringes fram.
14 Men Peter, som sto sammen med de elleve, løftet sin røst og sa: 'Jøder, og dere alle som bor i Jerusalem, lytt til disse ordene:
17 Etter tre dager kalte Paulus inn de fremste jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe galt mot folket eller etter tradisjonene til våre forfedre, ble jeg likevel overlevert som fange fra Jerusalem til romerne.»
3 Mitt svar til dem som tester meg, er dette:
1 Og Paulus, som nøye betraktet rådet, sa: «Menn og brødre, jeg har levd med full god samvittighet for Gud helt til denne dag.»
1 Så sa Agrippa til Paulus: «Du får lov til å tale for deg selv.» Paulus løftet da hånden sin og svarte for seg selv:
2 Jeg anser meg heldig, kong Agrippa, for i dag skal jeg gi min egen forklaring foran deg om alle de ting jeg blir anklaget for av jødene.
3 Særlig fordi jeg vet at du har inngående kjennskap til alle bruk og spørsmål blant jødene. Derfor ber jeg deg om å lytte tålmodig til meg.
4 Mitt liv fra ung alder, slik det først var blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene.
15 For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
13 Etter at de hadde holdt seg tause svarte Jakob: 'Menn og brødre, lytt til meg:'
8 Mens han forsvaret seg, sa han: «Jeg har på ingen måte krenket jødenes lov, tempelet eller keiseren.»
10 Da guvernøren kalte meg til tale, svarte Paulus: 'Ettersom jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, svarer jeg derfor med glede for min egen skyld:
19 Men da jødene protesterte, ble jeg tvunget til å anke saken til keiser; ikke fordi jeg hadde noe å anklage mitt eget folk for.
6 Og nå står jeg her og blir dømt for det håpet som er forankret i Guds løfte til våre fedre.
13 De kan heller ikke bevise de forholdene de nå anklager meg for.
14 Men dette bekjenner jeg for deg: Etter den praksis de kaller kjetteri, tilber jeg min fars Gud og tror på alt som er skrevet i loven og profetene.
26 Menn og brødre, Abrahams etterkommere, og alle dere som frykter Gud, til dere er dette frelsens budskap sendt.
27 Etter å ha ført dem inn, stilte de dem for rådet, og ypperstepresten spurte dem:
33 De trakk derfor Alexander frem fra mengden, jødene satte ham frem, og Alexander vinket med hånden og ville forsvare seg mot folket.
35 sa han: «Jeg skal høre på deg når dine anklagere også er til stede.» Og han befalte at Paulus skulle holdes i Herodes domssal.
39 Men Paulus sa: «Jeg er en mann, en jøde fra Tarsus – en by i Kilikia, en borger av ingen ringe by; og jeg ber deg, la meg tale til folket.»
40 Da han fikk lov, stilte Paulus seg på trappen og vinket til folkemengden. Og da det ble stille, talte han til dem på hebraisk og sa:
21 De sa: «Vi har verken mottatt brev fra Judaea om deg, eller hørt noen av brødrene omtale noe galt med deg.»
22 Ordlyden hans fikk dem til å lytte, men så ropte de høyt: Bort med en slik mann fra jorden, for han er ikke verdig til å leve.
1 Da spurte øverstepresten: Er dette slik?
19 De tok ham med og førte ham til Areopagos, og spurte: 'Kan vi få vite hva denne nye lære du snakker om egentlig innebærer?'
29 «Jeg erfarte at han ble anklaget for spørsmål knyttet til deres lov, men det var ikke lagt til ham noe som medførte dødsstraff eller fengsel.»
30 «Da jeg ble fortalt at jødene hadde lagt en bakholdsplan mot ham, sendte jeg straks til deg og befalte også hans anklagere å forklare hva de hadde mot ham. Farvel.»
13 Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, vår fedres Gud, har forherliget sin sønn Jesus; ham som dere overgav og fornekter ham for Pilatus, da han var i ferd med å la ham gå fri.
18 Jeg så ham si til meg: Skynd deg og forlat Jerusalem umiddelbart, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
19 Jeg svarte: Herre, de vet at jeg la dem i fengsel og slo dem i hver synagoge, de som trodde på deg.
11 For om jeg er en forbryter, eller har gjort noe som fortjener døden, vil jeg ikke nekte å dø; men om det ikke finnes noe av det de anklager meg for, skal ingen kunne overlevere meg til dem. Jeg henvender meg til keiseren.
21 Av disse årsakene grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
15 «Herrer, hvorfor gjør dere slike ting? Vi er mennesker med de samme lidenskapene som dere, og vi forkynner for dere at dere skal vende om fra disse tomme ting til den levende Gud, som har skapt himmel, jord, hav og alt som finnes der.
8 Han befalte hans anklagere å komme til deg, slik at du selv kan få kjennskap til alle disse forholdene som vi anklager ham for.
24 Festus sa: «Konge Agrippa, og alle som er til stede, dere ser denne mannen, om hvem alle jødene, både i Jerusalem og her, har klaget til meg og ropt at han ikke lenger skal leve.»
30 Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg sammen med guvernøren, Bernice og de som satt med dem.
40 For vi risikerer å måtte forklare oss for dagens opptøyer, siden det ikke finnes noen grunn til at vi skal kunne redegjøre for denne forsamlingen.
22 Hvordan kan det da være? Folkemengden må samles, for de vil få høre at du har kommet.