Apostlenes gjerninger 28:19

o3-mini KJV Norsk

Men da jødene protesterte, ble jeg tvunget til å anke saken til keiser; ikke fordi jeg hadde noe å anklage mitt eget folk for.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 26:32 : 32 Da sa Agrippa til Festus: «Denne mannen kunne vært satt fri, om han ikke appellerte til keiseren.»
  • Apg 25:21 : 21 Men da Paul hadde anket for å få saken behandlet for Augustus, beordret jeg at han skulle holdes tilbake inntil jeg kunne sende ham til keiseren.
  • Apg 25:25 : 25 Men da jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjente døden, og at han selv hadde anket til Augustus, bestemte jeg meg for å sende ham videre.
  • Rom 12:19-21 : 19 Kjære venner, hevn dere ikke selv, men overlat stedet for vrede, for det står skrevet: «Hævnen tilhører meg; jeg vil betale gjengjeld,» sier Herren. 20 Dersom din fiende sulter, så gi ham mat; om han tørster, gi ham drikke, for ved å gjøre dette, legger du brennende kull på hans hode. 21 La ikke det onde seire over dere, men overvinn det onde med det gode.
  • 1 Pet 2:22-23 : 22 Han syndet ikke, og falskhet ble ikke funnet i hans ord. 23 Da han ble utsatt for spot, svarte han ikke med spot; da han led, truet han ikke, men overlot seg til den rettferdige dommer.
  • Apg 25:10-12 : 10 Da sa Paul: «Jeg står for keiserens domstol, hvor jeg skal dømmes. Mot jødene har jeg gjort intet galt, slik du selv vet.» 11 For om jeg er en forbryter, eller har gjort noe som fortjener døden, vil jeg ikke nekte å dø; men om det ikke finnes noe av det de anklager meg for, skal ingen kunne overlevere meg til dem. Jeg henvender meg til keiseren. 12 Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: «Har du anket til keiseren? Da skal du til keiseren.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    17Etter tre dager kalte Paulus inn de fremste jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe galt mot folket eller etter tradisjonene til våre forfedre, ble jeg likevel overlevert som fange fra Jerusalem til romerne.»

    18Etter å ha undersøkt meg, ønsket de å frigi meg, for det var ingen grunn til å dømme meg til døden.

  • 81%

    20Derfor har jeg kalt dere hit for å møte dere og tale med dere, for at dere skal vite at jeg er bundet med disse lenker for Israels håp.

    21De sa: «Vi har verken mottatt brev fra Judaea om deg, eller hørt noen av brødrene omtale noe galt med deg.»

    22Men vi ønsker å høre hva du tenker, for vi vet at denne sekt blir talt imot overalt.

  • 80%

    7Da Paul var ankommet, sto jødene som var kommet ned fra Jerusalem rundt ham og fremmet mange alvorlige anklager mot ham, anklager de ikke kunne bevise.

    8Mens han forsvaret seg, sa han: «Jeg har på ingen måte krenket jødenes lov, tempelet eller keiseren.»

    9Men Festus, som ville gjøre jødene en tjeneste, svarte Paul: «Vil du dra opp til Jerusalem og la disse sakene bli dømt for meg der?»

    10Da sa Paul: «Jeg står for keiserens domstol, hvor jeg skal dømmes. Mot jødene har jeg gjort intet galt, slik du selv vet.»

    11For om jeg er en forbryter, eller har gjort noe som fortjener døden, vil jeg ikke nekte å dø; men om det ikke finnes noe av det de anklager meg for, skal ingen kunne overlevere meg til dem. Jeg henvender meg til keiseren.

    12Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: «Har du anket til keiseren? Da skal du til keiseren.»

  • 80%

    27«Denne mannen ble tatt av jødene og skulle ha blitt drept av dem; men så kom jeg med en hær og reddet ham, da jeg forsto at han var romersk.»

    28«Da jeg ville vite grunnlaget for anklagene mot ham, førte jeg ham fram for deres råd.»

    29«Jeg erfarte at han ble anklaget for spørsmål knyttet til deres lov, men det var ikke lagt til ham noe som medførte dødsstraff eller fengsel.»

    30«Da jeg ble fortalt at jødene hadde lagt en bakholdsplan mot ham, sendte jeg straks til deg og befalte også hans anklagere å forklare hva de hadde mot ham. Farvel.»

  • 78%

    15om ham, da jeg var i Jerusalem, orienterte de øverste prestene og de eldste jødene meg, og ønsket at han skulle stilles for retten.»

    16Jeg svarte: «Det er ikke romernes sedvane å overlevere en mann til døden før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot den forbrytelsen han er anklaget for.»

    17Derfor, da de kom hit, satte jeg meg uten opphold på domstolen den neste dagen og beordret at mannen skulle bringes fram.

    18Men da anklagerne stilte seg fram, fremla de ingen anklager for de ting jeg hadde antatt.

  • 76%

    19Disse burde ha vært her før deg og fremsatt anmerkninger, dersom de hadde noe imot meg.

    20Eller la dem selv si, dersom de under mitt oppmøte for rådet har funnet at jeg gjorde noe galt.

    21Bortsett fra denne ene uttalelsen, som jeg ropte mens jeg stod blant dem: 'Når det gjelder oppstandelsen av de døde, blir jeg i dag stilt til ansvar av dere.'

  • 76%

    24Festus sa: «Konge Agrippa, og alle som er til stede, dere ser denne mannen, om hvem alle jødene, både i Jerusalem og her, har klaget til meg og ropt at han ikke lenger skal leve.»

    25Men da jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjente døden, og at han selv hadde anket til Augustus, bestemte jeg meg for å sende ham videre.

    26Om ham har jeg intet fast å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og spesielt for deg, konge Agrippa, slik at jeg, etter nærmere undersøkelse, skal ha noe å notere.

    27For det synes meg urimelig å overlevere en fange uten å samtidig angi de forbrytelsene som er lagt ham til ansvar.

  • 74%

    31Og da de trakk seg tilbake, snakket de imellom seg og sa: «Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.»

    32Da sa Agrippa til Festus: «Denne mannen kunne vært satt fri, om han ikke appellerte til keiseren.»

  • 73%

    13De kan heller ikke bevise de forholdene de nå anklager meg for.

    14Men dette bekjenner jeg for deg: Etter den praksis de kaller kjetteri, tilber jeg min fars Gud og tror på alt som er skrevet i loven og profetene.

  • 73%

    2Jeg anser meg heldig, kong Agrippa, for i dag skal jeg gi min egen forklaring foran deg om alle de ting jeg blir anklaget for av jødene.

    3Særlig fordi jeg vet at du har inngående kjennskap til alle bruk og spørsmål blant jødene. Derfor ber jeg deg om å lytte tålmodig til meg.

    4Mitt liv fra ung alder, slik det først var blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene.

  • 21Av disse årsakene grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.

  • 73%

    20Og ettersom jeg tvilte på denne typen spørsmål, spurte jeg ham om han ville dra til Jerusalem og la disse sakene bli dømt der.

    21Men da Paul hadde anket for å få saken behandlet for Augustus, beordret jeg at han skulle holdes tilbake inntil jeg kunne sende ham til keiseren.

  • 1Mine brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå fremlegger for dere.

  • 72%

    6Og nå står jeg her og blir dømt for det håpet som er forankret i Guds løfte til våre fedre.

    7Mot dette løftet håper våre tolv stammer – som dag og natt tjeneste for Gud – at det skal innfris. Av denne grunn, kong Agrippa, blir jeg anklaget av jødene.

  • 30Neste dag, fordi han ønsket å få klarhet i hvorfor jødene anklaget ham, løste han ham fra lenkene, befalte at overprestene og hele rådet skulle møte, og førte Paulus ned for å stille ham for dem.

  • 19Jeg svarte: Herre, de vet at jeg la dem i fengsel og slo dem i hver synagoge, de som trodde på deg.

  • 5La derfor de av dere som er i stand, følge med meg og anklage denne mannen, dersom det finnes noen ondskap i ham.

  • 40For vi risikerer å måtte forklare oss for dagens opptøyer, siden det ikke finnes noen grunn til at vi skal kunne redegjøre for denne forsamlingen.

  • 39Men Paulus sa: «Jeg er en mann, en jøde fra Tarsus – en by i Kilikia, en borger av ingen ringe by; og jeg ber deg, la meg tale til folket.»

  • 71%

    8Han befalte hans anklagere å komme til deg, slik at du selv kan få kjennskap til alle disse forholdene som vi anklager ham for.

    9Jødene samtykket også og sa at dette var slik.

    10Da guvernøren kalte meg til tale, svarte Paulus: 'Ettersom jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, svarer jeg derfor med glede for min egen skyld:

  • 14sa han til dem: 'Dere har ført denne mannen hit som en som forvrenge folket. Men se, etter å ha undersøkt ham foran dere, finner jeg ingen skyld i ham med hensyn til de anklagene dere reiser mot ham.'

  • 19For dette, o konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske åpenbaringen.

  • 9Jeg tenkte virkelig for meg selv at jeg burde gjøre mange ting i strid med navnet til Jesus fra Nasaret.