Apostlenes Gjerninger 26:21
Av disse årsakene grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
Av disse årsakene grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
For dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
For dette grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
For dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å ta livet av meg.
På grunn av dette grep jødene tak i meg i tempelet og forsøkte å ta mitt liv.
For dette ble jeg angrepet av jødene i templet, og de forsøkte å drepe meg.
For disse grunnene grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
For disse årsakene grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
For disse årsaker grep jødene meg i tempelet, og forsøkte å drepe meg.
Av disse grunnene grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
Av disse grunnene grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
For dette forsøkte jødene å gripe og drepe meg i templet.
For this reason, the Jews seized me in the temple and tried to kill me.
På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og prøvde å drepe meg.
For disse Tings Skyld grebe Jøderne mig i Templet og forsøgte at slaae mig ihjel.
For these causes the Jews caught me in the temple, and went about to kill me.
Det var derfor jødene grep meg i tempelet og forsøkte å ta livet av meg.
For these causes the Jews caught me in the temple, and attempted to kill me.
Det var på grunn av dette at jødene grep meg i tempelet og prøvde å drepe meg.
På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
For denne grunnen grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
Det er grunnen til at jødene grep meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
For{G1752} this cause{G5130} the Jews{G2453} seized{G4815} me{G3165} in{G1722} the temple,{G2411} and assayed{G3987} to kill{G1315} me.
For{G1752} these causes{G5130} the Jews{G2453} caught{G4815}{(G5642)} me{G3165} in{G1722} the temple{G2411}, and went about{G3987}{(G5711)} to kill{G1315}{(G5670)} me.
For this cause the Iewes caught me in the temple and went about to kyll me.
For this cause the Iewes toke me in the temple, and wente aboute to kyll me.
For this cause the Iewes caught me in the Temple, and went about to kill me.
For this cause the Iewes caught me in the temple, & went about to kyll me.
For these causes the Jews caught me in the temple, and went about to kill [me].
For this reason the Jews seized me in the temple, and tried to kill me.
because of these things the Jews -- having caught me in the temple -- were endeavouring to kill `me'.
For this cause the Jews seized me in the temple, and assayed to kill me.
For this cause the Jews seized me in the temple, and assayed to kill me.
For this reason, the Jews took me in the Temple, and made an attempt to put me to death.
For this reason the Jews seized me in the temple, and tried to kill me.
For this reason the Jews, after they seized me while I was in the temple courts, were trying to kill me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Og det skjedde at da jeg kom tilbake til Jerusalem, mens jeg var i bønn i tempelet, ble jeg tatt i en slags transe.
18 Jeg så ham si til meg: Skynd deg og forlat Jerusalem umiddelbart, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
19 Jeg svarte: Herre, de vet at jeg la dem i fengsel og slo dem i hver synagoge, de som trodde på deg.
20 Og da blodet til din martyr Stefan ble utgytt, sto jeg der, samtykket til hans død og handlet i pakt med dem som drepte ham.
21 Han sa til meg: Dra bort, for jeg skal sende deg langt bort til hedningene.
22 Ordlyden hans fikk dem til å lytte, men så ropte de høyt: Bort med en slik mann fra jorden, for han er ikke verdig til å leve.
9 Jeg tenkte virkelig for meg selv at jeg burde gjøre mange ting i strid med navnet til Jesus fra Nasaret.
10 Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og jeg satte mange av de hellige i fengsel med oppdrag og myndighet fra yppersteprestene; og når de ble henrettet, talte jeg imot dem.
11 Jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å spotte, og i min intense vrede forfulgte jeg dem helt til fremmede byer.
12 Mens jeg drog til Damaskus med myndighet og oppdrag fra yppersteprestene,
13 så jeg, midt på dagen, o konge, en himmelsk lysning på veien – lysere enn solen – som strålte rundt meg og de som reiste med meg.
3 Jeg er virkelig en mann som er jøde, født i Tarsus, en by i Kilikia, men oppdratt i denne byen ved føttene til Gamaliel, undervist etter de fullkomne tradisjoner av fedrenes lov, og jeg var iverig etter Gud, slik dere alle er i dag.
4 Jeg forfulgte dem med dødelig hensikt, ved å binde dem og overlevere både menn og kvinner til fengsel.
5 Som øverstepresten og alle de eldre også vitner, mottok jeg brev til brødrene og dro til Damaskus for å hente de bundne der, for at de skulle straffes i Jerusalem.
6 Og det skjedde at da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus rundt middagstid, skinte plutselig et stort lys fra himmelen omkring meg.
7 Jeg falt på bakken og hørte en stemme som sa til meg: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
27 Da de syv dagene nærmet seg slutten, begynte jøder fra Asia, som så ham i tempelet, å opprøre folkemengden og la hendene på ham.
28 De ropte: «Israels folk, hjelp! Dette er mannen som underviser alle mennesker, overalt, mot folket, loven og dette sted, og som også har ført grekere inn i tempelet og forurenset dette hellige sted.»
29 For de hadde tidligere sett en efesier ved navn Trophimus sammen med ham i byen, og antok at Paulus hadde tatt ham med inn i tempelet.
30 Hele byen ble revet med, og folkemengden samlet seg; de tok Paulus og dro ham ut av tempelet, og straks ble portene lukket.
31 Da de var i ferd med å drepe ham, nådde nyheter hovedvaktsjefen om at hele Jerusalem var i opprør.
32 Han tok straks med seg soldater og senturioner, og skyndte seg ned til dem; da de så hovedvaktsjefen og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
22 Ettersom jeg fikk hjelp av Gud, har jeg frem til i dag vitnet for både små og store, og sagt ingenting annet enn det profetene og Moses spådde skulle skje:
23 Etter at mange dager hadde gått, la jødene planer om å drepe ham.
24 Men Saul fikk vite om deres planer, og de holdt vakt ved portene dag og natt for å drepe ham.
17 Etter tre dager kalte Paulus inn de fremste jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe galt mot folket eller etter tradisjonene til våre forfedre, ble jeg likevel overlevert som fange fra Jerusalem til romerne.»
18 Etter å ha undersøkt meg, ønsket de å frigi meg, for det var ingen grunn til å dømme meg til døden.
19 Men da jødene protesterte, ble jeg tvunget til å anke saken til keiser; ikke fordi jeg hadde noe å anklage mitt eget folk for.
13 For dere har hørt om mine tidligere opptredener i den jødiske religionen, hvordan jeg umåtelig forfulgte Guds kirke og ødela den:
21 Men alle som hørte ham, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som før ødela dem som kalte på dette navnet i Jerusalem, og som kom hit med den hensikt å binde dem til arrestasjon hos overprestene?»
27 «Denne mannen ble tatt av jødene og skulle ha blitt drept av dem; men så kom jeg med en hær og reddet ham, da jeg forsto at han var romersk.»
19 Jeg har tjent Herren med ydmykhet, gjennom mange tårer og prøvelser, spesielt de angrepene fra jødene som lå i bakholdsangrep.
32 I Damaskus holdt guvernøren under kong Aretas byen bevoktet med en garnison, med hensikt å fange meg:
18 Da fant visse jøder fra Asia meg renset i tempelet, verken i en folkemengde eller med oppstyr.
4 Mitt liv fra ung alder, slik det først var blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene.
5 Da hedningene og jødene med sine ledere angrep dem for å håne dem og steine dem,
13 Da svarte Paulus: «Hva betyr det at dere gråter og knuser mitt hjerte? Jeg er beredt ikke bare på å bli bundet, men også å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.»
15 om ham, da jeg var i Jerusalem, orienterte de øverste prestene og de eldste jødene meg, og ønsket at han skulle stilles for retten.»
20 Eller la dem selv si, dersom de under mitt oppmøte for rådet har funnet at jeg gjorde noe galt.
21 Bortsett fra denne ene uttalelsen, som jeg ropte mens jeg stod blant dem: 'Når det gjelder oppstandelsen av de døde, blir jeg i dag stilt til ansvar av dere.'
6 Han har også gått omkring og profanert tempelet; og vi tok ham til fange og ville ha dømt ham etter vår lov.
7 Men hovedkapteinen Lysias kom til unnsetning og med stor vold tok han ham bort fra våre hender.
12 Og de oppildnet folket, de eldste og de skriftlærde, og konfronterte ham, grep ham og førte ham inn for rådet.
12 De fant meg verken i tempelet i diskusjoner med noen, eller som en som oppildnet folket, verken i synagogene eller i byen.
19 Så kom noen jøder fra Antiokia og Ikonium, som overtalte folket, og etter å ha steinet Paul, førte de ham ut av byen, antakende at han var død.
20 Jeg forkynte først for dem i Damaskus, deretter i Jerusalem og over hele Judas kyster, og til slutt for hedningene, at de måtte omvende seg, vende seg til Gud og gjøre gjerninger som var tilpasset deres omvendelse.
17 Han skal befri deg fra folket og fra hedningene, som jeg nå sender deg til,
30 «Da jeg ble fortalt at jødene hadde lagt en bakholdsplan mot ham, sendte jeg straks til deg og befalte også hans anklagere å forklare hva de hadde mot ham. Farvel.»
11 Fordi jeg ikke kunne se på grunn av det strålende lyset, ble jeg ført i hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
29 Han talte dristig i Herrens Jesu navn og tvistet med grekerne, men de forsøkte å drepe ham.